Min største fiende

Dette kommer kanskje til å høres rart ut, og de fleste av dere må nok tenke seg om to ganger før dere tror dette.

Vet dere hvem min største fiende er? Meg selv. Det samme gjelder deg. Vår største fiende og vår aller beste venn er oss selv.

Det høres kanskje litt fucka ut. Men bare tenk på det. Hvordan din verden oppleves handler kun om hvordan du ser på den. Hvis du er en person som alltid fokuserer på negative ting kommer nok verden til å oppleves som ganske jævlig. Dersom du er en person som fokuserer på det positive derimot har du lettere for å se alt det gode i verden.

Som blogger har jeg selv opplevd det å være min største fiende på en merkelig måte. Jeg kan få så utrolig mange hatkommentarer, men det er helt opptil meg selv hvordan jeg takler de.

Om jeg har en god dag børster jeg de bare av meg og tenker “pytt pytt, samma det”, men om jeg har en dårlig dag krisemaksimerer jeg hatkommentarer og går helt i kjelleren. Hatkommentarene er som regel de samme, men hvordan jeg takler de avhenger kun av meg selv.

Slik er det med så utrolig mange ting her i livet. Bare se på hvordan du snakker til deg selv. Vi mennesker har fort for å si mye stygt til oss selv. Ville du fortsatt å være venn med noen som sa slike ting til deg? Neppe! Du ville nok ha droppet de etter relativt kort tid. Så hvorfor tillater du deg selv å snakke så stygt til deg selv?

Det er helt fascinerende hvordan enkelte mennesker får til de mest fantastiske tingene. Ofte er de akkurat like smarte og talentfulle som resten av verden, men det er noe oppe i hodene deres som sier at de kan få til noe.

99% av suksess handler faktisk bare om hva du selv gjør. Hvor mye du jobber for det, hvor mye du takler å gå igjennom for å oppnå tingene du ønsker. Her kan vi være vår egen verste fiende og gi opp etter en treningsøkt, eller vi kan være vår egen bestevenn og pushe igjennom hver eneste treningsøkt til vi når målet.

Så fort man innser at hele livet ditt avhenger av deg, og kun deg, åpnes det opp en helt ny verden. Selv om man gjerne vil håpe på det, så er det ingen som kommer for å redde deg, det er ingen som kommer for å gjøre jobben for deg, det er heller ingen som kommer for å trene og spise sunt for deg.

Du har også 100% valget selv på hva du skal gjøre i livet, hvilke mennesker du ønsker å ha / ikke ha i livet ditt, og hvor du vil leve. Ingen andre kan bestemme over deg, i alle fall ikke i et fritt land som Norge.

Hva velger du? Skal du være din egen verste fiende eller din egen bestevenn? Valget er kun ditt. 

 

Jeg ble redd for å blogge

Nå er det 1,5 måned siden jeg stengte kommentarfeltet her på bloggen. Jeg var langt nede psykisk og kjente at det siste jeg trengte var anonyme hatkommentarer på min egen blogg.

Jeg tok også en svær runde der jeg blokkerte en haug personer på Instagram, avfulgte personer som jeg hadde for lett for å sammenligne meg selv med jobbmessig, blokkerte gossip nettsteder om bloggere og fjernet jodel for godt.

Jeg kjenner virkelig at det har vært veldig sunt for meg å få ting på avstand. Jeg merket at hatkommentarer jeg vanligvis ville bare børstet av meg, plutselig ble veldig vonde, og da var det på tide å ta grep.

Jeg tror ikke det er noe særlig sunt for noe som helst menneske å skulle høre så mange forskjellige meninger både positive og negative om seg selv, som man gjør når man er et offentlig menneske. Menneskehjernen er liksom ikke helt klar for det enda.

Det er jo ikke mange årene man skal gå tilbake før vi hverken hadde sosiale medier, tv, telefon eller noe som helst som gjorde at vi kunne høre meningene om oss selv fra mange mennesker. Plutselig kan alle og enhver bare si akkurat hva de vil til deg, og jeg tror ikke vi mennesker er helt klare for det enda.

Det er sikkert vanskelig å forstå det om man står der utenfra. For da tenker man bare “du har valgt å være offentlig person, så dette får du bare tåle”. Men så er jeg bare et menneske jeg også. Jeg har ikke et svært team rundt meg av profesjonelle mennesker som står der med meg når det stormer som verst, og jeg har heller aldri fått noen opplæring i hvordan man skal takle alt dette. Så da kan det til tider bli for mye for meg.

 

Nå som kommentarfeltet har vært stengt i 1,5 måned kjenner jeg at jeg føler meg mye mer fri. Tidligere var jeg nesten redd for å blogge om ting, fordi jeg visste at en eller annen kom til å vri noe jeg hadde sagt, sånn at de anonymt kunne skjelle meg ut. Jeg tok meg selv i å tenke da jeg var på løpetur i går at jeg ikke kunne blogge om det og det, fordi da kunne folk vri det jeg sa. Men nå kan de ikke det lengre. Hvis folk skal slenge med leppa nå er det nødt til å gjøre det med fullt navn og profil på insta eller face.

Så ja, det er veldig deilig å ha stengt kommentarfeltet. Selv om jeg må innrømme at jeg savner mye av den daglige praten med dere, og alle de hyggelig tingene dere alltid sier! Men akkurat nå føles det mest riktig å holde kommentarfeltet stengt, også får vi se hvordan det blir etterhvert. Hvem vet, plutselig åpner jeg det opp igjen fordi jeg savner dere for mye!

 

 

Jeg søkte hjelp hos psykolog

Nå føles det nesten rart å skrive her igjen. Jeg har jo ikke blogget på nesten en uke, fordi jeg har trengt litt tid for meg selv. De siste halvåret har jeg hatt det veldig opp og ned psykisk.

Det er så rart hvordan gamle ting bare slår deg rett i ansiktet, så fort du endelig er på det beste punktet i livet ditt. For min del har det vært mange vonde ting fra fortiden som jeg har måttet jobbe igjennom, og det har tatt sin tid. Jeg prøvde lenge å jobbe igjennom det på egenhånd, og det funket virkelig ikke.

Så til slutt oppsøkte jeg psykolog. Det var et steg som satt litt inne for meg å gå til. Men fillern heller tenkte jeg. Psykisk helse skal man ta like alvorlig som fysisk helse. Brekker man en arm går man til legen. Man sitter ikke og tenker “neida, dette takler jeg selv, trenger ikke noe hjelp jeg”. Slik bør det også være når det gjelder det psykiske. Livet kan være tøft for oss alle, og det er så viktig å faktisk oppsøke hjelp når man har det tøft.

Jeg vet det å gå til psykolog kan være et stort skritt for mange, og det er sikkert mange der ute som tenker at det må være noe skikkelig alvorlig galt med deg for at du skal gå til psykolog. Det er absolutt ikke saken. Noen ganger kan det rett og slett være ting man ikke klarer å jobbe seg igjennom på egenhånd, eller kanskje man bare trenger å se ting fra et nytt perspektiv?

Jeg gikk til psykolog over en liten periode i 2013, og det hjalp meg veldig. Jeg har jo alltid vært åpen om det på bloggen, fordi jeg syns det er viktig å normalisere det å gå til psykolog.

Det er faktisk en ting jeg stusser over med mange influencere som er åpne om at de sliter psykisk. Det er jo nesten aldri at man leser at noen av de har gått til psykolog for å få hjelp. Det er jo det man burde gjøre dersom man sliter.

Så da får jeg heller være nesten den eneste som er åpen om det.

Kanskje det kan gjøre at flere tørr å gå til psykolog, og faktisk ordne opp i psyken sin og få det bedre med seg selv. Prosessen kan være litt tøff, og det er derfor jeg har vært veldig av og på den siste måneden. Jeg har vært hos psykologen noen ganger nå, og herregud for en stor endring jeg har fått.

Dritten som var i fortiden min som jeg slet med er helt borte. Jeg har klart å gå 100% videre og det er så sinnsykt deilig. Jeg har også satt et bedre perspektiv på hvilke ting jeg vil ha i livet mitt, og hvilke ting jeg ikke bør legge et eneste sekund med energi på. 

Så ja. Nå har jeg det mye bedre med meg selv, og jeg gleder meg til å starte litt på nytt. Motivasjonen min er på topp, og i går lagde jeg til og med et helt nytt dreamboard med mål og planer for fremtiden så jeg alltid vet hva jeg jobber hardt for. 

Tiden fremover ser jeg lyst på, og allerede i dag skal jeg noe som blir ekstremt spennende og morsomt. Forteller dere mer om det etterpå! 

💗💗💗

 

10 Triks for å spare miljøet

Selv om jeg kanskje ikke er verdens største hippie som kun tenker på miljøet, har jeg absolutt blitt mye mer bevisst de siste årene. Miljøet vårt er viktig, og Norge er et så vakkert land med nydelig natur, at vi burde gjøre vårt for å holde det like vakkert.

Vi kan alle gjøre noen små endringer i hverdagen, som kan ha mye å si om mange slenger seg på. Siden jeg vet at jeg når ut til mange, håper jeg at jeg kan inspirere dere til å bli litt mer miljøvennlige. 

Plastboks på kjøkkenet – Det er så ekstremt mye plast på alt man kjøper av matvarer og dill-dall til huset. Jeg tipper de fleste av oss har en søppelsekk på vaskerommet til plast og en til papp. Men når det ikke står på kjøkkenet blir det alltid litt ork å gå hele veien til vaskerommet kun for å kaste en liten plastbit her og der. Derfor er det smart å ha en egen liten boks til plast og papp på kjøkkenet. Da får du sendt absolutt all plasten til gjenvinning, så ingenting går tapt!

Nedbrytbare hundeposer – I Norge finnes det over cirka 600’000 hunder. Det blir mange poser med dritt hver eneste dag. Mange kaster posene rett i naturen. Det er virkelig IKKE greit! Hvis du skal være så miljøvennlig som mulig bør du bruke nedbrytbare poser. Obs; nedbrytbare poser må fortsatt gjenvinnes da de må opp i 50-60 grader for å brytes ned (dette gjelder alle nedbrytbare hundeposer). 

Doner brukte klær til Fretex eller selg de på Tise. Gjenbruk er alltid bra, så kjøp gjerne brukt selv om du ønsker. Tommelfingerregel; aldri kast klær.

Gå igjennom kjøleskapet ofte så du slipper å kaste mat som er i ferd med å bli dårlig.

Pant flasker – Det er veldig viktig å pante flasker. Men det beste er å ikke kjøpe flasker. Så prøv å få ned innkjøpet av flasker, ved å alltid ha med den samme vannflasken så du ikke trenger å kjøpe flere. 

Trenger alle rom i huset å varmes? – Når det er vinter lukker jeg alltid igjen dørene til de rommene vi ikke er så mye inne på. De trenger jo faktisk ikke å varmes. 

Spis mindre kjøtt  Kjøtt er en stor belastning på miljøet, så prøv å ha kjøttfrie måltider og prøv ut veganske alternativer så du får i deg nok proteiner. 

Dyrk din egen mat – I sommer dyrket jeg mine egne urter, og det er en god start på det å dyrke maten selv. Dyrker du maten selv slipper du både at den skal reise langt, du sparer miljøet for all plastembalasjen og en rekke ting til. Også er det både gøy og bra for lommeboka!

Reserver deg mot postkasse-reklame – Tenk deg all det papiret som blir brukt for reklame hvert eneste år. Det er jo helt sinnsykt! Reserver deg mot reklamen så sparer du både mange trær og store ressurser som trengs for å printe og lage alt dette. 

Lufttørk klær – Å kjøre tørketrommelen hver gang du har vasket klær kan koste både lommeboken din og miljøet store summer. Så heng de heller opp på et tørkestativ, så holder også klærne seg fine lengre. 

 

7 Forskjellige hatere

Som blogger stikker jeg nesa mi ganske langt ut her i Norge, og det er det ikke alle som er like positive til. Det er jo en del av jobben, og jeg tar meg sjeldnere og sjeldnere nær av ting folk sier til meg. For å gjøre hatkommentarene om til noe litt mer morsomt, har jeg heller valgt å kategorisere hver og en av disse gruppene med nett-troll.

Kanskje er du inne i en av disse kategoriene? Haha! I hope not. De fleste som legger igjen kommentarer her på bloggen er koselige og snille jenter som bare kommer med positive og hyggelige ting, men vi kan jo ta en titt på de andre 5-10% av leserne. 

🐸 Norsklæreren – Personen som alltid må rette på hver minste lille skrivefeil og som ikke klarer å la dagen gå videre uten og fortelle at man har stavet noe feil.

🐷Mannsjåvinisten – Personen som har gått rett fra mannegruppa Ottar og inn på bloggen og som gjerne skal fortelle meg at jeg ser ut som alt mulige hyggelige ting

🐸 Bedreviteren – Personen som skal fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt og som har fasiten på alt, selv om personen som oftest tar feil.

🐷Ikke for å være frekk – De personene som tror de er smarte og skal komme unna med å slenge dritt, fordi de skriver “ikke for å være frekk”, eller “ikke noe hate altså”. Dere slipper ikke unna, og dere er faktisk verre enn vanlige drittkommentarer.

🐸 Politiet – Personen som alltid skal ringe politiet og nærmest anmelde deg fordi du klippet gresset i 10 min på en søndag. Jeg tror politiet har viktigere ting å jobbe med som dopsaker, voldtekt og mord, enn å bry seg med at jeg brukte gressklipperen i 10 min på en søndag. Ærlig talt. Noen ganger må folk ta seg en potet. 

🐷Dårlig dag – Personen som har en helt ræva dag og skal vræle ut på bloggen min om det. Aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt skjelt ut, og dagen etter får jeg en beklagelse fordi personen hadde en dårlig dag. Det er fint at du beklager altså, men bare fordi du har en dårlig dag trenger du ikke å skjelle ut meg fordet. Se heller en morsom film eller video på YouTube. Da blir du fort i mye bedre humør, også slipper du å være et rasshøl mot uskyldige mennesker. 

🐸 The bitch – Jentene som forteller deg noe stygt, men som pakker det inn så godt at du ikke kan ta de på det. For eksempel; “wow du gløder virkelig om dagen, er du gravid?” Også mener de egentlig å si “du har lagt på deg”.  Meeen, du kan liksom ikke ta de på det, fordi det ligger bare mellom linjene. 

 

Er du et nett-troll? 😝🐷🐸

Hvem skaper kroppspresset?

Den siste tiden har det mildt sagt vært ekstremt mye snakk om kroppspress i media. Vi bloggere blir refset for at vi åpent snakker om kosmetiske operasjoner, og vi får skylda for alt kroppspresset som er i samfunnet. Men er det egentlig vår skyld? La oss gå litt ordentlig inn på temaet. 

Jeg husker godt mitt første møte med kroppspress. Jeg var 6 år gammel, gikk i første klasse på barneskolen og ble mobbet av en gutt som gikk i 7 klasse på grunn av nesen min. En nese som jeg aldri hadde tenkt over at var annerledes. Men plutselig fikk jeg høylydt høre foran hele skolen, av denne gutten, at det var noe galt med nesen min. Han begynte å slå meg og sparke meg, og banke meg opp. Heldigvis hadde jeg en storesøster som kom til redningen min, før det gikk for langt.

At denne gutten på 12 år kunne banke opp en jente på 6 år var ille nok i seg selv. Men det han gjorde med selvtillit min var mye verre. I mange år hatet jeg nesen min. Kommentarene om nesen min fortsatte til jeg ble ganske voksen, og for hver kommentar som kom hatet jeg nesen min mer og mer. Hadde jeg hatt muligheten til å operere nesen min da jeg var 14 hadde jeg garantert gjort det. Nå er jeg 25 år gammel, og jeg har lært meg å like nesen min akkurat som den er. Jeg syns den passer ansiktet mitt bra, og nå har jeg både penger og mulighet til å operere den, men jeg ønsker ikke å gjøre det. 

Dette komplekset med nesen min kom ikke fra media, det kom ikke fra en blogg, ei heller en popstjerne eller et magasin. Det kom fra helt vanlige mennesker, som var slemme mot meg. 

Etter at jeg begynte å blogge har jeg virkelig fått kjenne på kroppspresset. Før elsket jeg å legge ut sminkevideoer og jeg gjorde det ganske ofte. Nå derimot. Nesten aldri. Vil dere vite hvorfor? I starten av hver sminkevideo viser jeg meg selv helt uten sminke, og huden min er ikke plettfri. Huden min har i perioder en god del kviser. Det er noe jeg har vært usikker på i mange år. Da gjør det ganske vondt når det hagler inn kommentarer om hvor jævlig stygg jeg ser ut uten sminke.

Før i tiden turte jeg å gå ute sminke utendørs, og kunne lett dra i butikken uten sminke. Nå derimot, tørr jeg aldri å gjøre det. Etter å ha fått så mange stygge kommentarer om mitt eget utseendet tørr jeg ikke vise meg uten sminke lengre. Det er egentlig ganske trist. Men sånn har det blitt.

