Utrolig mange av dere leserne mine kommer til meg og spør hvordan dere kan få bedre selvtillit. Så nå tenkte jeg at jeg kunne lage ett innlegg med ting som har fungert for meg. Jeg har ikke alltid hatt selvtilliten på topp, men nå har jeg klart å bli så trygg på meg selv at jeg kan si at jeg har en god selvtillit. Å få en god selvtillit er som regel ikke noe som kommer over natten. Man må ta hardt tak i seg selv, siden det faktisk kun er du selv som kan gjøre selvtilliten din bedre.

♥ Aldri la negative mennesker ødelegge deg. 
Dette er vel noe av det viktigste som finnes. Hvis noen sier noe stygt til deg, aldri bry deg om det. Ikke bruk energien, tiden og kreftene dine på mennesker som ikke vil deg godt. Har du venner som ikke behandler deg bra og som snakker stygt om deg så fort du snur ryggen til, bør du kvitte deg med de.

 ♥ Vit at du er best
Dette er ett råd som de fleste syns er teit første gang de hører det. Men tro meg, dette virker! Still deg forran speilet 10 minutter hver dag, hvor du sier 10-15 positive ting om deg selv. Enten om det er at du er flink til å tegne, eller ser bra ut på håret, så er det viktig å si til deg selv at det er noe bra ved deg.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

♥ Bli komfortabel med deg selv
Noe som er utrolig viktig er å kunne være komfortabel med seg selv. Om det er når man dasser rundt i joggebukse eller når man kler seg i sine fineste klær er helt opp til deg. Ingen kan velge hva du liker, det er kun du selv som kan velge. Det er kanskje vanskelig å tørre å ha en klesstil som skiller seg litt ut, men så fort du har prøvd det noen ganger, føles det mye enklere å kle seg slik som du selv vil. Personlig legger jeg mye av min selvtillit i utseendet. Jeg føler meg som regel aldri bra hvis jeg ikke har på meg klær som jeg virkelig liker. Så uansett hva andre sier om klesstilen din, så er det din stil og det er kun du som får lov til å velge den.

♥ Ikke la deg selv bli påvirket av media
Alltid tenk at det du ser i media aldri er ekte. Man bør ikke sammenligne seg selv med sylslanke forsidepiker som har en perfekt hud og kropp. Det er helt lov å synes at disse menneskene er utrolig vakre. Men aldri sammenlign deg selv med de. Husk at det er jobben dems å se bra ut, så de vier virkelig hele tiden sin til å se ut som de gjør. Hvis du blir påvirket av mediene er det bedre å kaste vekk bladene, skru av TV’en og kryss vekk internettsidene som viser disse menneskene.

♥ Finn en jobb/hobby som gjør deg glad
Det er utrolig viktig å gjøre ting som gjør deg glad. Om du jobber som kokk, advokat eller lege er det viktig at jobben din gjør deg glad. Jobb med noe du trives godt med. Det er tross alt der du er 8 timer hver eneste dag i uken. Finn gjerne en hobby som også gjør deg glad. Personlig har jeg bloggen min som gjør meg glad. Jeg har verdens søteste lesere, og jeg føler at jeg kan hjelpe andre. Både med innlegg som dette og innlegg om hvordan dere for eksempel kan sminke dere. Bloggen min har også gjort at jeg ikke er redd for noe lenger. Jeg er ikke redd for å vise meg selv frem og er heller ikke reff for å drite meg ut lenger.

 ♥ Tren, tren, tren!
Trening vil ikke bare gjøre deg slankere/sterkere, men trening utløser endorfiner. Som gjør at du får en type “lykkerus”. Dette gjør at du blir glad. Man vil også få bedre selvtillit når man mestrer ting. Så sett deg mål som for eksempel å løpe 3000 meter’n på ett visst anntall minutter. Når man klarer det, får man en herlig mestringsfølelse. Som gjør at man blir glad og føler at man kan klare ting.

♥ Ta vare på deg selv.
Du vil føle deg så mye bedre om du bare setter av litt tid til deg selv. Så sett av en deg i uken som er meg-dag. Denne dagen kan man kose seg med ett varmt bad, ansiktsmaske, manikyr, pedikyr, en god middag, osv. Alle fortjener en dag i uken som man vier til seg selv. Det er også viktig å spise sunt. Når man spiser sunt får man god samvittighet og man føler seg mye bedre. Hvordan du spiser vil også reflektere på hvordan du ser ut.

Så til slutt, tenk over dette; Vil du være en den personen ingen husker hvem er, som er en grå liten trist mus, og som aldri tørr å gjøre noe. Eller vil du være den personen som som har en utrolig fin utstrålig, som alltid er blid og positiv, og har en god selvtillit. Hvis du føler du er førstnevnte, ta i bruk rådene jeg ga ovenfor. De vil hjelpe deg!

♥ Har du god selvtillit?

Er så sinnsykt umotivert om dagen. Har mest lyst til å sperre meg inne på rommet og spise is, men jeg ser på serier på tv’en. Føler meg ikke helt bra for tiden. Vet ikke hva som er galt. Klarer bare ikke å bli glad. Føler bare at alt er galt. I tillegg ser jeg at lesertallene mine går nedover. Og kan ikke si at jeg blir motivert til å fortsette å blogge da. Ikke at jeg blogger for å kun ha lesere. Men er ikke så gøy å legge masse jobb ned i en blogg uten å få respons. 

Jeg er ung, fri og singel, i tillegg er det sommer. Jeg har masse venner som er verdens beste. Men hvorfor klarer jeg ikke bare å være lykkelig da? Føler meg stygg og jævlig om dagen. Selvtilliten har ikke vært så lav på åresvis. Kjenner jeg er på gråten nesten hele tiden. Alt er så jævla vanskelig. Kan jeg ikke bare smile til livet, siden det smiler til meg? Har en del problemer fra fortiden som jeg endelig ser i øynene. Så kanskje det er derfor jeg føler meg som shit hele tiden? Det er ingen god følelse i alle fall. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Uansett. Vil ikke slutte å blogge. Vil ikke skuffe alle dere som har fulgt bloggen min, og støttet meg. Men jeg trenger en liten pause. Om det blir 2 dager eller 2 uker det vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg vil ha en pause så jeg kan savne bloggingen. Så jeg kan få tilbake inspirasjonen og push kraften min igjen. 

Håper dere forstår ♥

Etter at jeg skrev innlegget “kjære mobber” for et par dager siden, har det kommet inn mange kommentarer. Har endelig fått lest gjennom de, og nå sitter jeg helt på gråten. Å lese om at unge mennesker har blitt mobbet så mye at de ønsker å ta selvmord er helt grusomt. Har nesten ikke ord for vondt jeg får på deres vegne. 

Jeg skulle ønske vi kunne leve i en verden hvor vi ikke trengte å være redde for å gå på skolen. Der vi ikke måtte høre slengbemerkninger på hvordan vi så ut. Hvor alle ble inkludert, og ingen sto igjen utenfor og alene. Der ingen trengte å komme hjem fra skolen med sår på kroppen etter å ha blitt slått. Å ta selvmord er ikke en utvei. Det er aldri veien å gå. Mange av dere har skrevet at dere har villet ta selvmord. Men ikke gjør det! Uansett hvor ille det står til, kan ting alltid bli bedre. Husk at det er i motbakke det går oppover. Når man tar selvmord eliminerer man alle muligheter til at livet kan bli bedre. Når jeg leser om 10 åringer som vil ta livet sitt blir jeg helt hjerteknust. Hvor grusom har verden blitt? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Til alle dere som blir mobbet:

Forget the haters, cus somebody love yah – Miley Cyrus. Dette sitatet er så utrolig viktig å huske på. Drit i folkene som snakker dritt om deg. Tenk på alle menneskene som er glad i deg. Om det er foreldrene dine, en venninde, en tante eller hva som helst. Vær med de personene som gjør dagen din bedre. Kanskje det hjelper å få en hund eller katt som du kan være med? De dømmer deg deg ikke, og elsker deg uansett hva. Jeg husker selv jeg hadde en hund som het Rikke når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Hver gang jeg var trist ble jeg alltid i bedre humør når jeg var med henne. Det er ikke for ingenting at hunden er menneskets beste venn. 

Husk at det hjelper så utrolig mye å snakke om problemene sine med noen. Snakk gjerne med foreldrene dine, en psykolog (det er ingen skam å gå til psyokolog!!) eller en vennine. Tro meg, det hjelper. For hvis man går med problemene inne i seg, vokser de bare, og blir større og større. 

