I Norge har vi alltid hatt en jantelov som har sagt til oss at vi skal føle oss verdiløse, vi skal føle at ingen elsker oss og vi skal føle at vi er stygge. I Norge har vi på en måte ikke lov til å føle oss bra. Uansett hva vi gjør så er det alltid noen som skal stå bak ryggen våres og si at det vi gjør er feil. Dersom vi føler oss bra, og faktisk sier at vi liker vårt eget utseendet, vi liker den vi er, at vi liker dette vi har oppnådd så blir vi beskyldt for å skryte. Og i dagens samfunn er det verste du kan gjøre å skryte av deg selv. Alle har oppnådd noe, alle har noe man kan være stolt av. Enten det er om du ser bra ut, eller at du har fått en sekser på en prøve.
Så kanskje den jenta som legger ut bilde av seg selv i bikini på facebook, rett og slett er sykt stolt av kroppen sin. Endelig har hun klart å jobbe seg frem til drømmekroppen. Endelig kan hun vise seg frem til vennene sine. Men hva blir hun møtt med? En hel haug sjalue mennesker som slenger dritt og kaller henne hore, fordi hun “skryter” av sin egen kropp. Er det greit? Skal samfunnet vårt være sånn?
Selv elsker jeg mitt eget utseende. Og jeg er ikke redd for å si det. Selvfølgelig kan jeg sitte å pirke på ting ved med selv som jeg ikke liker. Men jeg har lært meg å elske de tingene jeg pleide å hate, ved meg selv. Det syns jeg også at andre burde gjøre.
Derfor utfordrer jeg alle som leser dette innlegget til å skrive tre (gjerne flere!) ting de liker ved seg selv i kommentarfeltet.
Nesten hver dag får jeg mail fra alle mulige sponsorer. Der de vil at jeg skal reklamere for alt mulig rart fra dårlig kosmetikk til pokernettsider. Og som regel får man heller ikke godt betalt. Kanskje et mobildeksel, 300 kr eller en mascara. Det er lett å takke ja til alt mulig – bare for å få gratis ting. Men hvis man takker ja til dårlig kosmetikk for eksempel, og reklamerer om det på bloggen, og selvfølgelig skriver hvor “bra” det er, så kan man ende med verdens minste tillit hos leserne sine, og de leserne som kjøper produktet får ikke et bra produkt som de trodde at de skulle få.
For meg er det viktig at leserne kan stole på meg. At de kan vite at de tingene jeg anbefaler, faktisk er å anbefale. Jeg er blogger – men jeg lar meg ikke kjøpe. Å skrive et innlegg på bloggen koster som regel ikke noe annet enn tid og energi. Derfor syns sponsorer at 300 kr er mer enn nok for at man skal skrive et innlegg om produktet dems. Selvfølgelig; hvis du har veldig lite lesere er dette markedsverdien som er på bloggen din. Men hvis du har 2000-10’000 lesere hver dag bør du absolutt få mer i betaling.
For det er noe som er viktig å vite. Nemlig markedsverdien på din egen blogg. Hvis du har veldig mange lesere kan du selvfølgelig sette kravene høyere, og be om mer penger for å reklamere for produktet. Men det er fortsatt viktig at du ikke “selger bloggsjelen din”. For ja, det er veldig fristende å takke ja til 2000 kr bare for å skrive om et innlegg om en pokerside. Men passer det inn på bloggen din? Bryr leserne dine seg om teite pokernettsider? Nei. De vil lese innlegg som har god kvalitet, og er ærlige.
Å ta en liten bakgrunnssjekk på nettsidene du reklamerer for er også smart. Det er utallige nettsider som svindler andre, og bruker bloggere til å reklamere for de. Nå nylig har det blitt avdekket at nettsiden so next year (link) driver med svindel. Folk bestiller klær derfra uten å motta de, de svarer ikke på mail, og betaler ikke bloggere det de skylder de. So next year er en side med veldig mye kule klær, og derfor er det veldig lett å falle for fristelsen. Men vil du sitte igjen med det på samvittigheten, at du har anbefalt en svindler side til dine blogglesere? De som leser bloggen din hver dag, og er snille mot deg? Nei, selvfølgelig ikke.
In the end: Jeg håper virkelig alle de som leser bloggen min vet at jeg er ærlig. Jeg skriver aldri om produkter jeg ikke kan gå god for. Det bør heller ikke dere! Jeg velger heller en god samvittighet – Fremfor en full lommebok.
Jeg er så drittlei av at folk ikke kan godtas for den de er. Om du er brun, hvit, gul, høy, lav, ginger, bimbo, emo, tynn, tykk, osv så er du fortsatt et menneske. Hvordan du ser ut definerer ikke hvem du er. Hvis en tykk jente kommer inn på bussen blir hun nedglodd av tynne jenter som ser stygt på henne og tenker “æsj, så feit”. Hvis en tynn jente kommer inn på bussen blir hun nedglodd av en gjeng med tykke jenter som tenker “æsj, hun knekker snart”. Men hvorfor kan vi ikke bare godta hverandre?
Hvorfor må vi konstant dømme hverandre? Trenger vi virkelig å dømme andre for å få vår egen selvfølelse bedre? Må vi slenge så mye dritt til hverandre, bare fordi vi er forskjellige? Nei. Selv om en person har et visst utseende kan det fortsatt være verdens snilleste menneske.
Som blogger får man ofte høre mye rart. Senest i går fikk jeg inn en kommentar på bloggen hvor leseren ville få meg til å føle meg dårlig, fordi jeg ser ut som jeg gjør. “Herregud, du er altfor tynn. Spis litt mer a. Du kan ikke ha noe 21 day’s challenge så tynn som du er!”. Jeg slettet kommentaren, rett og slett fordi jeg syns det var veldig usaklig og slem. Hele livet mitt har jeg vært tynn. Gjennom livet mitt har jeg har fått utallige slengmerkninger etter meg, og folk som direkte går inn for å få meg til å føle meg mindre verdt. Men slik bør ikke samfunnet være.
“Det er ikke du som er stygg, det er samfunnet som er stygt”, uttalte Marilyn Monroe.
Den dama kunne ikke hatt mer rett. Vi mennesker kommer i alle mulige forskjellige fasonger og farger. Og det er bra. Det gjør at vi er forskjellige. Det gjør at hver og en av oss er unike. Tenk så kjedelig og “stygt” samfunnet hadde vært hvis alle var like. Jeg er glad for at folk er ulike. Men jeg er ikke glad for at vi ikke kan akseptere det. Vi burde alle ta oss selv i nakkeskinnet og skjerpe oss. For selv om vi ikke vil innrømme det har vi alle enten sagt, eller tenkt at noen andre er stygge.
Men slik bør det ikke være. For alle er vakre, på hver sin måte. Om du er høy eller tynn så er du ikke noe mindre vakker enn den andre. Om du er tykk eller tynn er du heller ikke noe mindre vakker enn den andre. Det er det viktigste man må huske. Alle er like vakre ♥ Jeg oppfordrer alle til å være stolt av sin egen kropp!
Det siste året har jeg vært fast bestemt på at det er journalist jeg skal bli. Jeg har ikke engang sett på andre yrker, fordi jeg var så bestemt på at var dette som jeg ville bli. Men nå i det siste har jeg blitt så usikker. Jeg er så drittlei av skolen at jeg nesten spyr. Påbygg er hardt, og det suger enda hardere. Kjedelige fag, mye prøver og altfor mye å lære har gjort at jeg er sykt skolelei.
Jeg har lyst til å starte på skolen til høsten. Få livet mitt igang. Komme igang med utdanning så jeg etterhvert kan få meg et hus og en jobb, og bli voken. Selv om jeg mest føler for å ha et friår hvor jeg gjør noe jeg vil. Det forrige friåret jeg hadde var 3 måneder som kokkelærling og 5 måneder hvor jeg lå syk i senga. Ikke akkurat yolo og reising. Jeg har vært gjennom altfor mye dritt de siste to årene; bestefaren min døde, jeg fikk kyssesyken og måtte holde senga i 5 måneder, jeg gikk gjennom et hardt forhold hvor gutten var verdens største drittsekk, jeg fant ut at drømmejobben min absolutt ikke var drømmejobben, jeg flyttet for meg selv men måtte flytte hjem igjen siden det var mugg i leiligheten og jeg ble syk av det, jeg fant ut at bestevenninden min absolutt ikke var den jeg trodde hun var, og mye mer. Jeg sitter med en tung klump i halsen mens jeg tenker over alt jeg har gått gjennom de siste to årene. Jeg trenger å føle meg bra igjen. Jeg vil at livet mitt skal være litt lett igjen. Ikke så forbanna hardt hele tiden
Jeg har rett og slett lyst til å ha et år hvor jeg slapper av, og gjør det jeg elsker, nemlig å blogge. Det er den eneste jobben jeg faktisk har lyst til å ha. Da kan jeg styre hva jeg selv gjør. Hvordan jeg gjør det. Og når jeg gjør det. I tillegg til at jeg får verdens beste respons fra nydelige lesere. Rett og slett et år hvor jeg kan konsentrere meg om bloggen, og bygge opp den. Jeg elsker å skrive, formidle følelser, gi ut tips og leve i en rosa boble. Det er derfor blogging er perfekt for meg.
Men jeg vil ikke ha enda et år hvor jeg bor hjemme. Hokksund har aldri vært, og kommer aldri til å bli stedet for meg. Folkene som bor i Hokksund er helt annerledes enn hva jeg er. I tillegg til at de fleste vennene mine bor i Oslo og Drammen. Jeg vil ut og utforske verdenen. Se hva den har å tilby. Ikke sitte hjemme i Hokksund og råtne. Det er kanskje det jeg kan bruke et friår på? Reise rundt og utforske verden? Og når det året har gått så er jeg kanskje klar for skolebenken igjen? Og kanskje jeg har funnet ut yrket jeg vil ha, innen da?
Det mest triste jeg ser er mennesker med dårlig selvtillit. Kanskje de har blitt mobbet. Eller føler at de ikke er gode nok. Det at vi bor her i Norge, hvor janteloven fortsatt finnes, gjør ikke saken bedre. Vi blir rett og slett redde for å ha god selvtillit. For hvis vi har god selvtillit blir vi sett på som “cocky” og arrogante.
Selv hadde jeg ikke verdens beste selvtillit før. Men jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. De tingene jeg ikke likte ved meg selv; de fikset jeg. De tingene jeg ikke kunne endre, de lærte jeg meg å leve med. Jeg har alltid blitt ertet fordi jeg er lav. Høyden min er faktisk ikke noe jeg kan gjøre noe med. Tro meg, jeg har prøvd. Jeg gikk til legen for å få piller som gjorde at jeg kunne bli høyere. Men innen jeg kom til legen var jeg ferdig med å vokse, og pillene hadde ikke fungert på meg, enda jeg fortsatt var ganske ung da. Istedet for å sette meg ned å grine over det, bestemte jeg meg for å like høyden min. Det var vanskelig, men jeg klarte det. Den dag i dag elsker jeg faktisk å være lav.
Utseendet er viktig for meg og så mange andre. Selv om man kanskje ikke vil innrømme det i all offentlighet så betyr utseendet mye. Det er det første man blir dømt etter. Det er trist, men det er realiteten. Det er mange venner som har fortalt meg at første gangen de møtte meg, trodde de at jeg var dum som et brød, og at jeg ikke brydde meg om andre. Men da de ble kjent med meg fant de ut at det ikke stemte. Utseendet kan dømme deg i alle forskjellige retninger. Men det viktigste er at du er deg selv. Om du vil kle deg i svarte rocka klær, gjør det. Om du vil se ut som en barbie, se ut som barbie da vel. Det er ditt valg, og ingen kan ta det vekk fra deg.
Men for å tørre å være seg selv, må man ha selvtillit.
Selvtillit er ikke noe som kommer av seg selv. Det er ikke en fe som pluselig kommer og strør tryllestøv over deg mens du sover, også våkner du opp dagen etterpå med god selvtilit. Så absolutt ikke. Det er noe man må bygge opp helt på egenhånd. Man kan bruke årevis på å bygge opp en god selvtillit, men den kan fort bli rivd ned igjen. Derfor er det viktig å virkelig jobbe hardt med seg selv. Jeg gjorde det. Derfor ønsker jeg å dele noen av tipsene mine til dere. Så dere kan få bedre selvtillit. Disse tipsene hjalp veldig på meg, og derfor håper jeg at de hjelper på dere også.
Tren mer! – Når man trener får man en følelse av suksess. Kanskje ikke i starten, men etterhvert. Husk å sette deg mål og når du klarer de, vil du føle deg veldig bra. Men konkurrer mot deg selv, ingen andre.
Ikke sammenlign deg selv med kjendiser – Jentene som jobber i Victorias secret har det som jobb å være pen. Det er det de lever og ånder for. De trener utallige timer i uken kun for å se ut som de gjør. Derfor er det dumt å sammenligne seg selv med andre som lever for utseendet sitt.
Gi komplimenter til andre – Det høres kanskje rart ut at man skal få bedre selvtillit av å gi andre komplimenter. Men det hjelper faktisk. Man blir glad på andres vegne, og kanskje får man et snilt kompliment tilbake? Men pass på å ikke “jakt” på komplimenter fra de du komplimenterer. Det kan fort bli kleint og ubehagelig.
Ikke bry deg om andres negative meninger – Om folk har et problem med deg, så er det de som har et problem, ikke du. Kanskje personen kaller deg stygge ting for å føle seg bedre? Kanskje personen egentlig er sykt missunelig fordi du har oppnådd noe den personen aldri vil oppnå?
Bruk sminke og dra på shopping – Når man bruker sminke føler man seg så utrolig mye bedre. Hvis man i tillegg drar på shopping iblant og kjøper seg noen nye klær, føler man seg ekstra fin. Man trenger ikke har den nyeste Gucci vesken for å føle seg fin. Men en søt ny topp fram H&M kan kanskje gjøre susen? Personlig er shopping som terapi for meg. Jeg elsker virkelig klær, men jeg bryr meg ikke om prisen eller merke. En topp fra Cubus kan være finere enn en topp fra Versace.
Håper virkelig disse tipsene hjelper flere enn meg. Gjerne kom med dine egne tips til hvordan man kan få bedre selvtilit.
Husk; livet er for kort til å ha det kjipt. YOLO ♥
De fleste som leser blogger, eller har blogget en kort stund tenker at blogging er en hobby. Man tar kanskje noen raske bilder av hva man har på seg, eller hva man har spist, også havner man på førsteplass på blogg.no. Null stress!
Men det de fleste ikke vet er at det er en fulltidsjobb. Det er så mye mer man må gjøre, enn det som syns på bloggen. Bare for å ta antrekksbilder må man gjøre en rekke ting; sminke seg, fikse håret, finne et kult antrekk, finne en bra location til å ta bilder, stille inn kamera så lyset blir riktig, ta 150 bilder hvor 10 stk. blir bra, redigere bildene, laste de opp og skrive ned hvor alle klærne er fra, publisere på facebook/instagram/twitter/, osv. Altså; mye jobb! Dette er et av de innleggene som faktisk tar kortest tid. Da kan man tenke seg hvor mye tid som faktisk blir lagt ned i en blogg.
Selvfølgelig finnes det de bloggerne som har ligget på topplista i lang tid, og gir totalt f*** i bloggen. Men ikke tro et sekund at de ikke har jobbet hardt for å komme dit de er. Jeg skjønner de faktisk veldig godt at de gjerne vil ta det med ro, nå som de endelig har nådd “målet” sitt.
Men de fleste bloggerne som ligger på topplisten tar bloggen sin seriøst. Og når man tar bloggen seriøst, følger det mye jobb med. Det er mange ting som leserne ikke ser, blant annet; mailer man må svare på fra fans som lurer på seriøst alt mellom himmel og jord. Gjerne ting som ikke har noe med deg eller bloggen din å gjøre, men du må svare det fordet. Hvis ikke er du er dårlig forbilde, og 3.verdens krig starter. Spesielt hvis du forteller leseren at hun/han må google det. Jeg har blitt spurt om alt mulig rare ting som; hvordan man skrur på en vanlig bil-gps til hvordan man bygger et design. Ser det her ut som en design blogg kanskje? Nei.. For tusende gang, jeg kan ikke lage en header en gang.
Når man er ute i det offentlige må man hele tiden passe seg. Hvem hører hva du sier? Kan det du sier støte noen? Stirrer den personen på meg fordi den leser bloggen min, eller har jeg verdens dårligste sminkedag? Og hvis man skulle tabbe seg ut en eneste liten gang havner man rett på toppsladring. Gud forby, hvis man er ute på date med en gutt, så havner man sikkert der også. Man blir rett og slett veldig paranoid. Jeg tørr ikke å sove på bussen lenger engang. Fordi jeg flere ganger har fått kommentarer på bloggen hvor lesere som har sett meg sove på bussen. Creepy much.
Man må hele tiden se ut som man er klar for et moteshow. For hvis man har en dårlig hårdag, og noen som leser bloggen din ser deg. Får de et inntrykk av at du kun ser fin ut på bloggen. Mens du i virkeligheten ser helt jævlig ut. Dette sprer seg også veldig fort inn på toppsladring.
I tillegg til disse tingene kommer de standard tingene man må gjøre med bloggen som; finne inspirasjon, følge med på trender innenfor mote og skjønnhet, trene, ta bilder og dokumentere absolutt alt du gjør og spiser, redigere bilder, skrive innlegg, svare lesere, svare og sende mailer med sponsorer, hente pakker på posten (favorite-moment!), teste nye produkter, skrive om produktene, lage videoer, redigere videoer, føre regnskap, oppdatere instagram/twitter/facebook med det nyeste om bloggen, promotere bloggen, osv. Listen kunne fortsatt i det nesten uendelige. Så igjen, blogging er mye mer jobb enn hva man tror!
Poenget mitt er: Ikke sleng med leppa og si at bloggere sitter på ræva hele dagen og håver inn pengene. Det er mye jobb bak det, og man må være en sterk person om man skal takle all kritikken (for til og med den mest perfekte blogger får kritikk). Selv elsker jeg å blogge, og klarer ikke å se for meg et liv uten blogging. Jeg har verdens skjønneste og snilleste lesere som har støttet meg gjennom vonde tider, og som hver dag minner meg på hvorfor jeg har verdens beste jobb.
Etter at et bilde der Justin Bieber røyker weed ble postet på nettet. Har mange av fansen hans startet en liten “kampanje”. Nemlig Cut4Bieber. Det blir lagt ut bilder i hopetall på facebook, twitter og andre sosiale medier, der fansen kutter seg.
Grunnen til at de kutter seg er følgende: “Vi slutter å kutte oss, når du (justin) slutter å røyke weed”. Dette er ikke bare sykt, men også litt latterlig. Kjenner jeg selv får vondt inni meg av alle som kutter seg. Men kutting er et veldig alvorlig emne, og det er ikke noe man bør bruke som en trussel mot en kjendis. Så han skal slutte å røyke weed.
Ønsker ikke å legge ut bilder av selve kuttingen. Siden såpass mange av dere som leser bloggen min er unge, og jeg vil ikke utsette dere for det.
Det er helt skummelt å se hvor mye makt Justin faktisk har over fansen sin. I fjor ble det lagt ut en melding om at Justin hadde kreft. Da barberte faktisk sykt mange av fansen hans hodet sitt. Meldingen var bare en bløff som var iscenesatt av hackere (om jeg ikke tar helt feil). Det at jenter (og gutter) faktisk barberer vekk alt håret sitt, kun fordi en kjendis liksom har kreft, er helt sinnsykt. Det at de nå kutter seg fordi han røyker weed er enda verre.
Hvor dum blir du når du faktisk skader din egen kropp, legger igjen arr, kun fordi en 18 år gammel popstjerne røyker en joint? De arrene fra kuttingen etter Bieber kommer faktisk til å være der resten av ditt liv. Tenk på de stakkarene som faktisk har det sykt jævlig med seg selv, og kutter seg. De blir latterliggjort nå, på grunn av at fansen til Justin gjør slike ting. Er’e mulig?
Fikk en liten melding på facebook i går om at det var lagt ut innlegg om meg på toppsladring.org. Der hadde det blitt skrevet en ganske latterlig påstand. Der var det nemlig en leser som var sikker på at jeg hadde tatt silikon. Leseren skrev følgende:
Kan med en gang si at jeg har ikke tatt silikon. Hvis jeg noensinne kommer til å ta det, kommer jeg til å være åpen om det. Og da får dere lesere vite det. Har skrevet innlegg om dette før. Men var visst ikke så lett å tro på meg. Så derfor sier jeg det igjen. NEI, jeg har ikke tatt silikon. OK?
Alle blir født jomfru. Når vi slutter å være jomfru er opp til oss selv (med mindre man blir tvunget). Jeg hører om så mange jenter som har sex helt ned i 12 års alderen. Jenter som blir gravide som 13 åringer. Hva har skjedd med samfunnet?
Når jeg var 12 år følte jeg meg som et barn, jeg var et barn. Sex var absolutt noe jeg ikke ville prøve ut så tidlig. Så hva får jenter til å debutere seksuelt så tidlig? Er det på grunn av at man ikke kan snakke om sex hjemme? Mange som presser rundt deg? Hva er det egentlig? Statististisk sett er jenter gjennomsnittlig jomfru til de er 16,7 år. Mens gutter er jomfru frem til de 18 år. Jeg synes det er helt greit å ha sex når man er 17-18 år for jenter.
Jeg syns det er viktig at man skal være komfortabel på den man har sex med. Man trenger ikke være sammen med personen i 3 år før man har sex, det sier jeg ikke. Men at man føler seg klar, og vet at man ikke angrer. For det kjipeste som finnes er å være 14-15 år og dra på fest, bli sanseløs full og ha sex med en random stranger. Og angre seg grenseløst dagen etter.
Mange gutter føler seg presset til å ha sex tidlig siden “alle andre har det”. Men har virkelig “alle andre” det? Sikker på at kompisen din som tok jomfrudommen sin i syden virkelig gjorde det? Og at han ikke bare finner på at han gjorde det for å slippe å si til alle at han fortsatt er jomfru? Alle gutter som sier dere har hatt sex med mange. Er dere stolte over å hatt sex med så mange? Tror dere at dere blir supergode i senga av 79482 one-night stands? Det blir dere ikke. Gutter (og jenter) som er i lange forhold får prøvd ut ting, man lærer og man blir flinkere. Har man mange one-night stand betyr det ikke at man er god. Så jenter, fordet om gutten har hatt sex med over 100 stk, betyr det ikke at han er god i senga!
Jeg syns det er viktig å vente til man er godt moden med å ha sex fordi det er så lett å angre. Selv har jeg hatt venner som har sagt “faen at jeg pulte han, angrer så sykt”. Da har jeg alltid tenkt at det må være utrolig kjipt å gå rundt med den tanken at man angrer for at man hadde sex med en person. Jeg sier ikke at man ikke kan angre seg for å hatt sex med noen, når man tar jomfrudommen når man er moden, men da er det lettere at det ikke blir så mange man angrer på. Når man er 17-18 år tenker man helt annerledes enn når man er 13-14.
Tips til foreldre som har tenåringer:
- Snakk åpent om sex med barna dine, men ikke oppfordre til sex. - Ikke døm barna dine. Ikke noe er vanskeligere for barn enn når du dømmer de. Da klarer de ikke å snakke med foreldrene sine om noe. – Ha en god “harmoni” i hjemmet. Statistikk viser at jenter og gutter som kommer fra “dårlige” hjem debuterer seksuelt tidligere enn andre.
♥ Når syns du man bør debutere seksuelt?
♥ Hvor gammel var du første gang du hadde sex? (her er det helt greit å være anonym om man ønsker det!).
Gjerne del dette innlegget! Det hadde jeg satt veldig stor pris på, siden dette er en viktig sak!
