Hvem skaper kroppspresset?

Den siste tiden har det mildt sagt vært ekstremt mye snakk om kroppspress i media. Vi bloggere blir refset for at vi åpent snakker om kosmetiske operasjoner, og vi får skylda for alt kroppspresset som er i samfunnet. Men er det egentlig vår skyld? La oss gå litt ordentlig inn på temaet. 

Jeg husker godt mitt første møte med kroppspress. Jeg var 6 år gammel, gikk i første klasse på barneskolen og ble mobbet av en gutt som gikk i 7 klasse på grunn av nesen min. En nese som jeg aldri hadde tenkt over at var annerledes. Men plutselig fikk jeg høylydt høre foran hele skolen, av denne gutten, at det var noe galt med nesen min. Han begynte å slå meg og sparke meg, og banke meg opp. Heldigvis hadde jeg en storesøster som kom til redningen min, før det gikk for langt.

At denne gutten på 12 år kunne banke opp en jente på 6 år var ille nok i seg selv. Men det han gjorde med selvtillit min var mye verre. I mange år hatet jeg nesen min. Kommentarene om nesen min fortsatte til jeg ble ganske voksen, og for hver kommentar som kom hatet jeg nesen min mer og mer. Hadde jeg hatt muligheten til å operere nesen min da jeg var 14 hadde jeg garantert gjort det. Nå er jeg 25 år gammel, og jeg har lært meg å like nesen min akkurat som den er. Jeg syns den passer ansiktet mitt bra, og nå har jeg både penger og mulighet til å operere den, men jeg ønsker ikke å gjøre det. 

Dette komplekset med nesen min kom ikke fra media, det kom ikke fra en blogg, ei heller en popstjerne eller et magasin. Det kom fra helt vanlige mennesker, som var slemme mot meg. 

Etter at jeg begynte å blogge har jeg virkelig fått kjenne på kroppspresset. Før elsket jeg å legge ut sminkevideoer og jeg gjorde det ganske ofte. Nå derimot. Nesten aldri. Vil dere vite hvorfor? I starten av hver sminkevideo viser jeg meg selv helt uten sminke, og huden min er ikke plettfri. Huden min har i perioder en god del kviser. Det er noe jeg har vært usikker på i mange år. Da gjør det ganske vondt når det hagler inn kommentarer om hvor jævlig stygg jeg ser ut uten sminke.

Før i tiden turte jeg å gå ute sminke utendørs, og kunne lett dra i butikken uten sminke. Nå derimot, tørr jeg aldri å gjøre det. Etter å ha fått så mange stygge kommentarer om mitt eget utseendet tørr jeg ikke vise meg uten sminke lengre. Det er egentlig ganske trist. Men sånn har det blitt.

Her igjen er det et kompleks som har oppstått fordi andre helt vanlige mennesker er slemme. Det er ikke media som sier at kviser er stygt, eller at jeg er stygg uten kviser. Nei, det er alle menneskene på bloggen, youtube og jodel som skaper en usikkerhet. 

Nå kan ikke jeg snakke for alle mennesker. Men jeg kan snakke for de jeg har snakket med, og for meg selv. Jeg vil tørre å påstå at mange av usikkerhetene våre oppstår fordi andre helt vanlige mennesker påpeker de.

Jeg tror nok ikke media og blogger er det som skaper alle usikkerhetene folk har. MEN, og dette er et stort men; vi viser hvordan det kan fikses. Helt siden jeg var liten har det gått program på tv’en som viser folk som legger seg under kniven, og hvilken forvandling de får. Forsidene på VG og Dagbladet viser deg hvordan du kan gå fort ned i vekt. Bloggere viser deg at man kan reise til Istanbul for å få større rumpe.

Er man usikker på grunn av vekten sin eller puppene sine, kan veien til å gjøre noe med det bli kortere på grunn av media. Om de løser usikkerhetene eller ikke er forskjellig fra person til person, og hos mange kan det bli både mye bedre og mye verre. 

