Nå er jeg endelig hjemme igjen etter noen veldig heftige døgn på sykehus. Som mange av dere har fått med dere via Instagram og Snapchat, ble jeg hasteoperert i helgen. Jeg har delt en del av det allerede, men jeg har ikke snakket om hvorfor jeg ble operert, og hele historien rundt det. Det har vært så hardt både psykisk og og fysisk, så jeg har ikke hatt overskudd til å fortelle alt.

Men nå føler jeg meg klar til å fortelle alt. Så. La oss ta det fra starten.

Per Fredrik og jeg har lenge snakket om kanskje vil ha barn en gang i fremtiden. I sommer følte vi oss endelig klare for å få barn. Vi prøvde et par ganger i høst, men siden vi reiste til Tokyo, og vi ikke brukte eggløsningstester bommet vi helt på syklusen og det klaffet ikke. Så vi bestemte oss for å starte opp igjen på nyåret. Vi kjøpte fertilitetsmonitor og kom igang i midten februar.

 

Lørdag 11 mars – Lagde jeg ørret til middag, og kjente plutselig at det luktet helt annerledes enn det vanligvis gjør. Per Fredrik mente det luktet normalt, så det var bare meg. Kunne dette være det første tegnet på at jeg var gravid?

 

Søndag 12 mars – Jeg tok den første graviditetstesten. På fertilitetsmonitoren stod det “ikke gravid”. Men det var en svak strek ved siden av den vanlige streken. Dette var dagen før jeg skulle ha mensen, så det var fortsatt tidlig å teste.

 

Onsdag 15 mars – Tok en ny gravditetstest. Denne var mye mer synlig med to streker. Men jeg turte ikke å stole helt på den. Var jeg gravid? Jeg ringte søsteren min for å høre med henne. “Stina, det er ikke noe tvil, du er gravid!”. Jeg turte fortsatt ikke å stole på at det kunne stemme. Så jeg tok tre tester til samme dag, og de var alle svakt positive.

 

Torsdag 16 mars – Jeg kjørte rett på apoteket om morgenen og kjøpte en Clearblue test som kunne si at jeg enten var gravid eller ikke. Orket ikke noe mer svak positivt svar. Etter noen nervepirrende minutter på badegulvet kom endelig svaret “Gravid – 1-2 uker”. Jeg begynte å gråte av glede. Endelig var jeg gravid! Jeg gikk rett inn på soverommet for å vekke Per Fredrik, som ble superglad når jeg fortalte at jeg var gravid!

Jeg er en person som ikke skjuler gode nyheter lenge. Så jeg dro hjem til foreldrene mine samme dag og fortalte det til de aller nærmeste. Jeg var så utrolig glad, og det var så koselig at alle var så glade på mine vegne.

Fredag 17 mars – Gravid symptomene begynte å komme for fullt. Jeg var sykt fysen på søtsaker, puppene ble super vonde og hovne, midt utpå dagen ble jeg sinnsykt trøtt og trengte powernap, huden ble skikkelig fet og jeg fikk masse kviser, og dette fortsatte hver dag fremover.

 

Lørdag 18 mars – Var på jentekveld med Drammensjentene. Alle skulle lage hver sin alkohol drink, og jeg snek meg unna med at jeg skulle kjøre bil, så det ikke skulle være noe alkohol på meg. Utover kvelden fortalte jeg til alle jentene at jeg var gravid. De har jo visst at vi har hatt lyst på barn en stund, så de ble så glade på våre vegne!

 

Mandag 20 mars – Innen nå var det kun 15% sjans for spontanabort, og antagelig enda mindre siden jeg ikke er noe risikogruppe både mtp alder, vekt, sykdommer, osv. Så jeg begynte endelig å faktisk glede meg over at jeg skulle bli mamma. På kvelden begynte jeg å scrolle litt rundt på Pinterest og se på hvordan vi skulle dekorere barnerommet. Det ble noen gledestårer.

 

Tirsdag 21 mars – I 15 tiden gikk jeg på do for å tisse, og plutselig så jeg at det var blod i doen. Min første tanke var “babyen er død, nå har jeg spontanabortert”. Jeg ringte søsteren min og var helt på gråten. Hun beroliget meg med at det er helt vanlig å ha litt blødninger og kramper i starten av svangerskap, men at jeg skulle se an utover kvelden. Ila de neste timene blødde jeg mer og mer, og krampene ble mer og mer heftige. Når kvelden kom ringte jeg legevakten for å høre hva jeg skulle. Jeg fikk beskjed om å bruke bind så jeg kunne følge med på hvor mye blod det var, og hvordan det så ut. Ble smertene for ille fikk jeg komme inn til de.

 

Onsdag 22 mars – Jeg tok en gravidtest om morgenen. Den var negativ. Graviditets symptomene hadde også blitt helt borte.

De neste dagene fortsatte både blødningene og krampene. Jeg prøvde å forsone meg med at jeg hadde hatt en spontanabort. Det var mye tøffere fysisk og psykisk enn jeg noensinne hadde trodd. Jeg gråt og gråt, og det hele var så grafisk og vondt.

 

Mandag 27 mars – Jeg kontaktet legekontoret for å høre med de om hva jeg skulle fremover. Der fikk jeg beskjed om at neste ledige time var om to uker. Så jeg googlet meg halvt ihjel for å finne ut av hva man skal gjøre. Jeg fant til slutt ut at jeg kunne ta en HCG blodprøve med to dagers mellomrom. Hvis HCG nivåene faller hadde jeg hatt en spontanabort, men hvis de økte var jeg fortsatt gravid.

 

Tirsdag 28 mars – Tok HCG test hos lege. Tok også en gravidtest hjemme om morgenen, “gravid: 2-3 uker”. Jeg skjønte ingenting. Kunne jeg fortsatt være gravid? Jeg var helt sikker på at jeg hadde hatt en spontanabort?

Torsdag 30 mars – Tok en ny HCG blodprøve hos lege. Da jeg kom hjem fra legekontoret fikk jeg sinnsyke kramper som varte i flere timer. Jeg skulle på jentekveld samme kvelden, og ville ikke gå glipp av den. Til slutt klarte jeg endelig å komme meg inn i bilen, krampene avtok litt når jeg satt stille, men så fort jeg var oppe og gikk begynte de igjen.

 

Fredag 31 mars – Ringte legen i 14 tiden, og fikk høre resultatene fra HCG blodprøvene. Den første var på 533 og neste var på 834. “Gratulerer, du er gravid!”. Jeg ble helt stum. Hvordan kunne jeg være gravid? Alle gravid-symptomene hadde blitt borte, og jeg hadde helt sinnsykt sterke kramper og mye blødninger.

 

Jeg ringte søsteren min for å høre med henne. Kunne det være en annen grunn til at HCG nivåene fortsatte å øke en hel uke etter spontanaborten? Hun snakket med gynekologen på sykehuset der hun jobber, som sa at i noen få tilfeller kan man være gravid utenfor livmor. Dette får man kun sjekket opp med gynekologisk undersøkelse.

Når jeg kom hjem sjekket jeg opp med alle private gynekologer. Alle steder var stengt. Måtte jeg gå hele helgen og ikke vite om noe var alvorlig galt?

 

Per Fredrik ringte legevakten og forklarte hele saken. De ba oss komme ned med en gang. Vi ble sittende en stund der, før vi tok litt blodprøver og til slutt ble sendt videre til akuttmottaket i Tønsberg. Etter en stund kom vi inn til gynekolog. De tok masse blodprøver og tester.

Til slutt fikk jeg beskjed om å sette meg i gynekolog stolen, for nå skulle de ta innvendig ultralyd. Nå kunne jeg endelig få høre hjerteslagene til babyen, eller få beskjed om at noe er alvorlig galt. Verdens beste eller verste  nyhet. Minuttene gikk.. “Er det noe baby i livmoren?” Spør jeg gynekologen om. “Nei dessverre”.

Jeg braste rett ut i full gråt. Det var så vondt å få det 100% svart på hvitt at det ikke var noe baby i livmoren. Jeg skulle ikke bli mamma.

De fortsatt å scanne livmoren, eggstokkene og egglederne mine. De fant ingenting. Hvorfor hadde HCG nivåene fortsatt å øke?Jeg fikk beskjed at dersom HCG nivåene hadde sunket på blodprøven vi ventet på, kunne jeg dra hjem. Da hadde kroppen klart å tatt hånd om dette på egenhånd. Om ikke måtte jeg hasteopereres.

HCG nivåene kom tilbake. De hadde økt til 1183. “Stina, vi er nødt til å operere“.

Jeg gikk rett i sjokk. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å måtte operere. Tankene for igjennom hodet mitt; Hva om dette ødelegger sjansene mine for å bli gravid senere?

 

Jeg ble lagt inn på eget rom. Per Fredrik var med og trøstet meg. Jeg fikk beskjed om at dersom smertene øker må jeg si ifra med en gang for da må jeg rett inn på operasjonsbordet. Om ikke, må jeg operere om morgenen. Jeg ble koblet til veneflon, og ble bedt om å faste.

Når klokken var 03 på natten fikk jeg endelig sove et par timer. Jeg våknet og sovnet flere ganger, og når klokken var litt over 09 fikk jeg beskjed “du må inn og operere med en gang”.

Jeg ble trillet til operasjonsbordet og fikk først litt beroligende. Jeg skalv både fordi det var iskaldt der, men også fordi jeg var livredd. Jeg var ikke mentalt forberedt på noe av dette.

I 11 tiden våknet jeg. “Du var gravid i høyre eggleder (exu), og vi har nå fjernet graviditeten og hele høyre eggleder. Du hadde begynt å blø ut i buken, så det var bra at du kom inn når du kom inn. Du kan fortsatt bli gravid, men det kan hende at det blir vanskeligere. Du kan begynne å prøve og bli gravid etter du har hatt en vanlig mens”.

Etter en del timer kom jeg endelig opp på rommet igjen. Per Fredrik kom på besøk så fort jeg var oppe igjen fra operasjonen. Jeg følte meg ganske mørbanket og helt tom.

 

De siste dagene har virkelig vært en karusell med store oppturer, og enda større nedturer. Det har vært utrolig tungt psykisk og fysisk. Jeg må ærlig si at jeg hadde ikke akkurat sett for meg at det var sånn her reisen mot å få barn skulle være. Men det er det vel ingen i min situasjon som regner med. Jeg har rett og slett hatt ekstremt uflaks.

Jeg har fortsatt lyst til å få barn og bli gravid. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg må lande litt først, og komme meg psykisk og fysisk igjen.

Dette ble et veldig langt og veldig åpent blogginnlegg, men jeg kjenner at det var deilig for min egen del å skrive ned alt for å prosessere hva som har skjedd. Dette er jo et tema som er veldig tabu å prate om. De færreste nevner at de er gravide før det har gått 12 uker, men jeg syns det er viktig å være åpen og ærlig om hva som skjer i den første tiden også, for denne tiden hadde jeg aldri trodd at skulle være så brutal som den har vært.

Jeg er en person har slitt med både angst og depresjoner. I 2,5 år prøvde jeg alt mulig forskjellig av psykologer, medisiner og behandlinger for å bli frisk. På denne tiden lærte jeg at det var visse ting som trigget og forverret psyken min, og som på en generell basis gjorde livet vanskeligere.

Jeg vet jo at det er mange der ute som sliter med mye av det samme, så derfor tenkte jeg å snakke om 10 ting som ødelegger livet til de aller fleste, og kanskje du kan ta noe lærdom fra det 💕

Rotete hjem = rotete hode. Har man det kaotisk hjemme blir det som regel kaotisk i hodet. Jeg sier ikke at man må ha det 100% plettfritt hele tiden. Men bare legg merke til hvor mye bedre du føler deg når huset ditt er ryddig og rent.

 

Toxic mennesker – Har du mennesker i din indre sirkel som ikke behandler deg bra? Som kommer med små stygge stikk, eller generelt får deg til å føle deg dritt? Da bør du ta en alvorsprat med de. I de fleste tilfeller har de ikke selv sett hvordan de oppfører seg mot deg, og skjønner at de må ta tak.

Usunn mat – Spiser du masse usunn mat føler man ser som regel ganske dritt. Det gjør at man får null energi og man orker ingenting, som igjen gjør at man føler seg enda verre.

Ikke trene / være aktiv – Når du trener produserer kroppen endorfiner som er et lykkehormon. En av tingene som jeg gjorde for å bli frisk fra depresjon var å gå minst en time på tredemølla hver dag. Det er sykt hvor bra det faktisk fungerte. Jeg merker fort hvis jeg har slurvet med trening en stund, da blir humøret så dårlig!

Rot i økonomi – Dersom du har masse kredittlån, null bufferkonto eller generelt bare kaos i økonomien, kan det være ting som gjør at du får et høyere stressnivå. Gå igjennom kontoene dine, og sett opp et skikkelig budsjett så du ser hva du har å rutte med, og får orden i økonomien.

 

Jobbe med noe man hater – Man bruker generelt 40 timer hver uke på jobben sin. Da er det viktig å jobbe med noe man faktisk liker. Hvis du er en person som hele tiden klager over at du hater jobben din; gjør noe med det!

Feil partner – Å velge partner i livet er en av de viktigste valgene man tar. Det er så viktig å være sammen med noen som behandler deg bra, støtter deg og bygger deg opp, og som du kan ha det gøy sammen med, og som du også har det bra med. Det er så fort gjort å gå på akkord med seg selv og godta ting man vanligvis aldri ville godtatt, fordi det er så mye følelser innblandet.

Bekymrer deg for alt – Det er lettere sagt enn gjort, men herregud så viktig det er. Hvis man bekymrer seg for alt opplever man vonde følelser for noe  mye mer enn hva man trenger. Som regel skjer aldri det man bekymrer seg for, og dersom det faktisk skjer er det sjeldent at det å bekymre seg for det har hjulpet.

Tro at noen andre skal “redde” dag aka fikse dine problemer – De aller fleste har nok med sine egne problemer og sine egne liv. Det er dessverre ingen som kommer for å fikse opp i dine problemer. En venn kan kanskje dra deg med på trening noen ganger. Men det er fortsatt du som må gjennomføre treningsøkten og spise sunt. Det er det dessverre ingen som kan gjøre for deg.

Ikke løse opp i fortidsproblemer – Dersom du har opplevd mye vondt i fortiden er det viktig å bearbeide dette. Snakk med en venn, forelder eller psykolog. Få pratet ut ordentlig om det, og jobb igjennom det.

 

Håper dette innlegget hjalp deg til å få opp øynene på ting du kan fikse i ditt liv, så du kan få det bedre 💕

Nå er det 4,5 år siden Per Fredrik og jeg flyttet sammen, og på den tiden har vi begge lært mye om det å være samboere. Vi (som sikkert alle andre) måtte gå noen runder før vi kom frem til ordninger som passer for oss, og løsninger som gjør at vi har det helt fantastisk sammen. Selv om alle er forskjellige, og man må finne ut hva som passer best for en selv, har jeg noen tips som jeg tror at kan passe de aller fleste som flytter sammen!

Ha faste oppgaver i hjemmet – Bli enige om hvem som skal gjøre hva. For eksempel støvsuge, vaske klær, ta ut søpla, osv. Det vil fort føles urettferdig for den ene parten dersom den drar hele lasset.

 

Ha en konto til fellesutgifter – Ha en felleskonto som dere setter inn likt beløp den 1. hver måned. Fra den kontoen har dere autotrekk på strøm, internett, kommunale utgifter, osv. Har man ikke et sånt system, blir det fort rotete og man mister oversikten over hvem som har betalt hva.

 

Tøm glasset helt – Dette var et tips vi fikk når vi hadde vært sammen noen måneder, og det er et utrolig bra råd. Når man skal snakke sammen eller har en diskusjon; tøm glasset helt, altså; si alt som dere har i tankene. Ikke la det være igjen noe som du kan irritere deg over senere, som du går og gnager på.

Avtal fast tid på kvelden uten telefon – Vi har alltid tid sammen på kvelden der vi spiser middag, ser på en serie sammen, legger vekk telefonene og bare har kvalitetstid. Det er så fort gjort at man drar frem telefonen og skal bare scrolle litt eller svare på mailer, men signalet det sender ut blir så feil, for da sier man at telefonen er viktigere og mer spennende enn å være tilstede med partneren sin.

 

Måten man snakker til hverandre – Dette er noe jeg har lært av Per Fredrik, og det er jeg så glad for. Når man vil ta opp et problem med partneren sin, er det så mye bedre å sette seg ned rolig og snakke på en voksen måte, istedenfor å kjefte og mase på hverandre. Sistnevnte blir det bare dårlig stemning av, og som regel kommer man ingen vei. Det kan jo føles fristende å kjefte i øyeblikket, fordi man kanskje er sint eller frustrert, men sånt kan rive et forhold i filler, spesielt over tid.

Kommunikasjon – God kommunikasjon er alfa omega. Om du føler på noe er det viktig å si ifra til partneren din. I de fleste tilfeller er det bare misforståelser og ikke noe ondsinnet, og er det én ting som kan skape problemer så er det misforståelser.

 

Ha egne områder – Nå er det ikke alle som er like heldige at de kan dele huset i to slik vi har gjort, men så jobber ikke de fleste hjemmefra heller. Men det er fortsatt viktig å ha hver sin sone av hjemmet som er sin egen, der man kan pusle med det man har som hobby, enten det er gaming, fisking, snekring, maling, osv. Ha et område i hjemmet der du kan være litt alene, så man ikke går oppå hverandre hele tiden. Det er jo ikke uten grunn at så utrolig mange gjort det slutt når det var korona lockdown. Man bør ikke gå oppå hverandre hele tiden, hehe! Vi har jo begge hatt hjemmekontor i 4,5 år og for oss har det aldri vært noe problem, siden vi har hver vår sone.

Håper dere fikk noen gode råd, og husk; det tar litt tid å bli vant med og bo sammen, og det kommer noen bumps in the road her og der, men man skal fortsatt ha det bra sammen. Jeg er veldig glad for at vi har vært såpass flinke med ting og unngått mange smeller, for vi har det virkelig helt fantastisk sammen!

 

 

2020.. What a crazy bitch. Så langt har 2020 vært helt sinnsykt og jeg gru-gleder meg til resten av året. Nesten WW3, australia brannene, korona, black lives matter demonstrasjoner, krisen i Yemen, ufo ble bekreftet, og en hel rekke andre ting. Altså, kan neste del av 2020 bli litt mer rolig eller? Hahaha. 

Egg donasjon har blitt lovlig. Dette skjedde riktignok for noen uker siden. Men jeg tenker ofte på det. Dette med egg og barn er noe som henger over alle kvinner.

Menn har i mange år sluppet billig unna både fordi de har ikke en biologisk «klokke» slik vi kvinner har, men også fordi sæd donasjon har lenge vært lovlig. Men dersom man er en kvinne som ikke har egg som funker, ja da har det bare vært å drite i barn med mindre man vil adoptere.

Dette har nok ligget som et stort press på oss kvinner, og selv om jeg ha vært hos gynekolog og sjekket alt som kan sjekkes og vet at ting er i orden, så må jeg ærlig si at jeg pustet veldig lettet ut og det var mye som ble løftet av kvinneskuldrene mine da det endelig lov med eggdonasjon.

Hadde det vært noe galt med eggene mine kunne jeg fortsatt brukt sæd fra min mann og bært frem barnet selv, og det er en mulighet jeg virkelig syns det er på tide at vi får her i Norge! Norge har ligget ekstremt langt andre land lenge, så det var virkelig på tide med en oppdatering på lover rundt dette.

Og mens jeg er inne på temaet; kan vi ALLE seriøst bare slutte å spørre kvinner når de skal ha barn? Siden jeg er 27 og er forlovet, blir jeg spurt om dette av sykt mange HELE tiden, og jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske lei. Kan jeg bare få barn når jeg er klar, om jeg i det hele tatt vil ha barn? Tenk også på hvor mange utallige situasjoner kvinner kan være i, og det er virkelig ikke noe gøy å bli spurt “når skal du ha barn??” når du kanskje sitter der med 4 mislykkede prøverørsforsøk, spontanabort, problemer i kjærlighetslivet, endometriose eller bare ikke har lyst på barn? Vi må seriøst slutte å spørre hverandre om sånt, og begynne å faktisk ta mer hensyn til hverandre.

Varmen – Altså. Jeg burde ikke klage. Men jeg er norsk og er ikke vant med denne varmen, så la meg klage hahah. Altså det er så sinnsykt varmt nå! Har air condition på full guffe, tynn sommerdyne og enda så er det glovarmt her! Våkner helt i ørska hver eneste morgen fordi det har vært så varmt hele natten! Heldigvis har det blitt litt mildere de siste dagene, men den hetebølgen som var i forrige uke, altså.. 

 

 

De siste to ukene har jeg virkelig kommet inn i en bra rutine når det kommer til både mat og trening. Jeg har vært superflink til å stå opp grytidlig, helst 06:30, trene enten styrke eller jogge en tur om morgenen, være aktiv igjennom hele dagen og spise kun sunn mat. Det har virkelig gitt resultater! Herregud så mye mer våken, frisk, sterk og full av energi jeg føler meg!

Som de fleste av dere vet har jeg jo slitt med depresjoner og angst i et par år, og herregud så mye forskjellig ting jeg har prøvd for å bli kvitt den dritten. Jeg har jo også følt meg så fysisk svak, hatt null energi og alltid følt meg småsyk (fysisk) hver gang jeg har pushet kroppen litt. Så jeg ble til slutt nesten redd for å trene, fordi jeg følte meg syk etter hver økt, og hadde null energi resten av dagen.

Så for et par uker siden tenkte jeg; hva om jeg gjør absolutt alt riktig? Står opp tidlig, spiser bare sunn mat, trener hver eneste morgen, holder meg aktiv igjennom dagen, holder meg borte fra alt av drama og ting som stresser meg, jobber bra hver eneste dag. Hva vil skje da?

Vel. Så langt har det vært amazing! Jeg føler meg seriøst som meg selv igjen, og det har jeg ikke gjort på flere år. Jeg klarer faktisk å JOGGE nå. For bare en måned siden orket jeg såvidt å gå på tur, og nå klarer jeg å jogge hver eneste morgen! Altså. Det er så crazy!

Dette sier jo mye om hvor fysisk svak man blir når psyken er i ubalanse. For min del har jeg følt meg mye bedre psykisk den siste tiden, har hatt noen dager her og der som har vært litt vanskelige, men da har jeg jobbet meg igjennom det istedenfor å bare legge meg ned og gi opp.

Jeg har måttet være streng med meg selv og gi meg selv klare guidelines på hva som er ok og ikke, og jeg har måttet prøve og feile litt. Spiste sjokolade på lørdag og følte meg seriøst så fysisk syk av det at jeg ble helt skremt. Frister ikke akkurat særlig mye lengre med den sjokoladen nå..

 

Hjelper også litt at turen jeg løper om morgenene er helt nydelig! Ned til havet og stranda! Uansett. Vet det er mange nå som kanskje sliter litt ekstra med psyken mtp alt som skjer i verden nå, og ville bare titte innom og gi dere litt håp for at man kan føle seg bedre med riktig mat, trening og rutiner i hverdagen, selv om det kanskje ikke hjelper på alt, kan det hjelpe på en del!

De siste dagene har jeg virkelig ikke hatt det bra psykisk. Det har vært så utrolig mye som har hengt over hodet mitt, og det har vært så mange ting som rett og slett har gjort at jeg har følt meg skikkelig dritt. Dere har sikkert merket det her på bloggen at jeg ikke har vært helt 100%…

Jeg har helt ærlig vært livredd de siste dagene for at jeg var på vei til å bli syk igjen. De siste to årene har jeg vært langt nede psykisk og slitt med både angst og depresjoner. De siste dagene har den angsten kommet tilbake. Trodde først at det bare var noe fysisk, men skjønte etterhvert at det var angst, når jeg plutselig ble mye bedre hver gang jeg hadde fått løst en problem..

Helt ærlig, jeg er så utrolig redd for å havne ned i det hullet med angst og depresjon igjen. Det er et så mørkt, skummelt og jævlig sted å være, og jeg tror bare de som har vært der selv kan forstå hvordan det er.

Så nå har jeg satt meg ned og tatt litt tak i hva som tynget meg, og jeg har skrevet en detaljert men simpel plan jeg må følge for å få ting ordentlig på gang igjen. Jeg nekter å la meg selv falle ned i dritten igjen, så nå skal jeg virkelig jobbe beinhardt for å få det skikkelig bra igjen i livet mitt. Herregud så lei jeg er av å alltid føle meg deprimert, full av angst og mislykka her i livet. Det er virkelig en jævlig følelse.

Men!! Dit skal jeg virkelig ikke igjen, og nå skal jeg som sagt følge planen min og komme meg back on track igjen.

Jeg nekter å la noen dårlige dager overbevise meg om at jeg har et dårlig liv, når jeg egentlig bare har hatt noen skikkelig ræva dager. Det er så altfor fort gjort å la en liten dårlige periode gli over til å ødelegge store deler av livet. Så her gjelder det å bare aldri gi opp!

 

Dette kommer kanskje til å høres rart ut, og de fleste av dere må nok tenke seg om to ganger før dere tror dette.

Vet dere hvem min største fiende er? Meg selv. Det samme gjelder deg. Vår største fiende og vår aller beste venn er oss selv.

Det høres kanskje litt fucka ut. Men bare tenk på det. Hvordan din verden oppleves handler kun om hvordan du ser på den. Hvis du er en person som alltid fokuserer på negative ting kommer nok verden til å oppleves som ganske jævlig. Dersom du er en person som fokuserer på det positive derimot har du lettere for å se alt det gode i verden.

Som blogger har jeg selv opplevd det å være min største fiende på en merkelig måte. Jeg kan få så utrolig mange hatkommentarer, men det er helt opptil meg selv hvordan jeg takler de.

Om jeg har en god dag børster jeg de bare av meg og tenker “pytt pytt, samma det”, men om jeg har en dårlig dag krisemaksimerer jeg hatkommentarer og går helt i kjelleren. Hatkommentarene er som regel de samme, men hvordan jeg takler de avhenger kun av meg selv.

Slik er det med så utrolig mange ting her i livet. Bare se på hvordan du snakker til deg selv. Vi mennesker har fort for å si mye stygt til oss selv. Ville du fortsatt å være venn med noen som sa slike ting til deg? Neppe! Du ville nok ha droppet de etter relativt kort tid. Så hvorfor tillater du deg selv å snakke så stygt til deg selv?

Det er helt fascinerende hvordan enkelte mennesker får til de mest fantastiske tingene. Ofte er de akkurat like smarte og talentfulle som resten av verden, men det er noe oppe i hodene deres som sier at de kan få til noe.

99% av suksess handler faktisk bare om hva du selv gjør. Hvor mye du jobber for det, hvor mye du takler å gå igjennom for å oppnå tingene du ønsker. Her kan vi være vår egen verste fiende og gi opp etter en treningsøkt, eller vi kan være vår egen bestevenn og pushe igjennom hver eneste treningsøkt til vi når målet.

Så fort man innser at hele livet ditt avhenger av deg, og kun deg, åpnes det opp en helt ny verden. Selv om man gjerne vil håpe på det, så er det ingen som kommer for å redde deg, det er ingen som kommer for å gjøre jobben for deg, det er heller ingen som kommer for å trene og spise sunt for deg.

Du har også 100% valget selv på hva du skal gjøre i livet, hvilke mennesker du ønsker å ha / ikke ha i livet ditt, og hvor du vil leve. Ingen andre kan bestemme over deg, i alle fall ikke i et fritt land som Norge.

Hva velger du? Skal du være din egen verste fiende eller din egen bestevenn? Valget er kun ditt. 

 

Nå er det 1,5 måned siden jeg stengte kommentarfeltet her på bloggen. Jeg var langt nede psykisk og kjente at det siste jeg trengte var anonyme hatkommentarer på min egen blogg.

Jeg tok også en svær runde der jeg blokkerte en haug personer på Instagram, avfulgte personer som jeg hadde for lett for å sammenligne meg selv med jobbmessig, blokkerte gossip nettsteder om bloggere og fjernet jodel for godt.

Jeg kjenner virkelig at det har vært veldig sunt for meg å få ting på avstand. Jeg merket at hatkommentarer jeg vanligvis ville bare børstet av meg, plutselig ble veldig vonde, og da var det på tide å ta grep.

Jeg tror ikke det er noe særlig sunt for noe som helst menneske å skulle høre så mange forskjellige meninger både positive og negative om seg selv, som man gjør når man er et offentlig menneske. Menneskehjernen er liksom ikke helt klar for det enda.

Det er jo ikke mange årene man skal gå tilbake før vi hverken hadde sosiale medier, tv, telefon eller noe som helst som gjorde at vi kunne høre meningene om oss selv fra mange mennesker. Plutselig kan alle og enhver bare si akkurat hva de vil til deg, og jeg tror ikke vi mennesker er helt klare for det enda.

Det er sikkert vanskelig å forstå det om man står der utenfra. For da tenker man bare “du har valgt å være offentlig person, så dette får du bare tåle”. Men så er jeg bare et menneske jeg også. Jeg har ikke et svært team rundt meg av profesjonelle mennesker som står der med meg når det stormer som verst, og jeg har heller aldri fått noen opplæring i hvordan man skal takle alt dette. Så da kan det til tider bli for mye for meg.

 

Nå som kommentarfeltet har vært stengt i 1,5 måned kjenner jeg at jeg føler meg mye mer fri. Tidligere var jeg nesten redd for å blogge om ting, fordi jeg visste at en eller annen kom til å vri noe jeg hadde sagt, sånn at de anonymt kunne skjelle meg ut. Jeg tok meg selv i å tenke da jeg var på løpetur i går at jeg ikke kunne blogge om det og det, fordi da kunne folk vri det jeg sa. Men nå kan de ikke det lengre. Hvis folk skal slenge med leppa nå er det nødt til å gjøre det med fullt navn og profil på insta eller face.

Så ja, det er veldig deilig å ha stengt kommentarfeltet. Selv om jeg må innrømme at jeg savner mye av den daglige praten med dere, og alle de hyggelig tingene dere alltid sier! Men akkurat nå føles det mest riktig å holde kommentarfeltet stengt, også får vi se hvordan det blir etterhvert. Hvem vet, plutselig åpner jeg det opp igjen fordi jeg savner dere for mye!

 

 

Nå føles det nesten rart å skrive her igjen. Jeg har jo ikke blogget på nesten en uke, fordi jeg har trengt litt tid for meg selv. De siste halvåret har jeg hatt det veldig opp og ned psykisk.

Det er så rart hvordan gamle ting bare slår deg rett i ansiktet, så fort du endelig er på det beste punktet i livet ditt. For min del har det vært mange vonde ting fra fortiden som jeg har måttet jobbe igjennom, og det har tatt sin tid. Jeg prøvde lenge å jobbe igjennom det på egenhånd, og det funket virkelig ikke.

Så til slutt oppsøkte jeg psykolog. Det var et steg som satt litt inne for meg å gå til. Men fillern heller tenkte jeg. Psykisk helse skal man ta like alvorlig som fysisk helse. Brekker man en arm går man til legen. Man sitter ikke og tenker “neida, dette takler jeg selv, trenger ikke noe hjelp jeg”. Slik bør det også være når det gjelder det psykiske. Livet kan være tøft for oss alle, og det er så viktig å faktisk oppsøke hjelp når man har det tøft.

Jeg vet det å gå til psykolog kan være et stort skritt for mange, og det er sikkert mange der ute som tenker at det må være noe skikkelig alvorlig galt med deg for at du skal gå til psykolog. Det er absolutt ikke saken. Noen ganger kan det rett og slett være ting man ikke klarer å jobbe seg igjennom på egenhånd, eller kanskje man bare trenger å se ting fra et nytt perspektiv?

Jeg gikk til psykolog over en liten periode i 2013, og det hjalp meg veldig. Jeg har jo alltid vært åpen om det på bloggen, fordi jeg syns det er viktig å normalisere det å gå til psykolog.

Det er faktisk en ting jeg stusser over med mange influencere som er åpne om at de sliter psykisk. Det er jo nesten aldri at man leser at noen av de har gått til psykolog for å få hjelp. Det er jo det man burde gjøre dersom man sliter.

Så da får jeg heller være nesten den eneste som er åpen om det.

Kanskje det kan gjøre at flere tørr å gå til psykolog, og faktisk ordne opp i psyken sin og få det bedre med seg selv. Prosessen kan være litt tøff, og det er derfor jeg har vært veldig av og på den siste måneden. Jeg har vært hos psykologen noen ganger nå, og herregud for en stor endring jeg har fått.

Dritten som var i fortiden min som jeg slet med er helt borte. Jeg har klart å gå 100% videre og det er så sinnsykt deilig. Jeg har også satt et bedre perspektiv på hvilke ting jeg vil ha i livet mitt, og hvilke ting jeg ikke bør legge et eneste sekund med energi på. 

Så ja. Nå har jeg det mye bedre med meg selv, og jeg gleder meg til å starte litt på nytt. Motivasjonen min er på topp, og i går lagde jeg til og med et helt nytt dreamboard med mål og planer for fremtiden så jeg alltid vet hva jeg jobber hardt for. 

Tiden fremover ser jeg lyst på, og allerede i dag skal jeg noe som blir ekstremt spennende og morsomt. Forteller dere mer om det etterpå! 

💗💗💗

 

Som blogger stikker jeg nesa mi ganske langt ut her i Norge, og det er det ikke alle som er like positive til. Det er jo en del av jobben, og jeg tar meg sjeldnere og sjeldnere nær av ting folk sier til meg. For å gjøre hatkommentarene om til noe litt mer morsomt, har jeg heller valgt å kategorisere hver og en av disse gruppene med nett-troll.

Kanskje er du inne i en av disse kategoriene? Haha! I hope not. De fleste som legger igjen kommentarer her på bloggen er koselige og snille jenter som bare kommer med positive og hyggelige ting, men vi kan jo ta en titt på de andre 5-10% av leserne. 

🐸 Norsklæreren – Personen som alltid må rette på hver minste lille skrivefeil og som ikke klarer å la dagen gå videre uten og fortelle at man har stavet noe feil.

🐷Mannsjåvinisten – Personen som har gått rett fra mannegruppa Ottar og inn på bloggen og som gjerne skal fortelle meg at jeg ser ut som alt mulige hyggelige ting

🐸 Bedreviteren – Personen som skal fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt og som har fasiten på alt, selv om personen som oftest tar feil.

🐷Ikke for å være frekk – De personene som tror de er smarte og skal komme unna med å slenge dritt, fordi de skriver “ikke for å være frekk”, eller “ikke noe hate altså”. Dere slipper ikke unna, og dere er faktisk verre enn vanlige drittkommentarer.

🐸 Politiet – Personen som alltid skal ringe politiet og nærmest anmelde deg fordi du klippet gresset i 10 min på en søndag. Jeg tror politiet har viktigere ting å jobbe med som dopsaker, voldtekt og mord, enn å bry seg med at jeg brukte gressklipperen i 10 min på en søndag. Ærlig talt. Noen ganger må folk ta seg en potet. 

🐷Dårlig dag – Personen som har en helt ræva dag og skal vræle ut på bloggen min om det. Aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt skjelt ut, og dagen etter får jeg en beklagelse fordi personen hadde en dårlig dag. Det er fint at du beklager altså, men bare fordi du har en dårlig dag trenger du ikke å skjelle ut meg fordet. Se heller en morsom film eller video på YouTube. Da blir du fort i mye bedre humør, også slipper du å være et rasshøl mot uskyldige mennesker. 

🐸 The bitch – Jentene som forteller deg noe stygt, men som pakker det inn så godt at du ikke kan ta de på det. For eksempel; “wow du gløder virkelig om dagen, er du gravid?” Også mener de egentlig å si “du har lagt på deg”.  Meeen, du kan liksom ikke ta de på det, fordi det ligger bare mellom linjene. 

 

Er du et nett-troll? 😝🐷🐸