Home sweet home!

Nå er jeg hjemme hos mamma og pappa i Hokksund en liten tur. Har nettopp vært innom Susanne og fikset litt på håret mitt, så da må jeg ta den tradisjonelle turen innom foreldrene mine og være med på fredagstaco. Er litt morsomt egentlig, fordi jeg er nesten kun hjemme når jeg har vært hos Susanne. Til vanlig rekker jeg det liksom ikke. Men, det er i alle fall koselig å være hjemme en liten tur. Kose litt med katten min også, som egentlig ikke var super interessert i å være med på en selfie. Men er man blogger, så er man blogger, eller hva?

Følg meg på facebook og instagram 

Kjære fitness dust

Kjære fitness dust. Ja du ja, du som må veie all maten din og nøye telle kaloriene, før du spiser det. Du som trener splittprogram 7 ganger i uka. Som oppdaterer instagram hver eneste dag med flexe bilder og en lang quote om hvor hardt fitness livet. Som skriver om hvor mye du har trent og hvor hardt du jobber, og selvfølgelig må legge til #myfitnessjourney.

Du som har med deg matbokser fylt med kylling, ris og grønnkål hvor enn du går. Bortsett fra på lørdager, fordi da er det cheatday og da er det kun Nutella som gjelder. Instagram må selvfølgelig oppdateres med bilde av at du spiser Nutella, siden det er viktig å vise følgerne dine at du spiser drittmat iblant også. Og selvfølgelig må du legge til #cheatday sammen med en quote om hvor viktig det er med en cheatday i uken. Du tok et månedskurs hos AFPT for å bli personlig trener, og plutselig har du blitt ekspert og vet like mye som de som har tatt en master i samme tema. Du som dedikerer måneder av livet ditt for å kunne stille i bikini fitness eller mens physique for å vinne den gjeve premien på 2500,- kr og forhåpentligvis litt fame som gjør at du får noen nye følgere på instagram. Du som setter fitness forran alt av familie, venner, jobb og utdanning. Hvem trenger vel venner og en jobb når man har fin kropp? Det er vel fortsatt innafor å bo hjemme hos mamma til man er 25, er det ikke? 

Nei vet du hva. Ta dette som en wake up call. Det finnes mer i livet enn en godt trent kropp. Ja, du drar kanskje litt ekstra damer på byen med de musklene du har. Men hva hjelper vel det når de blir med deg hjem og ser at du fortsatt bor hjemme hos mamma, og den eneste jobben du har er en ræva betalt deltidsjobb. 

Trening er noe som skal hjelpe deg med å komme lettere igjennom hverdagen. Som skal gjøre at du får mer energi, og klarer å gå opp en trapp uten å bli andpusten. Trening er noe som skal være gøy og som kan gi deg litt avkobling i hverdagen. Hver dag får jeg spørsmål av dere som leser bloggen min om hva jeg spiser, hvor mye jeg trener, og så videre. Men for å være helt ærlig. Så spiser jeg akkurat det jeg vil. Om jeg vil spise pannekaker på en tirsdag, så gjør jeg det. Om jeg vil droppe treningen en uke eller to så gjør jeg det. Jeg orker ikke slenge meg på den nyeste chiapudding-soyabaserte-grønnkål-glutenfrie dietten. Bare fordi en rosablogger eller en fitnessdust anbefalte det. Nei vet du hva, sånt syns jeg bare blir teit. 

Til alle dere unge der ute. Kan dere love meg at dere ikke lar fitness duster ødelegge dere? Kan dere love at dere ikke slenger dere på noen ekstreme dietter, fordi en rosablogger sa hun hadde gjort det? Kan dere love meg at dere ikke begynner å veie og telle hver eneste lille matbit dere spiser, fordi dere så en fitness dust på instagram sa at man måtte det? Kan dere love meg at dere ikke lar noen gjøre dere psykisk syke på grunn av noe så lite viktig, som hvordan man ser ut? 

 

LES: “Oppklaring av “fitness duster” 

 

Følg meg på facebook og instagram 

Throwback Thursday

En av de morsomme tingene ved å ha blogget i mange år, er at man kan se tilbake på hvordan livet var langt tilbake i tid. Siden det er torsdag, og den 1 oktober. Tenkte jeg å se tilbake på hvordan jeg hadde det i oktober 2012, 2013 og 2014. Kanskje er det noe du kjenner igjen? Fortell meg gjerne hvor lenge du har lest bloggen min i kommentarfeltet under! 

 

Oktober 2012.

Jeg hadde nettopp startet på VG3 allmenn påbygg, og gikk på skole i Drammen. Hadde medier som fordypningsfag og ble enda mer interessert i blogging. Ble også kjent med masse nye mennesker fra klassen min, blant annet Victoria/Vicky som jeg enda er veldig god venninne med. 

I et par uker ble jeg veldig lei hair extensions, og gikk helt uten. Det tok ikke lang tid igjen før jeg savnet langt hår, og siden den gang har jeg ikke hatt en eneste pause uten! Hehe! 

Jeg hadde også vært i Tyrkia på sommeren og hadde blitt sinnsykt brun. Kunne jeg ikke vært så brun året rundt? Ja takk, gjerne det! 

 

Oktober 2013

Dette var noen måneder etter skolen var ferdig, og jeg begynte å drive med blogging på heltid. Veldig gøy, men også en helt annerledes hverdag! 

dwa

Prøvde meg litt som barnevakt for tantebarnet mitt Emmeline. 

Var på masse presseting, blant annet med June på Samsung!

Festet med Victoria! 

Dro på premieren til kjærlighetsredet med Nora. Husker vi tenkte vi skulle dra den helt ut og feste til langt på natt. Men da klokken nærmet seg 01 var vi stuptrøtte og dro hjem til Nora med hver vår Ben and Jerrys isboks og så på film! 

 

Oktober 2014

Dette var måneden da jeg gjorde det slutt med eks samboeren min, og flyttet ut fra han og inn i kollektiv. Det var veldig rart å flytte inn i et kollektiv med tre helt ukjente jenter. Men den dag i dag, er jeg så ekstremt glad for at jeg gjorde det!

Avsluttet måneden med en skikkelig halloweenfeiring med Ane Marte og June. De jentene altså! 

Det er så merkelig å se hvor mye livet mitt har forandret seg på disse årene. Den dag i dag bor jeg helt for meg selv, og føler jeg har blitt skikkelig voksen. Bloggen er noe jeg lever 100% av, og jeg storkoser meg virkelig med det. Skål for flere år med blogging og morro! 

 

 

Følg meg på facebook og instagram 

Skal man invitere alle?

 

I det siste har det vært mye diskusjoner om det å holde folk utenfor. Å høre om 7 åringer som ber inn til bursdag, der ingen kommer er hjerteskjærende. Jeg får stadig vekk kommentarer fra dere hvor dere forteller meg at dere ikke har blitt bedt i bursdager og på jentekvelder. Sånt kan gjøre ekstremt vondt, og det kan føles veldig tungt. Å bli holdt utenfor er en vond følelse. Men saken har også andre sider. Derfor tenkte jeg å snakke litt om dette temaet i kveld. Når du har lest innlegget ønsker jeg gjerne å høre dine meninger og erfaringer om dette temaet. Jeg tror det er viktig at dette er noe vi diskuterer og gir hverandre forståelse om.

Nå har det blitt sånn at hvis man skal dele ut bursdagsinvitasjoner på skolen, så må man be alle. Hvilket egentlig er en fin tanke. Men samtidig, så er det faktisk ikke det. La oss si at jeg var 12 år gammel og skulle feire bursdagen min, og det var et par jenter i klassen som alltid skulle mobbe meg. Men på grunn av skolens regler, var jeg nødt til å invitere mobberne i min egen bursdag. En dag som skulle være en gledens dag for meg selv, som kunne endt i at jeg hadde blitt mobbet i min egen bursdag. Nå er jo dette fiktivt, og jeg har aldri måttet oppleve noe sånt. Men for mange der ute er dette hvordan ting faktisk er. Å feire bursdagen sin skal være morsomt, og man skal ha det gøy. Det skal ikke være sånn at man må på død og liv be alle i klassen. 

Tenk også på de som kanskje ikke har så god råd, eller har en liten leilighet. De har ikke mulighet til å ha 15 jenter i hjemmet sitt. Skal de droppe å feire bursdagen til datteren sin, fordi de ikke kan be alle da? At noen ikke ber alle i bursdagen sin, kan ha mange grunner. Selv ville jeg aldri bedt noen i min egen bursdag som jeg ikke var venn med. 

Det er jo ingen voksne som må be alle fra jobben sin i 30 års laget sitt. Så hvorfor skal det være sånn at barn må tvinges til det? Jeg husker selv det var flere jenter i klassen min som jeg virkelig ikke kom overens med da jeg gikk på barneskolen. Heldigvis var det ikke noe regel den gangen som sa at man måtte be alle, og derfor slapp jeg å måtte få min egen bursdag ødelagt av å be de jentene. Så derfor syns jeg faktisk man skal få velge selv hvem man vil be i sin egen bursdag. 

Underveis i ungdomsårene også, hadde jeg både jentekvelder og hjemmefester. Da ba jeg de som var vennene mine, og kun det. Å be hun ene som alltid virket sur, eller som virkelig ikke passet inn, var ikke aktuelt. Det hadde jo bare ødelagt festlighetene. 

Ekstremt ofte er det “mobberne” som får skylden. For ja, om man ikke ber absolutt alle i klassen på bursdagen sin, så blir man plutselig sett på som en mobber. Men kan det faktisk være den som ikke blir bedt, som faktisk har skylden? Nå vet ikke jeg hvordan alle situasjoner er, men som regel er det jo en grunn til at man ikke blir bedt. Er man en frekk og rappkjefta unge, så burde man jo forstå at folk ikke vil be deg på festen sin? Og hvis man er super klein og aldri sier et eneste ord, og folk må nærmest dra ordene ut av deg, for å holde samtalen gående, så burde man kanskje jobbe med å bli mer utadvent, fremfor å være lei seg for at man ikke ble bedt.

 

Men selv om man kanskje har lyst til å kun be vennene sine, så er det fortsatt vondt for den ene jenta som ikke ble det. Som må høre om hvor morsomtbursdagen var på skolen mandagen etter. For ja, om en gjeng med jenter har feiret bursdag sammen, så snakkes det om da de sees på skolen igjen. Og det å være den eneste som ikke ble bedt i bursdagen får en til å ofte føle seg som en outsider. Som at man ikke passer inn, og at ingen liker en. En helt forjævlig følelse. 

Så selv om jeg på den ene siden syns at man skal kun be vennene sine, så kan det også være hyggelig å be alle. Ikke la kun en person stå igjen uten invitasjon når skoledagen er omme. Hvem vet, plutselig så kan du se en helt ny side av henne i bursdagen din, og dere kan ende opp med å bli skikkelig gode venner?

 

Hva tenker du? Bør man invitere absolutt alle, eller er det greit å droppe noen?

 

Følg meg på facebook og instagram 

Slik trener jeg! Fullt treningsprogram!

Da jeg startet å trene styrke for en god stund siden, husker jeg selv hvor vanskelig det var å komme igang. Selv om jeg kom meg på gymmet, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og jeg endte opp med å trene lenge uten å få resultater. Fordi jeg rett og slett trente i “blinde”. Ante ikke hva jeg drev med, og fulgte ikke med på progresjonen. Å løfte tunge vekter var jeg også litt pysete for, og dermed endte jeg opp med å løfte de samme vektene hver gang.

Men etterhvert kom jeg mer inn i treningen, og lærte mye om styrketrening. Etter at jeg fikk satt opp skikkelig treningsprogram og passet på å alltid ha progresjon når det kom til løftene, har jeg virkelig sett resultater. Jeg har blitt mye sterkere, og kroppen min har blitt mer muskuløs og fit enn hva den var før.

Jeg tipper jeg er langt ifra den eneste jenta som syns styrketrening er vanskelig i starten. Så derfor skal jeg dele mitt treningsprogram med dere, sånn at det blir litt lettere for dere å komme igang med treningen. Slik jeg gjør treningsprogrammet mitt er at jeg gjør alle øvelsene 8 ganger/repetisjoner og i 3 runder/sett. Enkelt å huske, og i tillegg har det virket veldig bra for meg. Programmet jeg gjør er et helkroppsprogram som betyr at man trener hele kroppen på en økt. Veldig effektivt og smart! I starten kan det være smart for dere å trene dette to ganger i uken, til det verste av stølhet har gått over, og man har blitt litt mer vandt med programmet. Etterhvert kan du begynne å gjøre det tre ganger i uken mandag-onsdag-fredag for eksempel. 

Det er også viktig å lære seg teknikken i øvelsene godt før du begynner å legge på noe vekter. Google hver og en øvelse og sett deg inn i hva man skal gjøre, så kommer treningen til å gå veldig bra! Denne økten tar som regel ca 45 minutter. 

Slik ser mitt styrkeprogram ut:

Oppvarming: 

Utfall med rotasjon 5 repetisjoner per ben * 1 sett

Strekk til bøy 5 repetisjoner * 1 sett

Setehev 5 repetisjoner * 1 sett

Skulderbladarmhevinger 10 repetisjoner * 1 sett

 

Økt:

Knebøy – 8 rep * 3 sett

Brystpress på skråbenk – 8 rep * 3 sett

Roing med manual – 8 rep * 3 sett

Biceps med manual – 8 rep * 3 sett

Situps på skråbenk – 8 rep * 3 sett

Eselspark – 8 rep * 3 sett

Legdown – 8 rep * 3 sett

 

 

Lykke til med treningen! Fortell meg gjerne hva du liker å trene i kommentarfeltet! 

 

Følg meg på facebook og instagram 

Hvem faen bryr seg?

Hver gang jeg scroller igjennom facebook er det haugevis av statuser og videoer, der folk snakker om hvor synd de syns på gatehunder og syriske flyktninger. De deler videoene, og forteller om hvor grusomt de syns det er at slikt skjer i verden. Men dette får meg til å undre. Bryr folk seg egentlig om disse sakene, eller bare deler de det for å virke som de bryr seg? Er det sånn at man ikke kan kjøpe en pølse på Narvesen til en uteligger, uten å måtte legge ut en lang status på facebook der man forteller om sin gode gjerning. Eller kan man gjøre det, uten å måtte reklamere det overalt? 

I dagens samfunn virker det som at alle skal virke som reddende engler. Men når det faktisk kommer til et stykke, er det ingen som stiller opp om noe skulle skje. Du deler kanskje videoer av syriske flyktninger, samtidig som du legger ved et bilde av at du nettopp har donert 50,- spenn til dem. Men hvis de hadde kommet hjem til deg og trengt hjelp, hadde du stilt opp? Hadde du latt de fått bo hos deg? Hadde du gitt de gjestfrihet, og lagd mat til dem? Ville du stilt opp på asylmottak og hjulpet flyktninger med å integrere seg?

Hmmm.. Tenk litt etter nå folkens. Hadde du faktisk gjort det? Hvis du er litt ærlig med deg selv, vil jeg tippe at du aldri hadde gjort det. 

Det samme kommer til gatehunder. Hunder som har blitt behandlet forferdelig, og som man ser videoer av på facebook under overskriften “du vil aldri tro hvordan hunden så ut etter forvandlingen”. Du deler kanskje videoen, og forteller vennnene dine på facebook at du syns det er grusomt at noen behandler en hund så dårlig og lar den bo på gaten. Men da spør jeg deg. Har du noensinne adoptert en hund som har blitt omplassert fordi den har blitt behandlet dårlig? Eller klikker du deg rett inn på finn.no og finner den søteste lille valpen, og kjøper den? 

Vi mennesker har veldig lett for å få oss selv til og virke som reddende engler. Vi snakker om hva vi ville gjort hvis vi hadde havnet i en situasjon der vi måtte reddet noen. Men hadde vi egentlig gjort det? Hadde vi stoppet noen som prøvde å rane en gammel dame på gata? Eller hadde vi ventet til etter ranet var ferdig, og gått bort og sagt et par trøstende ord? 

Selv fikk jeg et ganske stort sjokk for noen måneder tilbake. Jeg gikk av tbanen på stortinget midt på dagen, da det var masse mennesker. En ruset jente fikk det for seg at jeg hadde sett på typen hennes (mens jeg egentlig så på den grusomt stygge jakken hennes), og da klikket det for henne. Hun stod og skrek opp i ansiktet mitt, og var veldig truende. Det var sikkert 150 mennesker som gikk forbi på de minuttene hun holdt på. Men hoppet noen inn? Prøvde noen å stoppe henne fra å angripe meg? Nei. Ingen gjorde en eneste ting. Alle gikk rett forbi og ga blanke. Noen stoppet og glante, for så å gå videre. Først etterpå da jeg hadde kommet meg bort fra henne kom det et par gamle damer bort som spurte om det gikk bra med meg. Men utover det, var det ingen som brydde seg. 

Etter hendelsen skrev jeg om det på bloggen, og fikk mange kommentarer fra mennesker som selv mente at de ville hoppet inn og stoppet det. Men helt ærlig folkens. Ingen som sa at de ville stoppet det, hadde faktisk kommet til å stoppe det. 

Jeg skal være helt ærlig, og si at jeg ville aldri hoppet inn og stoppet noe sånt selv. Ringe til politiet kunne jeg gjerne gjort. Men å hoppe inn i noe sånt har jeg ikke baller til. Og jeg er ikke den eneste. Jeg tror at vi mennesker må bli mer ærlige med oss selv, og forstå hvor lite vi egentlig bryr oss. Ja, det ser sjukt fint ut på facebook at du hjalp en narkoman i dag. Men egentlig gjorde du det kun for å skrive om det på facebook. 

 

Følg meg på facebook og instagram 

Stolt!

Nå skal jeg straks i et møte med Nettavisen/Side2. De er det nærmeste jeg kommer til en “sjef” eller arbeidsplass med jobben min. Syns det er veldig bra å være hos de, og de hjelper meg alltid med mye av forhandlinger og sånne ting som jeg selv hater å gjøre. Sånn at jeg kan fokusere 100% på selve bloggen. I dag skal vi ha et lite idèmyldringsmøte. Så det blir spennende! 

Etter at jeg har vært i møtet skal jeg rett til venninnen min Nora. Hun har nettopp flyttet for seg selv, så jeg må innom og se hvordan hun har det. Er så stolt av at hun kun er 22 år og har allerede kjøpt egen leilighet. Det er bra jobba det! Nå må jeg nesten løpe, så jeg ikke kommer for sent. Blogges senere! 

Følg meg på facebook og instagram 

Ukens spørsmål #76

Har du tenkt til å gjøre sånn at vi kan sende post til deg? Isåfall, når?
– Det har jeg tenkt en del på i det siste. Snakket med en god venn om det i forrige uke, og da ble jeg anbefalt å gjøre det. Men jeg er fortsatt litt usikker, siden jeg ikke vet om det er noe dere ønsker. Så fortell meg gjerne hva dere tenker om det! Hvis det er sånn at dere syns det er stas, så åpner jeg selvfølgelig postboks så dere kan sende post til meg 🙂 

 

Jeg har bare noen spørsmål. Når jeg så disse bildene tenkte jeg med en gang at jeg vil være like pen å tynn som deg. Men det kommer jeg aldri til å bli.. Jeg lurer bare på om du var veldig tynn i 12 års alderen? Får jeg er 12 år å kjukk…. Jeg er ikke stolt av det, jeg liker ikke utseende eller kroppen min! Jeg har så utrolig stygg kropp.. Så jeg lurte på om du hadde noen tips? Mamma sier at det ikke er bra å gå ned i vekt når man er så liten. Men jeg er ikke fornøyd med meg selv…. Håper du har noen tips.
– Uff, jeg får vondt inne i meg at du har slike tanker. Ingen, uansett alder, skal tenke at sin egen kropp er stygg. Du er en ung person med en lang fremtid forran deg, så vær så snill og ikke begynn å henge deg opp i slike tanker. Det kan ødelegge så mye for deg! Tenk heller at du skal mosjonere og spise sunt, med gjerne litt godteri i helgene, fordi du vil gjøre noe godt for kroppen din. Ikke begynn å henge deg opp i vekt og sånne ting. Slike tanker gjør så vondt, og det unner jeg ingen! Vær ung og ha det gøy! Og husk; vi er alle vakre på hver vår måte 🙂 

Kan du lage flere vlog videoer? Ååå, va så kjekt å se på de du har laga og se hvordan din hverdag er.
– Det kan jeg gjøre! Nå har jeg nettopp lagd noen, så det blir en liten stund til neste gang. Men kommer nok til å prøve og ha litt flere “a day in my life” videoer. De er jo kjempe morsomme å lage! 

 

Lurer på hvordan du finner, eller får buksene til å passe i beina. Jeg er 157 cm, ganske liten og finner ingen bukser i verden som passer både på lengde og form. Så hvor kjøper du mesteparten av buksene dine? 
– Jeg pleier å kjøpe bukser på litt forskjellige steder. Men det stedet der jeg alltid finner bukser som sitter bra er hos WOW. Det er en bukse derfra som jeg har 4 eksemplarer av i samme farge, rett og slett fordi den sitter så utrolig bra, og jeg er livredd for at de skal slutte å selge den. Hehe! Buksene derfra blir litt fort slitt. Men så koster de kun 200-300 kr per stykk, så det er ikke akkurat super stress. Gina Tricot pleier også å ha bukser som passer i lengden på bena. Hos Bik Bok syns jeg nesten det er umulig å finne bukser som ikke er superlange, og altfor store. Så wow it it! 

Hvor ser du Keeping up with the kardashians? 
– Det ser jeg på TV2 sumo. Det er kun sesong 9 som ligger der, om jeg ikke tar feil. Har fått såå dilla på det i det siste. Tidligere har jeg ikke vært noe spesielt fan, og har ikke tenkt noe over det. Men etter at jeg begynte å se på det for en ukes tid siden, har jeg blitt helt hekta! 

 

Går det bra med deg? du virker så sliten og det merkes på bloggingen din 🙁 Håper alt er bra med deg
– Det går veldig bra med meg for tiden. Jeg er på et punkt med både venner og familie, hvor ting er veldig bra. Faktisk mye bedre enn noensinne. Men samtidig så sliter jeg mye med at jeg blir mye sliten. Vet ikke hvorfor jeg blir så sliten. Så jeg må komme meg til legen og sjekke om jeg har noen mangler igjen. Før hadde jeg B12 mangel og måtte ta sprøyter for det. Det gjorde at jeg ble ekstremt sliten. Så det kan hende det er det som gjør at jeg føler meg sliten igjen. Men vi får se! Håper nesten det er det som er problemet, for det er ganske lett å fikse. Hehe! 

Jeg lure på hvordan du kommer på så mange ideer?
– Hmmm.. Ja si det! Hodet mitt går konstant på jobbmodus hvor jeg alltid prøver å tenke ut nye idèer til blogginnlegg. Noe som også hjelper for min del er å være med mennesker man kan snakke med om litt ordentlige temaer. Da får jeg som regel masse idèer til blogginnlegg. Også gjør jeg mye, og da mener jeg mye, research. Pluss at dere ofte kommer med forslag til innlegg dere vil lese. Det hjelper meg så utrolig mye! Dere aner faktisk ikke hvor mye jeg setter pris på at dere kommer med ønsker til innlegg. Så bare å fortsette med det! 

 

Hva tar du i de forskjellige baseøvelsene som benkpress, markløft, knebøy, militærpress og pullups? 
– Jeg gjør faktisk kun knebøy av disse øvelsene. Så hva jeg tar i de, det aner jeg ikke, og i og med at jeg ikke trener de øvelsene, vil jeg tippe jeg er ganske dårlig i de. Men i knebøy er rekorden min 45 kg som er litt over egenvekt. Så det er jeg fornøyd med! 

 

Så fin 🙂 Hvor er genseren din fra ?
– Den er fra Nelly. Elsker den! 

 

Hvorfor svarer du aldri på snapchat og instagram?
– Hver eneste dag får jeg inn rundt 250-400 kommentarer og meldinger fra bloggen, instagram, youtube, facebook og snapchat. Å svare på alle de er nærmest umulig. Men jeg prøver å svare så mye jeg kan på bloggen. Spørsmål prøver jeg alltid å ha med i ukens spørsmål, sånn at vi får litt kommunikasjon. Jeg åpner også nesten alle snappene dere sender til meg, og blir veldig glad når jeg ser de. Men jeg rekker dessverre ikke å svare på alle. Håper virkelig dere har forståelse for det. Jeg setter veldig stor pris på at dere er så gode. Og jeg prøver alltid å lese igjennom alt. Det blir bare veldig overveldende hvis man skal svare på alt.

 

– Noe du lurer på til neste “ukens spørsmål”?

 

 

Følg meg på facebook og instagram