I dag våknet jeg virkelig i full panikk. Dette var første natten vi har sovet hjemme med norsk tid etter New York. Vi var ganske trøtte etter reisen, men på grunn av tidsforskjellen la vi oss ikke før i 2 tiden i natt. Som er 20 på kvelden i New York.
Jeg satt på alarm slik jeg alltid gjør hver natt. Jeg funker best om jeg sover 6,5 timer, så for meg er det viktig med alarm. Hvis ikke blir jeg helt kake i hodet og ingenting funker.
Jeg våknet av at Per Fredrik kom inn på soverommet med Chloe for å si god morgen. Jeg tenkte “Har han virkelig stått opp før alarmen har ringt? Jeg står jo alltid opp en god stund før Per Fredrik”.
Vel, jeg fikk mildt sagt ekstremt sjokk og panikk når Per Fredrik sa “Klokka er halv tre, vi har visst vært litt jetlagged og sovet en god stund lengre enn vi skulle”. Jeg så kjapt på telefonen min. 15 nye meldinger, 21 nye mailer, og ja; klokken var 14:55.
Halve dagen var borte, og jeg har tusen ting jeg skulle gjøre i dag. Jeg må redigere New York vloggen, lage tre blogginnlegg for dere, svare på alle gratulasjonene som har kommet inn fra både forlovelsen og bursdagen min, rydde ut av kjøleskapet for der lukter det som at et eller annet har dødd inni, og for ikke å snakke om at vi må rydde hele huset. Jeg rakk / orket ikke å rydde før vi reiste, så hele huset er jo helt bomba med bagasje og rot nå.
Stressnivå på 10304 etter å ha funnet at halve dagen er borte. Eheee. Nei, nå må jeg få i meg noe frokost og komme igang. Jeg har mye som må gjøres..!
Nå er det lenge siden jeg har laget en video med Per Fredrik, så nå syntes jeg det var på tide! I denne videoen tester vi masse forskjellig rar sushi, og det er virkelig ikke alt som faller i smak, for å si det sånn. Hehe!
I dag morres kom jeg over et innlegg på bloggen til min kjære venninne Rebecca, der hun gjorde en ny vri på “den alle første” temainnlegget, og det var så morsomt å lese! Så jeg bare må låne punktene hennes og fortelle om min barndom!
Mitt første møte med sminke – Jeg vet ikke eksakt når jeg testet ut sminke for første gang, det eneste jeg vet er at det var tidlig. Jeg hadde et familiemedlem som hadde jobbet for et sminkemerke, og som alltid hadde med masse morsomt vi jentene kunne leke med. Allerede fra jeg var rundt 10 år begynte interessen for sminke å vokse. Fra jeg var 11-12 år brukte jeg sminke hver dag på skolen. I starten var det bare maskara og lipgloss. Etterhvert utartet dette seg til det som jeg bruker i dag.
Min alle første jobb – Da jeg var 15 år var jeg så gira på å få meg jobb og tjene egne penger. Bestevenninnen min på den tiden var like gira som meg, og jeg husker vi satt av flere dager til å ringe til sikkert 200 forskjellige steder for å få en jobb. Til slutt fikk vi endelig komme på jobbintervju og vi var overlykkelige over at vi kunne jobbe sammen som; telefonselgere. Haha! Selv om jeg kun tjente sånn 60,- kr timen etter alle ting var regnet med, var det en bra start på arbeidslivet og jeg lærte meg å jobbe hardt for egne penger. Helt siden jeg var 15 år har jeg tjent penger på egenhånd, og jeg har alltid likt å klare meg på egenhånd.
Første gang jeg flyttet hjemmefra – Da jeg var 18 år begynte jeg som kokkelærling i Bærum og flyttet ut hjemmefra for første gang. Hybelen jeg bodde i var liten og ikke noe fancy, men jeg var så overlykkelig over at jeg endelig hadde noe som var mitt sted. Frihetsfølelsen av å ha sitt eget sted var helt sinnsyk, og jeg husker enda hvordan det føltes da jeg innså at jeg var fri til å gjøre akkurat hva jeg ville uten å måtte spørre foreldrene mine først.
Min første bil – Selv om jeg fikk billappen allerede som 18 åring var det først i mars i fjor jeg kjøpte min første bil, i en alder av 24 år. Da jeg bodde hos foreldrene mine var mamma veldig snill og lånte bort bilen sin til meg hele tiden, og jeg bodde i Oslo var bil helt unødvendig. Da jeg flyttet til Sandefjord med Per Fredrik i juni 2016 var han så utrolig snill som lånte bilen sin til meg så ofte jeg ville. Så dere kan tro at det var stort for meg å endelig ha min egen bil. Det er jo en enorm frihet som kommer når man har en bil som er bare min, og det er virkelig ikke noe jeg tar for gitt!
Min første hårkrise – Da jeg gikk i 8. klasse var jeg på shopping med søsteren min, der vi kom på den beste idéen noensinne. Farge håret mitt blondt! Vi kjøpte inn en pakke med blekemiddel, og satt igang med så fort vi kom hjem. Needless to say; jeg ble ikke blond. Jeg ble derimot helt oransj i håret, og det så ikke ut! Noe så misfarget som jeg så ut, har jeg aldri sett. Hverken før eller etter. Hahahah! Da mamma kom hjem fra jobben fikk hun helt sjokk, og jeg fikk fri fra skolen dagen etter så mamma kunne farge håret mitt brunt igjen. Er sååå glad jeg slapp å dra på skolen slik. Haha!
Den siste tiden har ikke vært noe lett for meg. Jeg har slitt mye med tristhet, slapphet og jeg har rett og slett bare følt meg apatisk til ting. Jeg har brukt mye tid på å drømme meg bort i prosjekter jeg skal gjøre, så jeg kan ha noe positivt å se frem til.
Jeg har virkelig ikke visst hva som kunne være galt med meg, og jeg har egentlig bare avfeid det som “vinterdepresjon” eller noe i den duren. Det har vært så ille at jeg har flere ganger begynt å gråte helt uten noen åpenbar grunn.
Det var først på lørdag jeg skjønte hva som var greia.
Jeg fikk en melding av moren min. “Så du ikke var i form, har du tatt B12 i det siste?”. Jeg har jo tatt mye B12 via kosttilskudd, så jeg var helt sikker på at jeg var safe. Så det kunne vel ikke være det? Jeg har slitt med B12 mangel i 6 år, og tenkte vel at nå burde det vel holde med sprøyter med injeksjoner? På toppen av det hele kom jeg over en artikkel på en eller annen nettavis for en stund siden som bablet i vei om at altfor mange nordmenn tar B12 sprøyter uten at de trenger det. Så jeg ville jo ikke akkurat være en del av de.
Helt til jeg innså noe. Jeg fikk B12 mangel samtidig som jeg hadde problemer med magen min for 6 år siden, og siden har jeg hatt mangler jevnt over. Kroppen min klarer rett og slett ikke å ta det opp ordentlig til og med når jeg tar kosttilskudd. Jeg får jo også B12 injeksjoner på resept av legen, fordi jeg trenger det. Så jeg måtte bare innse det; nei, jeg er ikke hypokonder fordi jeg tar B12 sprøyter, og nettaviser er det siste jeg bør høre på.
Så i går dro jeg rett til tanten min som er sykepleier, og fikk satt en B12 sprøyte. Så innen et par dager kommer jeg nok til å føle meg som meg selv igjen. Kjenner jeg er veldig lei av å føle meg så nedstemt, trist og apatisk som jeg har vært det siste tiden..
Jeg reiser jo til New York allerede på torsdag, så jeg satser på at jeg er “meg” igjen innen da. Det krysser jeg i alle fall alle fingre for!
Nå for tiden holder jeg på å se etter en ny ting jeg skal bruke som belønning når jeg klarer et av målene mine. Jeg har satt et par mål som er veldig vanskelig å nå, men jeg har virkelig lyst til å klare de! Og når jeg gjør det; ja da fortjener jeg virkelig en belønning.
Jeg har gjort dette opplegget før, og jeg tuller ikke når jeg sier at det fungerer sykt bra. Uansett om man har som mål å gå ned 20 kg i vekt, få en forfremmelse på jobben eller hva det er, er det ofte man blir umotivert. Det er mange ganger man ikke klarer å se hva man faktisk jobber mot.
