Nå er det 1,5 måned siden jeg stengte kommentarfeltet her på bloggen. Jeg var langt nede psykisk og kjente at det siste jeg trengte var anonyme hatkommentarer på min egen blogg.
Jeg tok også en svær runde der jeg blokkerte en haug personer på Instagram, avfulgte personer som jeg hadde for lett for å sammenligne meg selv med jobbmessig, blokkerte gossip nettsteder om bloggere og fjernet jodel for godt.
Jeg kjenner virkelig at det har vært veldig sunt for meg å få ting på avstand. Jeg merket at hatkommentarer jeg vanligvis ville bare børstet av meg, plutselig ble veldig vonde, og da var det på tide å ta grep.
Jeg tror ikke det er noe særlig sunt for noe som helst menneske å skulle høre så mange forskjellige meninger både positive og negative om seg selv, som man gjør når man er et offentlig menneske. Menneskehjernen er liksom ikke helt klar for det enda.
Det er jo ikke mange årene man skal gå tilbake før vi hverken hadde sosiale medier, tv, telefon eller noe som helst som gjorde at vi kunne høre meningene om oss selv fra mange mennesker. Plutselig kan alle og enhver bare si akkurat hva de vil til deg, og jeg tror ikke vi mennesker er helt klare for det enda.
Det er sikkert vanskelig å forstå det om man står der utenfra. For da tenker man bare “du har valgt å være offentlig person, så dette får du bare tåle”. Men så er jeg bare et menneske jeg også. Jeg har ikke et svært team rundt meg av profesjonelle mennesker som står der med meg når det stormer som verst, og jeg har heller aldri fått noen opplæring i hvordan man skal takle alt dette. Så da kan det til tider bli for mye for meg.
Nå som kommentarfeltet har vært stengt i 1,5 måned kjenner jeg at jeg føler meg mye mer fri. Tidligere var jeg nesten redd for å blogge om ting, fordi jeg visste at en eller annen kom til å vri noe jeg hadde sagt, sånn at de anonymt kunne skjelle meg ut. Jeg tok meg selv i å tenke da jeg var på løpetur i går at jeg ikke kunne blogge om det og det, fordi da kunne folk vri det jeg sa. Men nå kan de ikke det lengre. Hvis folk skal slenge med leppa nå er det nødt til å gjøre det med fullt navn og profil på insta eller face.
Så ja, det er veldig deilig å ha stengt kommentarfeltet. Selv om jeg må innrømme at jeg savner mye av den daglige praten med dere, og alle de hyggelig tingene dere alltid sier! Men akkurat nå føles det mest riktig å holde kommentarfeltet stengt, også får vi se hvordan det blir etterhvert. Hvem vet, plutselig åpner jeg det opp igjen fordi jeg savner dere for mye!