Hver gang jeg scroller igjennom facebook er det haugevis av statuser og videoer, der folk snakker om hvor synd de syns på gatehunder og syriske flyktninger. De deler videoene, og forteller om hvor grusomt de syns det er at slikt skjer i verden. Men dette får meg til å undre. Bryr folk seg egentlig om disse sakene, eller bare deler de det for å virke som de bryr seg? Er det sånn at man ikke kan kjøpe en pølse på Narvesen til en uteligger, uten å måtte legge ut en lang status på facebook der man forteller om sin gode gjerning. Eller kan man gjøre det, uten å måtte reklamere det overalt? 

I dagens samfunn virker det som at alle skal virke som reddende engler. Men når det faktisk kommer til et stykke, er det ingen som stiller opp om noe skulle skje. Du deler kanskje videoer av syriske flyktninger, samtidig som du legger ved et bilde av at du nettopp har donert 50,- spenn til dem. Men hvis de hadde kommet hjem til deg og trengt hjelp, hadde du stilt opp? Hadde du latt de fått bo hos deg? Hadde du gitt de gjestfrihet, og lagd mat til dem? Ville du stilt opp på asylmottak og hjulpet flyktninger med å integrere seg?

Hmmm.. Tenk litt etter nå folkens. Hadde du faktisk gjort det? Hvis du er litt ærlig med deg selv, vil jeg tippe at du aldri hadde gjort det. 

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Det samme kommer til gatehunder. Hunder som har blitt behandlet forferdelig, og som man ser videoer av på facebook under overskriften “du vil aldri tro hvordan hunden så ut etter forvandlingen”. Du deler kanskje videoen, og forteller vennnene dine på facebook at du syns det er grusomt at noen behandler en hund så dårlig og lar den bo på gaten. Men da spør jeg deg. Har du noensinne adoptert en hund som har blitt omplassert fordi den har blitt behandlet dårlig? Eller klikker du deg rett inn på finn.no og finner den søteste lille valpen, og kjøper den? 

Vi mennesker har veldig lett for å få oss selv til og virke som reddende engler. Vi snakker om hva vi ville gjort hvis vi hadde havnet i en situasjon der vi måtte reddet noen. Men hadde vi egentlig gjort det? Hadde vi stoppet noen som prøvde å rane en gammel dame på gata? Eller hadde vi ventet til etter ranet var ferdig, og gått bort og sagt et par trøstende ord? 

Selv fikk jeg et ganske stort sjokk for noen måneder tilbake. Jeg gikk av tbanen på stortinget midt på dagen, da det var masse mennesker. En ruset jente fikk det for seg at jeg hadde sett på typen hennes (mens jeg egentlig så på den grusomt stygge jakken hennes), og da klikket det for henne. Hun stod og skrek opp i ansiktet mitt, og var veldig truende. Det var sikkert 150 mennesker som gikk forbi på de minuttene hun holdt på. Men hoppet noen inn? Prøvde noen å stoppe henne fra å angripe meg? Nei. Ingen gjorde en eneste ting. Alle gikk rett forbi og ga blanke. Noen stoppet og glante, for så å gå videre. Først etterpå da jeg hadde kommet meg bort fra henne kom det et par gamle damer bort som spurte om det gikk bra med meg. Men utover det, var det ingen som brydde seg. 

Etter hendelsen skrev jeg om det på bloggen, og fikk mange kommentarer fra mennesker som selv mente at de ville hoppet inn og stoppet det. Men helt ærlig folkens. Ingen som sa at de ville stoppet det, hadde faktisk kommet til å stoppe det. 

Jeg skal være helt ærlig, og si at jeg ville aldri hoppet inn og stoppet noe sånt selv. Ringe til politiet kunne jeg gjerne gjort. Men å hoppe inn i noe sånt har jeg ikke baller til. Og jeg er ikke den eneste. Jeg tror at vi mennesker må bli mer ærlige med oss selv, og forstå hvor lite vi egentlig bryr oss. Ja, det ser sjukt fint ut på facebook at du hjalp en narkoman i dag. Men egentlig gjorde du det kun for å skrive om det på facebook. 

Følg meg på facebook og instagram 

I går så jeg de to første episodene av TV2s nye serie “Hæsjtægg”. Det fikk mer virkelig til å tenke igjennom bloggverdenen. I programmet så man hvor mye hun ene rosabloggeren “staget” ting for at det skulle se bra ut på bloggen. Det var også en dame som var matblogger, og man så hvor mye hun pyntet i på matbordet for å ta bilder til bloggen, for så å måtte sitte alene og spise, mens familien gjorde andre ting. 

Jeg vet selv at det er lett å male et veldig perfekt bilde av livet igjennom en blogg. Jeg har dusinvis av venninner som er bloggere, og jeg ser hvor mange av de som er helt annerledes i virkeligheten, enn på bloggen sin. På bloggen slenger de på det største smilet, og forteller om hvor fantastisk morsomt det var å spise sushi sammen. Mens det eneste man egentlig gjorde var å knipse masse bilder, spise opp sushien, for så å gå hjem og blogge om det. 

For et års tid siden gikk jeg på masse bloggeventer, arrangert av pressebyråer. På bildene så det ut som om man hadde det så gøy, og at det var såå spennende å se på de nye høstnyhetene til forskjellige merker, og man var såå god venn med alle de andre bloggerne som var der. Mens man i virkeligheten bare knipset noen kjappe bilder av tingene som var der, 40 bilder av maten, også sa man hei og snakket i 2 minutter, før man stakk hjem igjen. 

Det kom til et punkt der jeg ikke orket å gå på en eneste pressevisning mer. Fordi alt var så fake. Nå går jeg kun på bloggarrangement hvis jeg skal med en venninne, og vi faktisk får vært litt sosiale sammen.

Jeg er så drittlei av at alt skal være så iscenesatt. Hele tiden mens jeg har blogget har mitt hovedfokus vært at jeg skal være åpen og ærlig. Det har vært på både godt og vondt. Har jeg en helt forjævlig dag, sier jeg det som det er. Har jeg det fantastisk sier jeg det også. Jeg har hatt perioder der jeg slet med depresjoner og gikk til psykolog, og da var jeg ærlig om det på bloggen. Jeg kunne gjort det ekstremt mange andre bloggere gjør, og holdt kjeft og smilt, og latet som at alt var perfekt. Men sånn er ikke jeg. Selvfølgelig, så syns jeg ikke man skal være i så altfor dårlig humør på bloggen. Man skal ikke måtte tenke “ah, hva skal hun klage over i dag da..” når man går inn på en blogg. Men samtidig syns jeg at man skal kunne være ærlig. 

Jeg har blogget i så mange år at jeg ser på dere som leser bloggen min som venninnene mine, og lillesøsterene mine. Høres kanskje litt rart ut. Men jo, det er fakta. Og hvis jeg hadde kun skrevet at det kun var solskinn i livet mitt, til og med på de mørkeste dagene, hadde jeg følt at jeg hadde løyet til dere. Og er det en ting jeg ikke takler, så er det å lyve. 

Men tilbake til overskriften igjen. Hvor mye jukser vi bloggere? Det er vanskelig for meg å si hvor mye de største bloggerne iscenesetter livet sitt, i og med at jeg kjenner kun noen få av de, men ikke noe veldig nært. Men jeg tror nok vi alle pynter litt på sannheten. Jeg ser hvis “vanlige” venninner skal legge ut et bilde av jentekvelden på instagram, pynter de som regel litt ekstra og gjør det ekstra koselig på bildene.

Så det er ikke bare oss bloggerne som pynter litt på sannheten. Selv syns jeg det er greit å pynte litt på sannheten, så lenge man ikke endrer alt totalt. Det er helt i orden å rydde litt ekstra i bakgrunn når man skal ta bilder til bloggen. Eller slenge på seg litt ekstra med sminke for at det skal se bra ut på bildene. Men om jeg har en vond dag, kommer jeg nok aldri til å glise fra øre til øre og fortelle at jeg har det fantastisk.

