I vinter ble jeg utbrent. Kroppen min sa rett og slett stopp, og jeg var syk av og på i flere måneder. Jeg lå rett ut i sengen med 40 i feber, B12 mangel, jernmangel og kroppen min slet. Fordi jeg lå inne så mye, og ikke hadde muligheten til å være ute og leve slik jeg vanligvis gjør ble jeg deprimert og fikk angstanfall.

Det var en tung periode, og jeg føler jeg mistet en del av meg selv. Jeg hadde heldigvis en veldig god kjæreste som hjalp meg igjennom dette, og var lysglimtet på de mørkeste dagene. 

Fordi jeg var syk så lenge fikk jeg ikke trent i det hele tatt. Enkelte dager var det å gå fra senga til sofaen nok for meg. Når jeg var på Gran Canaria sviktet kroppen min så hardt at jeg såvidt klarte å gå opp trappen den ene kvelden. Det var en ekkel følelse. I løpet av denne tiden slet jeg veldig med det å spise riktig, og jeg var konstant kvalm. Tror aldri jeg har drukket så mye coca cola i hele mitt liv, som i denne perioden. Sunn og vanlig mat var det siste jeg klarte å spise, og junkfood / godteri ble en trøst for meg. 

Nå som jeg endelig har blitt frisk igjen, ser jeg hvor mye skade kroppen min har tatt av denne vinteren. Kroppen min er ekstremt svak og kondisen min er enda verre. I dagens samfunn har jeg sikkert ikke lov til å si dette, men fuck it; jeg er misfornøyd med hvordan kroppen min ser ut. De siste årene har jeg alltid hatt en trent kropp med muskler og lite fett. Nå derimot.. Ikke akkurat det for å si det sånn..! 

Men jeg nekter å sitte her og syns synd på meg selv. Jeg skal klare å bygge meg selv opp igjen, og jeg skal bli den versjonen av meg selv jeg vil være. Jeg vil være godt trent og fornøyd med min egen kropp. Fremover blir det sunn mat og mye trening. Jeg har allerede kommet godt igang, og fremover kommer jeg til å jobbe hardt for å komme tilbake til dit jeg vil være. Jeg er bare 25 år, og jeg nekter å kaste inn håndkleet nå.

Fremover kommer bloggen til å handle mye om denne reisen, og jeg håper dere vil være med på den. Sunn mat og trening er to temaer som blir veldig sentrale på bloggen, og jeg gleder meg til å dele denne reisen med dere. Heldigvis kan jeg mye om trening og sunn mat fra før av, så det hjelper veldig, men om dere har noen gode tips å dele, er det bare å dele de. Jeg elsker å få tips fra dere! ❤️💪🏼

Skal jeg fortelle dere noe sykt? Da Per Fredrik og jeg flyttet sammen til Sandefjord var det det første stedet på lenge hvor jeg følte at det var hjemme. Dette var det 9. stedet jeg flyttet til på bare 2,5 år.

Tiden rett før Oslo og tiden i Oslo var mye preget av flytting, og uansett hvor jeg bodde følte jeg at det bare var midlertidig. Kanskje ikke så rart i og med at jeg hadde flyttet så mye. Hvem bor 9 forskjellige steder på 2,5 år liksom? Det er jo ikke vanlig det. 

Helt siden jeg var liten følte jeg meg aldri hjemme hos foreldrene mine. Jeg følte ikke at jeg passet inn på stedet vi bodde, og jeg fikk aldri den “hjem” følelsen. Det var noe som ikke stemte. Jeg skjønner nå hvorfor. 

Hokksund ble altfor lite for meg. Jeg hadde alltid store drømmer, og de ble aldri tatt godt imot. Janteloven er noe jeg har kjempet imot hele livet mitt, og spesielt da jeg bodde på et så lite sted. Har man store drømmer og skiller seg ut slik som jeg gjorde, blir det vanskelig å passe inn. Det kan jeg skrive under på.

Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg at alt kom til å bli bedre. Endelig skulle jeg bo et sted der alle kjørte på med drømmene sine og ingen ga deg et stygt blikk om du gikk med høye hæler på matbutikken. 

Tiden i Oslo ble fin, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk hatt den. Men Oslo ble rart for meg som var blogger. Jeg havnet i sirkler med folk som var totalt overfladiske og enten så ville de bruke meg for å havne på bloggen, eller så sniffet de så mye kokain at det tøt ut av nesen dems. 

Da jeg skulle flytte til Sandefjord med Per Fredrik ante jeg ikke hvordan det kom til å bli. Vi hadde vært i byen noen ganger, men jeg hoppet egentlig inn i det med øynene lukket. 

I starten følte jeg meg veldig alene her. Per Fredrik var den eneste jeg kjente. Jeg hadde ingen venner her, og jeg ante ikke hvor noe som helst annet enn kjøpesenteret lå. Etterhvert har jeg både fått venner, jeg har lært meg hvor tingene i byen ligger og endelig føles det ut som at jeg bor her og ikke bare besøker her. 

Om en liten uke har vi bodd her i to år, og jeg kan endelig si det; jeg har funnet mitt hjem. Dette er stedet hvor jeg endelig føler meg hjemme. Her er det akkurat noe mennesker til at man slipper unna janteloven, folk er skikkelig hyggelige her, det er helt utrolig vakre strender og skoger her, og jeg føler jeg får det beste av alle verdenener.

Men viktigst av alt; det er her jeg har bygget livet sammen med Per Fredrik ❤️Her kan vi bo for alltid, og det er så deilig at jeg endelig har funnet et sted der jeg kan slappe av og føle at jeg har kommet hjem. Det har tatt mange år, mange flyttinger, men det har vært så verdt det! 

Reklame | Libresse

La oss snakke om verdens mest naturlige ting; hva som skjer der nede hos oss kvinner. Alle kvinner over og under en hvis alder har mensen. Noen får det en gang iblant, og noen får det en gang i måneden. Noen får mellomblødninger i hytt og pine, og jeg tror de fleste av oss har opplevd det. Det er ikke akkurat gøy når tante rød plutselig kommer på besøk når du minst ventet det, og ikke var forberedt på det.

En annen ting som skjer dere nede hos oss kvinner er utflod. Noen får mye utflod, mens andre får nesten ingenting. Uansett hvor mye du får, er det viktig å vite at utflod bare er en naturlig del av kvinnekroppen og ingenting å skamme seg over. 

Fordi disse to tingene skjer der nede hos oss kvinner så er det noe genialt man kan bruke for å slippe at dette blir noe problem. Løsningen er truseinnlegg. De fleste av oss har vel hørt om det, og mange som leser dette bruker det sikkert allerede. Truseinnlegg er genialt for å slippe at mellomblødninger og utflod skal havne rett i trusa og igjennom og havne i buksa. Truseinnlegg samler opp alt sammen, og gjør at du får en god hygiene der nede.

Men, frem til nå har det vært et problem med truseinnlegg. De har kun vært hvite. I følge studier bruker de fleste kvinner mest svart undertøy. Hvilket vil si at det ikke matcher. Slenger du på deg en sort kjole med en svart blondetruse, og et hvitt truseinnlegg lyser det truseinnlegget opp som et juletre midt på Karl Johan. Ikke særlig gøy. Selv om de tingene som skjer der nede er helt naturlig, er det ikke særlig gøy at folk rundt oss faktisk får se hva man har inni trusa si. 

Selv syntes jeg det var interessant at de fleste kvinner har mest sort undertøy. Jeg tok meg en titt i undertøysskuffen min og i min situasjon stemte dette på en plett. Jeg hadde 12 hvite versus 34 svarte / mørke blå. Altså, da sier det seg selv at hvite truseinnlegg ikke matcher undertøysskuffen min.

Men, nå kommer en god nyhet! Libresse har sett på denne studien og funnet en løsning. De har laget svarte truseinnlegg aka Black Liners. Altså, hvor genialt er ikke det? Truseinnleggene er helt sorte og de er laget av de samme fargene som i klær, så de farger ikke av. De er helt trygge å bruke og det er ikke noe parfymer i de. De er også super behagelige og helt ærlig; man kjenner ikke at de er der. Selv syns jeg de faktisk er mer behagelige å ha på, enn ikke. De puster utrolig godt, så det ikke blir klamt eller noe der nede, og de tilpasser seg etter kroppen som gir ekstra komfort. 

Truseinnleggene er allerede i butikk. Hvis du vil lese mer om truseinnleggene kan du klikke deg inn HER. De har også all informasjon om de forskjellige produktene sine, så du kan få full oversikt over hva du trenger til dine behov.

Du kan også sjekke ut facebooksiden til Libresse. Der er det masse girl power og kule videoer hvor mensen er tema. Klikk deg inn på facebook HER.

Husk jenter; mensen og utflod er naturlig og ikke noe å skamme seg over, og det er det mest naturlige i verden. Mensen er jo en del av det som gjør oss mulige til å bringe liv til verden, og hvor fantastisk er ikke det?

 

#BlackLiners

Nå er det sommer og gradene har vært rundt 25 de siste dagene. Helt fantastisk og deilig at sommeren endelig er her! Men nå som det har blitt varmt, er det ekstremt viktig å huske på en ting. Når det er så varmt ute kan det fort bli ekstremt varmt inne i bilen. Hvert år blir det meldt inn om både barn og hunder som dør fordi de blir forlatt i bilen. 

Det er viktig at vi innser hvor fort det blir varmt inne i en bil. TV2 gjorde en test der de satt seg inn i en bil på en varm dag. Bilen var 24 grader da de startet, og allerede etter 17 minutter var det oppe i 38 grader. Etter 20 minutter ble det så varmt at svetten rant og de måtte gå ut av bilen fordi det ble så varmt. Hos barn og hunder er problemet mye større, og de tåler mye mindre. Her kunne barnet fått heteslag og fått alvorlige skader, hos små hunder kunne det blitt enda mer fatale konsekvenser.

Det er så viktig at vi setter en regel om at vi ALDRI lar en hund / barn være i en bil alene. Det hjelper IKKE at bilen står i skyggen eller at vinduene er litt på gløtt. Bilen blir fort en dødelig ovn selv om bilen står i skyggen.

Det er så altfor lett å tenke at man skal bare løpe kjapt innom butikken og ta med et par ting, også lar man hunden stå i buret utenfor. På de fleste butikker er det ikke lov å ha med hunden inn, og det å sette den i bånd utenfor er risikosport. Så her er det viktig at man planlegger turen når man har med hunden, slik at slike situasjoner ikke oppstår. 

Når du har med en hund i bil om sommeren er det også noen ting som er viktig å passe på. Alltid la hunden ha tilgang til ferskt vann i buret. Om hunden din er slik at den dytter teppet oppi vannskålen og nekter å drikke av det, er det viktig å stoppe ofte på turen sånn at hunden kan drikke vann og få en liten luftetur. Ha med en vannflaske og en skål til hunden slik at den alltid har mulighet til å få vann. Det er også viktig å være obs på at det kan bli varmere bakerst i bilen siden air condition ofte kjøler ned mest foran, og derfor er det ekstra viktig at man ikke har masse varme tepper i buret. De må selvfølgelig ha noe mykt å ligge på, men det kan være smart å unngå massevis av varme tepper som kan gjøre hunden varmere.

Ikke vær redd for å blande dere inn en gang for mye i sommer. Det er så altfor mange som tenker at de bare skal inn i butikken i 5 minutter også kan konsekvensene bli fatale. Om du ser et barn / hund sitte alene i en bil bør du ringe politiet med en gang og få veiledning av de om hva du bør gjøre. 

Håper dette innlegget kan hjelpe til å skape bevissthet rundt dette temaet, og husk å ta vare på hverandre i sommer

☀️❤️

 

👻 SNAPCHAT – STINABLOGG 👻

Hele livet livet mitt har jeg alltid tenkt at jeg ikke skulle få barn. Barn var ikke min greie, og de jeg var sammen med før i tiden er vel de siste i verden jeg kunne tenkt meg å fått barn med. Det endret seg når jeg ble sammen med Per Fredrik. Da vi ble sammen var vi veldig usikre på barn i starten. Etterhvert som vi ble kjent ble jeg mer og mer sikker på at vi en dag skulle få barn og gifte oss. Det er rart hvordan slike tanker kommer når man endelig treffer den rette.

Nå er det ikke sånn at vi får barn i morgen, men om 2-5 år om tenker vi at det er greit å få barn. I og med at jeg er blogger, og har tenkt til å blogge i mange år fremover kommer det et naturlig spørsmål opp; kommer barna til å være på bloggen?

Her har jeg tenkt mye frem og tilbake, og snakket mye med Per Fredrik om hva som føles rett for oss.

Jeg syns det er greit at barna er en naturlig del av bloggen, i og med at bloggen handler om livet mitt. Men da blir det mer sånn at barna kanskje er med på et bilde her og der når vi er på for eksempel en skogstur med de. På bildene syns jeg det er viktig at man ikke har så mye fokus på ansikt. Slik som Caroline Berg Eriksen har gjort det med barna sine, syns jeg er en fin måte. Hun har de med på bilder, men oftest ser man bare bakhodene dems eller fra avstand. Slik syns vi det er best å gjøre det for barna sin skyld. 

Jeg kommer aldri til å legge ut bilder eller informasjon som kan være flaut eller kjipt for dem. Bilder der barna har mat over hele ansiktet, eller historier om bæsjebleier og rare ting barna gjør syns jeg ikke at hører hjemme i offentligheten. Det gjelder forsåvidt også for bilder folk legger ut på sine private facebooksider. Alt er offentlig, bare så man vet det, og her er ikke bloggere verst. Selv har jeg sett folk har lagt ut bilder fra da de bader barna sine helt oppe i 8 årsalderen og de er helt nakne. For oss er det totalt uaktuelt å vise barna nakne på noen som helst alder og omstendighet. Selv om de bare er babyer syns jeg dette blir feil. 

Så ja, det er litt sånn jeg ser på dette med barn og eksponering av de i det offentlige rom. Jeg er ikke helt imot å ha med barn på en blogg, men som jeg nevnte lengre opp så handler det om hvordan de er med. Her er det mange måter å gjøre ting på, og jeg prøver å tenke på at barna ikke skal føle at hele oppveksten dems har blitt utlevert på en blogg. 

 

👻 SNAPCHAT – STINABLOGG 👻

 

Da jeg skrev til dere sist trodde jeg at jeg var klar til å blogge igjen. Jeg trodde virkelig at jeg hadde fått unnagjort såpass mye ting, og fått ting så mye på avstand at jeg var klar til å komme igang igjen. Jeg tok så inderlig feil.

Det her er faktisk første gang jeg klarer å tenke på blogging uten å gråte. I flere dager nå har jeg følt meg helt fin, helt til jeg begynte å tenke på blogging, da kom tårene frem med en gang. 

Det rareste er at jeg faktisk ikke vet hvorfor jeg har vært sånn. Det er ikke noe spesielt som har skjedd akkurat nå som kan være grunnen til dette. Det virker som at kroppen min bare ville nekte meg å blogge i noen dager, og faktisk ta en pause. Så fra fredag til i dag (onsdag) har jeg jobbet maks en time til sammen med å skrive blogg. Jeg har tatt en skikkelig pause.

Dette er den lengste pausen jeg har tatt fra bloggen siden 2011, da jeg ble ekstremt syk, bestefaren min døde og jeg måtte flytte, så jeg måtte ta to ukers pause fra bloggen. Ellers enn det har det vært kanskje 1-2 dager her og der, hvor livet mitt har blitt kastet såpass opp og ned at jeg ikke har klart å blogge. 

Men nå. Nå er det ikke noe som har skjedd. Jeg har jo selv villet blogge og snakke med dere. Men kroppen min har bokstavelig talt stoppet meg. Jeg kjenner meg ikke noe særlig utbrent eller noe sånt. Men jeg tror kanskje jeg bare var helt tom. Tom for inspirasjon, tom for ord. Det har vært så vanskelig å blogge de siste ukene, og jeg har ikke engang klart å legge ut en video på YouTube siden romjula.

Jeg tror jeg rett ut slett har tømt meg altfor mye. Jeg har brukt opp alt jeg hadde å gi, og derfor har jeg brukt de siste dagene på å bli inspirert igjen. Finne nye krefter. Jeg har pusset opp YouTube kanalen min totalt, jeg har vært mye i Oslo og prøvd å suge til meg inspirasjon, jeg har sett massevis av YouTube videoer for å bli inspirert og jeg har fått gjort mye av de tingene jeg hadde på to-do listen min som har irritert meg i altfor lang tid. 

Nå tror og håper jeg at jeg er klar igjen for å komme tilbake. Tro meg; jeg har savnet å være her inne. Jeg elsker å snakke med dere, og det har føltes så rart å ikke skulle dele livet mitt med dere. 

Er det én ting jeg begynner å bli ekstremt lei av, så er det falske profiler der folk stjeler både bildene mine og identiteten min. Nesten daglig får jeg meldinger med skjermbilder fra møteplassen, tinder, yubo, osv, med falske profiler av meg.

SNAPCHAT STINABLOGG 👻

_____

 

Det er så ekkelt å tenke på at det sitter folk der ute som kanskje snakker med disse profilene, og tror de snakker med meg / noen med mitt utseendet. Tenk så ekkelt å møte de på gaten. Tenk om jeg plutselig blir stoppet av noen som har snakket masse med “meg”?

For ikke å snakke om hvor ekkelt det er å tenke på hva slags mennesker som lager disse profilene, og hva slags hensikter de har. Blir helt kvalm bare av tanken. Jeg forstår ikke hva som gjør at folk kan synke så lavt at de faktisk STJELER en annen persons identitet. Det er jo så ekstremt low-life som det faktisk går ann å bli.

Nå begynner jeg å bli så lei disse profilene at jeg vurderer å gå til politiet fremover. Det er faktisk ikke greit å stjele min identitet, og menneskene som gjør det fortjener straff. Det er jo grovt overtramp som jeg virkelig ikke tolerer lengre. 

Om noen av dere har opplevd noe lignende og har tips og råd til hva jeg kan gjøre for å håndtere dette best mulig, setter jeg stor pris på om dere forteller det i kommentarfeltet ❤️

Det er ting jeg vil ta opp her på bloggen, og drøfte litt med dere. Det er tanker rundt utroskap. Hva er egentlig utroskap? Det er de åpenbare tingene som å kline eller ha sex med noen andre. Men det er så mange ting som er i gråsonen. Ting som er ok for enkelte, og virkelig ikke ok for andre.

Selv tror jeg det er viktig å snakke med partneren sin og sette noen “regler” på hva som er ok og ikke ok. Per Fredrik og jeg har jo vært veldig klare fra starten om hva som er ok og ikke, og har derfor aldri trengt å føle på noen av disse problemene. 

En ting som er veldig i gråsonen er dansing med det motsatte kjønn. La oss si at du er på et utested med venninner og har det gøy med de. Plutselig begynner en gutt og danse med deg bakfra, og du danser tilbake. Er du da utro?

Man står jo faktisk og gnir kroppen sin inntil det motsatte kjønn på en flørtende måte. I mitt hode er det klart og tydelig utroskap. Men hos mange andre er det helt ok. Syns du det er utroskap?

En annen ting er å sende flørtende meldinger / “like” bilder / snappe med personer av det motsatte kjønn som ikke er av jobbsammenheng. La oss si at du sender snapper eller liker bildene til personer av det motsatte kjønn, uten noen annen grunn enn å bare gi de oppmerksomhet. Er du da utro? Hadde du syntes at det var ok at kjæresten din sendte snapper og liket bildene til andre jenter?

For min del syns jeg at det virkelig ikke er ok, og det er ikke noe jeg hadde hverken godtatt eller gjort selv. Men mange syns jo dette er helt harmløst, og legger ikke noe i det. Syns du det er utroskap?

En siste ting er nære venner av det motsatte kjønn. La oss si du blir sammen med en gutt også finner du ut at han har en nær bestevenninne som han er med veldig ofte, og som han står veldig nært. Er det da utroskap? Selv syns jeg det. Han tilbringer jo faktisk mye tid og nærhet med noen av det motsatte kjønn. Men telles det som utroskap? 

Jeg er veldig spent på å høre deres meninger om dette temaet! Fortell meg gjerne om ting dere syns er ok og ikke ok i forhold, og ting dere kanskje syns er i gråsonen. Gleder meg til å høre deres meninger!

Å bo i hus har sine fordeler og ulemper. Da jeg bodde i Oslo bodde jeg i leilighet og ble veldig vandt med det.

Man hadde tryggheten av at man visste at det var folk rundt seg som kunne ringe politiet dersom noe skjedde, men samtidig hadde man usikkerheten med at man aldri visste hvem man kunne møte på i trappeoppgangen.

Èn gang prøvde faktisk en nabo å bryte seg inn i leiligheten min for å banke meg opp, fordi jeg hadde banket forsiktig på gulvet etter at de hadde bråket i timesvis en natt midt i uken. Oh yes. Folk er virkelig syke i hodet sitt. 

Men jeg hadde den tryggheten med at vinduene mine var langt oppe fra bakken, så det var ingen som kunne knuse et vindu og bryte seg inn. Så lenge jeg hadde låst døren skulle det mye til for at de skulle bryte seg inn. Så sånn sett var jeg på en måte trygg.

Å bo i hus derimot er en helt annen sak. Man har ikke masse mennesker rundt seg. Vi har noen naboer, men de er alle veldig hyggelige og vi er alle sammen på hils. Så de er jeg ikke akkurat skeptisk til for å si det sånn. Det som gjør meg usikker på det med å ha hus er hvor lett det er for noen å luske rundt huset og bryte seg inn. Eller dra den enda lengre..

Nå skal det sies at vi har veldig mange sikkerhetstiltak her hjemme, som hadde gjort det ganske shitty for den personen som prøvde å bryte seg inn. Men selv om vi har det får jeg alltid en uggen følelse når jeg er hjemme alene i huset om kvelden. Det er heldigvis ikke så ofte det skjer, men det hender jo at Per Fredrik er hos kompiser om kvelden eller må turer til utlandet. 

Jeg tror nok det å ha en blogg hvor jeg vet hvor mange mennesker som følger med, har gjort meg ganske paranoid. 99% av de som leser bloggen min er bare normale mennesker som aldri ville gjort meg noe ille. Men så er det jo de som ikke er helt gode i hodet da. De som ikke forstår at det faktisk ikke er greit å dra hjem til en blogger og hamre på døren eller luske rundt og titte inn vinduene.

Jeg har jo lest om mange tilfeller der det har skjedd med andre i min bransje, og har selv opplevd en par ugne opplevelser, og dette gjør jo at jeg ikke liker helt den følelsen av å være alene om kvelden. 

Mulig det bare er meg som er litt husredd og at det er noe jeg vokser av meg (håper det!), men det er i alle fall skikkelig kjipt! Er det noen av dere som sliter med det samme? Fortell meg gjerne om dere har noen tips til hva som hjelper dere. Tar imot råd og tips med en stor klem! 

 

Noe jeg får spørsmål om veldig ofte både her på bloggen, av venner, familie og bekjente er; skal dere ha barn snart? Svaret mitt er alltid det samme; nei. Det er vi ikke klare for. Det er så mye vi har lyst til å gjøre før vi slår oss ned og får barn. Når man får barn blir hverdagen så utrolig forandret, enten man vil eller ikke. Man har ikke de samme mulighetene lengre, og derfor vil vi rett og slett vente. 

Jeg har bestemt meg for at når jeg blir 27 år, kommer jeg til å ta et valg. Enten får jeg barn der og da, eller så fryser jeg ned noen egg. Når man bikker 30 år faller sjansene for å få barn veldig drastisk. Derfor vil jeg heller sikre meg og fryse ned noen egg, enn å miste sjansen for å få barn.

Om jeg da må bruke surrogati for å få barn, fordi jeg selv har blitt for gammel får det heller være sånn. Det beste hadde vært om jeg kunne få barn helt naturlig på egenhånd, uten prøverør og surrogati, men det er man aldri garantert. 

Det er sikkert mange som tenker at dette er en helt idiotisk tankegang, og som syns at surrogati nærmeste er prostitusjon og menneskehandel. Men der er jeg stikk motsatt i tankegangen.

Å være surrogat for noen er jo noe av det vakreste, minst egoistiske og fine man kan gjøre for et annet menneske, så at noen stiller seg til disposisjon for andre som ikke kan bære frem barn selv er bare magisk. 

Nå kan det godt hende at jeg aldri faktisk får lyst til å få barn. Men det får bare fremtiden vise. Det eneste jeg vet er at vi er virkelig ikke klare for barn enda, men det er bedre å være godt forberedt enn å miste sjansene for å få barn. Vi lever jo i 2017, ikke 1817, så da kan man faktisk bruke alle de hjelpemidlene som han blitt skapt.

 

Hva er deres tanker rundt barn og surrogati?

 

 Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Stinablogg