Kjære mobber

Postet dette innlegget for et halvt år siden. Men syns det har et veldig viktig budskap, så velger å poste det igjen. Del gjerne dette innlegget hvis du er enig med meg, og imot mobbing. 

Kjære mobber. Ja, du ja. Du som slenger dritt etter andre. Du har alltid noen faste som du kaller stygge navn, kanskje du slår de og? Hva får du ut av det? Blir du et bedre menneske? Får du flere venner av det? Får du bedre selvtillit av det? Blir du mer populær av det? 

Det er en ting du i alle fall ikke blir, og det er et godt menneske. Du blir faktisk et grusomt menneske. Livet til den du mobber blir faktisk ødelagt. Hvis du mobber noen fra de er veldig unge, kan de bli skadet for livet. De må kanskje gå til psykolog flere ganger i uken, de begynner kanskje med selvskading, og i værste fall tar de livet sitt. Dette har skjedd så altfor mange ganger, dessverre. Så kjære mobber; Er målet ditt å ta livet av noen andre? For i så fall er du godt på vei. 

Hvis du føler deg truffet av teksten så langt, er det fordi du enten er mobber eller mobbeoffer. Det er så altfor mange mennesker som ligger i hver kategori. I en drømmeverden hadde det hverken fantes mobbere eller mobbeoffere. Da hadde ingen trengt å grue seg for å gå på skole/jobb, kommet gråtende hjem, drevet med selvskading, blitt banket, fått dårlig selvtillit og tatt livet sitt, på grunn av at noen skulle mobbe dem. 

Ungdomsskolen er værst. Det er som regel da hormonene begynner å blomstre at mobberne virkelig kommer ut av skapet sitt. Da skal folk mobbes fordi de er; høye, lave, tynne, feite, kvisete, har regulering, er ginger og listen fortsetter. Ingen av disse tingene er en gode grunner til å ødelegge livet til noen. Hva så om en jente har ett par ekstra kilo mer enn det som er “sosialt akseptabelt”?. Hun kan fortsatt være en fantastisk person, som har mye bra å komme med. Men istedet blir hun mobbet, og klarer aldri å bygge en selvtillit som er høy nok til å vise hvem hun er som person. 

Når man er veldig ung (12-18 år) ser man ikke alltid konsekvensene av ting. Man tenker ikke over at egne handlinger kan ha store konsekvenser. Selv om man kanskje ikke er “hoved-mobberen”, så kan man fortsatt gjøre stor skade. Man tenker kanskje ikke over at det å “le med” når noen blir mobbet, er noe big deal. Men for den som blir mobbet, er det enda en person i klyngden som er “imot” dem.

Selv har jeg alltid fått høre at jeg er lav og tynn, og ikke som en positiv ting. Folk har slengt “anoreksia kjerring”, “spis litt mer a!”, “du burde ta voksepiller!”, osv etter meg. Når jeg var yngre tok jeg meg ganske nær av det. Selvfølgelig blir man lei seg når man er 13 år og får slike ting slengt etter seg. Det ble så ille at jeg dro til legen for å høre om jeg kunne begynne på piller som gjorde at jeg kunne bli høyere. Heldigvis klarte jeg å akseptere meg selv for den jeg er. Hvis folk påpeker at jeg at jeg er lav, så pleier jeg bare å svare tilbake “Jeg digger å være liten, noe imot det?”. Jeg kommer alltid til å høre at jeg er lav og tynn. Men siden jeg har godtatt meg selv for den jeg er, gjør det meg ikke noe å få høre slike ting. 

 

Til deg som blir mobbet: 
– “Prøv å hev deg over det. Det er ikke deg det er noe feil med, det er mobberen.” Det er så altfor lett å si disse ordene, men å faktisk følge de selv, er nesten umulig. Hvis du blir mobbet er det smarteste du kan gjøre er å bli flink med selvironi. Hvis mobberen skjønner at du er med på “spøken” blir det ikke like gøy å mobbe. Mobberen skjønner også at du ikke tar deg nær av mobbingen, og at du ikke kan knuses. 

– Du bør også ha en god dialog med de i hjemmet og på skolen. Det hjelper mye å snakke med andre om mobbingen! Prøv også å ha noen nære venner, så dere kan støtte hverandre. 

– Det blir bedre. Husk at mobbingen er verst i ungdomstiden. For da er alle usikre på seg selv (spesielt mobberne). Når man blir eldre blir ting mye lettere. 

 

– Har du blitt mobbet? Eller har du mobbet andre? Her er det helt lov å kommentere anonymt!

71 kommentarer
    1. Veldig bra innlegg! Leste dette innlegget da du postet det for første gang også, og må bare si at jeg liker virkelig dette innlegget! Jeg har blitt mobbet på det groveste, og har nå de siste to årene endelig klart å heve meg over de som mobbet meg. Jeg har aldri vært med å mobbe noen i hele mitt liv, jeg har heller prøvd å stoppe mobbere, men ble selv et offer for dem jeg prøvde å stoppe! Som sagt.. Veldig bra innlegg! 🙂

    2. Begge deler. Mobbingen ødela selvtilitten min, så jeg mobbet andre (ikke direkte, men baksnakking og sånn) for å føle meg bedre. Det er jævlig gjort, men det er dessverre sant.

    3. Jeg har blitt mobba en del, gjennom hele skolen. Begynner på videregående nå, og håper ting blir bedre. c: Jeg ble mobba fordi jeg er litt overvektig og litt annerledes, de siste årene har jeg blitt mobba fordi jeg er ¨emo¨ og driver med selvskading..

    4. Har blitt mobbet fordi jeg ikke er like tynn som alle andre og har en del kviser..
      Det er virkelig helt forferdelig, og man føler at man ikke er verdt halvparten av det de andre er. Men det viktigste er å stå opp og vise at du er like mye verdt som alle andre!
      Veldig bra skrevet!

    5. SV: Det går bedre med meg nå! 🙂 Jeg har klart å heve meg over mobberne og jeg har lært at det er de som mobber som har problemer! Jeg ble mest mobbet på ungdomsskolen og slutten av barneskolen. Folk som mobber burde skaffe seg et liv og slutte å ødelegge for andre.

    6. Det er et så fantastisk innlegg! <3 Sitter med tårer i øynene :`)
      Jeg følte meg ganske troffet fordi jeg selv blir mobbet. Det er ikke så mye, men nok til at jeg skader meg selv.. så.. ja

    7. Utrolig bra skrevet!!
      Jeg er sikker på at du fikk opp selvtilliten til mange nå!
      Jeg har også opplevd at folk har sagt at jeg er tynn og må spise mer osv, men jeg har sluttet helt å bry meg om det.

    8. Fælt å lese, jeg ble selv mobbet masse på barneskolen og ungdomsskolen! Fordi jeg var brilleslange, kvisetryne, kanin, stygg, sjenert og alt sånt. Det er skikkelig vondt, og jeg husker jeg ble veldig utenfor!
      Jeg har selv et mobbeinnlegg på min side om min historie. Trist å lese din, håper du har det mye bedre med deg selv 🙂

    9. Så sinnsykt bra skrevet 🙂 Har blitt mobbet på barneskolen en del og fryst ut av vennegjengen på ungsomsskolen, så veit hvordan det er og det setter sine spor.!

    10. Har blitt mobbet og det har ført til selvskading, depresjon, sosial angst og avogtil selvmordsønsker. Er ordløs og sitter i tårer. Tror ikke jeg klarer skrive mer heller.. Utrolig bra skrevet.

    11. Ja blir mobbet hele tiden for at jeg er lav! Men skal nå prøve neste gang å si: jeg digger å være lav, noe mot det?” Så skal prøve det! Takk for at du skrev dette innlegget, det hjalp meg masse <3
      Foresten er det greit at jeg deler dette på bloggen min, men kommer til å skrive først at det er du som har skrevet det? Håper kanskje jeg kan hjelpe noen med det du skrev!
      Takk igjen, siden du også er du er lav så kan du sikkert være enig i at det er ganske morsomt og være lav noen ganger! <3

    12. Harblitt mobbet mange ganger av samme person,og mange andre forskjellige personer,for at jeg er tykk.Får det som kommentar på bloggen min ,anonymt.Er hundreprosent enig med deg om dette.
      Du har tatt alle de gode ordene ut av munnen min<3
      Utrolig bra skrevet av deg Stina <3

    13. kjempebra skreve stina! jeg liker virkelig bloggen din!!! du er så flink og gir mange utrolig gode tips 😀

    14. Jeg ble mobbet for en stund tilbake, det var ikke greit jeg greide ikkje å respektere kroppen min som den var. Det hele begynte når jeg gikk i 1 kl, Jeg var liten og tynn og elsket å være ute og leke med vennene mine. Det kom et ekkelt rykte om meg og alle begynte å avstøte seg meg. Da folk begynte og avstøte seg meg begynte jeg å avstøte meg folk. Jeg begynte å spise mat og brukte spise egenskapen min til å trøste meg, men i det jeg begynte å legge på meg kom det bare flere stygge kommentarer og rykter på meg. Jeg fortsatte å spise helt til jeg kom opp i 5 klassen. Jeg fikk meg en beste vennine og endelig stoppet jeg med å spise. I en lang periode spiste jeg ingenting, men endelig greide jeg å spise normalt. jeg gjorde masse artige ting som leker og andre ting og alle hadde glemt 1 klasse ryktet, men jeg hadde enda fult av rykter på meg om at jeg var for tykk. Jeg var lei meg i en lang periode og jeg greide ikke å tenke på annet enn maten jeg spiste hvor mye, jeg hadde aldri ferie. Alle var mine fiender og maten jeg spiste var ikke for å nyte men å overleve. jeg tok av meg mange kilo og folk begynte og bli redd for meg.
      Jeg slet både fysisk og mentalt og etter en stund begynte jeg med selvskading . Jeg hadde det kjepe vondt , fordi den beste venninen min sviktet meg hele tiden og jeg mistet fult av venner, men etter hvert kom jeg meg til rette i en venne gjeng igjen. men jeg hadde det enda slitsomt fordi den nye beste venninen min hadde så mye folk rudt seg så det var vanskelig å henne for seg selv. Jeg hadde det heller ikke så lett på hjemme basis. moren min dro mye vekk for å ta studier og faren min satt for det meste hjemme og trøste spiste. Jeg begynte også å prøve å drokne meg også en annen periode når jeg var tretten og fjorten år. Og jeg spydde forde meste opp mate jeg spiste og jeg drakk ikke brus eller annet sukker innholdene drikker.
      Jeg synes folk kan spare seg, Det er ikke bra det andre folk gjør. De fleste er ikke klar over at de mobber selv en gang, men hvis de vet det har de utrolig dårlig selvtillit og prøver og bygge seg opp på en person som de synes er perfekt ellers men som de ser har et svakt ledd.
      Jeg synes også det er bra at du tar opp dette fenomenet som folk mener er å være for “tynn” og for “tykk”. Folk sier jo at ingen er perfekte, men jeg lever i denn tro at alle er perfekte men bare på sin egen måte.
      Jeg har endelig fått tilbake selvtilitten etter årene med selvskading, pinelse og ydmykelse. Og støtter andre folk fult i at mobbing er ikke bra. Det kan både skade personer og ødelegge liv. Jeg sier til alle rundt meg og at de er nødt og tenke seg om før de sier ting.
      PS: Dette innlegget er kjempe godt skrevet og du har grunn til å være stolt over hvem du er og at du har tort og delt og sakt din mening om dette.

    15. Jeg har lest bloggen din kjempe lenge, og jeg har blitt mobbet, men etter jeg har lest bloggen din har du bygd opp selvtilliten min! Jeg har hevet meg over mobberne (prøvd det jeg kan vertfall ) og føler at det er blitt litt bedre 🙂 kjempe bra skrevet! 😉

    16. Bra skrevet! Vet hvordan det er, jeg ble mobbet fra jeg var 8 år og opp til nå som jeg er 23 år. Mobbing skader veldig jeg har selv kuttet meg og prøvd flere selvmord forsøk på grunn av mobbing.

    17. Kjempe bra skrevet Stina!<3 Ditt budskap i dette innlegget kan hjelpe mange mobbeofre!
      Du en som jeg ser opp til og du er så sykt pen, Unik og Vakker og ikke ta deg nær av hva andre syns om deg (untatt når det er positivt ment) Du er Perfekt som DU er!<3

    18. Kjempebra innlegg!!
      Jeg har blitt mobbet og det var ikke noe koselig. Jeg fikk høre at alle vil at jeg skal ta livet av meg osv. Men heldigvis fikk jeg masse hjelp av læreren min som støtta meg veldig mye og venner og familien 🙂
      Håper at folk snart skjønner at mobbing er noe veldig alvorlig.

    19. Johanne: Fikk tårer i øynene når jeg leste om hvordan du har hatt det. At du den dag i dag har det bra med deg selv er helt utrolig, og veldig bra. Du fortjener ikke noe vondt, og jeg håper virkelig at du aldri trenger å gå igjennom dette igjen! Lykke til videre i livet Johanne 🙂 Stor klem <3

    20. Jeg er helt enig i det du skriver.
      Jeg ble veldig mye mobbet før fordi jeg er så tynn. Jeg var redd for å gå på skolen en periode, men jeg klarte å komme meg gjennom det med støtten jeg fikk av de få vennene jeg hadde. Det ødelagte mye for meg da, og er fortsatt en hindring i hverdagen min. Jeg blir heldigvis ikke mobbet lenger, men jeg er livredd for å bli det igjen. Nå er selvtilliten min på bunn og jeg er verdig sjenert. Høres kanskje ganske rart ut, men jeg tør for. eksempel ikke å dusje sammen med klassekameratene mine fordi jeg er redd for at noen skal begynne å mobbe meg igjen pga kroppen min. Er også mange andre ting jeg er redd for å gjøre i frykt mot å bli mobbet igjen. Den dårlige selvtilliten jeg har fått nå er en stooor hindring for meg. Hver dag.
      Må også få sagt at det hjelper mye når folk skriver sånne innlegg. Selve innlegget, kommentarene og alt det der hjelper meg å skjønne at det faktisk er noen som har/hadde det verre en meg. :)) Og du, Stina, er nydelig. Syns det er bra at du har godtatt deg selv for den du er, fordi du fortjener å bli satt pris på. Du er ett stort forbilde for meg, fordi du virker som en veldig sterk person, og ikke minst for den gode bloggingen da, hehe.

    21. Ble mobbet på barneskolen og ungdomskolen! Ikke gøy i det hele tatt, satt hjemme vær lørdag når alle vennene mine var ute med andre venner. Tenkte at jeg ikke hadde venner som ville være med meg, tenkte at ingen var glad i meg og at ingen hadde merket om jeg gikk bort. Tenkte ofte på selvmord og masse andre ting.. Det var verst i 10-ende ble holdt utenfor av venner, satt alene vært friminutt på skolen og gruet meg til skolen mange dager, gren meg til søvne mange netter, mamma sa hver kveld før jeg skulle legge meg at hun elsket meg og var veldig glad i meg, jeg svarte henne alltid med “Slutt og si det, jeg vet at du ikke er det.. jeg vil ikke leve mer”! Men jeg kom meg gjennom alt uten og gjøre meg selv noe, hadde verdens beste bestevenn og snakke med, selv om jeg ikke kunne være med hun så snakket vi på mobil og facebook, (hun bor i Narvik og jeg i Bergen). Alt blir mye bedre om man snakker om det. Jeg sa ingen ting til mamma og pappa for jeg følte ikke jeg kunne stole på de, så enten holdt jeg det inne eller sa det til noen av de jeg stolte på. Nå er jeg ferdig på skolen og skal begynne i jobb noe jeg gleder meg til, alt er blitt så mye bedre nå etter jeg har fått nye venner og verdens beste kjæreste! <3 Er mye lykkeligere nå og bryr meg ikke lengre om de som mobbet og holdt meg utenfor.. men har det alltid i bakhodet.. har heller ikke fått snakket om alt til noen enda, for føler eg ikke har så mange eg kan si det til.. går enda og tenker negativt om ting, men prøver og tenke positivt på alt, men er ikke alltid like lett..
      Jeg syntes du er perfekt Stina, uansett hvordan du ser ut! 🙂 <3

    22. Hele ungdomsskolen ble jeg mobbet for å ha små pupper. Han kalte meg flatchest og slo meg. Dette gjord han for det meste med pulten min. Han pleide å skubbe pulten min hardt inn i magen min, han kastet viskelæret i øyet mitt, han startet til og med et rykte om at jeg ikke var komt i puberteten enda (som ikke var sant). Dette gikk for det meste bare utover meg og en annen venninne, bare fordi vi hadde gått på en annen barneskole enn dem. Han sluttet tilslutt på skolen, noen sier han ble kastet ut, fordi han lagde alltid bråk med oss og lærerene. Jeg greide å komme meg over det, men jeg vet at venninnen min fortsatt er umfintlig om noen nevner det hun ble mobbet for. Men jeg tror den værste følelsen var at ingen andre i klassen stod opp mot ham når vi trengte det mest. Meg og min venninne gikk alltid alene i storefriene fordi vi ikke følte oss velkomne nok med de andre. I dag er det et år siden jeg sluttet på ungdomsskolen, og meg og min venninne har endelig greid å snakke ut om alt. Tårene rant og søt kom tilbake til oss, men denne gangen på en bedre måte. Jeg visste at vi hadde blitt større og mer moden etter den perioden. Jeg kan med hånden på hjertet si at ungdomsskolen er værst, men det jeg lærte i ettertid var at jeg hadde så utrolig mange fine og fantastiske minner derfra og jeg møtte noen av mine aller beste venner der. Det handler bare om å se på det positivet, selv om det alltid ikke virker så enkelt.

    23. Når jeg startet på en ny skole ble jeg kjempepopulær i starten mest fordi alle ville være med meg fordi jeg var ny osv. Men når vi startet på et nytt skoleår ble det vanskeligere og vanskeligere å få en ordentlig bestevenn, jeg begynte å bli kalt feit, nerd og dårlig i alle sporter. Jeg gråt meg i søvn hver natt og ville flytte tilbake til byen jeg bodde i før og det var jeg var så deprimert at vis jeg hadde hatt en pistol der og da hadde jeg mest sannsynlig tatt selvmord. Når vi nå starter på et nytt skoleår vet jeg hva jeg skal bare heve meg over dem og bare ikke bry meg om dem og neste gang de kaller meg f. eks feit kommer jeg bare til å smile, si tusen takk og gå vekk 🙂

    24. Utrolig bra skreve! Jeg har/ blir mobba nå av heile jentegjengen og jeg har ingen gode eller virkelige venner.. Kunne ha skreve hvordan osv men det er utrolig mye, hvertfall så har jeg hatt fylt i fravær detta halv året på skolen, og lærarane/ rektor har ikke gjort en dritt. Føle bare dei står der å ser på, mens dei jentene mobbe på en måtte. Dei går rundt og baksnakke, lage falske rykter, laget hat chat om meg og min tvillingsøster, dem utestenge og invitere oss ikke med på en dritt! Dem lage til jentekveld heile tiden og ikke minst sende snap når dem er i lag! Det er så sykt mye mye mer enn detta.. Har fått litt bedre selvtillit enn det jeg hadde tidligere i vår, men er forsatt usikker på meg selv osv..

    25. Veldig bra skrevet. er så enig med deg.
      Jeg er nå snart 18 år og jeg har blitt mobbet i 12 år. Jeg ble kaldt stygge ord og behandlet dårlig både psykisk og fysisk. Det har gjort noe med meg som aldri kanskje vil bli bedre. Men jeg har lært å prøve å godta det. og nå har jeg komt så sykt langt!
      Så mitt tips er å ignorere eller le med mobberen. for da vil de ikke oppnå måle sitt, som er som regel å såre deg. Da viser du at du syntes det er grisetidig ( det er jo ikke nødvendigvis sant)
      og de vil gje seg fordi det er kjedelig.
      Eller du snur ryggen til og later som de er luft.
      Jeg deler innlegget videre! 🙂

    26. Jeg blir mobba og har vært trinnets mobbe offer fra 1-5 kl. Nå begynner jeg i 8kl. Og har masse nye folk å være redd for!! Spessielt i gymmen og svømmingen gruer jeg meg til dårlig kondisjon! Selv om jeg trener bli jeg ikke tynnere. Mitt problem er da at jeg overvektig og blr født med em vekt litt over gjennomsnittet! Men jeg lurte på om du kunne ha sendt meg en mail om mat jeg kan spise som er sunt i steden for det jeg spiser nå? Er kresen på grønnsaker, men spiser gulrot og salat på hambruger og smørbrød 🙂 og litt andre… Så vis du hadde det hadde jeg blitt sinsykt glad og da hadde du vært med på å få meg til å gå ned i vekt 🙂

    27. Husker innlegget veldig godt! Har ikke blitt ordentlig mobbet selv, men blitt utestengt og baksnakket litt mye, dessverre.. Men jeg takler det fint 🙂
      Du er en kjempebra jente, Stina! Stå påå!

    28. Jeg har blitt mobbet (det er heldigvis over nå) via internett. Jeg fikk høre veldig mye forferdelig som ble sagt til meg, og til slutt starta jeg med selvskading. Det gjorde det ikkenoe bedre, fordi nå ser folk på skolen det, og mobber meg for det. Jeg tror nok jeg tar selvmord snart, selvom ordene du skrev er helt perfekte.

    29. Jeg skal si at det innlegge var kjempebra skrevet,jeg har aldri sjølv blitt sånn mobba mobba men jeg vet at folk har baksnakka meg,og derfor har jeg og begynt og baksnakke folk mennjeg sier ikke ting som ikke er sant når jeg baksnakker men jeg vet at baksnakkung uansett ikke er bra og jeg skal prøve og slutte,du er bare et utrolig fint og bra menske både i utsende og oppførsel osv du er et fantastisk forbilde og idol viss jeg kan si det sånn jeg bare elsker deg og bloggen din du er mitt idol stina 🙂 aldri slutt med disse tekstene og ver altid deg sjøl lenge leve deg stina du er herlig <3

    30. WOW, hvor mange som har blitt mobba, trudde ikke det var så mange.
      Har aldri blitt mobba men synes synd på de som blir det.

    31. Utrolig bra skrevet, Stina! Det er så altfor mange som har blitt og blir mobbet. Jeg ble mobbet 4 år på barneskolen, og det førte til veldig mange fæle ting. Jeg kuttet meg, sov maks 3 timer per natt, fikk dårlige resultater på skolen og hadde ingen venner. Jeg hadde null selvtillit igjen, og trodde livet var slutt. Fullstendig over. Det verste var at på skolen var det ingen som tok tak i mobbingen, de brydde seg ikke. Den dag i dag er jeg noe bedre, men jeg har fremdeles utrolig lite selvtillit. Jeg kutter meg fremdeles, nesten hver dag. Vennene mine har gått fra meg, men jeg har ikke gjort noe galt. Jeg har ingen igjen.

    32. Når jeg begynte i 8ende for litt under et år siden havnet jeg i et nytt vennemiljø. Jeg fikk en ny besteveninne, og hun var helt super. Desverre oppfordret hun til å drikke alkohol, noe jeg egentlig ikke hadde lyst til men hun synes jo det var “kult.” Hun tvang meg til å drikke litt av det, og etter det posta hun at kun jeg drakk på facebook. Hele skolen så det, og på Mandagen etter det gikk alle rundt å sa ting til kun meg. “Alkoholiker,” “Fjortis” osv. Alkohol var jo selvfølgelig ikke noe jeg fortsatte med, men de fortsatte å si sånne ting helt fram til jul. Da var hun bestevenninna flau over meg fordi alle gikk å sa sånt, og hun gikk helt ifra meg. Hun fikk alle til å se ned på meg, til og med lærere.
      Etter det fant jeg en ny bestevenn, som også var en tabbe. Hun kalte meg tjukk, stygg, bleik osv.. Etterhvert dro hun også fra meg, og nå sitter jeg igjen med ikke en eneste venn hvor jeg bor.
      Jeg klarer ikke mer

    33. Jeg har blitt mobbet siden jeg var 6 år og nå er jeg 13. Jeg blitt kalt feit, bmm (bigmcmiriam) og mye mer. Jeg her de samme mobberne etter meg, og det kommer flere etter meg nå som jeg starter i 8. klasse. Jeg har blitt kalt lav av de fleste også, men det bryr jeg meg ikke om, jeg liker å være lav jeg. Men det som er nå er at jeg går til leger, psykolog og sånn får å snakke om mobbingen om vekta mi, for jeg har også skadet meg selv fordi jeg ikke liker den jeg er. Jeg får stygge kommentarer på face, insta, snapper om at jeg er den feiteste kua de vet om osv…Jeg prøver å kjempe i mot men jeg klerer bare ikke. De fortsetter og fortsetter bare. Jeg er lei. Jeg har skulka flere timer fordi jeg satt det meste og gråt på skoledoen. Folk jeg ikke kjenner til-å-med sier ”jordskelv” når jeg går forbi.
      Jeg er bare lei av å bli mobbet, jeg har venner som støtter meg, men det hjelper ikke, mobberne sier bare at jeg ikke kan kjempe min egen kamp………

    34. Jeg har lest de fleste av de nye kommentarene og tenkt litt over hvor teit verden egentlig er… Det finnes ikke en regelbok på hvordan men skal se ut, men et bilde. Alle mener det ene og det andre og tilslutt hvis ikke dette fenomenet stopper snart kan vi enne opp i forferdelig verden. Alle de unge som ser opp til disse perfekte idolene som egentlig er laget opp av blad, fotografer, papparatzier ovs.. Det vi ikke skjønner er at de er helt lik oss, De har mange av de samme problemene som oss. Det eneste som er forskjellen er personeligheten og kroppen.
      Når jeg var liten fikk jeg aldri komme til ordet under noen omstendigheter fordi alle va så opptatt med å snakke selv og ingen ville høre etter. Selv den dag i dag sliter jeg med dette… Det er nok et problem som har skapt mange problemer for meg.
      Jeg hadde også et crush på den værste mobberen på skolen, så det ble vanskeligere å si nei og ikke gjøre som han sa. Han mobbet meg hele tiden og fikk resten av skolen til å gjøre det samme. ( Det er den forelskelsen jeg gjærne kunne stått over…)
      Stina du er en veldig tøff jente og er en inperasjon for mange onge jenter. Takk for at du står på med dette og fortsett gjerne, Det finnes så mange som lider av og bli mobbet hver dag.
      PS: lykke til videre<3

    35. Jeg ble mobbet på barneskolen. Ikke sånn kommentarer, men folk gjorde forskjellige ting med meg som over hodet ikke er lov. Hadde de gjort den dag i dag, hadde jeg anmeldt de til politiet. Jeg ble hengt etter hetta i gangen. Jeg er lav og det gjorde at jeg ikke fikk meg ned med en gang. Dette er noe som plager meg den dag i dag, jeg tenker ofte på hva som kunne ha skjedd. Som liten 5.klassing er det helt jævlig og bli hengt etter hetta på kroken i gangen.
      Jeg stappet ofte fingeren i munnen, håpet om å spy og få være hjemme var stort. Jeg spydde en gang i uken(med vilje) og hadde mye fravær.
      Selvfølgelig er det kommentarer i tillegg. “Du er dum”, “nei, herregud”, “du er så stygg du at…” osv osv. Med andre ord; Kommentarer og blikk(!!) som får deg til å føle deg helt jævlig og man får den stikk-i-magen følelsen.
      I tillegg ble jeg hele tiden utestengt, noe som også foregår den dag i dag. Og høre at jentene i klassen skal ha jentekveld, grillkveld også gå videre på den fantastiske festen med så og si alle ungdommene fra denne byen mens du sitter der selv og hører på hvor koselig det blir, hvem som tar med hva, hvilken film de skal se og hva de skal spise med den ekle klumpen i halsen og tårespreng på det verste er helt grusomt vondt. Man får lyst til å ta hånden på munnen og la tårene renne som aldri før. Det er helt grusomt for meg å sitte å høre på. Å føle seg ensom på rommet sitt mens jentene leger ut bilder på instagram hvor de sitter tett i tett og smiler, er en ting jeg ikke unner noen. Bortsett fra de som har gjort meg vondt(det er mange) oppi gjennom årene, og den/de som har invitert alle jentene i klassen på jentekveld bortsett fra meg. Så kan hun/de selv få se hvor vondt det føles.

    36. Har faktisk mobbet mine to aller beste venner. Ingenting jeg er stolt av, i det hele tatt! Men det jeg er stolt av er at jeg klarte å innse hva jeg hadde gjort, sa unnskyld og prøvde å gjøre (det som var mulig) godt igjen. Og vips så ble vi bestevenner for livet!

    37. Veldig bra innlegg! <3
      Jeg ble mobbet på ungdomskolen og litt i videregående for sykdommen min..
      Enda den dagen i dag kan jeg høre folk slenge kommentarer, men jeg er så voksen nå at jeg bare tenker idioter som ikke har noe bedre å ta seg til

    38. Først vil jeg bare si at det er utrolig bra skrevet av deg! Selv har jeg blitt mobbet. Blir egentlig mobbet enda jeg hører veldig ofte at folk baksnakker meg, sier stygge ting om meg osv. Jeg bodde først 9 år i Tromsø helt siden jeg ble født. Helt til for 2 år siden da vi flyttet litt utenfor Tromsø. Siden broren min som nå er 14 ble mobbet på den forige skolen. JEG ANGRER HELT SYKT PÅ AT VI FLYTTET! Jeg ble ALDRI mobbet på den andre skolen, men med en gang jeg flyttet hit ble jeg baksnakket. Hadde selvtilitt når jeg gikk på den andre skolen, men nå hater jeg meg selv og har mange ganger bare hatt lyst og ta livet mitt. Flere ganger at jeg har tenkt “Jeg er ikke bra nokk for noen, jeg burde egentlig ikke være her i verden” osv. “Jeg burde ikke leve” tenker jeg ofte med meg selv. Jeg har prøvd og skjule det veldig ofte. Og helt siden den eneste venninen jeg klarte og snakke med dette om har flyttet til Fredriktstad vet jeg ikke om jeg i det hele tatt er verdt noe. Helt siden hun flyttet har jeg vært alene, dette vil jeg ikke lenger!

    39. Jeg husket at jeg ble ofte mobbet av tre gutter samtidig når jeg gikk på barneskolen. Jeg satt bak dem og hver gang de skulle hente eller gå på do så dyttet de altid pulten hardt i magen. Jeg fikk til slutt blå merke etter det. Til slutt sa jeg i fra til læreren om det. Etter det har ingen av dem plaget meg og det er jeg glad for. Det er som om de ikke ser meg nå. Nå på ungdomskolen gruvde jeg meg hver dag til jeg skulle på skolen. Noen av vennene mine hadde blitt veldig frekke mot meg og mine tre bestevenner, sa ting som såret både dem og meg. Jeg prøvde å besytte dem og de var enige. Min aller bestevenn gikk over på dems side og baksnakket meg og fikk meg med i sirkelen ( snakket til meg) sånn gikk det fremover og det samme skjedde hele tiden. Hver uke, hver helg og anen hver dag. Jeg gråt meg i søvne hver natt, var våken til tre tiden på natta og det gikk utover søven min. Sluttet å spise, vondt i magen og begynte å skulke skoledagene. Jeg tenkte på selvmord osv men jeg gjorde det ikke. Gledet meg til helgene for da slapp jeg å møte de som er frekke mot meg men samtidig gruvde meg.
      Nå er det heldigvis sommerferie men gruver meg litt til skolestart.
      Et flott innlegg av deg stina 🙂

    40. Jeg følte meg veldig truffet! Sliter med selvskading, dårlig selvtillit, depresjoner og selvmordstanker.. 8 klasse var verst og nå skal jeg begynne i 9.. Jeg gruer meg, ble også mobbet i 5 klasse fordi jeg var feit og stygg. Begynte å sulte meg i 5 klasse og holder på ennå. 8 klasse for meg var ikke en fin opplevelse.. Var som et helvete. Alle kommentarene om utseendet mitt, slåinga, skadinga, seksuell trakaseringa.. alt. Prøvde selvmord for litt sida.. Jeg faila og blir vel mobbet fordi jeg blir scene snart.. Alltid ønsket det. Fikk høre jeg så gravid ut, at jeg er stygg, at jeg er den styggeste i hele komunen, at jeg er funksjonshemma, at jeg ikke hører til noen plass.. Jeg veit ikke.. Jeg hater meg selv og er også dritlei av at folk skal kritisere utseendet mitt. Peke på alle feilene mine.. Jeg er ikke barbie jeg heller.. :/

    41. først vil jeg si, utrolig bra skrevet!
      Jeg har blitt mobbet siden jeg gikk i 7ende klasse, fordi jeg sendte et bilde av meg i undertøy til en gutt jeg var villig til å gjøre alt for! Det gikk mange uker, folk slengte ALLTID stygge kommentarer etter meg.. dem klarte aldri glemme!
      Sommeren til 8ende klasse skjedde det noe forferdelig, jeg ble overgrepet av en mann over nettet. Jeg fikk trusler fra han hver eneste dag i flere uker, jeg ble bare mer og mer knust! Når jeg startet på ungdomsskolen bestemte jeg meg for å være sterk og komme meg videre fra alt som hadde skjedd. Folk på skolen hadde selvfølgelig ikke glemt det, så da så jeg for meg et helt år til med påminnelser om hvor dum og blind man kan bli for kjærligheten. ”puppeguri” var noe jeg hørte hver enste dag, på bussen, i skolegården, i timene og i svømmehalen! Jeg ble lei. Det ble for mye.. Så kom en dag jeg fortalte til noen venninner om han mannen, og det kom selvfølgelig ut, og det var en spøk for folk flest. Dem tullet med det hele tiden. Skal jeg liksom bli mobbet for noe jeg ikke kan noe for? Bli mobbet fordi noen vil drepe meg? Bli mobbet for at jeg aldri kan føle meg trygg lenger?
      Jeg har blitt kalt hore, løs, puppeguri, stygg osv. gjennom hele ungdomskolen. Det jeg sitter igjen med, er en kropp fullt av arr, dårlig selvtillit, redsel og jeg har føler meg som det største mobbeofferet på hele skolen! Jeg begynte hos psykolog flere timer i uken, men det hjalp aldri! Jeg sank bare mer og mer på bunn, jeg kan ikke lenger huske hvor mange ganger jeg har vært nær døden. Venninner av meg spør ” er du ikke redd for å dø?” Nei, jeg er ikke redd for å dø. Jeg er redd for å aldri være god nok! Jeg er redd for at jeg aldri vil ha en dag i livet mitt hvor jeg ikke hører negativ om meg selv. Da vil jeg heller død, for da merker jeg ingen smerte, jeg hører ikke folk snakke om meg! Jeg er så lei.
      Jeg ”jobber” litt som modell. Alle sier ” hun har ikke dårlig selvtillit hun tar jo bilder hele tiden osv.” Men det er noe jeg gjør for å prøve å stoppe haterene og vise dem at dem ikke kan knekke meg. Men helt ærlig.. når jeg står foran kamera, er jeg på god veg til å knekke sammen. Jeg føler meg så uperfekt, men åeh :'( Hvorfor prøver jeg så godt å vise dem at dem ikke knekker meg… Kanskje jeg bør være ærlig og fortelle dem hva dem gjør med meg.. ?
      Jeg starter nå på Videregående og ord blir fattig når jeg skal beskrive hvor mye jeg gruer meg. Det blir nok enda 3 år med mobbing og drit.. Men jeg kommer ikke til å tåle stort mer! Jeg frykter å leve gjennom disse 3 årene.. Jeg vil bli bort! Det verste er at nå er ALLE de guttene som mobber mest samlet på en skolen.. Jeg skal se dem hver eneste dag samlet i en flokk.. Jeg ber om at dette går bra! :'(

    42. jeg leste ikke innlegget før nå siden jeg har ikke vært på pcen på en god stund, men jeg ble rett og slett rørt til tårer av innlegget ditt. Jeg ble selv mobbet igjennom hele 8klasse og halve 9ende, det var til og med av de eneste vennene jeg hadde, som ikke var venner engang. Dette har jeg klart å heve meg over nå, og jeg har tilgitt de som gjorde det. Men uheldigvis var dette en av de utløsende faktorene på mange av mine andre vansker, som selvskading, spiseproblemer, angst og depresjon. Men jeg ble jo på sett og vis sterkere av det. Det var kanskje vanskelig der og da, men nå kan jeg nesten takke de for det de gjorde! 🙂

    43. Da jeg gikk i 6.kl ble jeg med i en vennegjeng. De var fire, to av dem gikk i 7. Kl, og de to andre gikk i min klasse. En av dem i min klasse var min aller beste venn, så derfor ble jeg å med i gjengen. En av dem i 7.kl var liksom “sjefen”, og hun var en liten “oppmerksomhetshore”, som snakket me gutta hele tida osv.
      Etter jeg hadde vert med dem en stund begynte jeg å føle meg utestengt å baksnakket. Noen ganger kom jeg gråtende hjem fra skolen. Det skjedde ganske ofte, men jeg sa alltid ifra til mamma å pappa, så til slutt så ringte mamma til moren til hun “sjefen”… På skolen dagen etter husker jeg at min beste venn å hun sjefen måtte snakke på et rom alene med læreren. De sa at de ikke skjønte hva de hadde gjort osv… Jeg følte at bestevenninna mi hadde gått bak ryggen min hele tiden, og jeg brøt nok en gang ut i gråt. Jeg hadde læreren på min side, men ikke at det hjalp så mye da.
      Etter den praten ble det nesten værre, men jeg fant meg andre venner. Den såkalte “firkløveren” satt bare å snakket å sendte stygge blikk…
      Nå skal jeg begynne i 10. Kl, og nå er de to som gikk i klassen min av gjengen mine beste venner. Alt ble så mye bedre etter at de to i 7. Klasse den gang, begynte på ungdomsskolen. Vi hadde et lite miljø på barneskolen så vi var to klasser i lag.
      I dag har jeg ikke akkurat verdens beste selvtillit, og jeg hater kroppen min. Mamma synes jeg ser slapp ut, men jeg går på handball, og spiser normalt, men en ting jeg ikke har sagt til NOEN.. Er at jeg driver selvskading. Jeg synes jeg fortjener litt smerte for å bli sterkere!
      Treningen er kanskje det som har reddet meg! Jeg har gått på handball siden jeg gikk i 5.kl, og mitt mål er å komme på landslaget! Det er et av mine store livsmål.
      Det at jeg kutter meg gjør jeg som sagt fordi jeg skal lære meg å takle ting mentalt. Jeg anbefaler IKKE til dere andre at dere skal kutte dere! Jeg synes jo selv at det er galt, men jeg er et menneske, og gjør ikke alt riktig.

    44. Jeg ble mobbets av noen som skal begynne på ongdomsskolen å det er ikke noe gøy de kallar mej feit stygg å osv å jeg har begynt på gråten flere ganger jeg innrømmer selv at jeg har baksnakket flere ganager men ikke like mye som Amanda hun er fake hun baksnakker alle hun ser å er venn med hun baksnakker meg heletiden å i dag å vedder på det. Men vis hun ikke slutter å mobber meg vill jeg si det til pappaen min! Dette her er sant men Aamanda er en Fake jente hun er kun iriterende bakksanner å jeg hater bakasnakkere å når jeg begynner på skulen i gjenn skal jeg ikke baksnakke eller kun vere med en person men alle for alle er seg selv! ingen er sej selv rektoren på skolen ¨vår sier at ingen er engle onger pg alle har gjort noe galt i livet sitt å det har mobbarane gjort!jeg tenker veldig mye på kroppen min å alt det der ! pg de sier at jeg er feit å jeg er ganske lei meg for alt det di sier jeg hater mobbere pg dier slemme mot di som er yngre jeg har hørt at mange vil ta selvmord:( Å jeg har en bror som mobber meg heletiden å onger på skolen min! JEG HATER MOBBERE!!!!JEG MENERE DET !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

    45. Hei Stina. Kjempefint skrevet ! Jeg ble mobbet fra jeg var 6 år til jeg ble 14 av en og fler jeg gikk i klasse med og av eldre som skulle være tøffe forran andre. Jeg ble mobbet fordi jeg var stor, ble kalt feit,hore,stygg,ugly Betty å ble dyttet rundt. Dette ødela meg veldig og jeg begynte og ta tilbake på dem. Jeg hadde gått på karate lenge og køarte og skade en av mobberne hart.
      når jeg begynte på ungdomskolen sluttet de og mobbe meg siden jeg gikk fra og være et offer til og bli den skyldige, jeg mobbet andre fordi jeg var redd for og bli mobbet igjen. Jeg er nå 17 år og til alle jeg har mobbet har jeg snakket og sakt unskjyld til. Jeg vet hvor stor skade jeg har gjort og hvor stor skade andre gjør mot meg. Jeg er veldig imot mobbing og synes det er uretferdig hvordan verden har blitt. stå på allesammen, det blir bedre !

    46. åh, utrolig bra skrevet stina! Ble mobbet mye på nettet, og av noen av mine nærmeste “venner” … uten noen som helst grunn. heldigvis ikke så mye av det nå lengre.. men ja det er et viktig budskap ..

    47. Utrolig bra skrevet!
      Når jeg leste dette innlegget kjente jeg at jeg ble provosert. Ikke over det du hadde skrevet, men de som kan ha samvittighet til å utsette en annen person for slike negative handlinger. Hvorfor skal folk bry seg om hva klær folk bruker, hvordan de sminker seg og hvorfor folk har den størrelsen i klær som de har? Helt ærlig; jeg funderer også på folk som bruker annerledes klær enn meg. Jeg tenker “wow, neonfarget bukse, sykt kort shorts, hvordan kan du ha singleten så langt nedforbi brystene” etc. Dagens miljø er slik, noe som dessverre er dumt. Jeg tror de aller fleste har sånne tanker i ny og ne (særlig jenter), men de som faktisk viser og påpeker at “wow, hun var tykk, vi ser ned på henne”, de burde virkelig ta seg en legesjekk, for de som faktisk føler seg bedre ved å trykke og se ned på andre, de har virkelig mangel på hjernekapasitet. Jeg er akkurat ferdig med videregående, og da hadde vi den såkalte “gjengen” som kun skulle gå i merkeklær, snakke dritt om alt som beveget seg og snakke høylytt om at “jeg kunne ikke låne faren min sin porche i dag”. Jeg blir GAL rett og slett”. Nå kom jeg kanskje inn på et LITT annet tema, men jeg føler meg ti ganger bedre når jeg kan dele disse tankene med andre uten og utsette meg for noe. Men som sagt, til dere mobbere; hvis livet deres er basert på å snakke dritt og hakke ned på andre, kommer dere til og ende opp som vaskehjelp på en bar. Mens de som faktisk er barmhjertige og har et godt hjerte kommer som regel til å ende opp med deres drøm, det de vil.
      Takk for meg!

    48. Jeg begynner i 7.klasse etter sommeren. Jeg er altså 12 år. Blir ikke mobba heldigvis noe jeg er så utrolig glad for. Men jeg er ganske høy for alderen. Er altså 1.67 cm høy. Før når folk sa til meg: Du er så høy! Hvor høy er du og sånt. Jeg fikk dårlig selvillit, ville dø og sa at jeg ville gjort hva som helst for å bli lav. Altså jeg hatet å være så høy, trodde folk syntes jeg var alt for høy. Gråt faktisk engang hjemme i kanskje 2 timer. Men en dag så spurte jeg en jente som sa at jeg var høy: Ja jeg vet, er det noe negativt med det? Så sa hun: Neinei syntes det er bare kjempe fint! Etter det skjønte jeg at folk mente positivt at jeg var høy. Så nå er jeg faktisk fornøyd med høyden min og aksepterer meg selv (: Kjempe fint skrevet forresten 😀

    49. Jeg hater mobbing over alt på jord!!!! Søstra mi tok nettop selvmord fordi hun ble mobba og fikk så dårlig selvtillit, hater mobbere over alt på jord!!

    50. Jeg opplevde at bestevenninna mi spredde et falskt rykte om meg i 5 klasse. Alt skjedde mens jeg bodde i utlandet i et år, så jeg fikk ikke tatt det opp. Det rykte spredde seg rundt på skolen i et helt år… Når jeg kom hjem til Norge igjen hatet alle meg. Jeg ble stengt ute, og snakket om bak ryggen på meg. Det året i utlandet endret meg mye. Jeg gikk på en veldig streng skole som hadde mye fokus rettet mot respekt og empati. Det har vært veldig tøft for meg å endre andres syn på meg. Det har vært en fæl prosess, jeg har tenkt mange ganger på å ta livet mitt. Det er skummelt å tenke på at du ikke orker å leve mer. Man for en sånn forferdelig følelse av at alt er håpløst og helt svart… Det var mange ganger jeg tenkte veldig seriøst gjennom det. Men jeg kunne aldri gjort det mot familien min. Jeg er så ufattelig glad i dem. De har støttet meg gjennom denne lange prosessen, gitt meg råd, og tørket mine tårer. I dag (snart 2 år senere) har jeg mange fine venner:) jeg er stolt av meg selv, at jeg har klart det gjennom denne vanskelige tiden, og har nå mye bedre selvtillit.
      Veldig bra skrevet! Du er tøff som tar opp slike temaer og som står for dine meninger! Du er et veldig stort forbilde for meg Stina! Stå på:)

    51. Jeg har blitt mobbet, og ikke har blitt men blir, jeg hsr blitt mobbet helt siden 1.klasse og jeg går snart i 7.nå😭😭 det er utrolig forlot for de som opplever at man blir mobbet… Mange blir veldig lei deg og andre kan føle seg dum, jeg blir mobbet av størrelsen min og utseendet mitt, og det betyr veldig mye for meg. Etter at mange sier at jeg er veldig tykk, har jeg begynt å trene men det er ikke så veldig lett fordi jeg har skade i foten og det gjør veldig mye når jeg er ute å går/løper. Men jeg bruker støtte da😊 er jeg overvektig?(jeg veier 68.5) og er 12 år?! Idag gikk jeg faktisk ned 0,5 kg, assa en halv kilo, ved 2 timers joggetur med stopp😊
      Jeg syns jeg er flink som sliter meg igjennom vonde og harde dager med mobbing og sksde(ikke for å skryte)
      Er det mulig å få svar på kommentarene?!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg