Picture perfect

Jeg føler meg tom. Tom for følelser. Tom for ambisjoner. Tom for mål i livet. Jeg har faket et smil for lenge. Det har blitt en vane. Når jeg er alene kommer følelsene frem. Da tørr jeg å vise de. Men når jeg er blant andre mennesker skrur jeg de av. For hvis jeg viser følelser er jeg svak. 

De siste to-tre årene har jeg gått igjennom altfor mye. De fysiske plagene jeg har fått er nakkeplager/skade, magesår, B12 mangel som gjør at jeg fort blir sliten og deprimert, og jeg har fortsatt mye ettervirkninger etter kyssesyken. Men det er bare de fysiske plagene. Jeg har dager hvor jeg er i kjempegodt humør og alt virker bra. Men de dagene er det få av. Man ser kanskje en blogger med et smil på bildet. Men hvor ekte er egentlig smilet?

Før kunne jeg alltid se veien forran meg. Jeg visste hvor jeg kom til å være om 5 og 10 år. Jeg hadde planer. Men nå? Ingenting. Jeg klarer såvidt å se en uke forran meg. Jeg prøver å ta hver dag som det går. Men det er ikke lett. Å stå opp om morgenen og gå på en skole hvor jeg faker et smil er hardt. Jeg later som om alt er greit, selv om det ikke er det. Jeg har noen av verdens beste klassevenner som støtter meg. Så ikke tro at det er de som gjør det hardt for meg. For det er det fortiden min som gjør. 

Hver gang jeg åpner hjertet mitt og lar meg selv få forhåpninger blir jeg skuffet. Jeg er lei av å bli skuffet. Jeg tørr ikke få forhåpninger lengre. For hvorfor skulle jeg håpe noe som helst? 

Det er så mye jeg vil skrive om. Så mye jeg må holde inne. Så mye jeg ikke orker å tenke på engang. 

Skriver egentlig dette innlegget for å få ut følelsene mine, noe som ikke er lett for meg. Men noen ganger må man få ting ut for å kunne kjempe videre.
Om du har noe negativt å skrive til meg, dropp det. 

47 kommentarer
    1. I know how you feel. Jeg prøver å ta ting “day by day” fordi jeg har det ikke helt supert for tiden, også komme folk og skal planlegge fremtiden og spørre uttalige spørsmål. Det er ikke alltid lett å holde masken. Har bare lyst til å legge meg under dynen og grine, men hva faen hjelper det :/

    2. Er vel ikke så mye annet å si enn at ting kommer til å bli bedre!
      Se på det å ikke ha så mye planer som et privilegie, det er utrolig spennende. Men kan også være skummelt.
      Stort sett så ordner alt seg med tid 😉
      Likte å lese et usensurert innlegg som dette forresten.

    3. jeg har vært der selv. de ettervirkningene av kyssesyken knakk meg totalt tog 7 år å komme meg opp igjen:/ alle kan slite å du er ikke svak for å inrømme det. du er sterk som tørr å stå frem til tross for redselen for å virke svak. tro meg om du går å holder ting inni deg å ikke snakker med noen blir problemene værre det er jeg et levende eksempel på. du må bare innrømme for deg selv at du har det vanskelig å prøve å finne en løsning. selv om du ikke kjenner meg er det bare å sende mail å spøre om råd. masse lykke til

    4. Det er helt utrulig det du skriver. Jeg kjenner meg i gjen i alt og det er ikke lett å ha det sånn. Jeg skjønner om du ikke vil tro på meg for at jeg er kun 15 og blir snart 16. Men nå har det seg faktisk sånn at jeg føler det helt likt, spesielt det med å åpne hjerte og ender med å bli skuffet og lei meg. Det gjelder både venner og spesielle gutter. Jeg har aldri fortalt det til noen fordi jeg vil ikke at de skal bynne og se annerledes på meg. Det er kanskje også rart at jeg skriver det her på bloggen din. Men utrulig nok, når jeg leste dette så traff det meg, for det er akkurat sånn jeg føler. Enkelte ganger er jeg helt nede og aner ikke hva jeg skal gjøre med livet og har mest lyst å bare forvsinne og andre dager er jeg helt på topp.
      Men håper at alt ordner seg for deg og ønsker alt ditt beste! Jeg er fast leser av bloggen din og jeg elsker den 🙂

    5. åååh kjære søte snille Stina, jeg kjenner meg igjen i det du skriver – livet er definitivt ikke en dans på roser…Men vit innerst inne at du er sterk, og det er ikke noe gale i å vise følelser i det hele tatt ! Hver kveld sitter jeg for meg selv, og tenker fuck my life, jeg hater dette livet her ! ….men det er da du skal tenke på de tingene som får deg til å smile, som f.eks en god vennine eller noen i familien… Håper du får det bedre fremover<3
      Sov godt:)

    6. uff, har sånne dager jeg også!:) Håper du får det bedre etter hvert det fortjener du!
      Du er flink til og blogge, stå på stina:)<3

    7. Jeg skjønner akkurat hva du mener, og jeg har vært der nede selv. Nå er jeg heldigvis på vei oppover, men det er så mange ganger jeg bare har hatt lyst å gi opp alt. I tillegg studerer jeg i USA og har ikke sett familien min på 4 måneder som gjør ting enda vanskeligere, det eneste jeg har å se fram til nå er å reise hjem om en uke, og det hjelpe så utrolig mye å vite at jeg har en familie hjemme som savner meg og som jeg snart få se igjen!

    8. Vet akkurat hvordan det føles.. spesielt det ”fake smilet.” Det er noe forbanna drit, men det blir utrolig enkelt å bare gjøre det i lengden – som du sa det blir en vane. Det er ikke en god følelse.. spesielt når du først er alene, det er da følelsene strømmer til.. Men, når du er med venner så glemmer du det litt også.. Jeg sliter med akkurat det samme av ulike årsaker.
      Håper det går bedre med deg ihvertfall! 🙂

    9. Åå, så trist at en så fin blogger som deg skal føle det sånn. Kjenner meg mye igjen, og ønsker deg alt godt. Leser ikke bloggen din fast fordi jeg leser ikke så mye blogger mer, men når jeg gjør det så er det fantastiske innlegg, det må jeg virkelig tilføye. Liker også veldig godt at du klarer å skrive dette ut på bloggen i all offentlighet, er ikke mange som er så sterke som deg som tørr å være så modig og virkelig fortelle hvordan det er.
      Stå på, jente!

    10. Det er ikke alltid like kult å være 18-19 år. Ting blir bedre når du bikker 20, tro meg, kanskje enda bedre når du runder 25 🙂 Stå på, hold ut – det blir bedre!

    11. Huff =/ det er ikke kjekt! Sliter veldig selv med mye av det du beskriver, håper virkelig du får det bedre <3 ingen fortjener ha det vondt!

    12. Uff det var ikke noe bra å høre. Har det faktisk sånn selv. Er en 15 gammel jente som strever med å se positive ting og greier ikke å ta til meg ros. I tillegg er dette 10. Klasse og greier ikke å konsentrere meg på skolen. Ofte er det at jeg ikke har tro på meg selv og ikke har noe godt å komme med i livet. Så jeg vet noen lunne hvordan det er. Men håper alt kommer til å gå bra med deg, og stå på!!

    13. Trist å lese. Vet hvordan mye av det er. Sliter selv med magesår i stressende tider(noe som er når jeg jobber som regel), og angst og tilbakevendene depresjon. Stå på! “It doesn’t matter how slow you og, as long as you og forward” 😉

    14. Jeg elsker å lese bloggen din! håper ting ordner seg for deg <3 Jeg kan ærlig si jeg kjenner meg igjen...men alt ordner seg til slutt <3 jeg vet det ikke er så lett å tenke positivt hele tiden, men vi må prøve! <3 Du virker som en utrolig bra jente Stina <3

    15. Off! Fikk vondt av å lese dette. Jeg leser mange blogger der bloggern sliter med psykiske dølle fysiske skader. Og server ikke altid et smil er ekte! Håper at du blir bedrevitende får en fin fremtid! Det fortjener du! Håper at du fortsetter med å blogge! ❤❤

    16. Skjønner deg godt, har noen slike perioder jeg også. Synes du er kjempeflink som “turte” å skrive det på bloggen. Du får slappe av litt, å bare ta ting med ro, til du føler du får igjen “lysten” til ting 🙂

    17. Jeg vet hvordan du har det .Men du må tro mine ord DET BLIR BEDRE .
      Det er ikke kjekt å føle det sånn . Tro meg det vet jeg godt jeg har hatt det veldig
      vanskelig med livet eks: har hvert i sykehuset 3 ganger på 1 uke… Det gjaldt ikke noe
      bra akkurat … Du må huske at det er noen som har det være en deg også !!!!
      Jeg elsker bloggen din STÅ PÅ STINA DU ER STERK <3<3<3

    18. Ojjda, ser ikke ut som du har det så bra.. Det er bra å få ut følelser ved å skrive de.
      Du har utrolig fine bilder og et pent smil, men som du sa: er smilet egentlig ekte?
      Vær sterk! <3

    19. tror ikke egentlig at noen har det bra, alle sliter med sine ting og det er vankelig å snakke om. . derfår er de som snakker om det åpent et forbilde for alle de andre som føler det slik men ikke sier noe. 🙂

    20. For et nydelig bilde, og kjenner meg så igjen i det du skriver at det gjør vondt å lese. Vet hvor fælt det er å føle at ingenting man gjør gir noe mening, og at man egentlig bare prøver å få tiden til å gå konstant.. Håper ting går bedre flotte du <3

    21. Veit godt korleis det er.. Einaste eg kan sei er at eg håpe ting blir bedre framover. At ting blir lettare. Du virka som ei fantastisk jente, og du fortena å ha det bra!

    22. Skjønner hva du snakke om! Kan ikke se en fremtid foran meg bort sett fra en jobb bak kassa på coopen. Vet ikke hva jeg skal bli, har heller ingen venner jeg stol 100% på. Skjønner virkelig hva du går gjennom, men kanskje jeg ikke gjøre det? Skjønner følelsen din i alle fall..

    23. Stina! Du MÅ holde hodet ditt høyt! å gråte hjelper! Jeg har slitt med deprisjoner i 3 år, men er heldig vis på bedringens vei. Jeg har lært mye av denne perioden, og det virker som du går gjennom en tøff tid, så her er noen tips: prioriter det du liker best fremfor det du “skulle ha gjort” (feks spis godteri, istede for den salaten du ikke har så lyst på, bare pass på i mengder), sett de menneskede du elsker og som du vet elsker deg først, snakk med mormoren, bestemoren eller mammaen din (eller en annen kvinnelig rollemodell, vist du ikke er komfertabel med å snakke med en som er så nære, snakk med en rådgiver på skolen, helsesøster eller venner), send en mail til deg seg hvor du utrykker følelsene dine (du trenger ikke å lese den) og sist men ikke mist! SETT AV TID TIL DEG SELV! ta den spadag, eller gjør noe du liker får å få tankene på noe annet!

    24. Har det sånn selv i stor grad, jeg bare prøver å ikke tenke på det å gå videre. Men det er ikke alltid like lett, siden noen hakker på meg og trykker meg ned, men siden de prøver å trykke oss ned må vi vise att vi er sterkere enn dem og kjempe tilbake og ikke bli trykke ned!
      Stå på Stina! <3

    25. Vel, sånn ar jeg hatt det i kanskje ett år nå om ikke lengre. Og nå for tiden klarer jeg ikke å være glad engang med mindre jeg må fake det når jeg er ute blandt folk eller når jeg er med venniner. Det er ikke enkelt. :/

    26. Synes du er utrolig sterk, og det du skriver er noe mange andre føler og noe sikkert mange kjenner seg igjen i, bare at få tør å uttrykke det på samme måte som deg, eller kanskje ikke klarer. Har selv slitt med de same fysiske plagene som deg, Tar masse vitaminer men det fyller seg ikke opp haha.. Man må prøve å fokusere på de gode tingene i livet, for det er som regel noe godt i hver dag, om det er noe du har spist/drukket, en samtale du har hatt, en film elns, så er det alltid noe bra som skjer i løpet av en dag 🙂

    27. Utrolig modigt av deg å si dette. Jeg hadde egentlig skrevet mye mer til deg, men tok det vekk.. Skal ikke komme med noe klisje som “det kommer til å ordne seg til slutt, bare vent å se”, jeg vil bare si at jeg føler med deg og håper du får det bra til slutt. Og ett hjerte til deg: <3

    28. Ååh, kjenner meg igjen så utroolig godt i hva du skriver! Håper blir bedre selv om det ikke er lett… Du er så braaa, stå på!

    29. Kjenner meg igjen i det du skriver.
      Det viktigste, er å ikke gi opp.. Det går bedre etterhvert!
      Du er en inspirasjon for mange og det er jo kjempebra.. Fortsett med det.
      Lykke til og stå på videre. Husk – du er ikke alene <3

    30. Elsker bloggen din! Slike innlegg som dette hjelper ikke bare deg selv, men også de som leser det! Alle sliter, selvom vi prøver å dekke over det så godt som mulig. Jeg beundrer deg som person, og stå på videre! Bloggen din og stilen din inspirerer meg til de grader!

    31. Du virker så utrolig sterk, Stina! Keep it up. Alt ordner seg for snille jenter. Jeg har også slitt fysisk/psykisk, og gjør det fortsatt, men går litt bedre for hver dag som går. Men er så klart andre dager som er vanskeligere enn andre. Håper alt ordner seg for deg, du virker så utrolig herlig!<3

    32. det var veldig knusende å lese, å klistre på et smil og late som om alt er supert er ikke så greit. går gjennom noe lignende akkurat nå, føler meg deprimert, vraket av mine to nærmeste venner som har utnyttet meg hele tiden, selvskader også videre. men jeg tror at med tiden blir ting bedre, men før det må man og ha dårlige tider. pass på at du alltid har noen å prate med om det er en forelder, venninne, lærer eller en voksen, du er godsinnet stina, du ER en god person, og det blir alltid bra med de som er gode <3

    33. Den som ikke faller, reiser seg heller ikke opp! Alle har sånne dager, men dagen er alltid på sitt mørkeste før solen står opp 🙂

    34. Hei, jeg heter Emilie og er en av tusener av jenter som tenker på og er ekstremt opptatt av vårt eget utseende. Jeg er en av jentene som kan sitte i flere timer og bare tenke på hvor sterkt jeg hater utseendet mitt, med et stort fokus på min egen kropp. Jeg tenker at jeg aldri kommer til å føle meg bra nok, aldri tynn nok, aldri nok hvordan samfunnet vil at jeg skal være og hvordan jeg burde være, hvordan jeg burde være først og fremst for alle andre enn meg selv.Det er dager, eller kanskje mer øyeblikk, hvor jeg faktisk klarer å føle meg fin. Etter å ha fått et kompliment føler kan jeg for eksempel føle meg litt bra, før et millisekund senere hvor jeg leser alle artiklene, ser all reklamen, alle bildene på tumblr, ALT som handler om hvordan samfunnet denne generasjonen vokser opp i mener at det er korrekt å være. Det skrives om kropp som om hvis man bare blir tynn som en strek, da er alt fint, men alt er faen ikke fint da heller. Er det fint at prosenten for ungdom med anoreksia har økt voldsomt fra forrige generasjon til denne generasjonen? NEI. Er det fint at denne generasjonen utvikler utrolig mange flere psykiske sykdommer enn våre foreldres generasjon gjorde? N-E-I. Det er absolutt ikke fint. Hvordan media spiser oss opp er så langt ifra fint som det blir.
      Jeg tror ikke akkurat at jeg er noenslags superhelt blant ungdom her, men jeg var så dritt lei. Dritt lei av å lese alle bloggene på topplisten som fremstiller det de ser på som perfeksjon som det aller viktigste i verden. Jeg kjenner en jente som er 12 år og har alvorlig anoreksia. Da jeg var 12 år ante jeg ikke hva anoreksia var engang. Jeg ville lage en blogg som faktisk forteller deg at du ikke trenger å se ut som en barbiedukke for å ha et fint liv eller for å lykkes. Man blir utrolig påvirket av ting man leser på nett, ser på bilder, i media osv, men det kan jo gå riktig vei også, ikkesant? Jeg håper at dere tar dette litt til dere, fordi vet dere egentlig hvem som er fine? Dere er fine. Dere er bra nok.
      Dama som kanskje kunne droppet desserten, hun er bra nok. Dama som kanskje burde spist 20 ekstra posjoner med dessert, hun er bra nok.
      VI_ER_BRA_NOK.
      Vi er alle usikre på oss selv fra tid til annen, noen mer enn andre. Mange rakker ned på andre for å føle seg bedre. Tynne jenter rakker ned på jenter med former for å føle seg bedre, jenter med former rakker ned på tynne jenter for å føle seg bedre. SLUTT. Tenk da, så enklere det hadde vært, om vi bare kunne akseptere hverandre, ikke minst oss selv. Tenk litt mindre negativt om deg selv og litt mer positivt om andre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg