I går så jeg de to første episodene av TV2s nye serie “Hæsjtægg”. Det fikk mer virkelig til å tenke igjennom bloggverdenen. I programmet så man hvor mye hun ene rosabloggeren “staget” ting for at det skulle se bra ut på bloggen. Det var også en dame som var matblogger, og man så hvor mye hun pyntet i på matbordet for å ta bilder til bloggen, for så å måtte sitte alene og spise, mens familien gjorde andre ting.
Jeg vet selv at det er lett å male et veldig perfekt bilde av livet igjennom en blogg. Jeg har dusinvis av venninner som er bloggere, og jeg ser hvor mange av de som er helt annerledes i virkeligheten, enn på bloggen sin. På bloggen slenger de på det største smilet, og forteller om hvor fantastisk morsomt det var å spise sushi sammen. Mens det eneste man egentlig gjorde var å knipse masse bilder, spise opp sushien, for så å gå hjem og blogge om det.
For et års tid siden gikk jeg på masse bloggeventer, arrangert av pressebyråer. På bildene så det ut som om man hadde det så gøy, og at det var såå spennende å se på de nye høstnyhetene til forskjellige merker, og man var såå god venn med alle de andre bloggerne som var der. Mens man i virkeligheten bare knipset noen kjappe bilder av tingene som var der, 40 bilder av maten, også sa man hei og snakket i 2 minutter, før man stakk hjem igjen.
Det kom til et punkt der jeg ikke orket å gå på en eneste pressevisning mer. Fordi alt var så fake. Nå går jeg kun på bloggarrangement hvis jeg skal med en venninne, og vi faktisk får vært litt sosiale sammen.
Jeg er så drittlei av at alt skal være så iscenesatt. Hele tiden mens jeg har blogget har mitt hovedfokus vært at jeg skal være åpen og ærlig. Det har vært på både godt og vondt. Har jeg en helt forjævlig dag, sier jeg det som det er. Har jeg det fantastisk sier jeg det også. Jeg har hatt perioder der jeg slet med depresjoner og gikk til psykolog, og da var jeg ærlig om det på bloggen. Jeg kunne gjort det ekstremt mange andre bloggere gjør, og holdt kjeft og smilt, og latet som at alt var perfekt. Men sånn er ikke jeg. Selvfølgelig, så syns jeg ikke man skal være i så altfor dårlig humør på bloggen. Man skal ikke måtte tenke “ah, hva skal hun klage over i dag da..” når man går inn på en blogg. Men samtidig syns jeg at man skal kunne være ærlig.
Jeg har blogget i så mange år at jeg ser på dere som leser bloggen min som venninnene mine, og lillesøsterene mine. Høres kanskje litt rart ut. Men jo, det er fakta. Og hvis jeg hadde kun skrevet at det kun var solskinn i livet mitt, til og med på de mørkeste dagene, hadde jeg følt at jeg hadde løyet til dere. Og er det en ting jeg ikke takler, så er det å lyve.
Men tilbake til overskriften igjen. Hvor mye jukser vi bloggere? Det er vanskelig for meg å si hvor mye de største bloggerne iscenesetter livet sitt, i og med at jeg kjenner kun noen få av de, men ikke noe veldig nært. Men jeg tror nok vi alle pynter litt på sannheten. Jeg ser hvis “vanlige” venninner skal legge ut et bilde av jentekvelden på instagram, pynter de som regel litt ekstra og gjør det ekstra koselig på bildene.
Så det er ikke bare oss bloggerne som pynter litt på sannheten. Selv syns jeg det er greit å pynte litt på sannheten, så lenge man ikke endrer alt totalt. Det er helt i orden å rydde litt ekstra i bakgrunn når man skal ta bilder til bloggen. Eller slenge på seg litt ekstra med sminke for at det skal se bra ut på bildene. Men om jeg har en vond dag, kommer jeg nok aldri til å glise fra øre til øre og fortelle at jeg har det fantastisk.
Hvor mye pynter DU på sannheten?
Jeg liker ikke så godt sånne bloggere som er fake på bilder eller hva jeg skal kalle det? Elsker bloggen din Stina!! 🙂
Ida: Fake blir vel riktig ord. Koselig å høre! 🙂
Hvorfor noen bloggere pynter på sannheten er vel for å få mye oppmersomhet og ros :- Jeg pynter kun på sannheten hvis den kan såre en person, sånn er jeg 🙂
Ninni: Ja, du kan nok ha et poeng der!
Det er nok en god egenskap 🙂
ja veldig sant! mange som utgir seg for å være noe de ikke er. men jeg synes det blir for overfladisk å slitsomt i lengden ass.
Madeleine: Ja ikke sant! Tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle gjort det! :O
Hei Stina!
Jeg lurte på hvor buksen er fra?
Elsker bloggen din!😻
Jeg hadde en lang periode hvor alt var så og si dårlig med livet mitt, tenkte hver gang jeg skulle skrive innlegg så ville jeg presse ut noe positivt men klarte ikke. Så i stede for å late som at ting var okei, eller ha en veldig trist blogg, så tok jeg heller en utrolig lang pause for å bli bedre og komme med flere forskjellige ideer til innlegg!
Liker veldig lite de som skal pynte på alt, og leke at livet er bra og ingenting er dårlig, mens i virkeligheten kanskje de sitter inne på rommet sitt og har det helt jævlig. Heller være ærlig enn å juge, syns jeg!
Ha en fin fin kveld
Jeg synes det er dumt å pynte på sannheten, det er ganske fake:-(
Glad du ikke er som de som pynter på endrer på hele sannheten:-)
Elsker bloggen din Stina!!<3
Åå, du virker så herlig!
Enig i det du sier! Man må være litt forsiktig, for det er viktig at leserne kan stole på bloggeren:)
Jeg har sett
En video med dårlige redigeringer det er så utrolig synnelig! ELSKER bloggen og deg lykke til videre❤️
Sant det du skriver. Jeg personlig liker å lese blogger hvor personen er ærlig og oppriktig. For ingen lever perfekt. Slle har dårlige dager. ☺️
Jeg kjenner ein del sanne. Blir gal, veit du ka eg skal gjere?
Vi pynter nokk alle på sanheten, men kanskje til forskjellige grader. Jeg pynter nokk litt fort på ting. Spesielt vis jeg har en dag som er litt tyngere end andre, og vis noen spør meg så varer jeg automatisk at alt er kjempe bra og smiler stort. Det er jo og pynt på det, noe jeg trur alle gjøre.
Men jeg har startet og ta meg i det. Det og si ja til ting som ikke er meg, og si rett ut osen jeg har det og slikt. Letter veldig for meg og gir andre en god forklaring på ting, plus at det er kanskje flere som har det så bra. Og finer litt trøst i det.
sant det du skriver…
Merker det jeg også da jeg er ut og spiser at alt folk gjør er å tar bilder, eller sitter kun i mobilen sin. Jeg og mannen min har regel, om vi skal ta bildet i en restaurant, så gjør vi det fort og gærlig før vi får maten. så legger vi mobilene i vesken, da det er dårlig etikett ikke minst uhøflig å ha mobilen på matbordet eller drukne i den mens den andre person muligens kjeder seg ihjel. Men vi ser ofte at de rundt oss er nesten ikke sosiale med hverandre, de sitter kun med mobilene sine, spesielt er det trist å se barnefamilier, hvor både barn og foreldre sitter slik. Hva er da vitsen å gå ut, bruke peng på dyr mat, når man kan sitte hjem og gjøre det samme. Trodde meningen med å gå ut var for å finne på noe sammen og være sosial… Utrolig bra du tar opp slike ting..
Maria Manley: Den er fra WOW 🙂
Amalie: 😀
vanjakathrine: Uff, vondt å høre at du hadde en sånn periode. Håper virkelig du har det bedre nå <3 Helt enig med at man skal være ærlig!
Celine: Ja, ikke sant! Godt å høre at jeg ikke er den eneste som syns det! 😀
noramariiie: Hyggelig å høre! Syns det er så viktig at når man leser en blogg så skal det være ekte! 🙂
Josefine Fevang: mhm, det har du nok rett i. Men det er ikke bra å late som alt er bra når folk spør deg. Kanskje det hadde hjulpet å snakke med noen om man ikke har det bra? 🙂
Maya Izabella: Det har du så altfor rett i! Prøver alltid å gjøre det samme når jeg er ute med venner. Syns det er så kjipt hvis man skal sitte og glo ned i telefonen når man egentlig skal være sosial!
Så godt skrevet, Stina! 🙂 Synes det er bra at du adresserer ting som skjer bak kulissene. Vi alle vet det nok, men av og til er det lett å la seg rive med i det tilsynelatende perfekte livet til “forbildene” sine, og tro at det er slik virkeligheten er! Her refererer jeg spesielt til yngre jenter som ser opp til disse bloggerne eller offentlige personene. Jeg for eksempel, elsker å trene og spise sunt og variert, og legger gjerne ut noen mat- og treningsbilder på instagram nå og da, men jeg passer også på å legge ut bilde av den donuten (eller 2) jeg kanskje spiste en lørdag!
Ellers vil jeg bare si at du er et flott forbilde for yngre jenter som følger med på bloggen din, mtp. trening, kosthold, og sunne verdier 🙂 Kommenterer av og til når du har skrevet noe jeg ikke er enig i også, men for det meste synes jeg du har mye fornuftig å si 🙂
Ha en fin kveld!
klem May-Helén
Jeg er vel en av de få som ikke drar opp mobilen i tide og utide for å knipse bilde av at jeg er sosial, spiser god mat, har kjøpt noe nytt osv. Men jeg hadde et lite prosjekt med meg selv i sommer. Det gikk ut på at jeg skulle klare å opparbeide meg fra 100 til 300 likes på instagram. Det var selvfølgelig gøy å ta pene bilder og skryte litt av livet mitt, men samtidig så følte jeg at mye av “hverdagsluksusen” ble borte. Jeg kunne finne på å avbryte en idyllisk og koselig stund fordi jeg skulle ta et bilde. Kanskje var det midnattssola, stranda, fjellturen, fisketuren, resturangbesøket, vennekveld som mistet litt av sin kvalitet fordi jeg på død og liv måtte dokumentere det. Så når målet var nådd og sommeren var over har jeg latt instagramkontoen stå uten oppdateringer. Jeg vet ikke…det er bare ikke meg. Jeg er alt for mye i øyeblikket til at det faller meg naturlig å ta bilder. Det må komme av seg selv! Jeg kjenner på en indre spenning der. Jeg liker at jeg kan se tilbake på bildene og ha de som et minne, og selvfølgelig den greia med å få bekreftelse. På den andre siden så er det ikke det jeg ønsker skal definere meg. Jeg kan leve litt luksuriøst i hverdagen uten at jeg har noe behov for å promotere det. Det jeg gjør, gjør jeg jo for meg og fordi jeg liker det. Og da må det samme gjelde for instagram. Jeg får det ikke helt til, det blir litt enten eller. Enten er jeg lykkelig, eller så gir jeg meg ut for å være lykkelig. Skjønner du hva jeg mener? Jeg sliter litt med å formulere det riktig. Kanskje jeg ikke skjønner det helt selv.
It is so refreshing and rare for someone to be as open and honest as you. I think that is a big reason I read your blog.
Bra poeng og godt skrevet! Ha en fortsatt fin dag 🙂
når går den serien altså klokke
Rosablogging minner meg vel mye om facebook der alt skal bare bestå av glansbilder og lykke. Det er vel det samme konseptet.
kjenner noen som er venn med deg da du har mange venner og ta dei frå deg
Emma: hæ?
det spørs jo litt på hvilken blogg man har. Og for alle så burde ikke bloggen være en slags ærlighetserklæring heller. Det er bare en blogg liksom. Og i første grad så er jo ikke leserne først og fremst interessert i deg som person, men det du inspirer med. Så hvis man pynter litt ekstra og gjør bildene fine og deilkate så inpirerer det mere. Hvem er vel interessert å å se morratrynet til noen eller matrestene på bordet fra kvelden før?