Her igjen er det et kompleks som har oppstått fordi andre helt vanlige mennesker er slemme. Det er ikke media som sier at kviser er stygt, eller at jeg er stygg uten kviser. Nei, det er alle menneskene på bloggen, youtube og jodel som skaper en usikkerhet. 

Nå kan ikke jeg snakke for alle mennesker. Men jeg kan snakke for de jeg har snakket med, og for meg selv. Jeg vil tørre å påstå at mange av usikkerhetene våre oppstår fordi andre helt vanlige mennesker påpeker de.

Jeg tror nok ikke media og blogger er det som skaper alle usikkerhetene folk har. MEN, og dette er et stort men; vi viser hvordan det kan fikses. Helt siden jeg var liten har det gått program på tv’en som viser folk som legger seg under kniven, og hvilken forvandling de får. Forsidene på VG og Dagbladet viser deg hvordan du kan gå fort ned i vekt. Bloggere viser deg at man kan reise til Istanbul for å få større rumpe.

Er man usikker på grunn av vekten sin eller puppene sine, kan veien til å gjøre noe med det bli kortere på grunn av media. Om de løser usikkerhetene eller ikke er forskjellig fra person til person, og hos mange kan det bli både mye bedre og mye verre. 

Hele dette har endte opp med å bli et stort samfunnsproblem. Men hva er løsningen?

Selv tror jeg at det er viktig at vi blir snillere med hverandre, og bygger hverandre opp. Gi hverandre komplimenter, og ikke hakk ned på hverandre. Vi mennesker, og jenter spesielt, må bli flinkere til å være gode med hverandre. Vi jenter kan være altfor harde med hverandre, og gi hverandre mye mer dritt enn vi burde. 

Husk dette fine ordtaket neste gang du ser en jente i klassen du ikke liker, eller er inne en blogg eller på jodel; om du ikke har noe fint å si, ikke si noe.

Derfor leser jeg ikke nyheter

De siste årene har jeg gjort (eller; ikke gjort) noe som har sjokkert alle jeg forteller det til. Jeg har sluttet å lese nyheter. Vi blir jo lært opp på skolen til at det er dødsviktig at vi følger med på alle nyheter vi kan få med oss, og alltid er oppdatert på hva som skjer i verden. Jeg derimot; leser aldri nyheter og følger ikke med på verdensbildet. Nå tenker du sikkert “stokkdumme rosablogger, du må jo lese nyhetene!”. 

Men det er en stor grunn til at jeg ikke leser nyhetene. I åresvis fulgte jeg med på nyhetene og hva som skjer i verden. Jeg scrollet meg igjennom VG, Dagbladet og alt mulig. Jeg leste om den ene grusomme tingen etter den andre; folk som sultet ihjel, andre som ble mishandlet av kjærestene sine, fare for atomkrig og dustenyheter som at det ikke er lov til å bruke gressklipperen fordi det er en eller annen bullshit helldigdag.

Selv ble jeg bare ekstremt stresset og lei meg av å lese disse tingene. Jeg har opplevd mye grusomt i mitt liv, og jeg vet at verden er et urettferdig sted som ofte kan være jævlig. Men vet du hva? Jeg trenger ikke å bli konstant påminnet på at verden er så jævlig. Det får meg bare til å føle meg trist og maktesløs. 

Det er sikkert litt ignorant av meg å ikke følge med på verdensbildet, men jeg ønsker rett og slett ikke å fylle livet mitt med så mye negativitet. Jeg vil ha et lykkelig liv der jeg fyller det opp med masse positivitet. Det er også grunnen til at jeg sjelden ser på mørke / triste filmer som handler om fæle ting. Slikt vil jeg rett og slett ikke ha i livet mitt. Gi meg en god komedie, så jeg heller kan få en god latter! 

Jeg syns man selv skal få lov til å velge hva man skal ha i livet sitt. Så om jeg ikke vil lese nyheter eller se på triste filmer, så gjør jeg ikke det. Så enkelt er det for både meg og for deg. 

Fra fit og lykkelig til utbrent med angstanfall

I vinter ble jeg utbrent. Kroppen min sa rett og slett stopp, og jeg var syk av og på i flere måneder. Jeg lå rett ut i sengen med 40 i feber, B12 mangel, jernmangel og kroppen min slet. Fordi jeg lå inne så mye, og ikke hadde muligheten til å være ute og leve slik jeg vanligvis gjør ble jeg deprimert og fikk angstanfall.