Derfor har det funket utrolig bra for meg å ha en belønning, som er noe jeg har skikkelig lyst på. Det må være noe som gjør at det kribler skikkelig i magen, og som gjør at man bare vil kicke igang for å nå målet!
For meg er dyre designervesker et fint mål å ha. Jeg syns jo at det er helt merkelig å bruke en så vill sum uten noen grunn på en veske. Men om man har den som en belønning fordi man faktisk har fått til noe. Da er det helt innafor. Så i går da jeg var i Oslo med søsteren min begynte jeg å se på litt designervesker. Jeg kom over en jeg syns er ganske fin. Men prislappen viste 23’000,- kr. Vilt. Bare vilt.
Jeg kan gjerne bruke det på en veske om den vesken er helt sinnsykt fin, meeen jeg er ikke sikker på om jeg syns denne er sååå fin. Den er fin. Men kanskje litt vel kjedelig til den summen? Jeg tror nok jeg må scrolle litt mer rundt på nettet og se etter en annen veske som virkelig får det til å krible i magen min! Hehe!
I går var jeg i Oslo en tur med Madeleine og vi hadde tidenes søsterdag! Vi startet med å spise taco på paléet ved Karl Johan. Der har de så mye god taco! Har blitt helt forelsket i kylling salaten dems. Den er så god! Passet jo perfekt med taco i går, siden det var taco fredag!
Siden vi bor et stykke unna hverandre rekker vi ikke å se hverandre så ofte som vi har lyst til, så når vi først møtes går skravla i et sett. Haha!
Etter masse god mat shoppet vi en god del. Fant blant annet en veldig fin veske jeg vil vise dere etterpå! Fant også massevis av fine klær på Gina Tricot, som dere kanskje så på snapchat tidligere i dag? Lagde et mini haul der. Syns det er så gøy å vise dere klær der. Så det er bare å sjekke ut! (heter stinablogg på snapchat).
I dag har jeg vært på en liten lunsj med Rebecca. Vi er veldig busy om dagen begge to, men i dag fikk vi skvist inn en lunsj og det er jeg så glad for! Vi bor jo veldig nærme hverandre, og da trengs det ikke mer enn en time av dagen for å kunne møtes. Selv om vi oftest pleier å henge sammen i timesvis da, hehe!
Vi dro på Håndverkeren som ligger i Sandefjord sentrum. Det er tidenes søteste kafé med skikkelig 50 talls interiør, og det er så spennende å se alt som henger på veggene. Jeg bestilte selvfølgelig den faste retten min; foccacia med kylling og pesto. Den er seriøst helt himmelsk! Har vært på Håndverkeren sikkert 20 ganger, og jeg bestiller det samme hver gang. Så godt er det!
Selv om det fristet veldig med kake og cup cakes i dag. Men det er jo torsdag, så da må jeg være litt streng med meg selv. Godteri er kun på lørdager. Kjenner jeg sliter litt med det enda. Men det går seg nok til etterhvert. Er så viktig for meg at jeg holder meg unna søtsaker til vanlig, så jeg får gitt kroppen min riktige næringsstoffer.
Etter kafébesøket stakk jeg en tur på Gina Tricot og handlet masse klær. Skal vise dere første del av innkjøpene etterpå. Dere kommer til å bli forelsket i klærne!
Nå har jeg nettopp jobbet en del timer med et prosjekt som jeg gleder meg til å fortelle dere om. Det blir dessverre en god stund til jeg kan si noe. Det eneste jeg kan si er at det er utrolig spennende og veldig gøy! Tror og håper at dere kommer til å digge det!
Skal jeg fortelle dere noe vilt? På mandag hadde vi 25 cm med snø rundt huset. Nå; ingenting igjen. Alt har smeltet bort, og på verandaen som var overfylt med snø er det ikke så mye som en vanndam igjen. Gresset på plenen har kommet frem og det er helt grønt. Hvor vilt er ikke det? Jeg skjønner ikke hvordan snøen bare kan forsvinne så fort! Men, altså, null snø og masse sol er jo ikke akkurat noe å klage over. Er fornøyd jeg! Bare veldig sjokkert!
Syns lyset i dag var så magisk, at jeg bare måtte ta med kameraet og Chloe ut på verandaen. Ah, hadde lyset vært så fint hver dag hadde jeg vært i blogg-lykke! Hehe!
Nå skal jeg til Sandefjord en tur og møte Rebecca. Vi skal en tur på Gina Tricot, også skal vi lunsje litt. Det blir koselig!
Da er jeg endelig tilbake etter en liten pause fra bloggen. Nå har jeg jo hatt to dager fri fra bloggen, og jeg har fått unnagjort så ekstremt mye ting som jeg trengte å gjøre. En av tingene jeg har gjort er å “pusse opp” YouTube kanalen min.
Nå har jeg fikset ny header, lagt alt inn i riktige kategorier, og fikset mye andre småting. Sånn at hele youtube-kanalen min er mye mer sammensatt, og det er mye lettere for dere å finne frem der inne. Før var det jo heeeelt kaos! Hehe!
Nå gleder jeg meg til å komme igang med bloggen igjen. Det er fortsatt en god del ting jeg må gjøre for å komme a jour med alle tingene som jeg skulle ha gjort. Men nå klarer jeg rett og slett ikke holde fingrene unna fatet lengre, eller tastaturet blir vel mer rett å si, hehe!
Denne uken blir ekstremt hektisk med både det hemmelige prosjektet jeg holder på med, filming i Oslo på betalt oppdrag, filme og redigere videoer til YouTube og behandlinger i Oslo, så jeg er litt usikker på hvor mye jeg rekker å blogge. Kommer ikke til å gå tilbake til 3 innlegg hver eneste dag helt enda. Det må jeg gå inn i litt gradvis igjen, så det ikke blir for mye for meg. Men jeg skal i alle fall oppdatere dere så mye jeg klarer! 💗
Helt siden juni har jeg blogget tre ganger hver eneste dag. Bloggen har vært førsteprioritet for meg, og jeg har elsket det! Jeg har syntes at det har vært så gøy å føle at jeg mestrer det å blogge ofte, og bedre og bedre for dere. Problemet er bare at jeg har satt av veldig liten tid til andre ting. Ting som man gjerne gjør når man har fri en helg, eller bare har fri når man er ferdig på jobb kl 16. Jeg derimot, har jobbet fra 07:00 til 22:00 hver eneste dag de siste 230 dagene, så det har aldri blitt tid eller energi til å gjøre resten av tingene som man hele tiden tenker “det må jeg få gjort”.
Akkurat nå er det over 9 sider med punkter med “ting jeg skulle gjort”, men som jeg har bare utsatt og utsatt fordi jeg hele tiden har prioritert bloggen. Den siste tiden har jeg virkelig begynt å føle meg overveldet med ting som må gjøres, og jeg føler jeg aldri gjør nok, og at jeg kunne fortsatt i 30 timer til og fortsatt var alt kaotisk og det ville vært 1000 ting jeg fortsatt måtte gjøre.
Denne overveldende stressfølelsen har tatt veldig over på meg nå, og jeg kjenner at jeg trenger å ta et par dager fri fra bloggen og sosiale medier, bare for å få livet mitt i orden, og få bloggingen på avstand. Dere kan jo tenke dere hva slags press man setter på seg selv dersom man alltid må jobbe ekstremt mye, uansett om man har nesten 40 i feber, det er julaften, du er i en bursdag, eller du bare har jobbet 230 dager i strekk. Man rekker aldri å komme a jour med noe som helst, og det er så ekstremt mye som blir nedprioritert fordi man rett og slett har altfor mye å gjøre hele tiden. Bare det å dra til legen for å ta blodprøver, så jeg vet at jeg ikke har noen mangler som gjør meg syk, er noe jeg har utsatt og utsatt. Det er noe jeg skulle gjort i september, men som jeg enda ikke har gjort. Så da kan dere tenke dere hvordan ting har vært.
Akkurat nå føler jeg at hele livet mitt bare er kaotisk og flyter rundt, og jeg er nødt til å gjøre noe med det før jeg får enda et angst anfall på grunn av det. Derfor er jeg nødt til å ta et par dager fri fra bloggen, sånn at jeg kan ordne opp i livet mitt. Håper dere forstår ❤️