Hvor mye pynter DU på sannheten?

Etter gårsdagens innlegg kom det mildt sagt en del stygge kommentarer. Veldig mange var helt uenig med hva jeg skrev, og derfor har jeg lyst til å oppklare litt ting. Jeg vet selv at ting ofte kan bli misforstått når man leser det på en blogg, og derfor vil jeg skrive litt om hva jeg mener om temaet. 

Selv om jeg fortsatt syns at kvinner og menn er veldig forskjellige. Altså, vi kvinner har helt andre hormoner og følelser enn menn, og vi kan faktisk skape et menneske inne i oss. Menn derimot har anlegg for å bli fysisk sterkere enn kvinner. Det betyr ikke at alle menn er fysisk sterkere enn alle kvinner. Men dere skjønner vel hva jeg mener. 

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Personlig er jeg veldig for likeverd mellom kjønnene. Uansett om du er kvinne, mann, eller intetkjønn er du verd akkurat like mye. Det skal ikke være sånn at fordi du er kvinne så er du et “dårligere” kjønn enn hvis du hadde vært mann. Kvinner og menn skal ha like mye verdi. Jeg syns heller ikke at det skal være sånn at det kun er damene som vasker og gjør rent i hjemmet. Er begge i jobb, skal oppgavene hjemme fordeles likt. En man kan være like flink til å støvsuge og lage mat som kvinnen. Så ingen unnskyldning her! 

Når det kommer til dating syns jeg alltid det er veldig koselig hvis mannen spanderer på daten, og oppfører seg som en gentleman. Litt gammeldags tankegang kanskje. Men noen ting er greit å fortsatt ikke ha helt likestilling på. Men det er snakk om en liten ting, og ikke en stor ting som lønningsforskjeller innad i firmaer mellom kvinner og menn. Når det kommer til lønningsforskjeller mellom menn og kvinner syns jeg at lønn burde være lik så lenge man har lik stilling. Her kommer likeverd inn igjen. Selv om man er forskjellige kjønn, så er man verdt like mye.

Men long story short. Poenget mitt er, kvinner og menn er verd like mye. Men jeg syns det blir for dumt når kvinner absolutt skal oppføre seg som menn, og det skal være feminisme. Man burde heller omfavne sitt eget kjønn og være en skikkelig sterk, og dyktig kvinne, uten å være redd for å ta på seg leppestift og et par høye hæler! 

For meg betyr ikke feminisme å gjemme at man er kvinne. Det betyr ikke at jeg må ta på med en dress og leke mann. Nei, for meg betyr feminisme at jeg kan kle på meg nydelige kjoler, gå med høye hæler og sminke meg. Det betyr at jeg har former på min kropp, som ikke menn har.

I land som India, Iran, Pakistan osv klær kvinnene seg i overdådige klær med mye smykker. Her i Norge slenger vi på oss en “boyfriend” jeans og et på med converse, så er vi klare for å gå ut av døren. Jeg har så stor respekt for kvinner som er skikkelige kvinner. Som viser frem sine feminine sider, og som faktisk pynter seg.

For meg er feminisme å være feminin. Det handler om å vise frem sine kvinnelige sider. Har man en flott rumpe, midje, pupper eller lår. Så vis det frem! If you got it, flaunt it! Jeg syns det er så teit at man skal få så mye drittslenging om man viser litt kløft eller rumpe. Skal jeg heller slenge på meg en hettegenser og gjemme mine feminine sider da eller? Er det noe bedre liksom?

For meg handler ikke feminisme at man skal ta over mannejobbene. Man skal ikke plutselig la håret under armene vokse fritt, begynne å hugge ved, eller jobbe som brannmann (branndame). Det handler om å stille sterkt i de tingene som kvinner best kan. Kvinner og menn er jo skapt forskjellige, og er lagd til forskjellige oppgaver. Og fordi vi er så forskjellige er det viktig å forstå at man ikke passer like godt til de samme oppgavene. Men selv om en kvinne kanskje ikke er fysisk like sterk som en mann, kan hun værelike sterk psykisk og ha like mye guts.

Det jeg prøver å si er at kvinner og menn er forskjellige. Så løsningen for oss kvinner er ikke å bli som menn. Det er ikke å prøve og ta over mannejobbene og kle seg i manneklær. Men heller å være et sterkt kjønn i seg selv. Å være kvinne er så fantastisk vakkert og bra, og det er så viktig at vi er stolte av hvordan vi er skapt. Vær heller den beste i en kvinnejobb, og kle deg feminint. Det er mer enn fantastisk nok. DET er det feminisme og girlpower handler om. Å styrke sitt eget kjønn, uten å måtte bli det motsatte kjønn.

Det er ingen som skriker “manpower” hvis en mann hadde kledd på seg en kjole og begynt å jobbe som helsefagarbeider. Det er fordi de er sikre i sitt eget kjønn, og de oppgavene som best er egnet til det kjønnet. Vi kvinner er nødt til å bli mer sikre på oss selv, og forstå at vi mer enn bra nok akkurat som vi er, som kvinner! 

EDIT: En liten oppklaring av ting som ble misforstått kan du lese HER. 

Da jeg la ut videoen “3 Historier, kun 1 er sann, gjett hvilken!” videoen på onsdag, hadde jeg aldri trodd at det skulle komme inn så mange svar. Over 400 av dere tippet på forskjellige historier. Dere som har lest bloggen min en god stund, gjettet på Melanotan historien. Fordi jeg har skrevet kort om det på bloggen før.  Og det var også den historien som er sann. Melanotan er noe jeg tok for flere år siden. Ikke noe jeg hverken er stolt av, eller anbefaler. Skriver det her mer for å advare dere, og be dere holde dere unna det.

Jeg var heldig og fikk ingen dårlige bivirkninger. Men flere jeg kjenner som prøvde det, fikk bivirkninger. Flere fikk nedsatt matlyst, pigmentflekker og store føflekker. Langtidsvirkningene vet man ikke. Så det kan være skummelt. En annen ting er at man vet aldri hvor “bra” eller “ekte” stoffene man kjøper er, siden man gjerne kjøper av dopselgere.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Selv om Melanotan ikke er dop, så er det ulovlig i Norge, og derfor er det som regel dopselgere som selger det. Jeg vet godt at mange av dere som leser bloggen min er unge, og i dagens samfunn er det lett å ville gjøre det samme som de i vennegjengen gjør. Men vær så snill, ikke bruk Melanotan. Det kan gi deg merker du vil angre på resten av livet ditt. Stikk heller innom kjøpesenteret og kjøp en god selvbruner. Da sparer du deg for mye trøbbel.

Ha en fin fredagskveld videre dere! Og hold dere unna trøbbel. Hehe 🙂 

I dag bestemte jeg meg for å gjøre noe helt nytt, som viste seg å være veldig terapeutisk for sjelen. Siden det var fint vær, gikk jeg en lang tur ute. Jeg la igjen mobil, klokke, iPod, og alt annet av distraksjoner hjemme. Jeg gadd ikke engang å sminke meg. Slengte bare på meg et par solbriller og noen gode gåsko, og spaserte rundt på Frogner en god stund. Tok turen opp til Frognerparken og ned til alle husene (eller, villaene kan man vel heller kalle det, haha), og var helt i mine egne tanker.

Jeg la igjen alt som het jobb, bekymringer og stress igjen hjemme, og fikk virkelig klarnet hodet. Det er merkelig, men jeg har lenge gått rundt med en dårlig følelse. At noe er galt, men jeg har ikke helt skjønt hva. Sånn har det vært i flere måneder.. Men endelig har jeg fått klarnet opp i tankene mine, og forstått hvilke tiltak jeg selv burde gjøre for å få en bedre hverdag for meg selv. 

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Har ikke så lyst til å gå inn på akkurat hvilke tiltak jeg skal gjøre. Men vil heller oppfordre hver og en av dere, til å ta dere en lang gåtur ute, og klarne opp tankene deres. Vi mennesker går som regel rundt med så altfor mange tanker i hodene våres, og det er ikke godt for oss. Stress er en av de nye folkesykdommene, spesielt her i Norge, og stress er så utrolig skadelig for helsa. 

Stress kan gi deg hodepine, manglende matlyst, søvnproblemer, utmattelse, svingende humør, depresjoner, nedsatt immunforsvar, og så altfor mye mer. Stress er roten til veldig mye vondt. Men det positive er at du kan fjerne stresset. 

Så min oppfordring til deg er; senk skuldrene, gå en lang tur ute uten noen distraksjoner, og virkelig ta et dypsøk inn i sjela de, og finn ut hva som faktisk plager deg. Ofte blir du overrasket. 

Nå er det over en måned siden jeg flyttet ut fra bokollektivet, og inn i leilighet alene. Jeg har endelig begynt å vende meg til det å ha et eget sted, og herregud så deilig det er! Forskjellen er mye større enn jeg trodde. Mange av dere har spurt meg hvordan jeg syns det er å bo alene, i forhold til å bo i bokollektiv. Før jeg flyttet var jeg veldig nervøs for at det skulle bli kjedelig eller ensomt. 

Jeg regner med at jeg er langt ifra den eneste som har flyttet ut hjemmefra, eller fra kollektiv som var litt nervøs for å flytte alene. Kanskje skal du flytte ut hjemmefra til høsten, for å studere? Derfor tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg syns det har gått med å flytte på egenhånd. 

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Å bo helt alene er mye mer fritt, og man kan velge alt selv. En av de første dagene etter at jeg hadde flyttet for meg selv lagde jeg boller klokken 2 på natten mens jeg hørte på musikk. Og da jeg kunne ha vors og nash til klokken 7 på morgenen på en torsdag. Det var da jeg skjønte akkurat hvor fritt det var å bo for seg selv.

Men det er ikke bare bollebaking og vorspiel som er frynsegoder, det er også disse tingene;

– Jeg kan endelig gå naken midt på dagen, uten å være redd for at noen skal komme hjem (gikk forresten ikke naken rundt i kollektivet any time of the day)

– Jeg kan endelig ha venninner og familie på besøk, og de kan sove over noen dager uten at det er noe stress

– Jeg slipper å planlegge eller spørre andre om lov hvis jeg skal ha vorspiel eller venner på besøk

– Man kan snakke i telefonen uten å være redd for at noen andre hører på

– Jeg kan bestemme alt interiør selv. Og ikke bare på rommet mitt. Men også i stua, på badet og kjøkkenet. Mye mer inspirerende for bloggen da vettu! 

– Man slipper å tenke på at de andre i kollektivet hører deg mens du gjør litt mer private ting, if you know what I mean 😉

– Kan høre på høy musikk (så lenge det ikke er altfor høyt, men høyere enn bare på pc)

– Jeg slipper å se andres rot og middagsrester fra tre dager siden

– God plass i kjøleskapet, og man kan lage middag i ro og fred, uten å tenke på at det er tre andre som gjerne også vil lage middag.

– Jeg kan bestemme alt selv. Rett og slett!

– Du bestemmer når det skal være stille i hjemmet. Dette er alfa omega i min jobb, og for de som har studier/hjemmekontor! 

– Man har mye bedre plass til alle ting man eier

Så ja, folkens. Det er mange positive sider med å bo helt alene. Det er selvfølgelig også noen ulemper med det; det er mye dyrere, kan bli ensomt iblant hvis man ikke er flink til å være sosial, man må være flink til å rydde og vaske siden ingen andre gjør det for deg, og blir man redd etter å ha sett en skrekkfilm er det ingen som kan passe på deg. 

Noen andre ting du bør tenke på hvis du skal flytte helt for deg selv, er at det bør være sentralt, så det er lett å komme seg til og fra venner. Sosialt liv har mye å si når man bor alene. For overgangen fra å bo med familie eller i kollektiv, kan fort blir stor! Du bør også være obs på at du har hele ansvaret for at strømregninger, internettleie, husleie, osv blir betalt. Har du allerede bodd i kollektiv er du nok vandt med det, men flytter du ut hjemmefra kan det fort bli mange nye utgifter du ikke hadde regnet med. 

Men ellers er det ganske så fantastisk å bo for seg selv. Jeg føler meg mye mer voksen og selvstendig etter at jeg flyttet ut fra kollektivet. Jeg føler også at jeg mestrer bloggjobben mye bedre, og at jeg har blitt mer rutinert. Stor tommel opp for det!

Håper dette innlegget hjalp deg som lurer på om du skal flytte for deg selv. Lurer du på hvordan jeg syns det var å bo i kollektiv kan du lese innlegget jeg har skrevet om det HER. Hvis det er noe som helst du lurer på angående det å bo for seg selv eller i kollektiv, er det bare å spørre i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan 🙂

♥

I mitt liv har jeg vært i forskjellige forhold med gutter. Et som varte lenge og ble til et samboerskap, og noen litt kortere. Noen av gangene har jeg vært den som gjorde det slutt, og andre ganger har jeg blitt dumpa. Å gå igjennom et brudd kan ofte være veldig tungt. Man kan ligge inne i senga i flere dager, og føle at verden går under. Men, etterhvert blir ting faktisk bedre. Tro det eller ei! 

Nå er ikke jeg noe samlivsekspert, men jeg har litt erfaring når det kommer til forhold. Både min egen erfaring, og igjennom venninner som har snakket mye med meg når de har gått igjennom et brudd. Derfor vil jeg skrive et innlegg for å gjøre bruddet litt lettere for deg.

Ikke drøm deg bort i de positive minnene
– Veldig ofte husker man ting som bedre enn det de faktisk var. Spesielt hvis man er midt i en kjærlighetssorg. Da blar man gjerne igjennom alle bildene på telefonen, man har tatt med eksen, og mimrer på alle de gode stundene. Man blir enda mer trist, og tenker at man aldri kan ha det så bra med noen, som man hadde det med den personen. Men, var egentlig de stundene så bra som du husker de? Kanskje kranglet dere mye, kanskje han løy til deg, var utro, var respektløs mot deg? Prøv å komme deg ut av boblen der du husker alt som perfekt. For hvis du spør meg, så er det som regel alltid en grunn til at forhold tar slutt. Og hvis forholdet hadde vært så bra som du husker det, hvorfor ble det da slutt?

Skriv ned en liste med alle de negative tingene i forholdet deres og grunner til hvorfor det ble slutt. Hver gang du havner i den tankegangen om at forholdet deres var perfekt, ser du på den listen. 

Ikke send han meldinger på fylla
– Klokken nærmer seg tre på natten, du er på byen og er ganske full. Plutselig får du den gode idèen at du skal sende han en melding eller ringe han, for å enten prøve å få han tilbake, eller fordi du skal kjefte på han. Det er så kleint dagen derpå da du våkner opp og skjønner at du har ringt opp eksen 34 ganger på fylla, og han ikke har svart en eneste gang. Mitt tips til deg; slett nummeret hans før du drar ut på byen!

Få en hobby
– Når man er i et forhold bruker man gjerne veldig mye tid sammen, og man sender gjerne hverandre mye meldinger. Når det da blir slutt, har man plutselig masse ekstra tid i hverdagen. Derfor anbefaler jeg deg å finne en ny hobby, for å dekke denne tiden. Har du for mye tid til overs kan du fort kjede deg, og bruke mye tid på å savne eksen. Da det ble slutt mellom meg og ekssamboeren min i oktober, valgte jeg å legge all min tid i blogg, trening og venner. Og det er jeg så utrolig glad for i dag at jeg gjorde. 

 Det er ok å gråte!
– Når det har blitt slutt, er det helt ok å gråte. Desto tidligere du får all gråtingen ut av systemet, desto fortere går kjærlighetssorgen over. Dra på butikken og kjøp en svær boks med is, masse godteri, og sett på den tristeste kjærlighetsfilmen du kan finne. Gråt til du blir hes og tom for tårer. 

Vær med venner
– Denne går litt hånd i hånd med å få seg en hobby. Når det blir slutt i et forhold er det veldig viktig å være sosial, så du ikke føler deg veldig ensom. For desto mer ensom du føler deg, desto vanskeligere blir det å komme over eksen. Og ikke minst. Snakk med venninnene dine om hvordan du føler deg. Ring de, eller be de hjem til deg og virkelig snakk om følelsene dine. Det hjelper så utrolig mye å snakke om ting, og før du vet ordet av det føles ting så mye lettere. Det er ikke uten grunn at jeg nesten kaller Nora for psykologen min, haha! Hver gang det alltid har skjedd noe i livet mitt, er hun den jeg går til. Og gud så utrolig mye det hjelper å snakke med henne! 

Ikke stalk han på facebook
– Jenter.. Bare innrøm det. Vi har alle gjort det. Men det å søke han opp på facebook og instagram, ender aldri godt. Det er ikke noe gøy å se at han er ute med venner og har det bra, mens du fortsatt ligger hjemme og gråter. 

Ta deg en tur på byen, og se på “menyen”
– Når man har vært i et forhold en god stund, glemmer man fort de andre kjekkasene som finnes der ute. Man tenker ofte “ah, jeg kommer aldri til å finne en så bra gutt igjen”. Men der tar du feil! Nå er kanskje ikke byen stedet å finne din neste kjæreste. Men du får i alle fall sett litt på hva som finnes der ute, og åpnet øynene for at det finnes noe bedre enn den dusten som dumpet deg! 

Hvem er du?
– Når man har vært i et forhold over lengre tid, er det viktig å finne ut av hvem man selv er. Hvem er du uten eksen din? Hva har du lyst til å gjøre med fremtiden din? Prøv å virkelig finn deg selv, før du kaster deg inn i et nytt forhold. 

Til slutt. Vær tålmodig, og la sårene gro. Forstå at ting kan ta tid. Men husk, det går alltid over til slutt 🙂 Håper disse tipsene kan hjelpe deg ut av kjærlighetssorgen. Del gjerne dine historier i kommentarfeltet hvis du vil, så kan jeg prøve å gi deg litt tips om du trenger! ♥

I går fikk jeg en melding av en ung leser, som virkelig gjorde et inntrykk på meg. Meldingen kom fra en jente på 14 år, som ville takke meg. Hvorfor? For noen måneder siden la jeg ut en video der jeg snakket om farene ved overvekt og høyt innhold av sukker. Jeg oppfordret alle til å teste ut 30 dager uten sukker, hvor man kuttet ut godteri og brus. Det var på ingen måte en ekstrem slankekur, men heller en wake up call som gjorde at mange forstod hvor mye alt dette sukkeret ødela helsen dems. 

Denne jenta som kontaktet meg hadde lenge vært misfornøyd med sin egen kropp, og “glemte” ofte badetøyet hjemme så hun ikke trengte å være med på svømming. Hun og mange av leserne mine, var med på 30 dager uten sukker utfordringen min, og hun har allerede gått ned 8 kilo siden utfordringen startet. Hun er endelig fornøyd med sin egen kropp, blir mer enn gjerne med på svømming med venninnene sine fordi hun nå tørr å vise seg i bikini, og har ikke lengre et sug etter søtsaker. 

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg har fått utallige meldinger fra andre lesere, som også har vært med på utfordringen. Som er evig takknemlige for at jeg inspirerte de til å bli med. Ikke bare fordi de har gått ned i vekt, men også fordi at det å kutte ut alt det unødvendige sukkeret har gitt dem mye mer energi og overskudd i hverdagen.

Det er når man får slike meldinger, at man skjønner virkeligheten av ordet “forbilde”. 

For ja, tro det eller ei. Men for mange av de som leser bloggen min, er jeg et forbilde. Ikke bare innen trening og kosthold, men også fordi jeg tørr å åpne meg og skrive om andre ting. Selv om det har til tider vært vanskelig for meg å være åpen om mine egne psykiske problemer, har jeg alltid tenkt at det å være åpen om slikt kan hjelpe andre som sliter med det samme. 

Jeg ønsker at bloggen min skal være et fristed for alle mennesker. Et sted hvor man føler seg godtatt for den man er, og et sted man finner inspirasjon. Et sted man kan klikke seg inn og lese blogginnlegg, drømme seg bort i sminketips og treningsvideoer, mens man glemmer alt det vonde som skjer i verden. Glemme at man blir mobbet på skolen, glemme at foreldrene går igjennom en skilsmisse, glemme at man har kranglet med bestevenninna si, glemme at man ikke har råd til like dyr veske som de andre jentene på skolen, glemme at gutten man liker nettopp dumpet deg, glemme at man er syk. Glemme alle problemer man har. 

Så når jeg får spørsmål om hvorfor jeg elsker å jobbe som blogger. Er svaret enkelt, fordi jeg elsker å gi leserne mine et fristed. 

Helt siden jeg var 16-17 år har jeg slitt med dårlig hud. Jeg har hatt mye kviser, og når man i en alder av 22 år fortsatt sliter med kviser, blir sminke en fantastisk løsning. For meg har alltid sminke gjort at huden min kunne se normal ut. Og på grunn av sminke har aldri den dårlige huden gått utover selvtilliten min. Når jeg ser igjennom magasiner og blogger, der mennesker har perfekt hud, vet jeg at det ligger mye sminke og retusjering bak bildene. For ingen har vel helt perfekt hud, har de?

Vel.. Da jeg så den nye utgaven av Det Nye, der Jenny Skavlan poserer så fint og sminkefritt, med plettfri hud og nydelige fyldige bryn, kjente jeg at selvtilliten fikk en dump. Det at Det Nye går for et sminkefritt blad er en fin tanke i seg selv. Jeg er for at man skal være komfortabel i egen kropp. Jeg skulle selv ønske at jeg var mer komfortabel med min dårlige hud. Men når Det Nye bruker Jenny Skavlan som ser like smashing ut uten sminke, for å fronte en sminkefri kampanje, blir jeg sint. 

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Jeg blir sint fordi de viser en perfekt jente på forsiden av et magasin. Som viser at man skal se like smashing ut uten sminke. Og jeg blir sint fordi at vi jentene som føler oss bedre med sminke, enn uten sminke, blir tråkket på. Plutselig skal alt være så naturlig og fresht. Men hva med oss med masse kviser da? Som ikke har like fin hud som jentene i Det Nye bladet. Som ikke har fyldige og fine øyenbryn som Jenny Skavlan. Skal ikke vi føle oss fine med sminke? 

Det jeg føler at den nyeste utgaven av Det Nye sier, er at man ikke er pen dersom man bruker sminke. Det Nye har lagt ut en video av Gitte Witt der hun tar av seg sminken, og forteller at hun aldri har syntes at jenter med mye sminke er vakre. Så for oss som sitter her med dårlig hud, og som liker å sminke oss sånn at den dårlige huden ser normal ut, kan ikke føle oss vakre. 

Jeg syns at man skal føle seg vakker uten sminke. Men man skal også kunne føle seg vakker med sminke, og ikke føle at det er en skam å bruke sminke. Å bruke sminke handler om å tørre og vise seg frem, uten å måtte bli usikker på seg selv fordi man har litt dårligere hud enn de andre jentene i klassen. 

Jeg stemmer nei til usminket magasin. Det gir hverken meg eller unge jenter noe bedre selvtillit, av å se usminkede kjendiser med plettfri hud  på forsiden av et magasin.