Det var en tung periode, og jeg føler jeg mistet en del av meg selv. Jeg hadde heldigvis en veldig god kjæreste som hjalp meg igjennom dette, og var lysglimtet på de mørkeste dagene. 

Fordi jeg var syk så lenge fikk jeg ikke trent i det hele tatt. Enkelte dager var det å gå fra senga til sofaen nok for meg. Når jeg var på Gran Canaria sviktet kroppen min så hardt at jeg såvidt klarte å gå opp trappen den ene kvelden. Det var en ekkel følelse. I løpet av denne tiden slet jeg veldig med det å spise riktig, og jeg var konstant kvalm. Tror aldri jeg har drukket så mye coca cola i hele mitt liv, som i denne perioden. Sunn og vanlig mat var det siste jeg klarte å spise, og junkfood / godteri ble en trøst for meg. 

Nå som jeg endelig har blitt frisk igjen, ser jeg hvor mye skade kroppen min har tatt av denne vinteren. Kroppen min er ekstremt svak og kondisen min er enda verre. I dagens samfunn har jeg sikkert ikke lov til å si dette, men fuck it; jeg er misfornøyd med hvordan kroppen min ser ut. De siste årene har jeg alltid hatt en trent kropp med muskler og lite fett. Nå derimot.. Ikke akkurat det for å si det sånn..! 

Men jeg nekter å sitte her og syns synd på meg selv. Jeg skal klare å bygge meg selv opp igjen, og jeg skal bli den versjonen av meg selv jeg vil være. Jeg vil være godt trent og fornøyd med min egen kropp. Fremover blir det sunn mat og mye trening. Jeg har allerede kommet godt igang, og fremover kommer jeg til å jobbe hardt for å komme tilbake til dit jeg vil være. Jeg er bare 25 år, og jeg nekter å kaste inn håndkleet nå.

Fremover kommer bloggen til å handle mye om denne reisen, og jeg håper dere vil være med på den. Sunn mat og trening er to temaer som blir veldig sentrale på bloggen, og jeg gleder meg til å dele denne reisen med dere. Heldigvis kan jeg mye om trening og sunn mat fra før av, så det hjelper veldig, men om dere har noen gode tips å dele, er det bare å dele de. Jeg elsker å få tips fra dere! ❤️💪🏼

Flyttet 9 ganger på 2,5 år

Skal jeg fortelle dere noe sykt? Da Per Fredrik og jeg flyttet sammen til Sandefjord var det det første stedet på lenge hvor jeg følte at det var hjemme. Dette var det 9. stedet jeg flyttet til på bare 2,5 år.

Tiden rett før Oslo og tiden i Oslo var mye preget av flytting, og uansett hvor jeg bodde følte jeg at det bare var midlertidig. Kanskje ikke så rart i og med at jeg hadde flyttet så mye. Hvem bor 9 forskjellige steder på 2,5 år liksom? Det er jo ikke vanlig det. 

Helt siden jeg var liten følte jeg meg aldri hjemme hos foreldrene mine. Jeg følte ikke at jeg passet inn på stedet vi bodde, og jeg fikk aldri den “hjem” følelsen. Det var noe som ikke stemte. Jeg skjønner nå hvorfor. 

Hokksund ble altfor lite for meg. Jeg hadde alltid store drømmer, og de ble aldri tatt godt imot. Janteloven er noe jeg har kjempet imot hele livet mitt, og spesielt da jeg bodde på et så lite sted. Har man store drømmer og skiller seg ut slik som jeg gjorde, blir det vanskelig å passe inn. Det kan jeg skrive under på.

Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg at alt kom til å bli bedre. Endelig skulle jeg bo et sted der alle kjørte på med drømmene sine og ingen ga deg et stygt blikk om du gikk med høye hæler på matbutikken. 

Tiden i Oslo ble fin, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk hatt den. Men Oslo ble rart for meg som var blogger. Jeg havnet i sirkler med folk som var totalt overfladiske og enten så ville de bruke meg for å havne på bloggen, eller så sniffet de så mye kokain at det tøt ut av nesen dems. 

Da jeg skulle flytte til Sandefjord med Per Fredrik ante jeg ikke hvordan det kom til å bli. Vi hadde vært i byen noen ganger, men jeg hoppet egentlig inn i det med øynene lukket. 

I starten følte jeg meg veldig alene her. Per Fredrik var den eneste jeg kjente. Jeg hadde ingen venner her, og jeg ante ikke hvor noe som helst annet enn kjøpesenteret lå. Etterhvert har jeg både fått venner, jeg har lært meg hvor tingene i byen ligger og endelig føles det ut som at jeg bor her og ikke bare besøker her. 

Om en liten uke har vi bodd her i to år, og jeg kan endelig si det; jeg har funnet mitt hjem. Dette er stedet hvor jeg endelig føler meg hjemme. Her er det akkurat noe mennesker til at man slipper unna janteloven, folk er skikkelig hyggelige her, det er helt utrolig vakre strender og skoger her, og jeg føler jeg får det beste av alle verdenener.

Men viktigst av alt; det er her jeg har bygget livet sammen med Per Fredrik ❤️Her kan vi bo for alltid, og det er så deilig at jeg endelig har funnet et sted der jeg kan slappe av og føle at jeg har kommet hjem. Det har tatt mange år, mange flyttinger, men det har vært så verdt det! 

Jenteprat; Der nede

Reklame | Libresse

La oss snakke om verdens mest naturlige ting; hva som skjer der nede hos oss kvinner. Alle kvinner over og under en hvis alder har mensen. Noen får det en gang iblant, og noen får det en gang i måneden. Noen får mellomblødninger i hytt og pine, og jeg tror de fleste av oss har opplevd det. Det er ikke akkurat gøy når tante rød plutselig kommer på besøk når du minst ventet det, og ikke var forberedt på det.

En annen ting som skjer dere nede hos oss kvinner er utflod. Noen får mye utflod, mens andre får nesten ingenting. Uansett hvor mye du får, er det viktig å vite at utflod bare er en naturlig del av kvinnekroppen og ingenting å skamme seg over. 

Fordi disse to tingene skjer der nede hos oss kvinner så er det noe genialt man kan bruke for å slippe at dette blir noe problem. Løsningen er truseinnlegg. De fleste av oss har vel hørt om det, og mange som leser dette bruker det sikkert allerede. Truseinnlegg er genialt for å slippe at mellomblødninger og utflod skal havne rett i trusa og igjennom og havne i buksa. Truseinnlegg samler opp alt sammen, og gjør at du får en god hygiene der nede.

Men, frem til nå har det vært et problem med truseinnlegg. De har kun vært hvite. I følge studier bruker de fleste kvinner mest svart undertøy. Hvilket vil si at det ikke matcher. Slenger du på deg en sort kjole med en svart blondetruse, og et hvitt truseinnlegg lyser det truseinnlegget opp som et juletre midt på Karl Johan. Ikke særlig gøy. Selv om de tingene som skjer der nede er helt naturlig, er det ikke særlig gøy at folk rundt oss faktisk får se hva man har inni trusa si. 

Selv syntes jeg det var interessant at de fleste kvinner har mest sort undertøy. Jeg tok meg en titt i undertøysskuffen min og i min situasjon stemte dette på en plett. Jeg hadde 12 hvite versus 34 svarte / mørke blå. Altså, da sier det seg selv at hvite truseinnlegg ikke matcher undertøysskuffen min.

Men, nå kommer en god nyhet! Libresse har sett på denne studien og funnet en løsning. De har laget svarte truseinnlegg aka Black Liners. Altså, hvor genialt er ikke det? Truseinnleggene er helt sorte og de er laget av de samme fargene som i klær, så de farger ikke av. De er helt trygge å bruke og det er ikke noe parfymer i de. De er også super behagelige og helt ærlig; man kjenner ikke at de er der. Selv syns jeg de faktisk er mer behagelige å ha på, enn ikke. De puster utrolig godt, så det ikke blir klamt eller noe der nede, og de tilpasser seg etter kroppen som gir ekstra komfort. 

Truseinnleggene er allerede i butikk. Hvis du vil lese mer om truseinnleggene kan du klikke deg inn HER. De har også all informasjon om de forskjellige produktene sine, så du kan få full oversikt over hva du trenger til dine behov.

Du kan også sjekke ut facebooksiden til Libresse. Der er det masse girl power og kule videoer hvor mensen er tema. Klikk deg inn på facebook HER.

Husk jenter; mensen og utflod er naturlig og ikke noe å skamme seg over, og det er det mest naturlige i verden. Mensen er jo en del av det som gjør oss mulige til å bringe liv til verden, og hvor fantastisk er ikke det?

 

#BlackLiners