Haters gonna hate

Smile to the haters, and let them know that they can’t get to you.

Uansett hva man gjør her i livet så er det alltid noen som kommer til å mislike deg. Enten er de missunelig for at du har oppnådd noe de vil oppnå. Eller så liker de deg rett og slett ikke. Men hvorfor bryr vi oss om disse menneskene? Hvorfor gidder vi å la deres dritt smitte over på oss? Hvorfor skal vi slutte med det vi liker, bare fordi de snakker dritt? 

Som blogger får man alltid blandede tilbakemeldinger. I mitt tilfelle er de aller fleste hyggelige og snille. Men det er alltid den ene anonyme “tøffingen” som skal slenge dritt. Selvfølgelig tørr de aldri å skrive navnet sitt. For da måtte de faktisk stått for hva de mener. Også er det de menneskene (spesielt jenter) som går rundt og snakker dritt bak ryggen til hverandre. Og hvorfor? Jo for å følge seg bedre. For når man er nødt til å snakke dritt om andre, da kan man umulig ha det godt med seg selv.

Jeg har selv valgt å være et offentlig menneske. Og ja, jeg er fullt klar over at jeg selv setter meg i en veldig sårbar posisjon. Men jeg tåler drittslengingen. Rett og slett fordi jeg har vært gjennom mye hardt i livet mitt, og da er en stygg kommentar fra en anonym person ikke en dritt i forhold. Men tenk på de som faktisk ikke tåler å høre så mye dritt. Som kanskje ikke har verdens beste selvtillit. Som utvikler spiseforstyrrelser eller starter å kutte seg, fordi folk slenger dritt til de. Er det greit liksom? 

Jeg syns ikke det. 

38 kommentarer

Siste innlegg