Nå er det sommer og gradene har vært rundt 25 de siste dagene. Helt fantastisk og deilig at sommeren endelig er her! Men nå som det har blitt varmt, er det ekstremt viktig å huske på en ting. Når det er så varmt ute kan det fort bli ekstremt varmt inne i bilen. Hvert år blir det meldt inn om både barn og hunder som dør fordi de blir forlatt i bilen. 

Det er viktig at vi innser hvor fort det blir varmt inne i en bil. TV2 gjorde en test der de satt seg inn i en bil på en varm dag. Bilen var 24 grader da de startet, og allerede etter 17 minutter var det oppe i 38 grader. Etter 20 minutter ble det så varmt at svetten rant og de måtte gå ut av bilen fordi det ble så varmt. Hos barn og hunder er problemet mye større, og de tåler mye mindre. Her kunne barnet fått heteslag og fått alvorlige skader, hos små hunder kunne det blitt enda mer fatale konsekvenser.

Det er så viktig at vi setter en regel om at vi ALDRI lar en hund / barn være i en bil alene. Det hjelper IKKE at bilen står i skyggen eller at vinduene er litt på gløtt. Bilen blir fort en dødelig ovn selv om bilen står i skyggen.

Det er så altfor lett å tenke at man skal bare løpe kjapt innom butikken og ta med et par ting, også lar man hunden stå i buret utenfor. På de fleste butikker er det ikke lov å ha med hunden inn, og det å sette den i bånd utenfor er risikosport. Så her er det viktig at man planlegger turen når man har med hunden, slik at slike situasjoner ikke oppstår. 

Når du har med en hund i bil om sommeren er det også noen ting som er viktig å passe på. Alltid la hunden ha tilgang til ferskt vann i buret. Om hunden din er slik at den dytter teppet oppi vannskålen og nekter å drikke av det, er det viktig å stoppe ofte på turen sånn at hunden kan drikke vann og få en liten luftetur. Ha med en vannflaske og en skål til hunden slik at den alltid har mulighet til å få vann. Det er også viktig å være obs på at det kan bli varmere bakerst i bilen siden air condition ofte kjøler ned mest foran, og derfor er det ekstra viktig at man ikke har masse varme tepper i buret. De må selvfølgelig ha noe mykt å ligge på, men det kan være smart å unngå massevis av varme tepper som kan gjøre hunden varmere.

Ikke vær redd for å blande dere inn en gang for mye i sommer. Det er så altfor mange som tenker at de bare skal inn i butikken i 5 minutter også kan konsekvensene bli fatale. Om du ser et barn / hund sitte alene i en bil bør du ringe politiet med en gang og få veiledning av de om hva du bør gjøre. 

Håper dette innlegget kan hjelpe til å skape bevissthet rundt dette temaet, og husk å ta vare på hverandre i sommer

☀️❤️

 

👻 SNAPCHAT – STINABLOGG 👻

Hele livet livet mitt har jeg alltid tenkt at jeg ikke skulle få barn. Barn var ikke min greie, og de jeg var sammen med før i tiden er vel de siste i verden jeg kunne tenkt meg å fått barn med. Det endret seg når jeg ble sammen med Per Fredrik. Da vi ble sammen var vi veldig usikre på barn i starten. Etterhvert som vi ble kjent ble jeg mer og mer sikker på at vi en dag skulle få barn og gifte oss. Det er rart hvordan slike tanker kommer når man endelig treffer den rette.

Nå er det ikke sånn at vi får barn i morgen, men om 2-5 år om tenker vi at det er greit å få barn. I og med at jeg er blogger, og har tenkt til å blogge i mange år fremover kommer det et naturlig spørsmål opp; kommer barna til å være på bloggen?

Her har jeg tenkt mye frem og tilbake, og snakket mye med Per Fredrik om hva som føles rett for oss.

Jeg syns det er greit at barna er en naturlig del av bloggen, i og med at bloggen handler om livet mitt. Men da blir det mer sånn at barna kanskje er med på et bilde her og der når vi er på for eksempel en skogstur med de. På bildene syns jeg det er viktig at man ikke har så mye fokus på ansikt. Slik som Caroline Berg Eriksen har gjort det med barna sine, syns jeg er en fin måte. Hun har de med på bilder, men oftest ser man bare bakhodene dems eller fra avstand. Slik syns vi det er best å gjøre det for barna sin skyld. 

Jeg kommer aldri til å legge ut bilder eller informasjon som kan være flaut eller kjipt for dem. Bilder der barna har mat over hele ansiktet, eller historier om bæsjebleier og rare ting barna gjør syns jeg ikke at hører hjemme i offentligheten. Det gjelder forsåvidt også for bilder folk legger ut på sine private facebooksider. Alt er offentlig, bare så man vet det, og her er ikke bloggere verst. Selv har jeg sett folk har lagt ut bilder fra da de bader barna sine helt oppe i 8 årsalderen og de er helt nakne. For oss er det totalt uaktuelt å vise barna nakne på noen som helst alder og omstendighet. Selv om de bare er babyer syns jeg dette blir feil. 

Så ja, det er litt sånn jeg ser på dette med barn og eksponering av de i det offentlige rom. Jeg er ikke helt imot å ha med barn på en blogg, men som jeg nevnte lengre opp så handler det om hvordan de er med. Her er det mange måter å gjøre ting på, og jeg prøver å tenke på at barna ikke skal føle at hele oppveksten dems har blitt utlevert på en blogg. 

 

👻 SNAPCHAT – STINABLOGG 👻

 

Da jeg skrev til dere sist trodde jeg at jeg var klar til å blogge igjen. Jeg trodde virkelig at jeg hadde fått unnagjort såpass mye ting, og fått ting så mye på avstand at jeg var klar til å komme igang igjen. Jeg tok så inderlig feil.

Det her er faktisk første gang jeg klarer å tenke på blogging uten å gråte. I flere dager nå har jeg følt meg helt fin, helt til jeg begynte å tenke på blogging, da kom tårene frem med en gang. 

Det rareste er at jeg faktisk ikke vet hvorfor jeg har vært sånn. Det er ikke noe spesielt som har skjedd akkurat nå som kan være grunnen til dette. Det virker som at kroppen min bare ville nekte meg å blogge i noen dager, og faktisk ta en pause. Så fra fredag til i dag (onsdag) har jeg jobbet maks en time til sammen med å skrive blogg. Jeg har tatt en skikkelig pause.

Dette er den lengste pausen jeg har tatt fra bloggen siden 2011, da jeg ble ekstremt syk, bestefaren min døde og jeg måtte flytte, så jeg måtte ta to ukers pause fra bloggen. Ellers enn det har det vært kanskje 1-2 dager her og der, hvor livet mitt har blitt kastet såpass opp og ned at jeg ikke har klart å blogge. 

Men nå. Nå er det ikke noe som har skjedd. Jeg har jo selv villet blogge og snakke med dere. Men kroppen min har bokstavelig talt stoppet meg. Jeg kjenner meg ikke noe særlig utbrent eller noe sånt. Men jeg tror kanskje jeg bare var helt tom. Tom for inspirasjon, tom for ord. Det har vært så vanskelig å blogge de siste ukene, og jeg har ikke engang klart å legge ut en video på YouTube siden romjula.

Jeg tror jeg rett ut slett har tømt meg altfor mye. Jeg har brukt opp alt jeg hadde å gi, og derfor har jeg brukt de siste dagene på å bli inspirert igjen. Finne nye krefter. Jeg har pusset opp YouTube kanalen min totalt, jeg har vært mye i Oslo og prøvd å suge til meg inspirasjon, jeg har sett massevis av YouTube videoer for å bli inspirert og jeg har fått gjort mye av de tingene jeg hadde på to-do listen min som har irritert meg i altfor lang tid. 

Nå tror og håper jeg at jeg er klar igjen for å komme tilbake. Tro meg; jeg har savnet å være her inne. Jeg elsker å snakke med dere, og det har føltes så rart å ikke skulle dele livet mitt med dere. 

Er det én ting jeg begynner å bli ekstremt lei av, så er det falske profiler der folk stjeler både bildene mine og identiteten min. Nesten daglig får jeg meldinger med skjermbilder fra møteplassen, tinder, yubo, osv, med falske profiler av meg.

SNAPCHAT STINABLOGG 👻

_____

 

Det er så ekkelt å tenke på at det sitter folk der ute som kanskje snakker med disse profilene, og tror de snakker med meg / noen med mitt utseendet. Tenk så ekkelt å møte de på gaten. Tenk om jeg plutselig blir stoppet av noen som har snakket masse med “meg”?

For ikke å snakke om hvor ekkelt det er å tenke på hva slags mennesker som lager disse profilene, og hva slags hensikter de har. Blir helt kvalm bare av tanken. Jeg forstår ikke hva som gjør at folk kan synke så lavt at de faktisk STJELER en annen persons identitet. Det er jo så ekstremt low-life som det faktisk går ann å bli.

Nå begynner jeg å bli så lei disse profilene at jeg vurderer å gå til politiet fremover. Det er faktisk ikke greit å stjele min identitet, og menneskene som gjør det fortjener straff. Det er jo grovt overtramp som jeg virkelig ikke tolerer lengre. 

Om noen av dere har opplevd noe lignende og har tips og råd til hva jeg kan gjøre for å håndtere dette best mulig, setter jeg stor pris på om dere forteller det i kommentarfeltet ❤️

Jeg elsker å ha mørkt hår, og etter at jeg har eksperimentert med lysere hår vet jeg uten tvil at mørkt er veien å gå for meg. Det passer både hudtonen min og meg som person aller best. Men, det er del negative sider ved å ha mørkt hår. Dere mørkhårede jenter kan nok kjenne dere igjen i disse tingene!

SNAPCHAT STINABLOGG 👻

_____

 

På kroppen – Selv om man har mørke og fine øyenbryn fra man er født, er det ikke bare-bare med dette mørke håret. Jeg har så mørkt hår på kroppen at jeg til og med må barbere armene mine, fordi jeg syntes det ble litt too much. Jeg hadde ikke så ekstremt mye hår, men når alt er helt mørkt syns det veldig godt, og det er ikke særlig gøy å gå rundt slik.

Varmt – Har du langt og mørkt hår er det glovarmt om sommeren. Det steker mot det mørke håret, og jeg kunne nok stekt et egg på håret mitt. Så varmt blir det! Eller nesten da. Føles i alle fall sånn ut! 

Klær – Den følelsen når du har brukt 45 minutter på å krølle håret helt perfekt, så tar du på deg kjolen din som er svart, og ingen kan skimte håret ditt engang… Mørkt / svart hår og svarte klær er ikke akkurat en super kombinasjon om man vil at håret sitt skal synes.

Tørrshampo – Utvalget for oss med mørkt hår er lite når det kommer til tørrshampo. Om vi bruker en “vanlig” tørrshampo får vi et grått lag i håret som gjør at det ser ut som vi er 70 år.

Blondt – Om du noensinne vil bleke håret så det blir blondt, må du først ødelegge håret ditt totalt. Deretter kommer det veldig “fin” ettervekst som syns fortere enn du rekker å gå ut fra frisøren.

 

Men til tross for at det er en del problemer med mørkt hår er det min favoritt hårfarge, og jeg er så glad for at jeg har det naturlig! 🌸🌟

 

 

Det er ting jeg vil ta opp her på bloggen, og drøfte litt med dere. Det er tanker rundt utroskap. Hva er egentlig utroskap? Det er de åpenbare tingene som å kline eller ha sex med noen andre. Men det er så mange ting som er i gråsonen. Ting som er ok for enkelte, og virkelig ikke ok for andre.

Selv tror jeg det er viktig å snakke med partneren sin og sette noen “regler” på hva som er ok og ikke ok. Per Fredrik og jeg har jo vært veldig klare fra starten om hva som er ok og ikke, og har derfor aldri trengt å føle på noen av disse problemene. 

En ting som er veldig i gråsonen er dansing med det motsatte kjønn. La oss si at du er på et utested med venninner og har det gøy med de. Plutselig begynner en gutt og danse med deg bakfra, og du danser tilbake. Er du da utro?

Man står jo faktisk og gnir kroppen sin inntil det motsatte kjønn på en flørtende måte. I mitt hode er det klart og tydelig utroskap. Men hos mange andre er det helt ok. Syns du det er utroskap?

En annen ting er å sende flørtende meldinger / “like” bilder / snappe med personer av det motsatte kjønn som ikke er av jobbsammenheng. La oss si at du sender snapper eller liker bildene til personer av det motsatte kjønn, uten noen annen grunn enn å bare gi de oppmerksomhet. Er du da utro? Hadde du syntes at det var ok at kjæresten din sendte snapper og liket bildene til andre jenter?

For min del syns jeg at det virkelig ikke er ok, og det er ikke noe jeg hadde hverken godtatt eller gjort selv. Men mange syns jo dette er helt harmløst, og legger ikke noe i det. Syns du det er utroskap?

En siste ting er nære venner av det motsatte kjønn. La oss si du blir sammen med en gutt også finner du ut at han har en nær bestevenninne som han er med veldig ofte, og som han står veldig nært. Er det da utroskap? Selv syns jeg det. Han tilbringer jo faktisk mye tid og nærhet med noen av det motsatte kjønn. Men telles det som utroskap? 

Jeg er veldig spent på å høre deres meninger om dette temaet! Fortell meg gjerne om ting dere syns er ok og ikke ok i forhold, og ting dere kanskje syns er i gråsonen. Gleder meg til å høre deres meninger!

Å bo i hus har sine fordeler og ulemper. Da jeg bodde i Oslo bodde jeg i leilighet og ble veldig vandt med det.

Man hadde tryggheten av at man visste at det var folk rundt seg som kunne ringe politiet dersom noe skjedde, men samtidig hadde man usikkerheten med at man aldri visste hvem man kunne møte på i trappeoppgangen.

Èn gang prøvde faktisk en nabo å bryte seg inn i leiligheten min for å banke meg opp, fordi jeg hadde banket forsiktig på gulvet etter at de hadde bråket i timesvis en natt midt i uken. Oh yes. Folk er virkelig syke i hodet sitt. 

Men jeg hadde den tryggheten med at vinduene mine var langt oppe fra bakken, så det var ingen som kunne knuse et vindu og bryte seg inn. Så lenge jeg hadde låst døren skulle det mye til for at de skulle bryte seg inn. Så sånn sett var jeg på en måte trygg.

Å bo i hus derimot er en helt annen sak. Man har ikke masse mennesker rundt seg. Vi har noen naboer, men de er alle veldig hyggelige og vi er alle sammen på hils. Så de er jeg ikke akkurat skeptisk til for å si det sånn. Det som gjør meg usikker på det med å ha hus er hvor lett det er for noen å luske rundt huset og bryte seg inn. Eller dra den enda lengre..

Nå skal det sies at vi har veldig mange sikkerhetstiltak her hjemme, som hadde gjort det ganske shitty for den personen som prøvde å bryte seg inn. Men selv om vi har det får jeg alltid en uggen følelse når jeg er hjemme alene i huset om kvelden. Det er heldigvis ikke så ofte det skjer, men det hender jo at Per Fredrik er hos kompiser om kvelden eller må turer til utlandet. 

Jeg tror nok det å ha en blogg hvor jeg vet hvor mange mennesker som følger med, har gjort meg ganske paranoid. 99% av de som leser bloggen min er bare normale mennesker som aldri ville gjort meg noe ille. Men så er det jo de som ikke er helt gode i hodet da. De som ikke forstår at det faktisk ikke er greit å dra hjem til en blogger og hamre på døren eller luske rundt og titte inn vinduene.

Jeg har jo lest om mange tilfeller der det har skjedd med andre i min bransje, og har selv opplevd en par ugne opplevelser, og dette gjør jo at jeg ikke liker helt den følelsen av å være alene om kvelden. 

Mulig det bare er meg som er litt husredd og at det er noe jeg vokser av meg (håper det!), men det er i alle fall skikkelig kjipt! Er det noen av dere som sliter med det samme? Fortell meg gjerne om dere har noen tips til hva som hjelper dere. Tar imot råd og tips med en stor klem! 

 

Noe jeg får spørsmål om veldig ofte både her på bloggen, av venner, familie og bekjente er; skal dere ha barn snart? Svaret mitt er alltid det samme; nei. Det er vi ikke klare for. Det er så mye vi har lyst til å gjøre før vi slår oss ned og får barn. Når man får barn blir hverdagen så utrolig forandret, enten man vil eller ikke. Man har ikke de samme mulighetene lengre, og derfor vil vi rett og slett vente. 

Jeg har bestemt meg for at når jeg blir 27 år, kommer jeg til å ta et valg. Enten får jeg barn der og da, eller så fryser jeg ned noen egg. Når man bikker 30 år faller sjansene for å få barn veldig drastisk. Derfor vil jeg heller sikre meg og fryse ned noen egg, enn å miste sjansen for å få barn.

Om jeg da må bruke surrogati for å få barn, fordi jeg selv har blitt for gammel får det heller være sånn. Det beste hadde vært om jeg kunne få barn helt naturlig på egenhånd, uten prøverør og surrogati, men det er man aldri garantert. 

Det er sikkert mange som tenker at dette er en helt idiotisk tankegang, og som syns at surrogati nærmeste er prostitusjon og menneskehandel. Men der er jeg stikk motsatt i tankegangen.

Å være surrogat for noen er jo noe av det vakreste, minst egoistiske og fine man kan gjøre for et annet menneske, så at noen stiller seg til disposisjon for andre som ikke kan bære frem barn selv er bare magisk. 

Nå kan det godt hende at jeg aldri faktisk får lyst til å få barn. Men det får bare fremtiden vise. Det eneste jeg vet er at vi er virkelig ikke klare for barn enda, men det er bedre å være godt forberedt enn å miste sjansene for å få barn. Vi lever jo i 2017, ikke 1817, så da kan man faktisk bruke alle de hjelpemidlene som han blitt skapt.

 

Hva er deres tanker rundt barn og surrogati?

 

 Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Stinablogg 

En ting som burde stått som en advarsel når jeg opprettet bloggen min er “du kommer til å få mye hat, uansett hva du skriver”. Det er så sinnsykt sant. For uansett hva jeg skriver, om det går den ene eller andre veien, får jeg alltid en god dose drittkommentarer. Jeg har jo promotert en sunn livsstil i åresvis, og guuud så mye hat jeg har fått for det.

Men da jeg skrev for noen dager siden at jeg kom til å spise akkurat hva jeg ville i sommer, tenkte jeg at jeg faktisk ikke kom til å få noen kommentarer som var imot det. Men hva skjedde? Joda, folk slang med leppa om at jeg var tynn, så det var lett for meg å si at jeg ikke trengte å bry meg om hva jeg spiste. Så jeg hadde egentlig ikke en dritt jeg skulle sagt. 

Dette er bare et lite av mange eksempler. På bloggen får jeg en del hat, men på youtube. Ouff, der er det sykt mye hat. Det er en egen funksjon hvor jeg kan blokkere visse ord som ofte folk bruker når de slenger dritt, og man kan gå inn på en egen side for å se alle kommentarene som havner der. Der er det mørkt for å si det mildt. Der er det alle mulige kommentarer fra at jeg er helt blåst i huet, at jeg er fake, at jeg er stygg, til at de skal gjøre voldelige ting mot meg. 

Men hva gjør dette med meg?

Det er grusomt å si det. Men etter så mange år med å få dritt slengt i trynet på nettet har jeg fått veldig tykk hud. I de fleste tilfeller går det ikke inn på meg, og jeg bare lar dagen min gå videre. Det hender en gang iblant at folk treffer en nerve og da kan det faktisk gå inn på meg. Å slenge dritt til folk på nettet er så feigt, lavmål og idiotisk som det kan bli, og det er virkelig på tide at vi får strengere straffer mot netthat her i Norge.

Hjertet mitt går ut til alle de som får hat på nettet. Det er ikke en lett sak å leve med, og det er virkelig på tide at Norge gjør noe med dette! Alle som legger igjen kommentarer på nettet legger også igjen en ip-adresse, som absolutt er mulig for politiet å spore. Så det burde virkelig ikke være noe problem å straffe vedkommende. 

 

 Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Stinablogg 

reklame

Nå som det er sommer har jeg virkelig bestemt meg for å spise akkurat hva jeg vil, trene hvor lite / mye jeg vil, og bare være så sunn / usunn jeg føler for akkurat der og da. Vanligvis holder jeg meg til godteri kun på lørdagene, og jeg trener selv om jeg heller ville ligget på sofaen.

Vel. Nå er det sommer og jeg gir blanke! Når man bor i Norge er det kun noen veldig få måneder i året der det ikke er kaldt, surt, mørkt og kjipt. Så hvorfor ikke bare få fullt utbytte av de månedene?

Jaja, så går kanskje sommerkroppen 2017 litt rett vest. Men so what? Helt ærlig, når man er på stranda er man egentlig bare fiksert på hvordan man selv ser ut, og man legger ikke engang merke til hvordan andre mennesker rundt seg ser ut.

Topp – HER (på 75% salg nå!)  /   Skjørt – HER

Når høsten kommer igjen får jeg heller komme inn i sunne vaner. For; let´s face it. Å spise akkurat hva man vil hele tiden, og ikke trene ordentlig er virkelig ikke bra over tid. Men om sommeren får det bare være helt lov. 

Det syns i alle fall jeg. Så får alle andre syns akkurat hva de vil!

✨

 

 Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Stinablogg