Skal jeg fortelle dere noe sykt? Da Per Fredrik og jeg flyttet sammen til Sandefjord var det det første stedet på lenge hvor jeg følte at det var hjemme. Dette var det 9. stedet jeg flyttet til på bare 2,5 år.
Tiden rett før Oslo og tiden i Oslo var mye preget av flytting, og uansett hvor jeg bodde følte jeg at det bare var midlertidig. Kanskje ikke så rart i og med at jeg hadde flyttet så mye. Hvem bor 9 forskjellige steder på 2,5 år liksom? Det er jo ikke vanlig det.
Helt siden jeg var liten følte jeg meg aldri hjemme hos foreldrene mine. Jeg følte ikke at jeg passet inn på stedet vi bodde, og jeg fikk aldri den “hjem” følelsen. Det var noe som ikke stemte. Jeg skjønner nå hvorfor.
Hokksund ble altfor lite for meg. Jeg hadde alltid store drømmer, og de ble aldri tatt godt imot. Janteloven er noe jeg har kjempet imot hele livet mitt, og spesielt da jeg bodde på et så lite sted. Har man store drømmer og skiller seg ut slik som jeg gjorde, blir det vanskelig å passe inn. Det kan jeg skrive under på.
Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg at alt kom til å bli bedre. Endelig skulle jeg bo et sted der alle kjørte på med drømmene sine og ingen ga deg et stygt blikk om du gikk med høye hæler på matbutikken.
Tiden i Oslo ble fin, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk hatt den. Men Oslo ble rart for meg som var blogger. Jeg havnet i sirkler med folk som var totalt overfladiske og enten så ville de bruke meg for å havne på bloggen, eller så sniffet de så mye kokain at det tøt ut av nesen dems.
Da jeg skulle flytte til Sandefjord med Per Fredrik ante jeg ikke hvordan det kom til å bli. Vi hadde vært i byen noen ganger, men jeg hoppet egentlig inn i det med øynene lukket.
I starten følte jeg meg veldig alene her. Per Fredrik var den eneste jeg kjente. Jeg hadde ingen venner her, og jeg ante ikke hvor noe som helst annet enn kjøpesenteret lå. Etterhvert har jeg både fått venner, jeg har lært meg hvor tingene i byen ligger og endelig føles det ut som at jeg bor her og ikke bare besøker her.
Om en liten uke har vi bodd her i to år, og jeg kan endelig si det; jeg har funnet mitt hjem. Dette er stedet hvor jeg endelig føler meg hjemme. Her er det akkurat noe mennesker til at man slipper unna janteloven, folk er skikkelig hyggelige her, det er helt utrolig vakre strender og skoger her, og jeg føler jeg får det beste av alle verdenener.
Men viktigst av alt; det er her jeg har bygget livet sammen med Per Fredrik ❤️Her kan vi bo for alltid, og det er så deilig at jeg endelig har funnet et sted der jeg kan slappe av og føle at jeg har kommet hjem. Det har tatt mange år, mange flyttinger, men det har vært så verdt det!