Har egentlig lyst til å gi dere alle en stor klem, og hjelpe dere. Vil ikke at noen av dere skal ha det vondt. Håper dere alle klarer å stå imot mobbingen. Husk at hvis du viser at du ikke bryr deg om mobberne, så bryr ikke de seg om deg heller. 

Peace and love ♥

Jeg får ofte høre av venner og andre at “herregud, det er så lett å blogge”. Blir så irritert av folk som sier at det er så lett å blogge.For å ha en bra blogg må man legge ned mange timer arbeid i bloggen. Det er ikke bare å ta ett par bilder, skrive litt og poste det på bloggen. Selv om det sikkert er mange som gjør det, men det er ikke akkurat de jeg ser på som flinke bloggere. 

Det som gjør deg en bra blogger er at man tar gode bilder, gjerne redigerer bildene. Skriver gode tekster, og gir mye av seg selv. Dette er ting som tar tid. Bare det å ta outfitbilder som mange tror at bare tar 5 minutter, tar som regel 30-45 minutter. Man må også legge ut 2-3 innlegg hver eneste dag. Å komme på hva man skal blogge om hele tiden, kan bli veldig vanskelig. Nestem umulig til tider.

Har man en del lesere får man også haugevis av spørsmål man må svare på, hver eneste dag. Og hvis man skal være snill mot leserne sine, må man svare de. Man kan ikke bare slette mailen og gi blaffen i de. Som regel får jeg spørsmål som er kjappe å svare på, men andre ganger får jeg spørsmål som tar lengre tid å svare på. Og da må jeg bruke mye tid på det. 

Så til dere uten blogg: Tenk dere om før dere sier at det er lett å være blogger. For det er det ikke. Man må bruke mye av tiden sin på blogging, og det tar mye av deg psykisk og fysisk. Prøv å lag en blogg som har kvalitet, som har gode bilder, flere innlegg hver eneste dag, variasjon i innleggene, gjerne videoblogger, ett godt design, og som har en del lesere. Mesteparten av dere som sier at det er lett å blogge, ville ikke holdt ut i en måned! 

Men bortsett fra at det kan være krevende til tider å være blogger. Er det absolutt den beste hobbyen som finnes, og den mest givende. Som jeg absolutt elsker!

♥ Får du ofte høre at det er lett å være blogger?

En av de mest grusomme tingene jeg vet om er voldtekt. Det skjer ofte. Altfor ofte. Mange forteller det aldri til noen. Fordi de skammer seg. I Norge er voldtektsstraffene helt latterlig lave. Jeg blir kvalm av rettssystemet. De fleste som blir dømt for voldtekt sitter kanskje inne i maks 3-4 år. Er det nok? Det syns ikke jeg. Når man har ødelagt et menneske sitt liv bør straffen være lengre. De fleste voldtekter blir heller aldri anmeldt. Det er få som står opp og kjemper for seg selv etter en voldtekt. Hvorfor er det sånn? 

En jente som sto opp og kjempet for seg selv er Monika Korra. Hun er fra Norge og flyttet til Dallas, Texas for å gå på skole. Hun ble gjengvoldtatt på vei hjem fra en fest. I videoen under kan du se hennes sterke historie. Anbefaler alle å se den. Jeg begynner nesten aldri å gråte når jeg ser filmer. Men denne fikk tårene til å komme fort. 

Det er en ting jeg er så lei av. Folk som tror de kjenner meg, uten å ha møtt meg. Folk som danner seg en sterk og negativ mening om hvordan jeg er som person. Bare fordi man har lest bloggen min betyr det ikke at man kjenner meg. For jeg utleverer ikke alt på bloggen. På bloggen utleverer jeg kun den overfladiske siden min. Den siden av meg som kun handler om sminke, hår og mote. Men det er så mange andre sider av meg enn bare den.

Det er sikkert mange av dere som tenker at jeg er en overdolla bærte, som tror at verden kun dreier seg om meg. Men der tar dere feil. Jeg kunne skrevet masse om nyheter og vitenskap. Men hvem ungdommer vil lese om det når de kommer hjem fra skolen? Ungdommer vil lese om overfladiske ting som de kan få lett underholdning av. For det er det bloggen min er til. Nemlig å underholde andre. Ikke ved å være en stand up komiker. Men ved å legge ut antrekk så andre kan få inspirasjon, og ved skrive om sminke og hår så andre kan få tips.

Greia er at på bloggen min utleverer jeg kanskje 10% av meg selv. Og da sier det seg selv at det er mye som ikke blir lagt ut. Jeg skriver for eksempel aldri om ting i livet mitt som er hardt. Krangler med venner og familie er ikke ting som hører hjemme på en offentlig blogg. Jeg skriver heller aldri om ting jeg snakker med venniner om. Fordi de tingene er som regel private. Poenget mitt er: den delen man ser av meg på bloggen, er ikke hele meg. Det er kun en del av meg. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Noe som irriterer meg er at folk tror at jeg er den type jente som puler rundt. Bare fordi jeg kanskje legger ut bilder i bikini, betyr det ikke at jeg åpner beina for hvilken som helst gutt. Tvert imot. Selv om mange har hardt for å tro det, så er jeg faktisk en ordentlig jente. Jeg er ikke den svake jenta som puler alle gutter som smiler til henne. Fordi den jenta der, hun vil ikke jeg være. Jeg er heller ikke den jenta som kan skrive en lang liste full med navn på guttene hun har pult. 

En ting jeg ofte får høre av folk som jeg har blitt godt kjent med, er at de trodde jeg var bitch første gangen de møtte meg. På grunn av hvordan jeg ser ut. Men da tenker jeg egentlig bare: Hvorfor dømme folk etter utseendet? Er det en ting jeg har lært, så er det at man ikke skal dømme andre etter utseendet dems. Uansett om de er pene eller stygge. For er det en ting jeg ikke er så er det bitch. Jeg er som regel alltid hyggelig mot alle, uansett hvordan de ser ut. 

Ble kanskje litt langt innlegg det her. Men følte jeg trengte å skrive det her for å si min side av saken. Love and peace ♥

Uansett hva man gjør her i livet er det alltid noen som vil hate deg. Enten fordi de er misunnelig på noe du har eller er, eller så liker de deg rett og slett bare ikke. Men skal vi bry oss om disse menneskene? Disse menneskene som ikke vil at du skal ha det godt? De som kun vil trykke deg ned? Nei det skal vi ikke. Vi skal gjøre det vi selv vil. Vi skal leve ut de drømmene vi ønsker å leve ut. Vi skal tørre å være oss selv. Og om noen har et problem med det, så er det de som har et problem. Ikke du!

Som blogger får jeg en gang iblant frekke kommentarer, og selvfølgelig er de skrevet anonymt. De som skriver kommentarer som: “herregud du ser ut som en hore”, “gå å spis a anorektier”, “jævla dverg”. Kan ikke ha det veldig godt med seg selv. Når prøver så hardt å trykke noen ned, kan man ikke være langt oppe selv. De personene som skriver slike slemme ting kan ikke eie et fnugg av selvtillit.

For hvis man faktisk har det bra med seg selv trenger man ikke å trykke andre ned. Man trenger ikke se stygt på jenta på bussen som kanskje veier litt mer enn hva andre gjør. Man trenger ikke å skule stygt bort på den populære og pene jenta. Men føler ikke behovet for å være slem.

Man blir ikke penere av å trykke andre ned. 

Og gud hvor sant er ikke det? Det er så sant som det går ann å bli. Hvis en hyggelig jente eller gutt begynner å baksnakke andre til deg, hvor utrolig lite sjarmerende blir ikke vedkommende da? Hvor lyst har du til å være venn med vedkommende da? Kanskje h*n snakker dritt bak ryggen din også? Jeg har selv hatt venniner som har baksnakket andre til den store gullmedaljen. Men de jentene har som regel hatt en hard oppvekst, og ikke hatt det så godt med seg selv. For selv om det ser ut som de har veldig høy selvtillit, sliter de også med noe. Som resulterte i at de snakka mye dritt om andre.

Poenget mitt er: hvis man faktisk klarer å forstå hvordan personen som snakker dritt til deg har det. Blir man ikke såret. For da skjønner man fort at offeret her er mobberen selv. Det er mobberen som har et dårlig liv. Det er mobberen som mister venner og blir upopulær. Bare vent å se. Ingen orker å henge med negative personer i lengden. 

Så istedet for å slenge dritt til hverandre. Kan vi ikke heller bare være snille mot hverandre? Derfor oppfordrer jeg alle som leser dette innlegget til å si en positiv ting til noen andre hver eneste dag. Så kjenner du fort at du selv vil føle deg mye bedre, enn hvis du skulle sagt noe slemt. 

Spread the love ♥

Jeg føler meg tom. Tom for følelser. Tom for ambisjoner. Tom for mål i livet. Jeg har faket et smil for lenge. Det har blitt en vane. Når jeg er alene kommer følelsene frem. Da tørr jeg å vise de. Men når jeg er blant andre mennesker skrur jeg de av. For hvis jeg viser følelser er jeg svak. 

De siste to-tre årene har jeg gått igjennom altfor mye. De fysiske plagene jeg har fått er nakkeplager/skade, magesår, B12 mangel som gjør at jeg fort blir sliten og deprimert, og jeg har fortsatt mye ettervirkninger etter kyssesyken. Men det er bare de fysiske plagene. Jeg har dager hvor jeg er i kjempegodt humør og alt virker bra. Men de dagene er det få av. Man ser kanskje en blogger med et smil på bildet. Men hvor ekte er egentlig smilet?

Før kunne jeg alltid se veien forran meg. Jeg visste hvor jeg kom til å være om 5 og 10 år. Jeg hadde planer. Men nå? Ingenting. Jeg klarer såvidt å se en uke forran meg. Jeg prøver å ta hver dag som det går. Men det er ikke lett. Å stå opp om morgenen og gå på en skole hvor jeg faker et smil er hardt. Jeg later som om alt er greit, selv om det ikke er det. Jeg har noen av verdens beste klassevenner som støtter meg. Så ikke tro at det er de som gjør det hardt for meg. For det er det fortiden min som gjør. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Hver gang jeg åpner hjertet mitt og lar meg selv få forhåpninger blir jeg skuffet. Jeg er lei av å bli skuffet. Jeg tørr ikke få forhåpninger lengre. For hvorfor skulle jeg håpe noe som helst? 

Det er så mye jeg vil skrive om. Så mye jeg må holde inne. Så mye jeg ikke orker å tenke på engang. 

Skriver egentlig dette innlegget for å få ut følelsene mine, noe som ikke er lett for meg. Men noen ganger må man få ting ut for å kunne kjempe videre.
Om du har noe negativt å skrive til meg, dropp det. 

Smile to the haters, and let them know that they can’t get to you.

Uansett hva man gjør her i livet så er det alltid noen som kommer til å mislike deg. Enten er de missunelig for at du har oppnådd noe de vil oppnå. Eller så liker de deg rett og slett ikke. Men hvorfor bryr vi oss om disse menneskene? Hvorfor gidder vi å la deres dritt smitte over på oss? Hvorfor skal vi slutte med det vi liker, bare fordi de snakker dritt? 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Som blogger får man alltid blandede tilbakemeldinger. I mitt tilfelle er de aller fleste hyggelige og snille. Men det er alltid den ene anonyme “tøffingen” som skal slenge dritt. Selvfølgelig tørr de aldri å skrive navnet sitt. For da måtte de faktisk stått for hva de mener. Også er det de menneskene (spesielt jenter) som går rundt og snakker dritt bak ryggen til hverandre. Og hvorfor? Jo for å følge seg bedre. For når man er nødt til å snakke dritt om andre, da kan man umulig ha det godt med seg selv.

Jeg har selv valgt å være et offentlig menneske. Og ja, jeg er fullt klar over at jeg selv setter meg i en veldig sårbar posisjon. Men jeg tåler drittslengingen. Rett og slett fordi jeg har vært gjennom mye hardt i livet mitt, og da er en stygg kommentar fra en anonym person ikke en dritt i forhold. Men tenk på de som faktisk ikke tåler å høre så mye dritt. Som kanskje ikke har verdens beste selvtillit. Som utvikler spiseforstyrrelser eller starter å kutte seg, fordi folk slenger dritt til de. Er det greit liksom? 

Jeg syns ikke det. 

Som jeg nevnte tidligere i dag, har jeg vært på klinikk. Sa ikke hva jeg skulle gjøre, siden jeg ville holde det hemmelig. Men nå kan jeg vise dere hva jeg gjorde! Jeg tok nemlig restylane. Ble det ikke fint?

Dette er en tullevideo – Har ikke tatt restylane. Bedre forklaring HER. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler