Er det en ting jeg har merket ettersom bloggen min har blitt større. Så er det at folk skal absolutt gi seg selv retten til å dømme meg. Ja, jeg skriver om overfladiske ting. Jeg legger ut sminketips, antrekk og videoblogger, som viser at jeg fikser håret mitt. Mange som kommer inn på bloggen min tenker sikkert at jeg kun tenker på utseendet. At det er alt som betyr noe.
Men fakta faen er at bloggen er ikke hele meg. Bloggen min er kun en refleksjon av det overfladiske i min hverdag. De som leser blogger har kun lyst til å lese om positive og overfladiske ting. Hvis jeg har en skikkelig dårlig dag, eller hater noe, er ikke dette noe jeg vil dele på bloggen. Mest fordi at jeg vil holde en god og positiv tone her på bloggen. Hvis jeg skulle skrevet om alt som skjedde i livet mitt, så hadde nok bloggen vært en annen.
Selv om jeg bruker hair extensions, sminke og shopper klær i ny og ne. Betyr ikke at jeg er overfladisk som person. Å være overfladisk er å dømme andre folk etter hvordan de ser ut. Noe jeg aldri ville gjort. Jeg har alltid lært av faren min at man ikke skal dømme noen, før man har tatt seg tid til å bli kjent med dem. Jeg syns det er noe av det viktigste man kan lære her i livet. Hvis man skal gå å dømme folk etter utseendet hele tiden, går man glipp av så mange fantastiske mennesker.
Mange har tidligere reagert på at jeg tørr å legge ut bilder i bikini her på bloggen. Siden hvem som helst kan se bildene, og de kan bli misbrukt så er det en sjanse jeg selv tar. Jeg har opplevd at bilder som jeg har lagt ut her på bloggen, har blitt misbrukt. Falske facebook profiler har blitt lagd, bilder har havnet på porno sider (kun bikinibilder som ligger her på bloggen). Men jeg har valgt å ikke bry meg om det. For hvorfor skal noen tapere, som ikke engang tørr å bruke sin egen identitet, stoppe meg? Jeg er stolt av min egen kropp, og den jeg er, og da ser jeg ingen grunn til å bure meg selv inne.
Skal man gå hele livet og være redd for at noen skal gjøre deg vondt, kan man like så godt melde seg ut av samfunnet nå.
Jeg syns det er på tide at folk klarer å se forskjellen på det mennesket man er på bloggen, og den man er i virkeligheten. Jeg gir meg ikke ut for å være en annen her på bloggen. Men siden man kun ser 30-40% av hvem jeg er her, så blir de tingene man ser på bloggen veldig forsterket. Jeg skriver aldri om hva jeg snakker med venninder om, hvem jeg dater, familien min, hvor mye lekser jeg gjør, osv. Fordi dette ikke er relevant for bloggen. Men det er fortsatt en stor del av meg.
Neste gang du tenker på å dømme noen, bli kjent med personen først. Så blir tanken fort en annen.