Woho! Endelig Halloween! Dagen veldig mange barn har gledet seg til. Nå er det på tide å ta på kostymer og gå knask eller knep.
Husker selv hvor mye jeg gledet meg til Halloween da jeg var liten. Husker alltid hele venninnegjengen min samlet seg hos meg også sminket vi oss super skumle før vi gikk ut i mørket.
Selv har jeg ikke feiret Halloween så mye i år. På lørdag var jeg ikke akkurat i Party humør så jeg dro heller ut med en venninne i Drammen og spiste masse god mat og koste oss skikkelig!
I dag skal jeg derimot spise masse godteri (i Halloween ånd) og kaaaanskje se en skummel film. Vi får se om jeg tørr! Har blitt så ekstremt pyse etter at jeg ble voksen. Klarer liksom ikke å se de skumle filmene hvor mennesker er onde mot hverandre.
Får så noia for at det skal skje i virkeligheten. Men det kan hende at er fordi jeg har sett så mye syke mennesker, at jeg vet at sånt finnes utenfor skumle filmer.
Da jeg var 13 visste jeg jo ikke akkurat hvor sjuke folk kan være, og da tenkte jeg at bare sånt var på TV. Guess i was wrong there. Haha! Herregud, dette ble brått skikkelig mørkt. Men er jeg heldig finner jeg noen episoder av American Dad eller Modern Family med Halloween spesial. Hehe!
Da jeg gikk inn på vg.no i dag, ble jeg møtt av flere artikler, der det ble skrevet om facebookgrupper som ønsket at barn ikke skulle feire Halloween. En av gruppene har over 120’000 medlemmer. De ønsker at man slutter å feire Halloween «fordi det ikke er en norsk tradisjon, og det skaper kjøpepress», også vil de helle at barn skal gå julebukk.
Jeg kjenner jeg blir rimelig matt. Altså. Hvilket år er det vi lever i? Sist jeg sjekket var det 2016, og ikke 1950. Da jeg var liten var jeg i den første generasjonen som gikk Halloween. Det var ingen som hadde gått julebukk på mange år, og det var for lengst en tradisjon som hadde dødd ut. Halloween kom til Norge, og jeg har elsket det fra første sekund. Tenk; en dag i året kan man kle seg ut som det skumleste man vet om, gå rundt med venner om kvelden, og få godteri. Hvor fantastisk er ikke det?
Jeg gikk «knask og knep» helt til jeg var 14/15 fordi jeg syntes det var så gøy. Om vi hadde glemt å kjøpe inn veldig mye Halloween stæsj, var det bare å gå i sminkepungen og finne masse svart eyeliner og øyeskygge, og være litt kreative med sminken. Slenge på en topp jeg ikke lengre brukte, og gjøre den ganske skummel.
Jeg tenkte aldri over at det ikke var en norsk tradisjon, eller at det skapte kjøpepress. Vet du hvem som tenker på sånt? Foreldre som ikke lar barna sine ha det gøy. Skal man seriøst være så gammeldags og redd for nye ting at man ikke skal la barna ha det gøy? Nei vet du hva. Det blir for dumt. Har man lite penger er det faktisk bare å dra på steder som europris eller nille. De har alltid masse billig godteri og kostymer.
Hvis et argument skal være at man føler på kjøpepress, så er vel kanskje ikke julen noe for deg heller da? Julen er vel den tiden i året der flest bruker mest penger, og der alle kjøper gaver til hverandre. Det er et vanvittig kjøpepress. Men du hører aldri noen sutre over det. Vel, det er fordi julen er koselig. Det vet alle, i alle aldre. Sånn er det med Halloween også. Bare mest for barna da. De får endelig en dag i året der de kan ha det skikkelig gøy, og føle seg litt rampete, uten at de egentlig er det.
Så foreldre som er imot Halloween, og som mener at vi skal dra frem en gammel tradisjon med å gå julebukk; slutt. Slutt å ødelegg morroa for barna deres, og slutt å klage. Om så folk har lyst til å gå julebukk når den tid kommer, så er det ingenting i veien for at man kan gjøre det. Herregud, det er jo bare å gjøre begge deler. Men ikke ødelegg en så morsom og kul dag for barn som gleder seg skikkelig til å kle seg ut som små hekser og monstre.
I går var jeg hos legen. Vi tok ekstremt mange forskjellige prøver, og de testet blant annet for B12-, jern- og vitamin D mangel. De testet også om jeg har lavt stoffskifte, og en haug andre ting. Jeg får resultatene fra prøvene på tirsdag. Så frem til da må jeg bare gå og vente. Vente i en slags rar spenning på å se hva resultatet blir. Har jeg B12 mangel slik som jeg har hatt tidligere, er det enkelt å fikse. Da er det bare å ta B12 sprøyter også blir jeg vanlig igjen.
Men jeg har også en frykt for at det ikke er det som feiler meg. Tenk om det er noe som ikke kan fikses? Tenk om jeg må være sånn her for alltid? Hva gjør jeg da? Hvilket liv kommer jeg til å ha da? Et liv hvor jeg som 23 åring har blitt så dårlig at jeg såvidt klarer å jobbe en time om dagen, og såvidt klarer å gå til postkassen.
Jeg håper ekstremt på at det er B12 som er nøkkelen til det hele. Jeg hadde mangel på det før jeg flyttet til Oslo for et par år siden, og da ble det fikset opp. Men da jeg flyttet til Oslo fikk jeg en lege, som det frister å skrive navnet på for å legge det ut for alle på nettet hvilken ekstremt dårlig lege hun var. Hun har ødelagt mye for meg.
Hun nektet meg B12 sprøyter, enda jeg hadde store mangler på prøvene. Hun sa bare at jeg skulle spise litt mer kjøtt og ta en B12 vitamin pille om dagen. For dere som ikke har hatt B12 mangler før, så kan jeg informere dere om at hvis man har mangel på dette og man har et vanlig kosthold, så er det fordi kroppen ikke klarer å ta opp B12 i tarmen. Jeg kan spise så mye kjøtt at det tyter ut av ørene mine, og jeg blir fortsatt ikke noe friskere. Det er kun sprøyter som fungerer, men det nektet hun å gi meg. Så siden den gang har jeg egentlig blitt dårligere og dårligere og nå orker jeg nesten ingenting.
I går kveld dro jeg til tanten min og tok en B12 sprøyte. Så om det er B12 mangel som er problemet, kommer jeg til å kjenne meg mer normal innen torsdag kveld. Herregud som jeg håper på at jeg blir bedre nå.
Det her ble kanskje litt mye medisin snakk. Men jeg vil fortelle dere hvordan ting er nå og være helt åpne med dere. Og jenter: om dere ikke har sjekket dere for B12 mangel, gjør det! Det er så ekstremt mange jenter der ute som får mangel på dette, og ikke vet om det.
Som de fleste av dere vet, så lever jeg av blogging. Det vil si at jeg lever av å reklamere på bloggen, instagrammen, snapchatten og YouTubekanalen min. Dette er reklame i form av banner annonser som blir plassert på bloggen og YouTubekanalen min av enten nettverket jeg er i, eller YouTube selv på YouTube. Den andre måten jeg reklamerer på bloggen min er i form av sponsede innlegg. Det er her jeg tjener mest penger og her mesteparten av levebrødet mitt er. Den tredje måten jeg tjener penger på er ved å bruke affiliate linker. Da linker jeg produkter og tjener en % av salget.
De to siste metodene her er noe som har blitt diskutert mye rundt i media den siste tiden. For ja, det er mange bloggere som blir sponsa i hue og ræva med alt mulig stæsj og sier ja takk til alt fra sminke til kasinoer.
Jeg derimot. Jeg er der hvor jeg har en såpass stor leserskare at jeg har mange sponsorer å velge mellom, at det ikke koster meg noe å si nei til sponsorer jeg ikke ønsker å jobbe med.
Selv om det har ikke alltid vært slik. Før i tiden da jeg hadde mindre lesere kunne jeg ikke velge fritt blant mange forskjellige. Så vet du hva jeg gjorde? Jeg sa nei til de jeg ikke kunne gå god for å jobbe med, og tjente heller mye dårligere. Noe som var grunnen til at jeg bodde i et kollektiv med 3 andre jenter i en lang tid. For meg har det alltid vært ekstremt viktig at jeg kan gå god for de tingene jeg reklamerer for. Tanken jeg har bak ting jeg reklamerer for, er at de skal være så bra at jeg ville brukt egne penger på å selv kjøpe de. Og hvis de ikke er det. Da skriver jeg rett og slett ikke om produktet.
For meg er det så viktig å være ærlig om reklame, fordi jeg ønsker ikke å lure dere. Jeg ønsker ikke å reklamere for noe som er dritt, for da er det mange av dere som kjøper tingene og blir skuffet av hvor dårlig tingene er. Og det er det siste jeg vil. Derfor tester jeg alltid ut produktene før jeg skriver om de, og jeg ville aldri anbefalt noe jeg ikke likte selv.
Uansett, her har dere i alle fall mine tanker og meninger om sponsa ting. Så om dere ser at det står annonse eller sponsa i et av innleggene mine, så vet dere at det er ting jeg går god for, men som jeg har vært så heldig å blitt betalt for å skrive om.
Å herregud. 11 timer med søvn tok det før jeg følte meg normal igjen i dag. Altså, er det virkelig sånn det skal være? Må jeg sove halve døgnet for å føle meg som et normalt menneske?
Aff, jeg skulle ønske jeg kunne si at gårsdagen var et engangstilfelle, og at jeg sjeldent hadde slike dager. Men det kan jeg dessverre ikke. Så altfor ofte har jeg slike dager hvor jeg etter bare noen få timer med jobb stuper ned i sofaen av utmattelse.
Kjenner det er så frustrende at det skal være sånn når jeg kun er 23 år gammel liksom..! Men uansett, tusen takk for veldig mange godt råd og tips. Skal absolutt komme meg til en lege og få sjekket både stoffskifte, jernmangel og alle mulige ting. Får virkelig håpe at det er noe så “enkelt” som jernmangel eller B12 (som jeg har hatt før). For det kan kureres med litt sprøyter. Håper bare ikke det er noe mer alvorlig som ME eller andre utmattelsessykdommer..
Hva er galt med meg?.. Uff. Jeg blir så sliten. Vel, la meg forklare.
I dag hadde jeg veldig mye å gjøre, så jeg hadde planlang til den minste detalj hvordan jeg skulle komme igjennom dagen og få alt gjort. Jeg stod opp klokken 8, og etter jeg hadde spist frokost med Per Fredrik og Chloe så gikk jeg rett på dagens første arbeidsoppgave, nemlig å lage en video til dere. Videoen krevde mye forarbeid så jeg fikk ikke startet å filme før klokken 13, og etter mye prøving og feiling var jeg ferdig ca tre time etter.
Når jeg endelig, etter en hel halv dag med jobb var ferdig, så jeg at videoen ikke var slik jeg ville den skulle være, så jeg bestemte meg for å begynne på nytt og gjøre den bedre. Det som er greia med denne videoen er at jeg måtte putte et gigantisk bord inn i stua, rydde og sette opp kulisser og masse styr, så hele huset så helt bomba ut. Når jeg kom ut i stua og så alt jeg hadde lagt i den forrige videoen som ikke ble bra nok mistet jeg bare all energien min og ble helt motløs.
Dette har skjedd mange ganger før også, og det er helt forferdelig slitsomt å leve med. Jeg ringte til kjæresten min Per Fredrik (som jobber i studioet sitt på andre siden av huset) og fortalte situasjonen. Når jeg hadde fortalt ham alt sammen så sa han at jeg burde legge meg ned å slappe av litt fordi jeg så så sliten ut. Jeg sovnet momentant, og våknet nå, mange timer senere, og føler på alt jeg skulle rukket i dag, og på at at ingenting ble gjort.
Hva er galt med meg? Er det meningen at en jente på 23 år skal bli så utslitt etter 6 timers jobbing? Ikke vet jeg, men jeg er fortsatt sliten, så dette blir nok det eneste innlegget i dag. Heldigvis ryddet Per Fredrik opp i alt rotet og vasket huset så jeg kan starte på blanke ark i morgen. Ha en fin kveld dere, Jeg håper ikke det er noen av dere som har det sånn her, men hvis noen har det som meg så legg gjerne igjen en kommentar, så kanskje jeg blir litt klokere
Jeg fatter virkelig ikke at medlemstallene på “Mannegruppa Ottar” fortsatt er så høye. Det siste døgnet har det jo økt også. Altså, hvem melder seg frivillig inn i et gruppe der det er så ekstrem mannsjovenisme og der de tuller med incest, barneovergrep, krybbedød og seksuelt trakasserer flere jenter. Altså, hvaaaa faen?
For et par dager siden gikk jeg inn på gruppa for å se om noen jeg var venn med var medlem, og jeg fikk litt av et sjokk. Jeg hadde over 80 venner som var medlem der. At så mange jeg kjenner kan være medlem av en så forkastelig gruppe gjør meg kvalm.
Nå aner ikke jeg om noen av de har skrevet noe i den gruppen. Men bare det å være medlem er nok. Når man er medlem av en slik jævlig gruppe så betyr det at man støtter gruppen, og dens utsagn. Så vet dere hva jeg gjorde? Jeg slettet like greit samtlige av de som jeg var venn med, som var medlem der. Er det en ting jeg virkelig ikke tolererer, er det slike holdninger mot kvinner. Og mennesker som støtter dette, vil jeg holde meg så langt unna som overhodet mulig.
Og folkens; jeg oppfordrer dere til å gjøre det samme. At mennesker holder på sånn som denne gruppen er så langt ifra ok som overhodet mulig, og det er viktig at vi sier stopp!
For en liten stund siden opprettet jeg meg postboks. Egentlig var den ment kun til å bruke til firmaet mitt, så jeg slipper å måtte vise adressen min på gulesider. Men så husket jeg at veldig mange av dere har spurt om jeg kan lage en postboks, så dere kan sende meg post. Så derfor åpner jeg denne postboksen, sånn at dere også kan sende meg post!
Nå vet ikke jeg hvor mange av dere som har lyst til å sende post akkurat. Men de av dere som har lyst til å sende brev eller noe annet, kan i alle fall sende det til “Stina Bakken, pb1532, 3206 Sandefjord”. Om veldig mange av dere sender ting, så kan jeg jo kanskje lage en video om det? Hadde vært gøy i alle fall!
Også må jeg bare si det; herregud så koselig det er å ha kommentarer igjen her på bloggen! Jeg kjenner bloggmotivasjonen er så mye større nå som jeg faktisk kan snakke med dere igjen. Da føler jeg liksom at jeg skriver en til dere, og ikke bare til noen tall som leses av på et statistikk skjema. Skal også prøve å bli flinkere til å svare dere også! Har bare ikke rukket å komme inn i de vanene helt enda!
Har dere lagt merke til at hver gang en kjendis blir hyllet for å gå uten sminke, så ser de helt smashing ut?! Enten om det er Kim Kardashian som går under Paris fashion week og ser helt sjukt bra ut uten sminke, eller da Alicia Keys gikk på den røde løperen uten sminke og bare så helt fabulous ut, så blir de rost opp i skyene. Men når er det vi ser kjendiser som faktisk ser ut som vanlige folk uten sminke, bli hyllet?
Altså, selv har jeg mørke ringer rundt øynene, 15 arr etter kviser, og 2462 kviser at the moment. Og jeg tipper jeg ikke er den eneste som ikke har plettfri hud. Men hvorfor ser vi ikke dette på kjendisene?
Denne trenden med å gå uten sminke er egentlig en bra ting, sånn i teorien. Men når det kun er jenter som har plettfri hud så blir hyllet frem, setter det opp enda større press på oss “vanlige” mennesker, som ikke har et svært hollywood team rundt oss som hjelper oss med utseendet. Før holdt det å være fin med sminke, nå må man være fin uten sminke også.
Og hvem er vel egentlig plettfri uten sminke?
Kanskje noen 12 år gamle jenter som ikke har truffet puberteten enda. Men har man bikka puberteten har både kvisene, rynkene og de mørke ringene under øynene kommet. Og hvorfor skal vi late som noe annet? Hvorfor skal mediene hylle plettfrie kjendiser, som at “dette er sånn jenter skal se ut uten sminke”. Når ingen egentlig ser sånn ut?
Så fordi ingen medier faktisk viser et ekte bilde av hvordan jenter som ikke har plettfri hud ser ut, kan jeg vise dere det. Her er ansiktet mitt uten sminke. Kvisete, mørke ringer rundt øynene, ikke akkurat noe Cara Delevigne øyenbryn, og en god dose fregner fra solen. Et mer ekte ansikt enn hva vi ser i media.
Føler jeg meg superfresh uten sminke? Nope! Men jeg syns det er på høy tide at medier viser et mer realistisk bilde av jenter uten sminke. Så fordi jeg har en blogg der jeg når ut til tusenvis av jenter hver dag, tar jeg det første steget for å faktisk vise frem et ansikt som ikke er plettfritt.
Den siste tiden har hevnporno og seksuell trakassering kommet frem i media, da ofre har stått frem. Sophie Elise har blant annet vært et av ofrene, og har vært utrolig tøff som har tørt å stått frem og snakket om dette. Senest for noen dager siden la hun ut et innlegg på bloggen sin der hun la ut navn på flere av mennene som hadde vært med på å spre bilder av henne i en facebook gruppe “Mannegruppa Ottar”. Etter dette har også flere jenter stått frem og fortalt om hvordan de har blitt seksuelt trakassert, og utsatt for hevnporno via denne gruppen og andre steder på nett.
Når jeg leser om disse sakene kjenner jeg at jeg blir så utrolig forbanna. Hva faen er det visse menn tenker med? Tidligst i dag leste jeg at en en 35 år gammel familiefar hadde sagt at en 13 år gammel jente det var diskusjon om, burde utsettes for seksuelle og voldelige overgrep. Og når han ble konfrontert med dette, var unnskyldningen at han hadde drukket 3 pils og satt i sin egen boble med guttekompiser. Han la det vekk som at det ikke skulle vært noe.
Men hvordan tror dere at den 13 år gamle jenten følte det? Når en 35 år gammel mann sier at hun burde utsettes for seksuelle og voldelige overgrep? Tror dere at hun syntes at dette var bare fleip og moro? Hadde noe sånt skjedd med meg da jeg var 13 år gammel, hadde jeg blitt livredd og aldri turt å gå ut av døren igjen.
Skjønner ikke disse mennene at hevnpornoen og den seksuelle trakasseringen på nett ødelegger liv? Det er ekstremt mange av disse jentene som sliter psykisk i mange år etter slike hendelser, og flere tar til slutt livet sitt. Har disse mennene virkelig så mindreverdighetskomplekser at de må ødelegge andres liv, for å føle seg bedre med sitt eget liv?
Dette mannsjåvinistiske synet tilhører hjemme på 1800 tallet, ikke her i 2016. Det er på høy tid at politiet og staten innfører strengere straffer som gjør at disse mennene får mer enn et klask på handa, når de ødelegger livet til jenter.
Det skal ikke være sånn at vi i 2016 som kvinner skal bli utsatt for slike ting. Samfunnet, politiet og staten burde ha kommet ekstremt mye lengre enn dette! Kvinner skal ikke være leketøy for menn sin underholdning. Det skal ikke være sånn at når en voksen mann har fått i seg et par pils og henger med noen kompiser, så skal jenter sitt liv ødelegges.
