Etter å ha bodd i Oslo i snart to år, har jeg noen tanker jeg vil dele med dere. Da jeg flyttet til Grunerløkka august 2014, trodde jeg at jeg visste hvordan Oslo-livet kom til å bli. Jeg tok så utrolig feil. Da jeg bodde på Grunerløkka ble jeg stoppet nesten hver eneste gang jeg var utenfor døren. Enten av menn som veldig aggresivt prøvde seg på meg, eller så var det noen som prøvde å selge meg dop, eller så var det en eller annen tigger som stakk koppen langt oppi ansiktet mitt og fulgte etter meg til de fikk penger eller jeg klarte å si “nei” nok ganger. 

Etter tre måneder flyttet jeg inn i kollektiv på Majorstua, med tre jenter jeg ikke kjente. Rommet mitt var på 9 kvm, og der jobbet, sov og levde jeg. Ganske nitrist eller hva? Tiden i kollektiv var ganske merkelig. Å bo med tre jenter jeg ikke kjente bød på mange rare situasjoner, selv om det aldri ble ordentlig ille. 

Etter 7 måneder fikk jeg nok av kollektiv og flyttet til en leilighet for meg selv, på Frogner. Jeg ble mye raskere kjent med nye mennesker, og begynte å feste mye mer. Det tok ikke lang tid før jeg så at de fleste jeg var rundt, tok kokain og andre type narkotiske stoffer hver gang de var på byen. Det er visse utesteder på Frogner man nærmest ser kokainen tyte ut av nesa på de som er der. Jeg ble kvalm. Jeg har alltid vært veldig imot narkotika, og har alltid holdt meg helt unna det. Det tok ikke lang tid før jeg sluttet å feste på byen. 

En gang i sommer kom søsteren min på besøk, og vi snakket ordentlig ut om hvordan jeg hadde hatt det i Oslo så langt. Det var først etter den samtalen at jeg forstod hvor mye dårlige mennesker jeg var med. Ikke nok med at jeg hadde venner som tok mye kokain på byen. Men av de nærme venninnene mine, begynte jeg å se at flere og flere av dem kun hang med meg fordi de ville fremme sin egen blogg. 

Dette var venninner som jeg trodde at var ekte venninner, og som jeg hadde åpnet meg skikkelig for. Men jeg innså etterhvert at de aldri var der for meg. Jeg ble alltid satt i siste rekke, og de stilte kun opp når vi kunne stikke på cafè fordi da var det høy sannsylighet for at jeg kom til å blogge om det. Jeg husker faktisk en gang som jeg skulle på shopping med et par venner som var bloggere, også hadde jeg ikke linket den ene bloggeren, og dere kan tro den bloggeren ble greit sur. Det fikk jeg høre for å si det sånn! 

Kall meg naiv, men jeg trodde ikke at man var nødt til å linke bloggene til hverandre, for å være venner? 

Nei vet du hva. Slike falske mennesker er det altfor mye av i Oslo. Men gud så vanskelig det er å se det selv, når man er midt oppe i det. Heldigvis at jeg har en søster som ikke var midt oppe i Oslo-kaoset, som klarte å gjennomskue hvordan disse “vennene” egentlig var. 

———

Så nei, jeg visste virkelig ikke hvordan Oslo-livet kom til å bli før jeg flyttet dit. Jeg elsker fortsatt byen Oslo, og alle tingene man kan gjøre her. Men de fleste menneskene er så falske, og fulle av dop at du aner ikke engang. 

Å være blogger har sine bakdeler. Man får konstant stygge kommentarer i kommentarfeltene. Kommentarer som går på deg som person og utseendet. Kommentarer fra anonyme mennesker, som sitter i hjemmene sine, og lirer av seg den ene drittkommentaren etter den andre. Jeg blir nesten ikke sjokkert lengre over hva enkelte finner på, for å trykke ned bloggere.

På klikk.no har de et forum som heter kvinneguiden “rampelys”. Der skrives det så mye stygt om bloggere. Det finnes egne tråder for flere av norges største bloggere, og bare under “Fotballfrue kritikk” er det 21 536 personer som har kommentert negativt om henne. At klikk.no lar dette forumet ligge oppe, sånn at bloggere kan mobbes forstår jeg ikke. Burde ikke politiet gripe inn her? Klikk.no tjener bokstavelig talt penger på at bloggere blir mobbet. 

Men som om ikke det var nok, kunne jeg i går kveld lese om at Mamma til Michelle, hadde gjentatte ganger fått hatbrev hjem i sin egen postkasse. At enkelte personer kan gå så langt som å faktisk sende en blogger et brev fylt med hat, skremmer meg.

Har samfunnet virkelig kommet til dette punktet? Skal bloggere mobbes så kraftig? Se på nærmere på Anna (mamma til michelle). Hun er 19 år og har oppdratt 2 barn nærmest 100% på egenhånd, i tillegg driver hun norges største blogg, og faktisk klarer å være en god mor. Hatten av for henne. Det hadde de ferreste av oss andre klart å fått til. Men enda så skal folk slenge dritt om henne. 

Det at man som blogger må være en målskive for alt ekkelt andre mennesker har å gulpe opp, er ikke greit. Selv om vi har satt oss i det offentlige øye, betyr det faktisk ikke at det er greit å slenge dritt til oss. Vi er faktisk mennesker med følelser, selv om vi har valgt å være offentlig på nettet. 

Hei dere! Det har i det siste vært mye prat om helse-effekten og farene ved å bruke mobilen for mye, og senest denne morgenen kunne vi lese at styleconnection skulle bytte ut sin smartphone med en gammel telefon, fordi telefon-bruket hennes bidro til at hun ble stresset og sliten. (Så flink som hun er til å få til så mye på egenhånd skjønner jeg avgjørelsen hennes veldig godt!) Jeg bruker selv tlf min veldig mye i løpet av dagen, så jeg har lest mange undersøkelser og artikler om dette, og tenkte jeg kunne fortelle dere litt om den største myten når det gjelder tlf din, nemlig: Stråling.

Mobiltelefonens elektromagnetiske stråling har en effekt på oss, på den måten at den varmer opp deler av hjernen din bitte-bittelitt. Usynlige bølger fra telefonen øker altså temperaturen i deler av hjernen din, men det er så lite at vi regner dette som u-farlig. Det er ikke gjort noen langtids-studier på dette, fordi mobiltelefoner har ikke eksistert lenge nok, så man kan ikke være helt sikker på skadene denne strålingen har før om mange år til, men nei: Du kan ikke få kreft av denne strålingen.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Strålingen som kommer fra telefonen heter på engelsk “Radio Frequency Radiation”, som er en ikke-ioniserende type stråling. Den kan rett og slett ikke gi deg kreft. Den kan bare varme opp. Siden blodet vårt hele tiden strømmer rundt i kroppen så blir varmen transportert vekk, så man kan konkludere med at stråling fra mobiltelefoner ikke er noe vi trenger å være redde for. Det skal sies at det er ikke engang 100 år siden vi trodde jorda var flat, så selvom det er de smarteste hjernene på jorda nå som har kommet frem til disse konklusjonene om ufarlig stråling så hadde jeg ikke ramlet av stolen i forbauselse om vi gjorde ytterligere framskritt på fysikk-fronten om noen år, som avdekket mangler i vår kunnskap om elektromagnetisk stråling.

Men, selv om telefonen ikke gir kreft via stråling, er det viktig å tenke over hvor mye den påvirker livene våre, og hvor mye stress den skaper. 
 

Kilde: her og her
 

Vi alle har hemmeligheter som vi kun har for oss selv. Noen er kanskje litt pinlige, andre kan være hjerteskjærende. Felles med de fleste hemmeligheter, er at jo lengre man holder de for seg selv, desto verre blir det å håndtere de. Men, det er ikke alltid at man har noen man kan snakke med om disse hemmelighetene. Derfor vil jeg nå at dere skal fortelle meg deres hemmeligheter i kommentarfeltet. Dette kan selvfølgelig gjøres anonymt, sånn at dere ikke trenger å være redd for at noen finner ut av hemmelighetene deres.

Så kommer jeg til å plukke ut noen av deres hemmeligheter, og svare på i et eget innlegg om noen dager. Siden jeg vet at det ikke alltid er lett å kunne snakke med noen, vil jeg at dere skal vite at dere kan snakke med meg. Se på meg som en søster eller venninne som dere kan snakke med om alt mulig, uten å bli dømt eller sett rart på. Jeg har selv også hatt mine problemer igjennom livet, og jeg tror jeg kan gi mange gode råd til dere ♥♥ 

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Det er helt merkelig å tenke på at det som startet som en hobby på jenterommet hjemme hos mamma og pappa, nå er en big business. Det hele startet med noen få tastetrykk uten så mye mål og mening, en vårdag da jeg var 17 år. I begynnelsen var det bare hobby og det var så og si ingen som forstod hvorfor jeg la så mye tid ned i bloggen. Ingen rundt meg forstod hvorfor jeg ville dele så mye på nett. 

Jeg fikk nesten hele tiden høre at det ikke var noe poeng i å bruke så mye tid på en blogg. Skulle dette liksom bli en fremtid? Vel. Nå sitter jeg her nesten 6 år senere og jeg har en blogg som 80’000 unike mennesker besøker hver eneste måned. Jeg tjener langt mer enn hva de fleste godt voksne gjør. Jeg er ansatt som blogger i en av norges mektigste nettaviser, og store firmaer kommer til meg for å reklamere på min blogg. 

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Jeg har jobbet hardt for å være her jeg er i dag. Jeg tar aldri en eneste dag fri, og jobber nesten dobbelt så mye som det som er normalt. Så det her har ikke kommet gratis. Men det vanskeligste av alt på veien til hit jeg er i dag, har ikke vært alle timene jeg har måttet legge ned i bloggen. Jeg elsker å blogge, og da gjør det meg ingenting å sitte i timesvis hver eneste dag.

Det vanskelige har derimot vært menneskene rundt meg. De første årene bodde jeg i en liten by, der jeg fikk null støtte til det jeg drev med. Jeg var den eneste som drev skikkelig med blogging, og det var vanskelig å være helt alene om dette. Foreldrene mine har alltid støttet meg, men de er fra en annen generasjon, så de skjønte fint lite av hele bloggingen. Vennene mine var heller ikke så forstående til bloggingen. 

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått høre det fra familie, venner, ukjente og bekjente at “Skal du ikke få deg en ordentlig jobb? Eller ta litt mer utdanning? Men heldigvis er jeg en sta person. Om jeg vil noe, så gjør jeg det på min måte. Så jeg har hele tiden klart å gi blanke i hva alle andre har sagt, og gått min egen vei. I dagens samfunn er det så sterkt press på at man må ta en bachelor eller mastergrad for å passe inn i samfunnet. Og om man skulle prøve å være litt grunder og gå egne veier, stiller alle seg veldig skeptiske til det. 

Det som jeg prøver å si her, er at jeg oppfordrer dere alle til å gå den veien dere måtte ønske. Gi litt blaffen i hva foreldrene dine syns at du skal gjøre. Ikke bry deg hva vennene dine utdanner seg som. Gjør hva DU vil. Om du vil reise verden rundt, gjør det! Om du vil bli snekker, gjør det! Om du vil starte ditt eget firma, gjør det!

Våg å gå litt utenfor komfortsonen din, fordi der finner du ut hvem du virkelig er. Vi mennesker bruker altfor mye av tiden vår på jobbing, til å jobbe i en jobb vi ikke stortrives i. Derfor er det så ekstremt viktig at du ikke gjør som alle andre syns du skal gjøre. Husk; det er du som skal leve livet ditt. 

For en liten stund siden kjøpte jeg en liten fjærjakke (her) og denne pelsvesten. Nå har jeg endelig fått testet ut vesten litt, og jeg tenkte å dele noen tanker med dere. Denne vesten er av fake pels, altså ingen små søte dyr som har måttet lide for at jeg skal se fin ut. Det som er så rart er at den er like fin og varm som ekte pelser. I tillegg kjennes den like bløt ut som ekte pels. Så da begynner jeg å tenke.. Hvorfor bruker folk pels?

Det var en ting back in the days når den fake pelsen så ut som noe du hadde kjøpt for 10,- kr på H&M. Men når fake pels faktisk er så bra som dette her, så skjønner jeg ikke hva som er poenget med ekte pels. Det er så mange som bruker ekte pels som unnskylder det med at fake pels ikke er varmt eller fint. Men dette eksperimentet viser jo at de tar grundig feil. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så hvorfor støtter de denne grusomme industrien?

Jeg skjønner det virkelig ikke. Hvorfor skal man la små dyr som rever og minker, som egentlig tilhører i naturen, være innesperret i små bur hele livet sitt, så du skal få en pels, som er helt lik en fake pels? Er det virkelig så forbanna viktig for deg at det skal være ekte, at du lar dyr bli torturert? Hmm.. Nei folkens, jeg skjønner virkelig ikke greia. Uansett om man kjøper pels i Norge, eller en jævla Parajumper jakke fra USA så er det fortsatt mange dyr som har levd under grusomme forhold, sånn at du skulle få den jævla pelsen din, som du sprader så stolt rundt i. 

Nei folkens, om dere har en forklaring til hvorfor folk bruker ekte pels, når fake pels er like bra, kan dere gjerne dele den i kommentarfeltet. Jeg er i alle fall veldig spent på å høre hvorfor folk ønsker å støtte noe så grusomt. 

Pelsvesten min er forresten kjøpt her

Vi har alle gjort mye dumt når vi var unge, og det er en helt vanlig del av det å vokse opp. Men noen av tingene jeg selv gjorde kunne gått skikkelig galt, og jeg vil med dette innlegget advare alle der ute, så dere ikke havner i samme situasjon som jeg kunne havnet i. Helt fra jeg var rundt 12-13 år tok jeg mye solarium, men jeg følte aldri at jeg ble brun nok.

Så da jeg var 17 år og enda ikke hadde blitt skikkelig brun, og ble tipset av en venn om noe som het Melanotan eller “Barbiedop” som skulle gjøre at man ble veldig brun, ble jeg litt for fristet, og testet det ut. På den tiden visste jeg så og si ingenting om Melanotan, og det er et under at jeg ikke fikk alvorlige bivirkninger. Jeg vet at man unge jenter fortsatt bruker dette stoffet, uten helt å vite risikoen. Derfor vil jeg fortelle dere litt om hva som faktisk kan skje. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Melanotan er et syntetisk stoff som man sprøyter inn i huden sin, gjerne på rumpa eller på magen, ved å bruke en liten sprøyte. Man må få en venn til å sette sprøyten på seg, og det i seg selv er egentlig ekstremt skummelt. Men det som er enda skumlere er at man aldri vet hvor rent stoffet man sprøyter inn er. Man vet heller aldri om det er et ekte stoff man får.

Jeg hadde to venninner som også brukte det samtidig som meg. De var allerede veldig brune fra før av, og endte opp med å bli likbleke av stoffet. Mest sannsynligvis fordi stoffet de fikk var falskt. Så dette er noe å tenke ekstra godt over. Ikke stol på en halvveis kompis som selger ting, bare fordi han har solgt “bra” ting til andre. Du vet aldri hva du får, så vær så snill og ikke kjøp dette.

Men det som er enda skumlere er alle bivirkningene av stoffet. Selv ble jeg alltid veldig kvalm og fikk nesten feber hver gang jeg tok en ny sprøyte. I tillegg er det veldig mange som mister appetitten, og det kan være skummelt da man på sikt kan utvikle spiseforstyrrelser. Andre skumle bivirkninger er at man kan få mange nye føflekker, og de gamle kan bli mørkere. Noe som både kan føre til føflekkkreft, i tillegg til at man kan få hele utseendet sitt endret med tanke på føflekkene. 

I tillegg kan man få mela-flekker. Sånn som du kan se jeg har på bildet til venstre. Altså, masse hvite flekker i ansiktet. Fordi man blir så fort brun, så rekker ikke huden helt å følge med, og hvis man får en kvise eller to, blir det hvite flekker der, som er der veldig lenge. I tillegg er det mange som opplever å få enda mer kviser av stoffet, så det er ekstra kjipt. Har lest en del historier om jenter som har fått sterk akne etter at de har brukt melanotan, så det er ganske ille.

Selv fikk jeg en del kviser øverst på ryggen, og når de ble borte fikk jeg ganske mørke arr etterpå, som ikke var fint i det hele tatt. Nå er det 6 år siden jeg brukte dette stoffet, så mange av arrene har blitt borte, men noen av de er der fortsatt. Nå skal det sies at jeg ikke gikk på kuren i mer enn 3 måneder. Så om jeg hadde fortsatt enda lengre, hadde jeg nok fått enda skumlere bivirkninger. Noe som også bør merkes, er at når man går på Melanotan må man også ta en del solarium, som gjør at sjansen for hudkreft øker betraktelig. 

Så ja, som dere skjønner er Melanotan et veldig farlig stoff, som dere bør holde dere langt unna. Det er ingenting galt i å ville være brun, men da bør man mye heller bruke selvbruning. Det kan faktisk redde livet deres. 

Har du noen erfaring med melanotan?
(ps: lov å være anonym)

Vi lever nå i en tid der unge jenter har dårligere selvtillit, og føler et større kroppspress enn noensinne. Daglig får jeg meldinger fra lesere, der de forteller at de sliter med dårlig selvtillit, og trenger hjelp. Jeg får så vondt inne i meg av tanken på at så mange jenter der ute sliter med sitt eget selvbilde. Ofte føler de seg stygge eller at de rett og slett ikke er flinke nok på skolen. 

Jeg har tidligere skrevet litt om hva jeg syns om plastiske operasjoner, og presset i dagens samfunn på at man skal være “perfekt”, så jeg skal ikke gå så mye inn på akkurat dette. Men det jeg ønsker å gjøre i dette innlegget er å få dere til å tenke litt over dere selv, og endre deres eget tankemønster. Selv har jeg ikke alltid hatt så god selvtillit. Da jeg var en del yngre enn jeg er nå, slet jeg veldig med mitt eget selvbilde, og klarte ikke å se noe positivt ved meg selv. 

Men, med god hjelp av litt enkle teknikker har jeg endret mitt eget tankemønster, og den dag i dag har jeg god selvtillit. Jeg har troen på meg selv, og vet at jeg kan få til det jeg selv ønsker å få til! 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Teknikken jeg brukte for å få bedre selvtillit var rett og slett, å nekte meg selv å si stygge ting til meg selv. Hvis jeg følte meg litt feit, eller stygg en dag, blåste jeg heller vekk de tankene, og tenkte på noe annet. I tillegg prøvde jeg alltid å finne ting ved meg selv som jeg likte, og heller tenke på de. En smart ting kan være å sette seg ned og skrive en liste over ting man liker ved seg selv. Prøv å lag 5-10 punkter (gjerne enda flere også!). Hver gang du har en dårlig dag, og ikke føler deg helt tipp-topp når det kommer til selvfølelsen, kan du se på den listen, og se hvilke fantastiske sider du har ved deg selv!

Så, for å sette dere litt i gang, skal jeg nå si 5 ting jeg liker ved meg selv, også vil jeg at dere skriver 5 (gjerne flere) ting dere liker ved dere selv i kommentarfeltet!

Dette liker jeg ved meg selv; At jeg er flink til å jobbe hardt og oppnå ting, at jeg har veldig blå og store øyne, at jeg forstår logikk veldig bra, høyden min og at jeg er flink med kosthold og trening sånn at jeg har en slank kropp. 

Sånn, nå har jeg gjort min jobb! Nå er det deres tur til å si 5 ting dere liker ved dere selv!

Er det en ting jeg har opplevd mange ganger som jente, så er det hvor falske jenter kan være mot hverandre. Ofte er de man ser på som sine venner, ikke ekte venner. Og noen ganger er det nesten umulig å skille mellom hvem som faktisk er dine ekte venner og ønsker deg alt godt, og hvem som er falske og kun er der når det er noe å hente ut av det. 

Jeg vil tippe jeg ikke er den eneste jenta som har opplevd dette, og jeg er nok ikke den siste som kommer til å oppleve dette. Derfor vil jeg skrive litt om hvordan jeg selv har skjønt at enkelte venninner er falske, og hvordan du selv kan spotte en falsk venninne. 

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Baksnakker
– Hvis venninnen din alltid snakker dritt om andre venninner dere har, er sjansen stor for at hun gjør det samme om deg. Er man faktiske ekte venner snakker man ikke dritt om hverandre. En ting er å fortelle den andre at man kanskje er bekymret for handlingene en person gjør, men å snakke usaklig dritt gjør man ikke om sine egne venner.

Du er alltid sist i rekke
– Dersom du gang på gang opplever at venninnen din setter deg i siste rekke. Altså, ringer halve kontaktlisten sin før deg, er dere nok ikke så nære venninner som man skulle tro. Enten er man rett og slett ikke så nære, eller så føler ikke den falske venninnen at det er noe å hente ut i dag, og derfor setter hun alle andre først. 

Sier ikke ifra
– Dersom du og en venninne har hatt en avtale om å møtes, og hun ikke gidder å si ifra at hun ikke kan før 5 minutter før, eller bruker evig lang tid på å svare på meldinger (selv om hun er aktiv på facebook), bør det lyse opp et varselsignal. Er man ekte venninner har man respekt nok for den andre til å si ifra, og ikke kaste bort tiden til den andre. 

Er kun der når det er noe å få ut av det
– Har du en venninne som du merker at kun er der, når det er noe å hente ut av det? Jeg har selv hatt “venninner” som kun gadd å være med meg når de kunne havne på bloggen. Sånn skal ikke et ekte vennskap være. Så om du har en venninne som kun gidder å være med deg fordi du spanderer kino, hun kan låne kule klær av deg, dere kan ha vors i leiligheten din, eller andre lignende hendelser så ville jeg revurdert vennskapet. 

Ikke den du kan ringe
– En ekte venninne er den du kan ringe klokka 3 på natta fordi du er lei deg og trenger å snakke. Her kan det falle to veier igjen. Enten så kan hun være en ekte venninne, men dere har rett og slett ikke kommet så nærme hverandre enda. Eller så er det en venninne du har hatt veldig lenge, som du føler du egentlig ikke kan åpne deg for. Ekte venninner skal man kunne snakke om alt mulig med, uten å være redd for å bli dømt. 

Nå er det selvfølgelig ikke sånn at hvis venninnen din kanskje høres ut som hun oppfyller et av disse punktene, så er hun en falsk drittkjerring. Men hvis du føler at du har en venninne som passet veldig godt til flere av disse punktene, og som du også har en dårlig magefølelse på, ville jeg revurdert vennskapet. Livet er altfor kort til å ha dårlige mennesker rundt seg. Tro meg når jeg sier dette; det er så mye bedre å ha 2-3 ekte venninner, enn 15 falske, uansett hvor bra det ser ut på instagram.

Har du noen opplevelser med falske venninner?

Som blogger er det mange ting jeg ser på andres blogger, som jeg mildt sagt grøsser av. Det er så mange ting som jeg ser at her kunne egentlig bloggeren kommet noe vei, men den gjør altfor mange feil. Noen av disse feilene, og tingene jeg grøsser av skal jeg snakke litt mer om i dette innlegget!

Dårlig kvalitet på bilder
– Det verste jeg ser på blogger er når de har lastet opp bildene sånn at de blir bittesmå. Hallo, vi vil gjerne se bildene dine, ok? Enda verre er det når det kun er bilder som er tatt med mobiltlf og som er i ufattelig dårlig oppløsning. Nei usj, det liker jeg virkelig ikke! Bilder skal være store og fine, og ha god kvalitet sånn at man kan blir inspirert og glad! 

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Personlig
– Det kjedeligste jeg vet om er bloggere som kun legger ut antrekksbilder, og er så motefantatiske, at de ikke klarer å skrive to setninger engang. Klær er fine de, og jeg kan bli veldig inspirert av de, men det er så sykt kjedelig å lese en blogg som ikke byr litt på sin personlige side engang. Hvis jeg ville hatt noe upersonlig ville jeg heller lest Vogue. 

Clickbait bitch
– Når bloggere bruker helt syke overskrifter, som ikke engang handler om innlegget kjenner jeg at jeg blir helt oppgitt. Det er en grunn til at jeg ikke leser visse toppbloggere, som alltid lurer leserne inn med å skrive helt syke overskrifter. Sorry mac, jeg liker ikke å føle meg lurt. Derimot om personen skriver spennende overskrifter, som faktisk handler om innholdet i innlegget blir jeg veldig interessert! Mye mer spennende å klikke seg inn på.

Tidligere paradise hotell deltaker
– Alltid like gøy hvert år når alle paradise hotell deltakerne prøver å dra ut sine 15 sekunder med fame, med å lage seg en blogg. For så å ikke helt forstå hvordan en blogg fungerer. Jada, alle er superinteressert i å lese bloggen din som du kun legger ut mobilbilder på, og som har standard blogg.no design. Not really.. Men hvis de faktisk klarer å gjøre det om til en bra blogg med godt innhold er det en helt annen story!

De som legger ut ekstremt mange bilder av barna sine
– Gjerne i situasjoner som er uheldige for barna, og som de ikke kommer til å like når de blir eldre. Det er en ting sånn som Caroline Berg Eriksen gjør det, hvor ting er stuerent og barnet hennes blir satt frem i et godt lys. Men å slenge barna sine frem på bloggen, der du snakker om at de dreit ut senga i går natt, eller rett og slett uheldige bilder av barna, er ikke greit. Ser jeg sånt krysser jeg meg ekstremt fort ut av bloggen. Når jeg ser sånt, kjenner jeg at jeg får vondt av hvordan de barna kommer til å ha det når de blir 15 år og det ligger så mange flaue barnebilder av de på nett.

Hva hater du å se på andre blogger?