7 Gode råd for samboere!

Nå er det 4,5 år siden Per Fredrik og jeg flyttet sammen, og på den tiden har vi begge lært mye om det å være samboere. Vi (som sikkert alle andre) måtte gå noen runder før vi kom frem til ordninger som passer for oss, og løsninger som gjør at vi har det helt fantastisk sammen. Selv om alle er forskjellige, og man må finne ut hva som passer best for en selv, har jeg noen tips som jeg tror at kan passe de aller fleste som flytter sammen!

Ha faste oppgaver i hjemmet – Bli enige om hvem som skal gjøre hva. For eksempel støvsuge, vaske klær, ta ut søpla, osv. Det vil fort føles urettferdig for den ene parten dersom den drar hele lasset.

 

Ha en konto til fellesutgifter – Ha en felleskonto som dere setter inn likt beløp den 1. hver måned. Fra den kontoen har dere autotrekk på strøm, internett, kommunale utgifter, osv. Har man ikke et sånt system, blir det fort rotete og man mister oversikten over hvem som har betalt hva.

 

Tøm glasset helt – Dette var et tips vi fikk når vi hadde vært sammen noen måneder, og det er et utrolig bra råd. Når man skal snakke sammen eller har en diskusjon; tøm glasset helt, altså; si alt som dere har i tankene. Ikke la det være igjen noe som du kan irritere deg over senere, som du går og gnager på.

Avtal fast tid på kvelden uten telefon – Vi har alltid tid sammen på kvelden der vi spiser middag, ser på en serie sammen, legger vekk telefonene og bare har kvalitetstid. Det er så fort gjort at man drar frem telefonen og skal bare scrolle litt eller svare på mailer, men signalet det sender ut blir så feil, for da sier man at telefonen er viktigere og mer spennende enn å være tilstede med partneren sin.

 

Måten man snakker til hverandre – Dette er noe jeg har lært av Per Fredrik, og det er jeg så glad for. Når man vil ta opp et problem med partneren sin, er det så mye bedre å sette seg ned rolig og snakke på en voksen måte, istedenfor å kjefte og mase på hverandre. Sistnevnte blir det bare dårlig stemning av, og som regel kommer man ingen vei. Det kan jo føles fristende å kjefte i øyeblikket, fordi man kanskje er sint eller frustrert, men sånt kan rive et forhold i filler, spesielt over tid.

Kommunikasjon – God kommunikasjon er alfa omega. Om du føler på noe er det viktig å si ifra til partneren din. I de fleste tilfeller er det bare misforståelser og ikke noe ondsinnet, og er det én ting som kan skape problemer så er det misforståelser.

 

Ha egne områder – Nå er det ikke alle som er like heldige at de kan dele huset i to slik vi har gjort, men så jobber ikke de fleste hjemmefra heller. Men det er fortsatt viktig å ha hver sin sone av hjemmet som er sin egen, der man kan pusle med det man har som hobby, enten det er gaming, fisking, snekring, maling, osv. Ha et område i hjemmet der du kan være litt alene, så man ikke går oppå hverandre hele tiden. Det er jo ikke uten grunn at så utrolig mange gjort det slutt når det var korona lockdown. Man bør ikke gå oppå hverandre hele tiden, hehe! Vi har jo begge hatt hjemmekontor i 4,5 år og for oss har det aldri vært noe problem, siden vi har hver vår sone.

Håper dere fikk noen gode råd, og husk; det tar litt tid å bli vant med og bo sammen, og det kommer noen bumps in the road her og der, men man skal fortsatt ha det bra sammen. Jeg er veldig glad for at vi har vært såpass flinke med ting og unngått mange smeller, for vi har det virkelig helt fantastisk sammen!

 

 

3 Tanker midt på natten – Graviditet, 2020 ++

2020.. What a crazy bitch. Så langt har 2020 vært helt sinnsykt og jeg gru-gleder meg til resten av året. Nesten WW3, australia brannene, korona, black lives matter demonstrasjoner, krisen i Yemen, ufo ble bekreftet, og en hel rekke andre ting. Altså, kan neste del av 2020 bli litt mer rolig eller? Hahaha. 

Egg donasjon har blitt lovlig. Dette skjedde riktignok for noen uker siden. Men jeg tenker ofte på det. Dette med egg og barn er noe som henger over alle kvinner.

Menn har i mange år sluppet billig unna både fordi de har ikke en biologisk «klokke» slik vi kvinner har, men også fordi sæd donasjon har lenge vært lovlig. Men dersom man er en kvinne som ikke har egg som funker, ja da har det bare vært å drite i barn med mindre man vil adoptere.

Dette har nok ligget som et stort press på oss kvinner, og selv om jeg ha vært hos gynekolog og sjekket alt som kan sjekkes og vet at ting er i orden, så må jeg ærlig si at jeg pustet veldig lettet ut og det var mye som ble løftet av kvinneskuldrene mine da det endelig lov med eggdonasjon.

Hadde det vært noe galt med eggene mine kunne jeg fortsatt brukt sæd fra min mann og bært frem barnet selv, og det er en mulighet jeg virkelig syns det er på tide at vi får her i Norge! Norge har ligget ekstremt langt andre land lenge, så det var virkelig på tide med en oppdatering på lover rundt dette.

Og mens jeg er inne på temaet; kan vi ALLE seriøst bare slutte å spørre kvinner når de skal ha barn? Siden jeg er 27 og er forlovet, blir jeg spurt om dette av sykt mange HELE tiden, og jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske lei. Kan jeg bare få barn når jeg er klar, om jeg i det hele tatt vil ha barn? Tenk også på hvor mange utallige situasjoner kvinner kan være i, og det er virkelig ikke noe gøy å bli spurt “når skal du ha barn??” når du kanskje sitter der med 4 mislykkede prøverørsforsøk, spontanabort, problemer i kjærlighetslivet, endometriose eller bare ikke har lyst på barn? Vi må seriøst slutte å spørre hverandre om sånt, og begynne å faktisk ta mer hensyn til hverandre.

Varmen – Altså. Jeg burde ikke klage. Men jeg er norsk og er ikke vant med denne varmen, så la meg klage hahah. Altså det er så sinnsykt varmt nå! Har air condition på full guffe, tynn sommerdyne og enda så er det glovarmt her! Våkner helt i ørska hver eneste morgen fordi det har vært så varmt hele natten! Heldigvis har det blitt litt mildere de siste dagene, men den hetebølgen som var i forrige uke, altså.. 

 

 

Dette hjalp mot angst og depresjon!

De siste to ukene har jeg virkelig kommet inn i en bra rutine når det kommer til både mat og trening. Jeg har vært superflink til å stå opp grytidlig, helst 06:30, trene enten styrke eller jogge en tur om morgenen, være aktiv igjennom hele dagen og spise kun sunn mat. Det har virkelig gitt resultater! Herregud så mye mer våken, frisk, sterk og full av energi jeg føler meg!

Som de fleste av dere vet har jeg jo slitt med depresjoner og angst i et par år, og herregud så mye forskjellig ting jeg har prøvd for å bli kvitt den dritten. Jeg har jo også følt meg så fysisk svak, hatt null energi og alltid følt meg småsyk (fysisk) hver gang jeg har pushet kroppen litt. Så jeg ble til slutt nesten redd for å trene, fordi jeg følte meg syk etter hver økt, og hadde null energi resten av dagen.

Så for et par uker siden tenkte jeg; hva om jeg gjør absolutt alt riktig? Står opp tidlig, spiser bare sunn mat, trener hver eneste morgen, holder meg aktiv igjennom dagen, holder meg borte fra alt av drama og ting som stresser meg, jobber bra hver eneste dag. Hva vil skje da?

Vel. Så langt har det vært amazing! Jeg føler meg seriøst som meg selv igjen, og det har jeg ikke gjort på flere år. Jeg klarer faktisk å JOGGE nå. For bare en måned siden orket jeg såvidt å gå på tur, og nå klarer jeg å jogge hver eneste morgen! Altså. Det er så crazy!

Dette sier jo mye om hvor fysisk svak man blir når psyken er i ubalanse. For min del har jeg følt meg mye bedre psykisk den siste tiden, har hatt noen dager her og der som har vært litt vanskelige, men da har jeg jobbet meg igjennom det istedenfor å bare legge meg ned og gi opp.

Jeg har måttet være streng med meg selv og gi meg selv klare guidelines på hva som er ok og ikke, og jeg har måttet prøve og feile litt. Spiste sjokolade på lørdag og følte meg seriøst så fysisk syk av det at jeg ble helt skremt. Frister ikke akkurat særlig mye lengre med den sjokoladen nå..

 

Hjelper også litt at turen jeg løper om morgenene er helt nydelig! Ned til havet og stranda! Uansett. Vet det er mange nå som kanskje sliter litt ekstra med psyken mtp alt som skjer i verden nå, og ville bare titte innom og gi dere litt håp for at man kan føle seg bedre med riktig mat, trening og rutiner i hverdagen, selv om det kanskje ikke hjelper på alt, kan det hjelpe på en del!

Dårlig dag eller dårlig liv?

De siste dagene har jeg virkelig ikke hatt det bra psykisk. Det har vært så utrolig mye som har hengt over hodet mitt, og det har vært så mange ting som rett og slett har gjort at jeg har følt meg skikkelig dritt. Dere har sikkert merket det her på bloggen at jeg ikke har vært helt 100%…

Jeg har helt ærlig vært livredd de siste dagene for at jeg var på vei til å bli syk igjen. De siste to årene har jeg vært langt nede psykisk og slitt med både angst og depresjoner. De siste dagene har den angsten kommet tilbake. Trodde først at det bare var noe fysisk, men skjønte etterhvert at det var angst, når jeg plutselig ble mye bedre hver gang jeg hadde fått løst en problem..

Helt ærlig, jeg er så utrolig redd for å havne ned i det hullet med angst og depresjon igjen. Det er et så mørkt, skummelt og jævlig sted å være, og jeg tror bare de som har vært der selv kan forstå hvordan det er.

Så nå har jeg satt meg ned og tatt litt tak i hva som tynget meg, og jeg har skrevet en detaljert men simpel plan jeg må følge for å få ting ordentlig på gang igjen. Jeg nekter å la meg selv falle ned i dritten igjen, så nå skal jeg virkelig jobbe beinhardt for å få det skikkelig bra igjen i livet mitt. Herregud så lei jeg er av å alltid føle meg deprimert, full av angst og mislykka her i livet. Det er virkelig en jævlig følelse.

Men!! Dit skal jeg virkelig ikke igjen, og nå skal jeg som sagt følge planen min og komme meg back on track igjen.

Jeg nekter å la noen dårlige dager overbevise meg om at jeg har et dårlig liv, når jeg egentlig bare har hatt noen skikkelig ræva dager. Det er så altfor fort gjort å la en liten dårlige periode gli over til å ødelegge store deler av livet. Så her gjelder det å bare aldri gi opp!

 

Min største fiende

Dette kommer kanskje til å høres rart ut, og de fleste av dere må nok tenke seg om to ganger før dere tror dette.

Vet dere hvem min største fiende er? Meg selv. Det samme gjelder deg. Vår største fiende og vår aller beste venn er oss selv.

Det høres kanskje litt fucka ut. Men bare tenk på det. Hvordan din verden oppleves handler kun om hvordan du ser på den. Hvis du er en person som alltid fokuserer på negative ting kommer nok verden til å oppleves som ganske jævlig. Dersom du er en person som fokuserer på det positive derimot har du lettere for å se alt det gode i verden.

Som blogger har jeg selv opplevd det å være min største fiende på en merkelig måte. Jeg kan få så utrolig mange hatkommentarer, men det er helt opptil meg selv hvordan jeg takler de.

Om jeg har en god dag børster jeg de bare av meg og tenker “pytt pytt, samma det”, men om jeg har en dårlig dag krisemaksimerer jeg hatkommentarer og går helt i kjelleren. Hatkommentarene er som regel de samme, men hvordan jeg takler de avhenger kun av meg selv.

Slik er det med så utrolig mange ting her i livet. Bare se på hvordan du snakker til deg selv. Vi mennesker har fort for å si mye stygt til oss selv. Ville du fortsatt å være venn med noen som sa slike ting til deg? Neppe! Du ville nok ha droppet de etter relativt kort tid. Så hvorfor tillater du deg selv å snakke så stygt til deg selv?

Det er helt fascinerende hvordan enkelte mennesker får til de mest fantastiske tingene. Ofte er de akkurat like smarte og talentfulle som resten av verden, men det er noe oppe i hodene deres som sier at de kan få til noe.

99% av suksess handler faktisk bare om hva du selv gjør. Hvor mye du jobber for det, hvor mye du takler å gå igjennom for å oppnå tingene du ønsker. Her kan vi være vår egen verste fiende og gi opp etter en treningsøkt, eller vi kan være vår egen bestevenn og pushe igjennom hver eneste treningsøkt til vi når målet.

Så fort man innser at hele livet ditt avhenger av deg, og kun deg, åpnes det opp en helt ny verden. Selv om man gjerne vil håpe på det, så er det ingen som kommer for å redde deg, det er ingen som kommer for å gjøre jobben for deg, det er heller ingen som kommer for å trene og spise sunt for deg.

Du har også 100% valget selv på hva du skal gjøre i livet, hvilke mennesker du ønsker å ha / ikke ha i livet ditt, og hvor du vil leve. Ingen andre kan bestemme over deg, i alle fall ikke i et fritt land som Norge.

Hva velger du? Skal du være din egen verste fiende eller din egen bestevenn? Valget er kun ditt. 

 

Jeg ble redd for å blogge

Nå er det 1,5 måned siden jeg stengte kommentarfeltet her på bloggen. Jeg var langt nede psykisk og kjente at det siste jeg trengte var anonyme hatkommentarer på min egen blogg.

Jeg tok også en svær runde der jeg blokkerte en haug personer på Instagram, avfulgte personer som jeg hadde for lett for å sammenligne meg selv med jobbmessig, blokkerte gossip nettsteder om bloggere og fjernet jodel for godt.

Jeg kjenner virkelig at det har vært veldig sunt for meg å få ting på avstand. Jeg merket at hatkommentarer jeg vanligvis ville bare børstet av meg, plutselig ble veldig vonde, og da var det på tide å ta grep.

Jeg tror ikke det er noe særlig sunt for noe som helst menneske å skulle høre så mange forskjellige meninger både positive og negative om seg selv, som man gjør når man er et offentlig menneske. Menneskehjernen er liksom ikke helt klar for det enda.

Det er jo ikke mange årene man skal gå tilbake før vi hverken hadde sosiale medier, tv, telefon eller noe som helst som gjorde at vi kunne høre meningene om oss selv fra mange mennesker. Plutselig kan alle og enhver bare si akkurat hva de vil til deg, og jeg tror ikke vi mennesker er helt klare for det enda.

Det er sikkert vanskelig å forstå det om man står der utenfra. For da tenker man bare “du har valgt å være offentlig person, så dette får du bare tåle”. Men så er jeg bare et menneske jeg også. Jeg har ikke et svært team rundt meg av profesjonelle mennesker som står der med meg når det stormer som verst, og jeg har heller aldri fått noen opplæring i hvordan man skal takle alt dette. Så da kan det til tider bli for mye for meg.

 

Nå som kommentarfeltet har vært stengt i 1,5 måned kjenner jeg at jeg føler meg mye mer fri. Tidligere var jeg nesten redd for å blogge om ting, fordi jeg visste at en eller annen kom til å vri noe jeg hadde sagt, sånn at de anonymt kunne skjelle meg ut. Jeg tok meg selv i å tenke da jeg var på løpetur i går at jeg ikke kunne blogge om det og det, fordi da kunne folk vri det jeg sa. Men nå kan de ikke det lengre. Hvis folk skal slenge med leppa nå er det nødt til å gjøre det med fullt navn og profil på insta eller face.

Så ja, det er veldig deilig å ha stengt kommentarfeltet. Selv om jeg må innrømme at jeg savner mye av den daglige praten med dere, og alle de hyggelig tingene dere alltid sier! Men akkurat nå føles det mest riktig å holde kommentarfeltet stengt, også får vi se hvordan det blir etterhvert. Hvem vet, plutselig åpner jeg det opp igjen fordi jeg savner dere for mye!

 

 

Jeg søkte hjelp hos psykolog

Nå føles det nesten rart å skrive her igjen. Jeg har jo ikke blogget på nesten en uke, fordi jeg har trengt litt tid for meg selv. De siste halvåret har jeg hatt det veldig opp og ned psykisk.

Det er så rart hvordan gamle ting bare slår deg rett i ansiktet, så fort du endelig er på det beste punktet i livet ditt. For min del har det vært mange vonde ting fra fortiden som jeg har måttet jobbe igjennom, og det har tatt sin tid. Jeg prøvde lenge å jobbe igjennom det på egenhånd, og det funket virkelig ikke.

Så til slutt oppsøkte jeg psykolog. Det var et steg som satt litt inne for meg å gå til. Men fillern heller tenkte jeg. Psykisk helse skal man ta like alvorlig som fysisk helse. Brekker man en arm går man til legen. Man sitter ikke og tenker “neida, dette takler jeg selv, trenger ikke noe hjelp jeg”. Slik bør det også være når det gjelder det psykiske. Livet kan være tøft for oss alle, og det er så viktig å faktisk oppsøke hjelp når man har det tøft.

Jeg vet det å gå til psykolog kan være et stort skritt for mange, og det er sikkert mange der ute som tenker at det må være noe skikkelig alvorlig galt med deg for at du skal gå til psykolog. Det er absolutt ikke saken. Noen ganger kan det rett og slett være ting man ikke klarer å jobbe seg igjennom på egenhånd, eller kanskje man bare trenger å se ting fra et nytt perspektiv?

Jeg gikk til psykolog over en liten periode i 2013, og det hjalp meg veldig. Jeg har jo alltid vært åpen om det på bloggen, fordi jeg syns det er viktig å normalisere det å gå til psykolog.

Det er faktisk en ting jeg stusser over med mange influencere som er åpne om at de sliter psykisk. Det er jo nesten aldri at man leser at noen av de har gått til psykolog for å få hjelp. Det er jo det man burde gjøre dersom man sliter.

Så da får jeg heller være nesten den eneste som er åpen om det.

Kanskje det kan gjøre at flere tørr å gå til psykolog, og faktisk ordne opp i psyken sin og få det bedre med seg selv. Prosessen kan være litt tøff, og det er derfor jeg har vært veldig av og på den siste måneden. Jeg har vært hos psykologen noen ganger nå, og herregud for en stor endring jeg har fått.

Dritten som var i fortiden min som jeg slet med er helt borte. Jeg har klart å gå 100% videre og det er så sinnsykt deilig. Jeg har også satt et bedre perspektiv på hvilke ting jeg vil ha i livet mitt, og hvilke ting jeg ikke bør legge et eneste sekund med energi på. 

Så ja. Nå har jeg det mye bedre med meg selv, og jeg gleder meg til å starte litt på nytt. Motivasjonen min er på topp, og i går lagde jeg til og med et helt nytt dreamboard med mål og planer for fremtiden så jeg alltid vet hva jeg jobber hardt for. 

Tiden fremover ser jeg lyst på, og allerede i dag skal jeg noe som blir ekstremt spennende og morsomt. Forteller dere mer om det etterpå! 

💗💗💗

 

7 Forskjellige hatere

Som blogger stikker jeg nesa mi ganske langt ut her i Norge, og det er det ikke alle som er like positive til. Det er jo en del av jobben, og jeg tar meg sjeldnere og sjeldnere nær av ting folk sier til meg. For å gjøre hatkommentarene om til noe litt mer morsomt, har jeg heller valgt å kategorisere hver og en av disse gruppene med nett-troll.

Kanskje er du inne i en av disse kategoriene? Haha! I hope not. De fleste som legger igjen kommentarer her på bloggen er koselige og snille jenter som bare kommer med positive og hyggelige ting, men vi kan jo ta en titt på de andre 5-10% av leserne. 

🐸 Norsklæreren – Personen som alltid må rette på hver minste lille skrivefeil og som ikke klarer å la dagen gå videre uten og fortelle at man har stavet noe feil.

🐷Mannsjåvinisten – Personen som har gått rett fra mannegruppa Ottar og inn på bloggen og som gjerne skal fortelle meg at jeg ser ut som alt mulige hyggelige ting

🐸 Bedreviteren – Personen som skal fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt og som har fasiten på alt, selv om personen som oftest tar feil.

🐷Ikke for å være frekk – De personene som tror de er smarte og skal komme unna med å slenge dritt, fordi de skriver “ikke for å være frekk”, eller “ikke noe hate altså”. Dere slipper ikke unna, og dere er faktisk verre enn vanlige drittkommentarer.

🐸 Politiet – Personen som alltid skal ringe politiet og nærmest anmelde deg fordi du klippet gresset i 10 min på en søndag. Jeg tror politiet har viktigere ting å jobbe med som dopsaker, voldtekt og mord, enn å bry seg med at jeg brukte gressklipperen i 10 min på en søndag. Ærlig talt. Noen ganger må folk ta seg en potet. 

🐷Dårlig dag – Personen som har en helt ræva dag og skal vræle ut på bloggen min om det. Aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt skjelt ut, og dagen etter får jeg en beklagelse fordi personen hadde en dårlig dag. Det er fint at du beklager altså, men bare fordi du har en dårlig dag trenger du ikke å skjelle ut meg fordet. Se heller en morsom film eller video på YouTube. Da blir du fort i mye bedre humør, også slipper du å være et rasshøl mot uskyldige mennesker. 

🐸 The bitch – Jentene som forteller deg noe stygt, men som pakker det inn så godt at du ikke kan ta de på det. For eksempel; “wow du gløder virkelig om dagen, er du gravid?” Også mener de egentlig å si “du har lagt på deg”.  Meeen, du kan liksom ikke ta de på det, fordi det ligger bare mellom linjene. 

 

Er du et nett-troll? 😝🐷🐸

Hvem skaper kroppspresset?

Den siste tiden har det mildt sagt vært ekstremt mye snakk om kroppspress i media. Vi bloggere blir refset for at vi åpent snakker om kosmetiske operasjoner, og vi får skylda for alt kroppspresset som er i samfunnet. Men er det egentlig vår skyld? La oss gå litt ordentlig inn på temaet. 

Jeg husker godt mitt første møte med kroppspress. Jeg var 6 år gammel, gikk i første klasse på barneskolen og ble mobbet av en gutt som gikk i 7 klasse på grunn av nesen min. En nese som jeg aldri hadde tenkt over at var annerledes. Men plutselig fikk jeg høylydt høre foran hele skolen, av denne gutten, at det var noe galt med nesen min. Han begynte å slå meg og sparke meg, og banke meg opp. Heldigvis hadde jeg en storesøster som kom til redningen min, før det gikk for langt.

At denne gutten på 12 år kunne banke opp en jente på 6 år var ille nok i seg selv. Men det han gjorde med selvtillit min var mye verre. I mange år hatet jeg nesen min. Kommentarene om nesen min fortsatte til jeg ble ganske voksen, og for hver kommentar som kom hatet jeg nesen min mer og mer. Hadde jeg hatt muligheten til å operere nesen min da jeg var 14 hadde jeg garantert gjort det. Nå er jeg 25 år gammel, og jeg har lært meg å like nesen min akkurat som den er. Jeg syns den passer ansiktet mitt bra, og nå har jeg både penger og mulighet til å operere den, men jeg ønsker ikke å gjøre det. 

Dette komplekset med nesen min kom ikke fra media, det kom ikke fra en blogg, ei heller en popstjerne eller et magasin. Det kom fra helt vanlige mennesker, som var slemme mot meg. 

Etter at jeg begynte å blogge har jeg virkelig fått kjenne på kroppspresset. Før elsket jeg å legge ut sminkevideoer og jeg gjorde det ganske ofte. Nå derimot. Nesten aldri. Vil dere vite hvorfor? I starten av hver sminkevideo viser jeg meg selv helt uten sminke, og huden min er ikke plettfri. Huden min har i perioder en god del kviser. Det er noe jeg har vært usikker på i mange år. Da gjør det ganske vondt når det hagler inn kommentarer om hvor jævlig stygg jeg ser ut uten sminke.

Før i tiden turte jeg å gå ute sminke utendørs, og kunne lett dra i butikken uten sminke. Nå derimot, tørr jeg aldri å gjøre det. Etter å ha fått så mange stygge kommentarer om mitt eget utseendet tørr jeg ikke vise meg uten sminke lengre. Det er egentlig ganske trist. Men sånn har det blitt.

Her igjen er det et kompleks som har oppstått fordi andre helt vanlige mennesker er slemme. Det er ikke media som sier at kviser er stygt, eller at jeg er stygg uten kviser. Nei, det er alle menneskene på bloggen, youtube og jodel som skaper en usikkerhet. 

Nå kan ikke jeg snakke for alle mennesker. Men jeg kan snakke for de jeg har snakket med, og for meg selv. Jeg vil tørre å påstå at mange av usikkerhetene våre oppstår fordi andre helt vanlige mennesker påpeker de.

Jeg tror nok ikke media og blogger er det som skaper alle usikkerhetene folk har. MEN, og dette er et stort men; vi viser hvordan det kan fikses. Helt siden jeg var liten har det gått program på tv’en som viser folk som legger seg under kniven, og hvilken forvandling de får. Forsidene på VG og Dagbladet viser deg hvordan du kan gå fort ned i vekt. Bloggere viser deg at man kan reise til Istanbul for å få større rumpe.

Er man usikker på grunn av vekten sin eller puppene sine, kan veien til å gjøre noe med det bli kortere på grunn av media. Om de løser usikkerhetene eller ikke er forskjellig fra person til person, og hos mange kan det bli både mye bedre og mye verre. 

Hele dette har endte opp med å bli et stort samfunnsproblem. Men hva er løsningen?

Selv tror jeg at det er viktig at vi blir snillere med hverandre, og bygger hverandre opp. Gi hverandre komplimenter, og ikke hakk ned på hverandre. Vi mennesker, og jenter spesielt, må bli flinkere til å være gode med hverandre. Vi jenter kan være altfor harde med hverandre, og gi hverandre mye mer dritt enn vi burde. 

Husk dette fine ordtaket neste gang du ser en jente i klassen du ikke liker, eller er inne en blogg eller på jodel; om du ikke har noe fint å si, ikke si noe.

Derfor leser jeg ikke nyheter

De siste årene har jeg gjort (eller; ikke gjort) noe som har sjokkert alle jeg forteller det til. Jeg har sluttet å lese nyheter. Vi blir jo lært opp på skolen til at det er dødsviktig at vi følger med på alle nyheter vi kan få med oss, og alltid er oppdatert på hva som skjer i verden. Jeg derimot; leser aldri nyheter og følger ikke med på verdensbildet. Nå tenker du sikkert “stokkdumme rosablogger, du må jo lese nyhetene!”. 

Men det er en stor grunn til at jeg ikke leser nyhetene. I åresvis fulgte jeg med på nyhetene og hva som skjer i verden. Jeg scrollet meg igjennom VG, Dagbladet og alt mulig. Jeg leste om den ene grusomme tingen etter den andre; folk som sultet ihjel, andre som ble mishandlet av kjærestene sine, fare for atomkrig og dustenyheter som at det ikke er lov til å bruke gressklipperen fordi det er en eller annen bullshit helldigdag.

Selv ble jeg bare ekstremt stresset og lei meg av å lese disse tingene. Jeg har opplevd mye grusomt i mitt liv, og jeg vet at verden er et urettferdig sted som ofte kan være jævlig. Men vet du hva? Jeg trenger ikke å bli konstant påminnet på at verden er så jævlig. Det får meg bare til å føle meg trist og maktesløs. 

Det er sikkert litt ignorant av meg å ikke følge med på verdensbildet, men jeg ønsker rett og slett ikke å fylle livet mitt med så mye negativitet. Jeg vil ha et lykkelig liv der jeg fyller det opp med masse positivitet. Det er også grunnen til at jeg sjelden ser på mørke / triste filmer som handler om fæle ting. Slikt vil jeg rett og slett ikke ha i livet mitt. Gi meg en god komedie, så jeg heller kan få en god latter! 

Jeg syns man selv skal få lov til å velge hva man skal ha i livet sitt. Så om jeg ikke vil lese nyheter eller se på triste filmer, så gjør jeg ikke det. Så enkelt er det for både meg og for deg.