Å være et forbilde

I går fikk jeg en melding av en ung leser, som virkelig gjorde et inntrykk på meg. Meldingen kom fra en jente på 14 år, som ville takke meg. Hvorfor? For noen måneder siden la jeg ut en video der jeg snakket om farene ved overvekt og høyt innhold av sukker. Jeg oppfordret alle til å teste ut 30 dager uten sukker, hvor man kuttet ut godteri og brus. Det var på ingen måte en ekstrem slankekur, men heller en wake up call som gjorde at mange forstod hvor mye alt dette sukkeret ødela helsen dems. 

Denne jenta som kontaktet meg hadde lenge vært misfornøyd med sin egen kropp, og “glemte” ofte badetøyet hjemme så hun ikke trengte å være med på svømming. Hun og mange av leserne mine, var med på 30 dager uten sukker utfordringen min, og hun har allerede gått ned 8 kilo siden utfordringen startet. Hun er endelig fornøyd med sin egen kropp, blir mer enn gjerne med på svømming med venninnene sine fordi hun nå tørr å vise seg i bikini, og har ikke lengre et sug etter søtsaker. 

Jeg har fått utallige meldinger fra andre lesere, som også har vært med på utfordringen. Som er evig takknemlige for at jeg inspirerte de til å bli med. Ikke bare fordi de har gått ned i vekt, men også fordi at det å kutte ut alt det unødvendige sukkeret har gitt dem mye mer energi og overskudd i hverdagen.

Det er når man får slike meldinger, at man skjønner virkeligheten av ordet “forbilde”. 

For ja, tro det eller ei. Men for mange av de som leser bloggen min, er jeg et forbilde. Ikke bare innen trening og kosthold, men også fordi jeg tørr å åpne meg og skrive om andre ting. Selv om det har til tider vært vanskelig for meg å være åpen om mine egne psykiske problemer, har jeg alltid tenkt at det å være åpen om slikt kan hjelpe andre som sliter med det samme. 

Jeg ønsker at bloggen min skal være et fristed for alle mennesker. Et sted hvor man føler seg godtatt for den man er, og et sted man finner inspirasjon. Et sted man kan klikke seg inn og lese blogginnlegg, drømme seg bort i sminketips og treningsvideoer, mens man glemmer alt det vonde som skjer i verden. Glemme at man blir mobbet på skolen, glemme at foreldrene går igjennom en skilsmisse, glemme at man har kranglet med bestevenninna si, glemme at man ikke har råd til like dyr veske som de andre jentene på skolen, glemme at gutten man liker nettopp dumpet deg, glemme at man er syk. Glemme alle problemer man har. 

Så når jeg får spørsmål om hvorfor jeg elsker å jobbe som blogger. Er svaret enkelt, fordi jeg elsker å gi leserne mine et fristed. 

42 kommentarer

Siste innlegg