Derfor ble jeg hasteoperert

Nå er jeg endelig hjemme igjen etter noen veldig heftige døgn på sykehus. Som mange av dere har fått med dere via Instagram og Snapchat, ble jeg hasteoperert i helgen. Jeg har delt en del av det allerede, men jeg har ikke snakket om hvorfor jeg ble operert, og hele historien rundt det. Det har vært så hardt både psykisk og og fysisk, så jeg har ikke hatt overskudd til å fortelle alt.

Men nå føler jeg meg klar til å fortelle alt. Så. La oss ta det fra starten.

Per Fredrik og jeg har lenge snakket om kanskje vil ha barn en gang i fremtiden. I sommer følte vi oss endelig klare for å få barn. Vi prøvde et par ganger i høst, men siden vi reiste til Tokyo, og vi ikke brukte eggløsningstester bommet vi helt på syklusen og det klaffet ikke. Så vi bestemte oss for å starte opp igjen på nyåret. Vi kjøpte fertilitetsmonitor og kom igang i midten februar.

 

Lørdag 11 mars – Lagde jeg ørret til middag, og kjente plutselig at det luktet helt annerledes enn det vanligvis gjør. Per Fredrik mente det luktet normalt, så det var bare meg. Kunne dette være det første tegnet på at jeg var gravid?

 

Søndag 12 mars – Jeg tok den første graviditetstesten. På fertilitetsmonitoren stod det “ikke gravid”. Men det var en svak strek ved siden av den vanlige streken. Dette var dagen før jeg skulle ha mensen, så det var fortsatt tidlig å teste.

 

Onsdag 15 mars – Tok en ny gravditetstest. Denne var mye mer synlig med to streker. Men jeg turte ikke å stole helt på den. Var jeg gravid? Jeg ringte søsteren min for å høre med henne. “Stina, det er ikke noe tvil, du er gravid!”. Jeg turte fortsatt ikke å stole på at det kunne stemme. Så jeg tok tre tester til samme dag, og de var alle svakt positive.

 

Torsdag 16 mars – Jeg kjørte rett på apoteket om morgenen og kjøpte en Clearblue test som kunne si at jeg enten var gravid eller ikke. Orket ikke noe mer svak positivt svar. Etter noen nervepirrende minutter på badegulvet kom endelig svaret “Gravid – 1-2 uker”. Jeg begynte å gråte av glede. Endelig var jeg gravid! Jeg gikk rett inn på soverommet for å vekke Per Fredrik, som ble superglad når jeg fortalte at jeg var gravid!

Jeg er en person som ikke skjuler gode nyheter lenge. Så jeg dro hjem til foreldrene mine samme dag og fortalte det til de aller nærmeste. Jeg var så utrolig glad, og det var så koselig at alle var så glade på mine vegne.

Fredag 17 mars – Gravid symptomene begynte å komme for fullt. Jeg var sykt fysen på søtsaker, puppene ble super vonde og hovne, midt utpå dagen ble jeg sinnsykt trøtt og trengte powernap, huden ble skikkelig fet og jeg fikk masse kviser, og dette fortsatte hver dag fremover.

 

Lørdag 18 mars – Var på jentekveld med Drammensjentene. Alle skulle lage hver sin alkohol drink, og jeg snek meg unna med at jeg skulle kjøre bil, så det ikke skulle være noe alkohol på meg. Utover kvelden fortalte jeg til alle jentene at jeg var gravid. De har jo visst at vi har hatt lyst på barn en stund, så de ble så glade på våre vegne!

 

Mandag 20 mars – Innen nå var det kun 15% sjans for spontanabort, og antagelig enda mindre siden jeg ikke er noe risikogruppe både mtp alder, vekt, sykdommer, osv. Så jeg begynte endelig å faktisk glede meg over at jeg skulle bli mamma. På kvelden begynte jeg å scrolle litt rundt på Pinterest og se på hvordan vi skulle dekorere barnerommet. Det ble noen gledestårer.

