Nå er det litt over en måned siden jeg stengte kommentarfeltet her på bloggen. På denne tiden har jeg vært mye frem om jeg skulle åpne det igjen, eller om jeg skulle holde det lukket.
Jeg har endelig fått mye av de stygge kommentarene på avstand, og det har virkelig gjort at jeg har det bedre med meg selv.
Men når jeg stengte kommentarfeltet stengte jeg også ut de positive kommentarene fra dere. De positive kommentarene fra dere har virkelig betydd mye mer enn jeg forstod, og for å være helt ærlig har jeg savnet det skikkelig. Bloggmotivasjonen min har virkelig sunket skikkelig denne måneden, og det er ingen tvil om at dette er grunnen.
Jeg savner skikkelig å kunne spørre dere om ting i blogginnleggene mine, og få en skikkelig samtale og diskusjon i kommentarfeltet. Det er jo det som gjør blogging veldig spesielt. Men er så heldig at man kan kommunisere med leserne sine. Slike goder får ikke de som driver med TV og skriver blader.
Så etter mye tenking har jeg bestemt meg for å åpne kommentarfeltet igjen. Jeg vet det sikkert kommer til å komme en haug drittkommentarer over tid. Men fuck de folkene som er så tapere at de mobber på nett. De skal ikke få vinne her. Nei, her skal de som faktisk legger igjen positive kommentarer vinne. Så jeg kommer til å åpne kommentarfeltet igjen, og de som slenger dritt blir blokkert med en gang. Enkelt og greit!
I løpet av de 6 årene som jeg har blogget, er det spesielt en ting som alltid har irritert meg. Og det har jeg fått slengt i trynet hver eneste gang som jeg har sagt til netttroll at det faktisk ikke er ok å slenge dritt. Nemlig “Jammen, du er jo en offentlig person, så du må jo tåle å få dritt”. Men hvorfor skal jeg sitte og ta imot dritt, bare fordi jeg har valgt å blogge?
I løpet av de 6 årene jeg har blogget har jeg fått inn over 200’000 kommentarer. Mange positive. Men herregud så mange stygge. Folk har virkelig vrengt ut alt oppgulp de kunne dra ut av seg selv, og på bildet under kan du se noen få av hatkommentarene som har kommet inn.
Og dette er bare noen av de få jeg har faktisk tatt skjermdump av. Så da kan dere tenke dere hvor mye dritt som faktisk har kommet inn.
Men folkens, jeg vil dere skal tenke dere godt om. Er det å skrive en blogg om livet sitt, der jeg snakker om jenteting, så ille at man klarer å vrenge ut så mye dritt? Mener dere virkelig at fordi jeg blogger så skal jeg motta slike kommentarer hver gang jeg leser kommentarfeltet mitt? Hvordan hadde du følt deg hvis du fikk så mye dritt slengt rett i trynet når du gikk på jobb? Hadde du syntes at det var ok?
Uansett om du slenger dritt til meg fordi jeg skriver en rosablogg, til Caroline Berg Eriksen fordi hun har flat mage etter fødsel eller til Sophie Elise fordi hun faktisk tørr å si akkurat hva hun mener, og gir feminist en ny betydning, så vil jeg du skal tenke deg godt om. Tenk på hvordan det føles å faktisk så få mye dritt slengt etter seg.
Så legg fra deg pcen før du går inn på kommentarfeltet til forskjellige bloggere rundt i landet, og slenger dritt. Legg fra deg pcen når du har lyst til å gå inn på kvinneguiden og vrenge ut alt dritt som kommer fra levra de. Og faktisk bruk den energien din til å gjøre noe godt for verden.
Nå er det litt over 2 uker siden jeg valgte å gå til det drastiske tiltaket med å stenge kommentarfeltet her på bloggen. Grunnen til at jeg stengte kommentarfeltet har nok de fleste av dere fått med dere, men for de som ikke har fått det med dere, og dere som har fått det med dere, tenkte jeg å fortelle kjapt hvorfor.
Jeg har blogget i over 6 år, og på den tiden har jeg alltid hatt åpent kommentarfelt, og lest alle kommentarer som har kommet inn på bloggen, youtube og instagram. På denne tiden har det kommet inn over 200’000 kommentarer. Det er ekstremt mange meninger og tanker fra andre mennesker. Å få høre så mange tanker om meninger om meg selv, gjorde meg ekstremt utmattet og sliten. Det var ofte jeg hadde dager hvor jeg ble liggende i senga hele dagen, fordi jeg ble så ør i hodet. Og ofte klarte jeg ikke å jobbe fordi jeg bare hørte repeat på stygge kommentarer i hodet.
Så til slutt stengte jeg kommentarfeltet her på bloggen. På instagram og youtube er det fortsatt åpent, men der må brukere kommentere med navn, så der er det ikke like ille som regel.
Men nå som det har gått over to uker har jeg fått kjent en del på det å ha stengt kommentarfeltet. På den ene siden kjenner jeg at jeg virkelig begynner å slippe tak på alle de slemme og bry-seg-litt-for-mye kommentarene.
De går ikke like mye på repeat i hodet mitt lengre, og jeg føler at jeg tørr å skrive litt mer slik som jeg vil, nå som jeg ikke trenger å være redd for at andre skal slenge dritt lengre. Det er veldig deilig å kunne legge ut innlegg som jeg faktisk tørr å skrive rett fra levra. Og det kjenner jeg at virkelig har gjort godt for meg.
Samtidig savner jeg veldig å ha kontakt med dere. Jeg savner det å kunne spørre dere om tips i kommentarfeltet, og jeg savner å lese søte og koselige kommentarer fra dere. Det er veldig kjipt å føle at jeg mister litt kontakten med dere, her på bloggen. Selv om jeg heldigvis fortsatt kan åpne snapchatten min, og snakke med dere. Noe jeg har gjort flere ganger også.
Så jeg vet ikke helt hva jeg gjør når det kommer til dette kommentarfeltet folkens. Jeg tenker i alle fall at jeg kommer til å holde det stengt ut september, også kommer jeg til å ta en avgjørelse på hvordan jeg syns at ting går. Syns jeg at det er deilig å ha kommentarfeltet lukket, åpner jeg det ikke før jeg føler for det igjen. Savner jeg det veldig derimot, ja da åpner jeg det. Men frem til da får jeg bare ta tiden til å se hva jeg føler om det!
At ting skulle komme til dette punktet hadde jeg aldri trodd da jeg startet denne bloggen for 6 år siden. At jeg faktisk er så heldig at jeg kan leve 100% av denne bloggen var lenge en drøm, som har gått i oppfyllelse. Men alle medaljer har en bakside. Baksiden ved min jobb er at jeg får ekstremt mange meninger fra andre mennesker, om meg selv. Alt ifra hvordan jeg skal sminke meg, hvordan jeg skal leve livet mitt til hva jeg absolutt ikke burde gjøre, osv.
For en stund siden skrev jeg om at jeg har fått over 200’000 kommentarer totalt på bloggen, instagram og youtube. Jeg har lest alle de kommentarene opp igjennom årene. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er bare et menneske. Å høre så mange meninger om en selv gjør noe med en. Jeg har hatt så ekstremt mange dager der jeg bare har ligget inne i senga og vært så utslitt at jeg ikke har klart noe som helst. Nesten hver dag har jeg ekstremt vondt i hodet, fordi jeg blir så sliten av dette.
Det er så altfor ofte jeg har lyst til å skrive om ting her på bloggen, men da er det en eller annen stemme oppe i hodet mitt som stopper meg, fordi jeg husker alle kommentarene jeg har fått på at sånn burde jeg virkelig ikke gjøre ting. Og vet du hva, det er ikke greit. Det er virkelig ikke greit at jeg skal sette grenser for meg selv, på bakgrunn av kommentarer fra anonyme mennesker som har kommentert på bloggen min.
Nesten hver dag når jeg jobber stopper jeg sikkert opp minst 20 ganger i løpet av dagen, og klarer ikke jobbe videre fordi jeg blir sprø av alle kommentarene. Og det trenger ikke være skikkelig stygge kommentarer heller. Det er faktisk de som er skjult som snille, men som egentlig er skikkelig stygge som er aller verst. Fordi da tar man det faktisk innover seg selv. Man hører på det mennesket.
På grunn av alle disse kommentarene, som gjør at jeg ikke klarer å gjøre jobben min så bra som jeg vil gjøre den for dere, kommer jeg nå til å stenge kommentarfeltet mitt her på bloggen. Hvor lenge det blir stengt vet jeg ikke. Kanskje åpner jeg det etter en måned, og kanskje holder jeg det stengt for alltid. Det eneste jeg vet er at jeg trenger å fokusere på meg selv, og hva jeg faktisk tenker om ting. Ikke hva alle andre måtte mene om meg.
Så ja, det kommer til å bli ganske kjipt å miste kontakten med de av dere som faktisk bare er gode og snille. Men jeg kjenner at hvis jeg skal klare å fortsette med denne bloggen, er jeg nødt til å gjøre dette. Håper virkelig dere forstår. Kommer forresten til å åpne snapchat (stinablogg) en gang iblant hvis jeg skal ha spørsmålsrunder eller bare vil snakke litt med dere!
I går opplevde jeg virkelig et av jenters største mareritt. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen, og satt forran sminkebordet mens jeg fønet håret. Plutselig river det i håret mitt, og det lukter ekstremt brent.
Til min store skrekk ser jeg at en stor del av håret mitt har blitt revet inn i hårføneren, og jeg klarer heldigvis å reagere ekstremt kjapt med å dra ledningen til hårføneren ut av stikkkontakten. Panikken var stor da jeg så hvor mye av håret mitt som hadde blitt revet inn i hårføneren min, og det var helt umulig å rive det ut igjen.
Heldigvis var Per Fredrik hjemme så han kom og hjalp meg. Først så det ut som at jeg faktisk måtte klippe av den delen av håret som satt fast. Siden hårføneren ikke kunne skrues opp. Men til vår store flaks hadde Per Fredrik et par dager tidligere kjøpt en sag som er til å sage over jern. Så han sagde igjennom hele hårføneren, og rivde opp motoren og fikk løsnet håret mitt. Thank god for at jeg er sammen med Macgyver sier jeg bare!
Når vi først fikk løs håret hadde det surret seg sammen til en stor dreadslokke, så jeg måtte sitte ganske lenge med kam og rettetang for å løsne den opp. Men heldigvis ordnet det seg, og jeg slapp å klippe av noe av håret mitt. Ah, det hadde vært helt grusomt!
Så jenter; alltid sjekk at bakdelen på hårføneren sitter ekstremt godt på før du føner håret, for plutselig er det ditt hår som sitter fast og du må klippe det av!
Følg meg på facebook for å se når jeg legger ut nye blogginnlegg
De siste månedene har jeg gjort en del endringer når det kommer til inntaket mitt av kjøtt. Som mange av dere vet er jo ikke akkurat kjøttindustrien den beste for jorda vår, og det er heller ikke alle steder der dyrene har det noe bra. Personlig kunne jeg nok aldri blitt vegeterianer, og jeg tror nok ikke jeg er alene om det.
Dette er rett og slett fordi jeg er for glad i kjøtt, og jeg vet hvor vanskelig det er å være vegetarianer når man skal spise et balansert og sunt kosthold, med nok proteiner. Ja, jeg kunne sikkert fått det til om jeg virkelig ville, og kudos til alle dere der ute som er vegeterianere. Men, istedenfor å kutte ut kjøtt helt, har jeg heller gjort noen endringer, for å minimere inntaket av kjøtt.
Nå skal ikke jeg prakke dette på dere, og si at nå skal vi kutte ut kjøtt alle sammen. Men, jeg tenkte rett og slett å fortelle dere hvilke forandringer jeg har gjort, og kanskje begynner dere å gjøre noen av disse endringene selv!
– Spis mindre kjøtt –
Før kunne jeg spise masse kylling, kjøttdeig og biff ganske ofte. Det har jeg kuttet veldig ned på og nå spiser jeg kjøtt kanskje 1 gang om dagen, versus 3 ganger som det var før. Når jeg spiser kjøtt spiser jeg også mindre porsjoner med kjøtt i forhold til hva jeg gjorde før. For å kompensere legger jeg heller til mer grønnsaker på tallerkenen.
– Respekter dyret –
Å “lage” kjøtt er ikke noe som skjer over natten. Bønder forer opp dyrene over lange tidsperioder, og det er lagt ned ekstremt mye jobb for at man skal fore opp disse dyrene. Derfor syns jeg det er viktig å respektere dyrene såpass at man aldri kjøper mer kjøtt enn man klarer å spise opp. Ikke kjøp så mye at du ender opp med å kaste halvparten.
En bonde har jobbet hardt, og et dyr har gitt livet sitt for at du skal få det kjøttstykket, så ha såpass respekt at du ikke kaster kjøtt. Om du kjøper store pakker kylling for eksempel fordi det er litt billigere, er det mye bedre å fryse litt ned, enn å måtte kaste det som ikke blir spist. Husk også å alltid sjekke hva du har av kjøtt i kjøleskapet før du reiser i butikken, så du ikke kjøper inn noe du allerede har.
– Kjøp norskt kjøtt –
Personlig velger jeg alltid å kjøpe norskt kjøtt. Jeg vet mye om hvor strenge reglene for dyrevelferd i Norge er, og derfor føler jeg det mye bedre å kjøpe fra Norge, enn å kjøpe noe tilfeldig fra lang som kanskje ikke behandler dyrene like bra. Gilde for eksempel selger kun norskt kjøtt.
Så ja, rett og slett 3 enkle punkter med ting som har gjort at kjøtt inntaket mitt har blitt forminsket. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg redder verden av å gjøre disse endringene. Men kanskje det gjør en forskjell om vi alle blir mer oppmerksomme på hvor mye kjøtt vi spiser og kaster. Er dere ikke enige?
Følg meg på instagram @stinablogg for daglige oppdateringer!
Det finnes et uttrykk som heter “Hard work pays off”. At det stemmer, kan jeg med glede skrive under på. For bare 1,5 år siden bodde jeg i et lite kollektiv i Oslo, med 3 andre jenter jeg ikke kjente. I 7 måneder sov jeg på en madrass på gulvet, på et rom som kun var 9 kvm. Har du noen gang målt opp hvor lite 9 kvm er? Det er ca like stort som et lite bad. Der sov, spiste og jobbet jeg.
Jeg var ikke hos noen bloggnettverk, så det å tjene penger på blogging var et slit. Jeg hadde ikke peiling på hva et blogginnlegg var verdt pengemessig. Og det å få sponsorer til å faktisk betale meg penger, og ikke bare en sjampo flaske var ikke bare-bare akkurat.
Nå er det akkurat 1,5 år siden Side2 kom på banen, og ville ha meg som en av bloggerne dems. Jeg hadde tidligere blitt spurt av flere andre bloggnettverk om jeg ville gå over til de, men alltid takket nei. Da Side2 spurte derimot, svarte jeg ja med en gang. Det er uten tvil et av de beste valgene jeg har gjort i mitt liv. Side2 hjalp meg ekstremt mye med å tjene penger på bloggen, i tillegg til at de har fantastiske mennesker som jobber på bloggavdelingen som virkelig fikk meg til å føle at jeg ikke var alene om å jobbe med bloggen min.
Nå 1,5 år senere har ting endret seg mye. Jeg bor i et gigantisk nyoppusset hus på 200kvm med den fantastiske kjæresten min. Å eie et hus i en alder av 23 år er noe de færreste gjør, og jeg er så utrolig glad for at jeg har jobbet hardt i mange år som gjorde det mulig. Her i livet får man ingenting servert på et sølvfat, og det er så ekstremt viktig å vite.
Selv om blogging kan se ut som en jobb som er piece of cake for de fleste, er det få som vet hvor mye jobb det ligger bak det. Det tar opp hele livet, og man har aldri en dag fri. Jeg jobbet med blogging i flere år uten å tjene en eneste krone på det. Og det tok lang tid før jeg kunne leve godt av det. Det var mange stunder der jeg ville gi opp.
Men jeg stod på og jobbet hardt. Fordi jeg elsker å blogge. Jeg elsker å skape innhold som forhåpentligvis gjør hverdagen deres bittelitt bedre. Som gjør at dere får sminketips, eller tips til nye matoppskrifter, eller rett og slett bare et sted å drømme seg bort i.
Det er hele visjonen min med bloggen. Å skape et univers som alle jenter (og gutter) kan drømme seg bort i. Der man i et lite øyeblikk av dagen kan glemme hverdagens bekymringer, og drømme seg bort i overfladiske ting.
For meg har det alltid vært viktig at denne bloggen skal vise meg, og hvordan jeg ser på livet, og mine interesser. Og selv om jeg personlig syns at blogging er drømmejobben, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over at jeg kan leve av bloggen, er det viktig for meg å vise at alt ikke alltid er en dans på roser. Ja, som blogger velger man å stille seg i rampelyset som en offentlig person, og da får mange meninger om en.
Men, selv om dette, betyr det ikke at fordi jeg er blogger, så er jeg ikke et menneske med like mye følelser som alle andre. Bare fordi jeg er blogger, så betyr det ikke at jeg skal være fullt rustet til å tåle andre meninger 24/7. Altså, til vanlig har jeg null problem med det, og da tenker jeg ikke over det er sekund. Men i går, da jeg skrev gårsdagens innlegg, hadde jeg en litt vanskelig dag bloggmessig, og det var en sånn dag hvor alle andres meninger blir for mye for meg.
Så ja, jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn å bare forklare at det å være blogger er ikke alltid bare-bare, slik som de fleste tror. Jeg tror alle har dager i sin jobb der jobben ikke alltid er like lett. Men det er ikke så mange bloggere som tørr å snakke om dette, og derfor syns jeg det er viktig å få det frem i lyset. Uansett, blogging er drømmejobben og jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har muligheten til å ha en slik jobb.
Følg meg på facebook for å se når jeg legger ut nye blogginnlegg
Å lære seg og gi blaffen i kommentarer man får, er vanskelig. Jeg har blogget i over 6 år, og på denne bloggen har jeg mottatt 115’634 kommentarer. På instagram har det kommet inn over 54’400 kommentarer, og på YouTube har det kommet inn 31’684, totalt blir dette 201’718 forskjellige meninger om meg. Det sykeste er at jeg har faktisk lest 95% av alle kommentarene.
Dette har gjort at jeg har noen dager der jeg hele dagen ikke får gjort en eneste dritt, fordi uansett hva jeg prøver å jobbe med, er det en eller annen kommentar i bakhodet mitt som sier at dette blir feil. Prøver jeg å ta på en hvit fin topp jeg nettopp har kjøpt, kommer kommentaren om at den toppen så jeg helt jævlig stygg ut med, og at jeg virkelig ikke burde bruke den.
Prøver jeg å skrive et innlegg om 12 ting jeg er syns er morsomt med sommeren, kommer det frem en kommentar i bakhodet mitt “å herregud, ikke bare lag 12 ting innlegg, det er så jævlig kjedelig”, prøver jeg å skrive litt om hverdagen min kommer det frem en kommentar i bakhodet mitt som sier “hvem faen bryr seg om du spiste ute med en venninne i dag? Skriv noe interessant som folk faktisk bryr seg om”.
Etter å ha lest 201’718 antall kommentarer kan jeg ærlig si at jeg har blitt litt sprø av det. Det er selvfølgelig ikke hver dag jeg føler på stresset av kommentarer. Men noen dager, som i dag, føler jeg ekstra på det, og alt jeg som jeg har lest den siste tiden blir slengt rett i trynet mitt.
Se for deg at du kommer på jobb. Før du i det hele tatt rekker å sette deg ned ved pulten din, er det allerede over 50 mennesker som står der og skal fortelle deg at du ikke har kledd deg riktig for jobb i dag, at det du gjorde i går var helt feil, at du burde ikke bruke den leppestiften fordi den kler deg ikke, at du burde farge håret fordi du er finere med en annen hårfarge og at hvem som helst kan gjøre jobben din og om du ikke gjør det 110% perfekt fortjener du ikke en eneste krone du tjener.
Litt sånn er det å være blogger.
ALLE skal ha en jævla mening om hvordan jeg skal se ut, hvordan jeg skal skrive denne bloggen, hvordan jeg skal leve livet mitt og hvordan jeg skal oppføre meg. Å få alles meninger hele tiden er faktisk ganske slitsomt til tider. Ofte har jeg dager der jeg blir så utmattet at jeg må legge meg i senga midt på dagen, og bare ta en total time out fordi jeg er så sliten.
Man kan jo si; kan du ikke bare slutte å lese kommentarer da? Vel, jeg har prøvd. Herregud jeg har prøvd. Tidligere hadde jeg sånn at alle kommentarer måtte manuelt godkjennes, fordi jeg ville luke vekk stygge kommentarer. Men, for en måneds tid siden skrudde jeg det av, sånn at jeg ikke lengre måtte lese kommentarer som kom inn. Men, det tok ikke lang tid før jeg fikk kjeft i kommentarfeltet at jeg måtte faen meg klare å svare bloggleserne mine, det er jo tross alt de som gjør at jeg kan leve av bloggen. Så da begynte jeg å lese kommentarer igjen, så jeg ikke skulle være en dårlig blogger som ikke brydde seg om leserne sine.
Så da sitter jeg her da, og har en sånn dag. En sånn dag hvor jeg holder på å bli ganske sprø av alle andres meninger. En sånn dag hvor jeg har bare lyst til å be hele jævla verden om å holde kjeft og bare la meg være meg.
Okey, hva skjer med at det har blitt mystory på instagram? Altså, for noen år siden var Vine ekstremt populært frem til instagram åpnet muligheten for å kunne laste opp videoer, kort tid etter raste Vine ned i popularitet, og nå er det nesten ingen som bruker Vine lengre. Nå som Instagram har åpnet mulighetene for å kunne legge ut mystory, er jeg spent på hvordan snapchat vil utvikle seg fremover.
Selv elsker jeg snapchat, og bruker det for å kommunisere med dere! I tillegg har de også alle mulige morsomme filtre, som redder selv det mest slitne trynet, og gjør at det ser faboulous ut (ja, jeg snakker om meg kl 23 om kvelden etter en lang dag med jobb).
Men nå som mystory har kommet på Instagram er jeg veldig spent på å se hvordan det kommer til å bli brukt. Kommer man til å gidde og bruke det, eller blir det bare ting som er der, men som man ikke helt bryr seg om? Jeg testet ut mystory selv i stad, og syns det fungerte veeeeeldig likt som Snapchat sin. Så tja, da vil jo tiden vise om Instagram kommer til å utkonkurrere Snapchat slik som de gjorde med Vine.
Hva tror dere? Har Instagram ødelagt Snapchat?
Følg meg på instagram @stinablogg for daglige oppdateringer! Følg meg på snapchat “stinablogg” for oppdateringer som ikke kommer på bloggen.