Hele dette har endte opp med å bli et stort samfunnsproblem. Men hva er løsningen?

Selv tror jeg at det er viktig at vi blir snillere med hverandre, og bygger hverandre opp. Gi hverandre komplimenter, og ikke hakk ned på hverandre. Vi mennesker, og jenter spesielt, må bli flinkere til å være gode med hverandre. Vi jenter kan være altfor harde med hverandre, og gi hverandre mye mer dritt enn vi burde. 

Husk dette fine ordtaket neste gang du ser en jente i klassen du ikke liker, eller er inne en blogg eller på jodel; om du ikke har noe fint å si, ikke si noe.

Derfor leser jeg ikke nyheter

De siste årene har jeg gjort (eller; ikke gjort) noe som har sjokkert alle jeg forteller det til. Jeg har sluttet å lese nyheter. Vi blir jo lært opp på skolen til at det er dødsviktig at vi følger med på alle nyheter vi kan få med oss, og alltid er oppdatert på hva som skjer i verden. Jeg derimot; leser aldri nyheter og følger ikke med på verdensbildet. Nå tenker du sikkert “stokkdumme rosablogger, du må jo lese nyhetene!”. 

Men det er en stor grunn til at jeg ikke leser nyhetene. I åresvis fulgte jeg med på nyhetene og hva som skjer i verden. Jeg scrollet meg igjennom VG, Dagbladet og alt mulig. Jeg leste om den ene grusomme tingen etter den andre; folk som sultet ihjel, andre som ble mishandlet av kjærestene sine, fare for atomkrig og dustenyheter som at det ikke er lov til å bruke gressklipperen fordi det er en eller annen bullshit helldigdag.

Selv ble jeg bare ekstremt stresset og lei meg av å lese disse tingene. Jeg har opplevd mye grusomt i mitt liv, og jeg vet at verden er et urettferdig sted som ofte kan være jævlig. Men vet du hva? Jeg trenger ikke å bli konstant påminnet på at verden er så jævlig. Det får meg bare til å føle meg trist og maktesløs. 

Det er sikkert litt ignorant av meg å ikke følge med på verdensbildet, men jeg ønsker rett og slett ikke å fylle livet mitt med så mye negativitet. Jeg vil ha et lykkelig liv der jeg fyller det opp med masse positivitet. Det er også grunnen til at jeg sjelden ser på mørke / triste filmer som handler om fæle ting. Slikt vil jeg rett og slett ikke ha i livet mitt. Gi meg en god komedie, så jeg heller kan få en god latter! 

Jeg syns man selv skal få lov til å velge hva man skal ha i livet sitt. Så om jeg ikke vil lese nyheter eller se på triste filmer, så gjør jeg ikke det. Så enkelt er det for både meg og for deg. 

Fra fit og lykkelig til utbrent med angstanfall

I vinter ble jeg utbrent. Kroppen min sa rett og slett stopp, og jeg var syk av og på i flere måneder. Jeg lå rett ut i sengen med 40 i feber, B12 mangel, jernmangel og kroppen min slet. Fordi jeg lå inne så mye, og ikke hadde muligheten til å være ute og leve slik jeg vanligvis gjør ble jeg deprimert og fikk angstanfall.

Det var en tung periode, og jeg føler jeg mistet en del av meg selv. Jeg hadde heldigvis en veldig god kjæreste som hjalp meg igjennom dette, og var lysglimtet på de mørkeste dagene. 

Fordi jeg var syk så lenge fikk jeg ikke trent i det hele tatt. Enkelte dager var det å gå fra senga til sofaen nok for meg. Når jeg var på Gran Canaria sviktet kroppen min så hardt at jeg såvidt klarte å gå opp trappen den ene kvelden. Det var en ekkel følelse. I løpet av denne tiden slet jeg veldig med det å spise riktig, og jeg var konstant kvalm. Tror aldri jeg har drukket så mye coca cola i hele mitt liv, som i denne perioden. Sunn og vanlig mat var det siste jeg klarte å spise, og junkfood / godteri ble en trøst for meg. 

Nå som jeg endelig har blitt frisk igjen, ser jeg hvor mye skade kroppen min har tatt av denne vinteren. Kroppen min er ekstremt svak og kondisen min er enda verre. I dagens samfunn har jeg sikkert ikke lov til å si dette, men fuck it; jeg er misfornøyd med hvordan kroppen min ser ut. De siste årene har jeg alltid hatt en trent kropp med muskler og lite fett. Nå derimot.. Ikke akkurat det for å si det sånn..! 

Men jeg nekter å sitte her og syns synd på meg selv. Jeg skal klare å bygge meg selv opp igjen, og jeg skal bli den versjonen av meg selv jeg vil være. Jeg vil være godt trent og fornøyd med min egen kropp. Fremover blir det sunn mat og mye trening. Jeg har allerede kommet godt igang, og fremover kommer jeg til å jobbe hardt for å komme tilbake til dit jeg vil være. Jeg er bare 25 år, og jeg nekter å kaste inn håndkleet nå.

Fremover kommer bloggen til å handle mye om denne reisen, og jeg håper dere vil være med på den. Sunn mat og trening er to temaer som blir veldig sentrale på bloggen, og jeg gleder meg til å dele denne reisen med dere. Heldigvis kan jeg mye om trening og sunn mat fra før av, så det hjelper veldig, men om dere har noen gode tips å dele, er det bare å dele de. Jeg elsker å få tips fra dere! ❤️💪🏼

Flyttet 9 ganger på 2,5 år

Skal jeg fortelle dere noe sykt? Da Per Fredrik og jeg flyttet sammen til Sandefjord var det det første stedet på lenge hvor jeg følte at det var hjemme. Dette var det 9. stedet jeg flyttet til på bare 2,5 år.

Tiden rett før Oslo og tiden i Oslo var mye preget av flytting, og uansett hvor jeg bodde følte jeg at det bare var midlertidig. Kanskje ikke så rart i og med at jeg hadde flyttet så mye. Hvem bor 9 forskjellige steder på 2,5 år liksom? Det er jo ikke vanlig det. 

Helt siden jeg var liten følte jeg meg aldri hjemme hos foreldrene mine. Jeg følte ikke at jeg passet inn på stedet vi bodde, og jeg fikk aldri den “hjem” følelsen. Det var noe som ikke stemte. Jeg skjønner nå hvorfor. 

Hokksund ble altfor lite for meg. Jeg hadde alltid store drømmer, og de ble aldri tatt godt imot. Janteloven er noe jeg har kjempet imot hele livet mitt, og spesielt da jeg bodde på et så lite sted. Har man store drømmer og skiller seg ut slik som jeg gjorde, blir det vanskelig å passe inn. Det kan jeg skrive under på.

Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg at alt kom til å bli bedre. Endelig skulle jeg bo et sted der alle kjørte på med drømmene sine og ingen ga deg et stygt blikk om du gikk med høye hæler på matbutikken. 

Tiden i Oslo ble fin, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk hatt den. Men Oslo ble rart for meg som var blogger. Jeg havnet i sirkler med folk som var totalt overfladiske og enten så ville de bruke meg for å havne på bloggen, eller så sniffet de så mye kokain at det tøt ut av nesen dems. 

Da jeg skulle flytte til Sandefjord med Per Fredrik ante jeg ikke hvordan det kom til å bli. Vi hadde vært i byen noen ganger, men jeg hoppet egentlig inn i det med øynene lukket. 

I starten følte jeg meg veldig alene her. Per Fredrik var den eneste jeg kjente. Jeg hadde ingen venner her, og jeg ante ikke hvor noe som helst annet enn kjøpesenteret lå. Etterhvert har jeg både fått venner, jeg har lært meg hvor tingene i byen ligger og endelig føles det ut som at jeg bor her og ikke bare besøker her. 

Om en liten uke har vi bodd her i to år, og jeg kan endelig si det; jeg har funnet mitt hjem. Dette er stedet hvor jeg endelig føler meg hjemme. Her er det akkurat noe mennesker til at man slipper unna janteloven, folk er skikkelig hyggelige her, det er helt utrolig vakre strender og skoger her, og jeg føler jeg får det beste av alle verdenener.

Men viktigst av alt; det er her jeg har bygget livet sammen med Per Fredrik ❤️Her kan vi bo for alltid, og det er så deilig at jeg endelig har funnet et sted der jeg kan slappe av og føle at jeg har kommet hjem. Det har tatt mange år, mange flyttinger, men det har vært så verdt det! 

Jenteprat; Der nede

Reklame | Libresse

La oss snakke om verdens mest naturlige ting; hva som skjer der nede hos oss kvinner. Alle kvinner over og under en hvis alder har mensen. Noen får det en gang iblant, og noen får det en gang i måneden. Noen får mellomblødninger i hytt og pine, og jeg tror de fleste av oss har opplevd det. Det er ikke akkurat gøy når tante rød plutselig kommer på besøk når du minst ventet det, og ikke var forberedt på det.

En annen ting som skjer dere nede hos oss kvinner er utflod. Noen får mye utflod, mens andre får nesten ingenting. Uansett hvor mye du får, er det viktig å vite at utflod bare er en naturlig del av kvinnekroppen og ingenting å skamme seg over. 

Fordi disse to tingene skjer der nede hos oss kvinner så er det noe genialt man kan bruke for å slippe at dette blir noe problem. Løsningen er truseinnlegg. De fleste av oss har vel hørt om det, og mange som leser dette bruker det sikkert allerede. Truseinnlegg er genialt for å slippe at mellomblødninger og utflod skal havne rett i trusa og igjennom og havne i buksa. Truseinnlegg samler opp alt sammen, og gjør at du får en god hygiene der nede.

Men, frem til nå har det vært et problem med truseinnlegg. De har kun vært hvite. I følge studier bruker de fleste kvinner mest svart undertøy. Hvilket vil si at det ikke matcher. Slenger du på deg en sort kjole med en svart blondetruse, og et hvitt truseinnlegg lyser det truseinnlegget opp som et juletre midt på Karl Johan. Ikke særlig gøy. Selv om de tingene som skjer der nede er helt naturlig, er det ikke særlig gøy at folk rundt oss faktisk får se hva man har inni trusa si. 

Selv syntes jeg det var interessant at de fleste kvinner har mest sort undertøy. Jeg tok meg en titt i undertøysskuffen min og i min situasjon stemte dette på en plett. Jeg hadde 12 hvite versus 34 svarte / mørke blå. Altså, da sier det seg selv at hvite truseinnlegg ikke matcher undertøysskuffen min.

Men, nå kommer en god nyhet! Libresse har sett på denne studien og funnet en løsning. De har laget svarte truseinnlegg aka Black Liners. Altså, hvor genialt er ikke det? Truseinnleggene er helt sorte og de er laget av de samme fargene som i klær, så de farger ikke av. De er helt trygge å bruke og det er ikke noe parfymer i de. De er også super behagelige og helt ærlig; man kjenner ikke at de er der. Selv syns jeg de faktisk er mer behagelige å ha på, enn ikke. De puster utrolig godt, så det ikke blir klamt eller noe der nede, og de tilpasser seg etter kroppen som gir ekstra komfort. 

Truseinnleggene er allerede i butikk. Hvis du vil lese mer om truseinnleggene kan du klikke deg inn HER. De har også all informasjon om de forskjellige produktene sine, så du kan få full oversikt over hva du trenger til dine behov.

Du kan også sjekke ut facebooksiden til Libresse. Der er det masse girl power og kule videoer hvor mensen er tema. Klikk deg inn på facebook HER.

Husk jenter; mensen og utflod er naturlig og ikke noe å skamme seg over, og det er det mest naturlige i verden. Mensen er jo en del av det som gjør oss mulige til å bringe liv til verden, og hvor fantastisk er ikke det?

 

#BlackLiners

Ikke drep hunden din i sommer

Nå er det sommer og gradene har vært rundt 25 de siste dagene. Helt fantastisk og deilig at sommeren endelig er her! Men nå som det har blitt varmt, er det ekstremt viktig å huske på en ting. Når det er så varmt ute kan det fort bli ekstremt varmt inne i bilen. Hvert år blir det meldt inn om både barn og hunder som dør fordi de blir forlatt i bilen. 

Det er viktig at vi innser hvor fort det blir varmt inne i en bil. TV2 gjorde en test der de satt seg inn i en bil på en varm dag. Bilen var 24 grader da de startet, og allerede etter 17 minutter var det oppe i 38 grader. Etter 20 minutter ble det så varmt at svetten rant og de måtte gå ut av bilen fordi det ble så varmt. Hos barn og hunder er problemet mye større, og de tåler mye mindre. Her kunne barnet fått heteslag og fått alvorlige skader, hos små hunder kunne det blitt enda mer fatale konsekvenser.

Det er så viktig at vi setter en regel om at vi ALDRI lar en hund / barn være i en bil alene. Det hjelper IKKE at bilen står i skyggen eller at vinduene er litt på gløtt. Bilen blir fort en dødelig ovn selv om bilen står i skyggen.

Det er så altfor lett å tenke at man skal bare løpe kjapt innom butikken og ta med et par ting, også lar man hunden stå i buret utenfor. På de fleste butikker er det ikke lov å ha med hunden inn, og det å sette den i bånd utenfor er risikosport. Så her er det viktig at man planlegger turen når man har med hunden, slik at slike situasjoner ikke oppstår. 

Når du har med en hund i bil om sommeren er det også noen ting som er viktig å passe på. Alltid la hunden ha tilgang til ferskt vann i buret. Om hunden din er slik at den dytter teppet oppi vannskålen og nekter å drikke av det, er det viktig å stoppe ofte på turen sånn at hunden kan drikke vann og få en liten luftetur. Ha med en vannflaske og en skål til hunden slik at den alltid har mulighet til å få vann. Det er også viktig å være obs på at det kan bli varmere bakerst i bilen siden air condition ofte kjøler ned mest foran, og derfor er det ekstra viktig at man ikke har masse varme tepper i buret. De må selvfølgelig ha noe mykt å ligge på, men det kan være smart å unngå massevis av varme tepper som kan gjøre hunden varmere.

Ikke vær redd for å blande dere inn en gang for mye i sommer. Det er så altfor mange som tenker at de bare skal inn i butikken i 5 minutter også kan konsekvensene bli fatale. Om du ser et barn / hund sitte alene i en bil bør du ringe politiet med en gang og få veiledning av de om hva du bør gjøre. 

Håper dette innlegget kan hjelpe til å skape bevissthet rundt dette temaet, og husk å ta vare på hverandre i sommer

☀️❤️

 

👻 SNAPCHAT STINABLOGG 👻

Tanker om eksponering av barn på blogg

Hele livet livet mitt har jeg alltid tenkt at jeg ikke skulle få barn. Barn var ikke min greie, og de jeg var sammen med før i tiden er vel de siste i verden jeg kunne tenkt meg å fått barn med. Det endret seg når jeg ble sammen med Per Fredrik. Da vi ble sammen var vi veldig usikre på barn i starten. Etterhvert som vi ble kjent ble jeg mer og mer sikker på at vi en dag skulle få barn og gifte oss. Det er rart hvordan slike tanker kommer når man endelig treffer den rette.

Nå er det ikke sånn at vi får barn i morgen, men om 2-5 år om tenker vi at det er greit å få barn. I og med at jeg er blogger, og har tenkt til å blogge i mange år fremover kommer det et naturlig spørsmål opp; kommer barna til å være på bloggen?

Her har jeg tenkt mye frem og tilbake, og snakket mye med Per Fredrik om hva som føles rett for oss.

Jeg syns det er greit at barna er en naturlig del av bloggen, i og med at bloggen handler om livet mitt. Men da blir det mer sånn at barna kanskje er med på et bilde her og der når vi er på for eksempel en skogstur med de. På bildene syns jeg det er viktig at man ikke har så mye fokus på ansikt. Slik som Caroline Berg Eriksen har gjort det med barna sine, syns jeg er en fin måte. Hun har de med på bilder, men oftest ser man bare bakhodene dems eller fra avstand. Slik syns vi det er best å gjøre det for barna sin skyld. 

Jeg kommer aldri til å legge ut bilder eller informasjon som kan være flaut eller kjipt for dem. Bilder der barna har mat over hele ansiktet, eller historier om bæsjebleier og rare ting barna gjør syns jeg ikke at hører hjemme i offentligheten. Det gjelder forsåvidt også for bilder folk legger ut på sine private facebooksider. Alt er offentlig, bare så man vet det, og her er ikke bloggere verst. Selv har jeg sett folk har lagt ut bilder fra da de bader barna sine helt oppe i 8 årsalderen og de er helt nakne. For oss er det totalt uaktuelt å vise barna nakne på noen som helst alder og omstendighet. Selv om de bare er babyer syns jeg dette blir feil. 

Så ja, det er litt sånn jeg ser på dette med barn og eksponering av de i det offentlige rom. Jeg er ikke helt imot å ha med barn på en blogg, men som jeg nevnte lengre opp så handler det om hvordan de er med. Her er det mange måter å gjøre ting på, og jeg prøver å tenke på at barna ikke skal føle at hele oppveksten dems har blitt utlevert på en blogg. 

 

👻 SNAPCHAT STINABLOGG 👻

 

Trodde jeg var klar

Da jeg skrev til dere sist trodde jeg at jeg var klar til å blogge igjen. Jeg trodde virkelig at jeg hadde fått unnagjort såpass mye ting, og fått ting så mye på avstand at jeg var klar til å komme igang igjen. Jeg tok så inderlig feil.

Det her er faktisk første gang jeg klarer å tenke på blogging uten å gråte. I flere dager nå har jeg følt meg helt fin, helt til jeg begynte å tenke på blogging, da kom tårene frem med en gang. 

Det rareste er at jeg faktisk ikke vet hvorfor jeg har vært sånn. Det er ikke noe spesielt som har skjedd akkurat nå som kan være grunnen til dette. Det virker som at kroppen min bare ville nekte meg å blogge i noen dager, og faktisk ta en pause. Så fra fredag til i dag (onsdag) har jeg jobbet maks en time til sammen med å skrive blogg. Jeg har tatt en skikkelig pause.

Dette er den lengste pausen jeg har tatt fra bloggen siden 2011, da jeg ble ekstremt syk, bestefaren min døde og jeg måtte flytte, så jeg måtte ta to ukers pause fra bloggen. Ellers enn det har det vært kanskje 1-2 dager her og der, hvor livet mitt har blitt kastet såpass opp og ned at jeg ikke har klart å blogge. 

Men nå. Nå er det ikke noe som har skjedd. Jeg har jo selv villet blogge og snakke med dere. Men kroppen min har bokstavelig talt stoppet meg. Jeg kjenner meg ikke noe særlig utbrent eller noe sånt. Men jeg tror kanskje jeg bare var helt tom. Tom for inspirasjon, tom for ord. Det har vært så vanskelig å blogge de siste ukene, og jeg har ikke engang klart å legge ut en video på YouTube siden romjula.

Jeg tror jeg rett ut slett har tømt meg altfor mye. Jeg har brukt opp alt jeg hadde å gi, og derfor har jeg brukt de siste dagene på å bli inspirert igjen. Finne nye krefter. Jeg har pusset opp YouTube kanalen min totalt, jeg har vært mye i Oslo og prøvd å suge til meg inspirasjon, jeg har sett massevis av YouTube videoer for å bli inspirert og jeg har fått gjort mye av de tingene jeg hadde på to-do listen min som har irritert meg i altfor lang tid. 

Nå tror og håper jeg at jeg er klar igjen for å komme tilbake. Tro meg; jeg har savnet å være her inne. Jeg elsker å snakke med dere, og det har føltes så rart å ikke skulle dele livet mitt med dere. 

Folk stjeler fra meg

Er det én ting jeg begynner å bli ekstremt lei av, så er det falske profiler der folk stjeler både bildene mine og identiteten min. Nesten daglig får jeg meldinger med skjermbilder fra møteplassen, tinder, yubo, osv, med falske profiler av meg.

SNAPCHAT STINABLOGG 👻

_____

 

Det er så ekkelt å tenke på at det sitter folk der ute som kanskje snakker med disse profilene, og tror de snakker med meg / noen med mitt utseendet. Tenk så ekkelt å møte de på gaten. Tenk om jeg plutselig blir stoppet av noen som har snakket masse med “meg”?

For ikke å snakke om hvor ekkelt det er å tenke på hva slags mennesker som lager disse profilene, og hva slags hensikter de har. Blir helt kvalm bare av tanken. Jeg forstår ikke hva som gjør at folk kan synke så lavt at de faktisk STJELER en annen persons identitet. Det er jo så ekstremt low-life som det faktisk går ann å bli.

Nå begynner jeg å bli så lei disse profilene at jeg vurderer å gå til politiet fremover. Det er faktisk ikke greit å stjele min identitet, og menneskene som gjør det fortjener straff. Det er jo grovt overtramp som jeg virkelig ikke tolerer lengre. 

Om noen av dere har opplevd noe lignende og har tips og råd til hva jeg kan gjøre for å håndtere dette best mulig, setter jeg stor pris på om dere forteller det i kommentarfeltet ❤️

Er kjæresten din utro?

Det er ting jeg vil ta opp her på bloggen, og drøfte litt med dere. Det er tanker rundt utroskap. Hva er egentlig utroskap? Det er de åpenbare tingene som å kline eller ha sex med noen andre. Men det er så mange ting som er i gråsonen. Ting som er ok for enkelte, og virkelig ikke ok for andre.

Selv tror jeg det er viktig å snakke med partneren sin og sette noen “regler” på hva som er ok og ikke ok. Per Fredrik og jeg har jo vært veldig klare fra starten om hva som er ok og ikke, og har derfor aldri trengt å føle på noen av disse problemene. 

En ting som er veldig i gråsonen er dansing med det motsatte kjønn. La oss si at du er på et utested med venninner og har det gøy med de. Plutselig begynner en gutt og danse med deg bakfra, og du danser tilbake. Er du da utro?

Man står jo faktisk og gnir kroppen sin inntil det motsatte kjønn på en flørtende måte. I mitt hode er det klart og tydelig utroskap. Men hos mange andre er det helt ok. Syns du det er utroskap?

En annen ting er å sende flørtende meldinger / “like” bilder / snappe med personer av det motsatte kjønn som ikke er av jobbsammenheng. La oss si at du sender snapper eller liker bildene til personer av det motsatte kjønn, uten noen annen grunn enn å bare gi de oppmerksomhet. Er du da utro? Hadde du syntes at det var ok at kjæresten din sendte snapper og liket bildene til andre jenter?

For min del syns jeg at det virkelig ikke er ok, og det er ikke noe jeg hadde hverken godtatt eller gjort selv. Men mange syns jo dette er helt harmløst, og legger ikke noe i det. Syns du det er utroskap?

En siste ting er nære venner av det motsatte kjønn. La oss si du blir sammen med en gutt også finner du ut at han har en nær bestevenninne som han er med veldig ofte, og som han står veldig nært. Er det da utroskap? Selv syns jeg det. Han tilbringer jo faktisk mye tid og nærhet med noen av det motsatte kjønn. Men telles det som utroskap? 

Jeg er veldig spent på å høre deres meninger om dette temaet! Fortell meg gjerne om ting dere syns er ok og ikke ok i forhold, og ting dere kanskje syns er i gråsonen. Gleder meg til å høre deres meninger!