 

Tirsdag 21 mars – I 15 tiden gikk jeg på do for å tisse, og plutselig så jeg at det var blod i doen. Min første tanke var “babyen er død, nå har jeg spontanabortert”. Jeg ringte søsteren min og var helt på gråten. Hun beroliget meg med at det er helt vanlig å ha litt blødninger og kramper i starten av svangerskap, men at jeg skulle se an utover kvelden. Ila de neste timene blødde jeg mer og mer, og krampene ble mer og mer heftige. Når kvelden kom ringte jeg legevakten for å høre hva jeg skulle. Jeg fikk beskjed om å bruke bind så jeg kunne følge med på hvor mye blod det var, og hvordan det så ut. Ble smertene for ille fikk jeg komme inn til de.

 

Onsdag 22 mars – Jeg tok en gravidtest om morgenen. Den var negativ. Graviditets symptomene hadde også blitt helt borte.

De neste dagene fortsatte både blødningene og krampene. Jeg prøvde å forsone meg med at jeg hadde hatt en spontanabort. Det var mye tøffere fysisk og psykisk enn jeg noensinne hadde trodd. Jeg gråt og gråt, og det hele var så grafisk og vondt.

 

Mandag 27 mars – Jeg kontaktet legekontoret for å høre med de om hva jeg skulle fremover. Der fikk jeg beskjed om at neste ledige time var om to uker. Så jeg googlet meg halvt ihjel for å finne ut av hva man skal gjøre. Jeg fant til slutt ut at jeg kunne ta en HCG blodprøve med to dagers mellomrom. Hvis HCG nivåene faller hadde jeg hatt en spontanabort, men hvis de økte var jeg fortsatt gravid.

 

Tirsdag 28 mars – Tok HCG test hos lege. Tok også en gravidtest hjemme om morgenen, “gravid: 2-3 uker”. Jeg skjønte ingenting. Kunne jeg fortsatt være gravid? Jeg var helt sikker på at jeg hadde hatt en spontanabort?

Torsdag 30 mars – Tok en ny HCG blodprøve hos lege. Da jeg kom hjem fra legekontoret fikk jeg sinnsyke kramper som varte i flere timer. Jeg skulle på jentekveld samme kvelden, og ville ikke gå glipp av den. Til slutt klarte jeg endelig å komme meg inn i bilen, krampene avtok litt når jeg satt stille, men så fort jeg var oppe og gikk begynte de igjen.

 

Fredag 31 mars – Ringte legen i 14 tiden, og fikk høre resultatene fra HCG blodprøvene. Den første var på 533 og neste var på 834. “Gratulerer, du er gravid!”. Jeg ble helt stum. Hvordan kunne jeg være gravid? Alle gravid-symptomene hadde blitt borte, og jeg hadde helt sinnsykt sterke kramper og mye blødninger.

 

Jeg ringte søsteren min for å høre med henne. Kunne det være en annen grunn til at HCG nivåene fortsatte å øke en hel uke etter spontanaborten? Hun snakket med gynekologen på sykehuset der hun jobber, som sa at i noen få tilfeller kan man være gravid utenfor livmor. Dette får man kun sjekket opp med gynekologisk undersøkelse.

Når jeg kom hjem sjekket jeg opp med alle private gynekologer. Alle steder var stengt. Måtte jeg gå hele helgen og ikke vite om noe var alvorlig galt?

 

Per Fredrik ringte legevakten og forklarte hele saken. De ba oss komme ned med en gang. Vi ble sittende en stund der, før vi tok litt blodprøver og til slutt ble sendt videre til akuttmottaket i Tønsberg. Etter en stund kom vi inn til gynekolog. De tok masse blodprøver og tester.

Til slutt fikk jeg beskjed om å sette meg i gynekolog stolen, for nå skulle de ta innvendig ultralyd. Nå kunne jeg endelig få høre hjerteslagene til babyen, eller få beskjed om at noe er alvorlig galt. Verdens beste eller verste  nyhet. Minuttene gikk.. “Er det noe baby i livmoren?” Spør jeg gynekologen om. “Nei dessverre”.

Jeg braste rett ut i full gråt. Det var så vondt å få det 100% svart på hvitt at det ikke var noe baby i livmoren. Jeg skulle ikke bli mamma.

De fortsatt å scanne livmoren, eggstokkene og egglederne mine. De fant ingenting. Hvorfor hadde HCG nivåene fortsatt å øke?Jeg fikk beskjed at dersom HCG nivåene hadde sunket på blodprøven vi ventet på, kunne jeg dra hjem. Da hadde kroppen klart å tatt hånd om dette på egenhånd. Om ikke måtte jeg hasteopereres.

HCG nivåene kom tilbake. De hadde økt til 1183. “Stina, vi er nødt til å operere“.

Jeg gikk rett i sjokk. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å måtte operere. Tankene for igjennom hodet mitt; Hva om dette ødelegger sjansene mine for å bli gravid senere?

 

Jeg ble lagt inn på eget rom. Per Fredrik var med og trøstet meg. Jeg fikk beskjed om at dersom smertene øker må jeg si ifra med en gang for da må jeg rett inn på operasjonsbordet. Om ikke, må jeg operere om morgenen. Jeg ble koblet til veneflon, og ble bedt om å faste.

Når klokken var 03 på natten fikk jeg endelig sove et par timer. Jeg våknet og sovnet flere ganger, og når klokken var litt over 09 fikk jeg beskjed “du må inn og operere med en gang”.

Jeg ble trillet til operasjonsbordet og fikk først litt beroligende. Jeg skalv både fordi det var iskaldt der, men også fordi jeg var livredd. Jeg var ikke mentalt forberedt på noe av dette.

I 11 tiden våknet jeg. “Du var gravid i høyre eggleder (exu), og vi har nå fjernet graviditeten og hele høyre eggleder. Du hadde begynt å blø ut i buken, så det var bra at du kom inn når du kom inn. Du kan fortsatt bli gravid, men det kan hende at det blir vanskeligere. Du kan begynne å prøve og bli gravid etter du har hatt en vanlig mens”.

Etter en del timer kom jeg endelig opp på rommet igjen. Per Fredrik kom på besøk så fort jeg var oppe igjen fra operasjonen. Jeg følte meg ganske mørbanket og helt tom.

 

De siste dagene har virkelig vært en karusell med store oppturer, og enda større nedturer. Det har vært utrolig tungt psykisk og fysisk. Jeg må ærlig si at jeg hadde ikke akkurat sett for meg at det var sånn her reisen mot å få barn skulle være. Men det er det vel ingen i min situasjon som regner med. Jeg har rett og slett hatt ekstremt uflaks.

Jeg har fortsatt lyst til å få barn og bli gravid. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg må lande litt først, og komme meg psykisk og fysisk igjen.

Dette ble et veldig langt og veldig åpent blogginnlegg, men jeg kjenner at det var deilig for min egen del å skrive ned alt for å prosessere hva som har skjedd. Dette er jo et tema som er veldig tabu å prate om. De færreste nevner at de er gravide før det har gått 12 uker, men jeg syns det er viktig å være åpen og ærlig om hva som skjer i den første tiden også, for denne tiden hadde jeg aldri trodd at skulle være så brutal som den har vært.

69 kommentarer
    1. Så utrolig trist å lese alt du har opplevd 😪 har selv hatt en exu, og ble også hasteoperert etter funn av indre blødninger- så du har all min medfølelse!! Og som en mager mager trøst, jeg også måtte fjerne en eggleder og fikk beskjed om at det kunne bli vanskligere å få barn- MEN spira satt hos meg kort tid etter❣️ Krysser fingrene for dere, håper det går bra❤️ God bedring, og oppsøk hjelp om det blir for tøft psykisk❣️

    2. Desverre skjønte jeg hvorfor du hadde operert. Har selv hatt en MA som endte i utskraping siden kroppen ikke oppfattet at fostret sluttet å vokse i uke 6, mens jeg egentlig var i uke 12. vi fortalte det også til familien og de nærmeste vennene våre ❤️ både at vi var gravide, men også etter vi fikk beskjed om at det var gått galt. Desverre måtte jeg krangle for å komme inn til legen. Gynokologen jeg hadde under UL for p sjekke hvordan fostret hadde det liker jeg ikke. Han ba meg om å ikke gråte osv.
      Vi startet prøvingen med en gang, siden jeg hadde lest forsking at det var gode muligheter for å bli gravid de første 3 mnd etter du har hatt negativ test. Så regnbuebabyen satt mnd etter MA ❤️ klarte dog ikke å nyte den første tiden. Men ut kom h*n frisk og raskt. Da jeg ble gravid neste gang var jeg fortsatt redd for å miste, men da var jeg så dårlig at jeg klarte ikke helt å fokusere, det viste seg da å være tvillinger 😂😍

      Så masse lykke til å lytt til kroppen ❤️

    3. Dette var trist å lese,men flott at du er åpen. Håper at du snart blir bedre og klar for å prøve på nytt❤

    4. Jeg kjenner deg jo ikke, men har tenkt på deg de siste dagene. Hadde på følelsen det var noe sånt som hadde skjedd 🥺

      Også fikk jeg lyst til å si at jeg selv har fått to fine, friske barn til tross for at jeg bare har én eggleder. Krysser fingrene for deg og Per Fredrik, og håper at resten av reisen mot å bli foreldre blir en god opplevelse ❤️

      Sender deg klemmer og styrketanker oppi noe som jeg forstår er en tung tid ❤️

      1. For en tøff opplevelse for dere begge- godt at Per Fredrik sto på og ringte legevakten slik at du ble undersøkt der og da. Det er som du sier- ren og skjær uflaks. Dette går bra neste gang! Beste ønsker videre og god bedring!

      2. Jeg har også kun en eggstokk/eggleder og jeg har fått 3 barn på 3 år (de er nå 1, 3 og 4 år). Ingen utfordringer med å bli gravid for min del iallefall. Alle har blitt unnfanget på 1. eller 2. forsøk. Så det trenger ikke nødvendigvis være så mye vanskeligere/ta så mye lengere tid heller…

    5. Ønsker deg alt godt❤️tøft med slike brå og vonde endringer, håper alt ordner seg til det beste og at du blir gravid igjen når du ønsker det❤️ takk dor at du delere noe flere kvinner opplever, men ikke snakker om.

    6. Sterkt av deg å dele ❤️
      Jeg vil bare si at jeg har en eggleder og en halv livmor, og har to fine gutter i dag.

      Jeg lærte at jeg måtte ta tiden til hjelp og ikke tenker for mye på å ville bli gravid. bar først når jeg slappet av at jeg ble gravid.

    7. Dette var trist å lese. Håper du finner ro til å komme deg igjen både fysisk og psykisk ❤️
      Takk for at du er åpen og ærlig. Masse lykke til videre ❤️

    8. hei kjære gode og varme Stina.
      Når jeg leser dette her om deg får jeg skikkelig vondt av deg og det jeg ønsker for deg er masse god bedring og du er tøff i dette her og gi aldri opp håpet ditt med og bli mamma og jeg kan se for at du blir verdensbeste mamma for ditt og Per Fredrik sitt barn ❤️.
      klem ifra Bella 🥰

    9. Veldig leit å høre, Stina! Fortvil ikke, når tiden er inne, vil dere få det etterlengtede barnet ❤️

    10. hadde cyste på eggstokken oktober 2012. fjernet eggstokken å ble gravid 3mnd senere. kreftgynikologen sa at den resterende eggstokken kom til å ta overhånd å produsere egg hver mnd. Håper det er en liten trøst å gir deg håp. jeg heier på deg😃👏👏

    11. Hadde ingen anelse! Dette var sjokk og vondt å lese, er selv mamma, men tenkte overhodet ikke i de baner💝Er så glad du er ok, masse masse lykke til videre med helbredelse og alt fint som kommer til å komme💝💝🤞

    12. Sender deg masse kyss og klemmer! Håper du blir gravid en dag og skal ha et drømt og etterlengtet barn !

    13. Uff, så trist å lese.. sender deg en god styrkeklem! Håper at det går lettere for seg når dere bestemmer dere for å prøve igjen. Ta tiden til hjelp! ❤️

    14. Kjære Stina, dette var vondt å lese!
      Vet ikke helt om det gjør vondt verre for deg om andre deler sine erfaringer, så skal trå litt forsiktig og unngå for mange detaljer. Men! Jeg opplevde en forferdelig vond MA i høst, og opplevde å bli gravid igjen bare to måneder senere.
      Jeg opplevde det som overraskende tøft psykisk, og var usikker på om jeg orket å prøve igjen så raskt, og det er ikke helt utenkelig at du kjenner på nervøsitet rundt det samme.

      Jeg synes uansett det er tøft av deg å dele så åpent. Hver kvinne eier sin egen historie og bestemmer selv når og hva man deler, men åpenhet og forståelse rundt en sånn vanskelig (og overraskende vanlig!) opplevelse vil aldri øke om alle skal tie det ihjel. Så all ære til deg og andre som makter å dele.
      Jeg håper kroppen og hodet ditt jobber på lag fremover og at dere får en god opplevelse snart ❤️

    15. Lei for at du opplevde dette. Jeg opplevde det samme i august. Måtte fjerne venstre eggleder. Fikk riktig nok beskjed om at å bli gravid igjen ville ikke være vanskelig. Jeg ble gravid igjen på første forsøk etter operasjonen og nå venter vi en baby i mai<3 Kroppen er full av hormoner etter en spontanabort, det vil hjelpe deg i neste forsøk. Klem

    16. Du er ikke alene. Jeg har hatt to exu, og de feilopererte så de tok med den ene eggstokken også. Men jeg ble like fort gravid igjen, og du får eggløsning hver mnd. Kroppen ordner opp helt fantastisk. Jeg har verdens fineste baby liggende ved siden av meg nå som bevis. Vet ikke hvorfor du fikk høre at det var vanskeligere å bli gravid, for det er det ikke. Ønsker deg masse lykke til fremover. Snart sitter du med baby i armene du også! Klem

    17. Jeg fikk tvillinger et år etter XU. Ble også hasteoperert å fjernet høyre eggleder. Har også vært gravid etter dette. Ikke mist håpet 🥰

    18. uff dette er grusomt. Men ikke ta sorgene på forskudd, jeg kjenner flere som fikk mange barn med bare en eggleder. Du får ta vare på deg selv nå. Klem fra meg

    19. You poor Dear! So sad and horrible! I can only imagine the rollercoaster you have been in; from wild joy and happiness to darkest sadness and sorrow. Take your time and let your body and mind heal. You will be Mom, but first you have to get over this painful time. Lots of love and BIG hug! My heart is with you!

    20. Så utrolig trist å høre! Men så fint at du deler. Tror det er veldig viktig, selv om det nok er veldig sårt. Ta vare på hverandre. Varme tanker til deg pg Per Fredrik❤️

    21. Dette var vond lesning Stina 🥺 For en grusom berg og dalbane du har vært igjennom, verden er virkelig urettferdig når man må igjennom så vanskelige perioder 😣

      Ønsker deg masse god bedring og gleder meg til den lille spiren din endelig sitter riktig, du har masse godt i vente heldigvis ❤️ Ta vare og den tiden du trenger for å komme deg opp på beina igjen. Godt at du har fine folk rundt deg som passer på ☺️

    22. Uff ❤️ Tenker masse på deg Stina! Vondt å måtte gå igjennom noe sånt, sender deg masse styrkeklemmer ❤️

    23. Så utrolig trist å høre. Jeg hadde selv en MA (Missed abortion) i uke 12 nå i februar. Det var helt grusomt, og en forferdelig måte å møte sin første graviditet på. Jeg er så lei for hva du måtte oppleve, og ingenting noen sier vil hjelpe akkurat nå. Ta tiden deres, ta vare på hverandre . Gråt når du trenger, og prat om det når behovet er der. Det er så viktig å snakke om, jeg visste absolutt ingenting om dette eller hvor ofte det kan forekomme før jeg gikk gjennom det selv. Jeg kan anbefale en lydbok verdt å høre på, den finnes på storytel og heter «the worst girl gang ever», og handler om kvinner som har vært i samme situasjon.
      Sender masse kjærlighet ❤️

    24. Det gjør så inderlig vondt å miste en ønsket graviditet og den mentale påkjenningen er mye større enn den fysiske! Ta vare på deg selv og helsa, ta deg tid til å sørge og ikke stress med å komme i normale rutiner igjen.
      Stor klem til deg ❤️Du er vanvittig tøff som deler!

    25. Så trist å høre! Det er kanskje ingen trøst akkurat nå, men jeg har vært gjennom det samme. Min første graviditet befant seg i venstre eggleder. Jeg ble hasteoperert og egglederen ble fjernet. 3 mnd etter operasjonen var jeg gravid igjen, og fødte ei frisk jente til termin:) Og nå er jeg gravid igjen! Jeg håper virkelig at din reise på veien mot å bli mamma får en lykkelig slutt også❤️

    26. Det var leit å høre Stina❤️ Det står respekt av å dele noe som er så privat, intimt og sikkert traumatisk. Ta vare på deg selv❤️
      Klem

    27. veldig trist å lese. Stor respekt til deg som deler dette og er så åpen❤️. ønsker deg masse god bedring og lykke til neste gang❤️. Ta vare på deg selv. Sender deg klemmer og gode tanker her i Sandefjord❤️.

    28. ja det er trist, vet akkurat hvordan det er. har endometriose 1 eggstokk igjen pga opperasjoner. sliter med å få barn holder på med ivf, har vært gravid 1 gang men mistet i uke 8 💔 klem til deg ❤️ lykke til videre

    29. Jeg hadde ikke hørt om det før det hendte med meg. Hadde ingen idé om at jeg var gravid, men egglederen sprakk så havnet på akutten med godt over 2 liter blod i buken, fjernet den ene egglederen. Ble gravid kort tid etter igjen og fått en frisk liten baby!
      Ønsker deg god bedring og lykke til ❤️

    30. Å, så vondt å høre at du måtte gjennom dette!
      Veien til å bli mamma ble tøffere enn jeg hadde forventet her også. Det å gå fra å glede seg over den lille som vokser inni magen til å måtte forholde seg til at det ikke blir slik som man har tenkt, gledet seg og forberedt seg på er helt grusomt! Og tror ikke man kan se for seg hvor vondt og tomt det kjennes før man har stått der selv! Sender deg masse styrkeklemmer❤️

    31. Det er så vondt å miste når man har begynt å glede seg <3 Du er ikke alene om å kjenne på den følelsen. Jeg har en venninne som har fjernet ene egglederen av samme årsak som deg. Hun har fått 3 barn i etterkant og har null stress med å bli gravid 🙂

    32. hei
      noen kan ha vaneli mensen jennom hele svangerskapet, noen blir ikke i det hele tatt.
      når jeg ble gravid merket jeg ingen ting før jeg va 8 uker, da merket jeg melkekjertlene i brystene. da tok jeg 2 tester å ble veldi overrasket å var ikke klar over det. jeg har brukt 4 år på å bli gravid med en som ikke kunne lage unger/eller gjøre meg gravid for han va steril.

      ditt innlegg va interessant å lese. Men også veldig smertefult. hilsen en mamma til en på snart 6år.<3

    33. Sender deg en digital klem, kjærlighet og føler med deg. ❤️ Håper det skjer snart at du blir gravid når du er klar for det ❤️

    34. Hei Stina. Så trist å høre 😥
      Jeg opplevde også å bli gravid utenfor livmor. Merket ingenting annet enn litt press i magen, før egglederen plutselig sprakk og indre blødninger var et faktum. Da jeg bor på en øy ble det ekstra dramatisk. Heldigvis for heilikopter og flinke leger så er jeg her idag. Fikk også beskjed at det kunne bli vanskeligere å bli gravid igjen, men det gikk helt fint 😊
      Så ikke mist motet 💖
      Selv om jeg hadde et barn fra før, må jeg si at graviditet utenfor livmor er noe jeg har hørt minimalt om! Og det er det jordmødrene frykter mest sier de ( i ettertid..) Så dette burde absolutt opplyses bedre. Fint at du forteller 💖
      Lykke til, dere blir nok fantastiske foreldre 😊

    35. Kjære ❤️ så leit å lese om en slik opplevelse. Det er sårt å gå å vente slik, og ende opp med et negativt resultat. Tror bare vi som har vært gjennom det kan forstå de følelsene man sitter med i tiden under og etter. Håper dere finner trøst i hverandre og lykke til på veien , heier på dere 🧡

    36. Kjempetrist når slikt skjer, men vit at kjangsen ikke er halvert for å få barn senere. Jeg hadde en exu i høyre eggleder i 2018. Hadde spiral, og ingen planer om barn da jeg og samboer ikke hadde vært et par så lenge enda (og ikke bodde vi sammen heller). Oppdaget svangerskapet 30.des 2017, og var ganske sikker på at vi ikke var klare for det. “Heldigvis” slapp vi å ta noen avgjørelse, for smertene kom for fullt 6.jan. Satt vel på legevakta i 5 timer før jeg ble undersøkt, og sendt videre til kvinne-barn. Satt der i nye 4 timer før noe skjedde, og det ble konstantert exu. Ble operert morgenen etter, og selv om vi ikke var sikre på hva vi evt skulle gjøre selv, så var sorgen mye mer ekte enn jeg trodde. Selv om sårene var grodd innen ei uke, så var den psykiske belastningen mye tyngre å bli kvitt enn jeg trodde.
      Men! Nå sitter vi her, fortsatt samboere og med en gutt på 4mnd. Hadde et fantastisk og ukomplisert svangerskap, men ble henvist til ul for å være sikker på at det ikke var enda en exu.
      Det skal sies at vi ikke aktivt gikk inn for det, men jeg var uten hormonell prevensjon i ca 8mnd før jeg ble gravid.
      Ikke mist motet, og ikke stress med å bli gravid. Det gir bare en ekstra belastning på kroppen, som igjen bare gjør det vanskeligere for kroppen å støtte et svangerskap.
      Ta tiden til hjelp, og masse lykke til 😊

    37. Kjempetrist når slikt skjer, men vit at kjangsen ikke er halvert for å få barn senere. Jeg hadde en exu i høyre eggleder i 2018. Hadde spiral, og ingen planer om barn da jeg og samboer ikke hadde vært et par så lenge enda (og ikke bodde vi sammen heller). Oppdaget svangerskapet 30.des 2017, og var ganske sikker på at vi ikke var klare for det. “Heldigvis” slapp vi å ta noen avgjørelse, for smertene kom for fullt 6.jan. Satt vel på legevakta i 5 timer før jeg ble undersøkt, og sendt videre til kvinne-barn. Satt der i nye 4 timer før noe skjedde, og det ble konstantert exu. Ble operert morgenen etter, og selv om vi ikke var sikre på hva vi evt skulle gjøre selv, så var sorgen mye mer ekte enn jeg trodde. Selv om sårene var grodd innen ei uke, så var den psykiske belastningen mye tyngre å bli kvitt enn jeg trodde.
      Men! Nå sitter vi her, fortsatt samboere og med en gutt på 4mnd. Hadde et fantastisk og ukomplisert svangerskap, men ble henvist til ul for å være sikker på at det ikke var enda en exu.
      Det skal sies at vi ikke aktivt gikk inn for det, men jeg var uten hormonell prevensjon i ca 8mnd før jeg ble gravid.
      Ikke mist motet, og ikke stress med å bli gravid. Det gir bare en ekstra belastning på kroppen, som igjen bare gjør det vanskeligere for kroppen å støtte et svangerskap.
      Ta tiden til hjelp, og masse lykke til 😊

    38. Takk for at du deler. Det som du har vært gjennom, er trist og forferdelig, men sikkert godt for deg å få skrevet ned, og bearbeidet litt. Som du selv skriver, er det sikkert lurt å lande litt nå. Ønsker deg masse lykke til videre! ❤️

    39. Er så ubeskrivelig vondt når livet skjer på den måten. Takk for at du deler, sender deg masse kjærlighet ❤️

    40. styrkeklæm tell dæ 💞
      Har selv opplevd det i uke 15…
      så æ føler med dokker💞
      Ta tiden til hjelp,Masse lykke til 💖💖💖

    41. styrkeklæm tell dæ 💞
      Har selv opplevd det i uke 15…
      så æ føler med dokker💞
      Ta tiden til hjelp,Masse lykke til 💖💖💖

    42. Takk for at du er åpen og skriver om dette❤️
      Håper du får en bedre opplevelse neste gang 🤞❤️

    43. Kjære deg, for en skummel opplevelse.
      Så flott at du forteller om det!
      Det samme skjedde meg for mange, mange år siden. Hadde jeg kommet noen timer senere på sykehuset hadde jeg ikke overlevd. De indre blødningene var veldig store og hadde spredd seg langt utover buken. Jeg er nå en gammel dame, med to voksne barn. For min del var det ikke vanskelig å bli gravid etterpå, jeg fjernet også den høyre egglederen, og begge svangerskapene gikk fint.
      Masse god bedring til deg, og lykke til med prøvingen når dere er klar for det igjen. Du får klemme litt ekstra på Chloe, hun skjønner nok at mamma trenger litt ekstra kos. ❤️ Jeg har en Phalene-jente og hun passer alltid på meg når jeg ikke er i form. 🥰 Klem

    44. Off ❤️ Er veldig tung og skummel opplevelse. Skjedde det samme med meg, tok eit år før jeg var klar å prøve på nytt. Men har to flotte gutter nå, laga med høyre eggleder. Dei kom med 15 måneder mellomrom. Håper det ordner seg for dere også 🥹

    45. Føler med deg❤️ har opplevd det samme selv og måtte fjerne eggleder da den sorakk ogj jeg blødde ut i buken. Vet ikke om det er til noe trøst, men hos oss så satt spiren der den skulle sitte på første forsøk (måtte vente 6 uker med samleie pga infeksjonsfare, ting skal jo gro igjen inni der) og den graviditeten gikk helt fint. Faktisk er det lettere å bli gravid rett etter å ha mistet pga svangerskapshormoner og kroppen kan fortsatt være i gravid-modus. Så håper dere ikke lar dette skremme dere, men hopper i det igjen når dere får tommel opp for å prøve igjen❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg