Nå er det snart et år siden jeg flyttet fra bygda i Hokksund til Oslo. Da jeg flyttet hit var jeg veldig klar for alle de fantastiske mulighetene som storbyer har å tilby. Før jeg flyttet til Oslo hadde pendlet mye frem og tilbake på jobber i Oslo. Så jeg var allerede godt kjent i byen. Forskjellen fra å bo på bygda til å bo i byen, er veldig stor. Jeg vet at det er mange som har lyst til å flytte til Oslo i sommer/høst for å studere, og det er sikkert mange ting som dere lurer på. Er det veldig farlig å bo i byen? Er folk mer dømmende i byen? Får man sett vennene sine oftere når man bor i byen? Spørsmålene dere har, er nok mange, og jeg skal svare på mange av de nå.
Så.. Hvordan er det egentlig å bo i byen? For å gjøre det lettere for dere har jeg delt opp i noen punkter, med positive og negative sider med å bo i byen.
Lettere å møte venner
– Da jeg bodde i Hokksund så bodde de fleste vennene mine enten i Drammen eller i Oslo. Så det betydde at jeg alltid måtte bruke minst 30-60 minutter en vei for å møte en venninne. Siden man ikke har tid til det så ofte, og fordi det fort blir dyrt med togbilletter, ble det til at jeg ikke møtte venner så ofte. Derimot, nå som jeg bor i byen er det mye lettere å møte venninner, siden man bor mye nærmere hverandre. Da kan man enkelt møtes og ta en kaffe, eller spise middag sammen, eller møtes for å ta litt antrekksbilder sammen. Derimot blir man litt lat når man bor i Oslo, så de vennene som bor utenfor Oslo, får man ikke møtt like ofte..
Shopping
– Når man flytter til Oslo er det veldig lett å bli overveldet av alle butikkene. Det er så mye å velge i, og det er veldig lett tilgjengelig. Så det kan fort ende i at man shopper helt ekstremt i starten når man flytter hit. Så det er viktig å være obs på pengebruken før du flytter inn til Oslo. Men hvis man ser bort ifra at lommeboken svir litt mer i Oslo, så er det veldig behagelig å ikke måtte sette seg inn i en bil, kjøre en halvtime, for så å lete etter parkering, også shoppe et sted der det er veldig få butikker å velge mellom.
Uteliv
– Å dra på byen i Oslo, er en helt annen verden enn å dra på byen i mindre byer/bygder. I Oslo er det veldig mange utesteder å velge mellom, og det er som regel alltid mange ute, så det blir som regel alltid bra med liv. Det som er litt kjipt med at det er en så stor by, er at man nesten aldri møter på bekjente og venner på byen, sånn som man ofte gjør i mindre byer. Å komme seg til og fra utesteder er også veldig enkelt da det går både nattbusser, og siden det ikke er så store avstander blir som regel taxiregningene billige.
Støy
– Skal man bo i blokk / bygård er man nødt til å finne seg i at det er mye bråk. I helgene er det alltid en nabo eller to som har fest, og gjerne også nachspiel. Nå som det er mai, og russen ruller rundt, er det ekstra mye bråk, siden de står utenfor blokka hver eneste natt og spiller høy musikk.. Haha! Ellers enn festbråk, blir man også veldig vant til å høre politisirener.. Men man kan trøste seg med at man blir vant med støyen etterhvert.
Natur
– Èn ting jeg savner i Oslo er naturen. Selv om det er masse parker, og man kan ta tbanen til sognsvann. Er det noe helt annet å gå en tur ute i skogen, uten å måtte møte på en hel haug med folk hele tiden, sånn som man kan på bygda.
Aldri alene
– Dette punktet gjelder mest for oss som bor i kollektiv. For om man bor i kollektiv er man aldri alene. Det er alltid noen hjemme, og hvis man stikker ut er det alltid noen ute. For meg som er litt vell glad i å være alene, er det ganske slitsomt. Men dersom man bor alene, slipper man selvfølgelig dette problemet.
Mindre jantelov
– Å herregud så deilig det er å bo i Oslo når det kommer til janteloven. Dette kjenner man veldig på når man har en litt uvanlig jobb, der man tørr å stikke nesa si litt frem, og hvis jeg går med høye hæler på en tirsdag, slipper jeg å få stygge blikk fra fremmede på gata. Her i Oslo er folk mest opptatt av sitt eget, og bryr seg ikke så mye opp i andres saker. Et tydelig bevis på det er at jeg kan stå midt i Frognerparken og ta antrekksbilder helt alene med et stativ, og ingen bryr seg. Ingen stygge blikk, ingen som spør frekt hva jeg driver med, og ingen som setter seg ned på en campingstol for å se på. I Hokksund derimot.. Der er det ganske så motsatt.
Trygghet
– Det er ingen hemmelighet at det er ganske skummelt å gå på Grønland midt på natten alene. Mellom Akerselva og Oslo S er det som regel alltid en hel haug med narkomane og doplangere. Men så lenge man ikke stirrer på de, og holder seg for seg selv går det som regel alltid greit. Jeg har bodd her i snart et år, og jeg har gått veldig mye alene og det er kun èn gang at det en narkoman har prøvd å lage bråk med meg, eller enn det har jeg ikke opplevd noe utrygt med Oslo. Man må huske på at det er ca 600’000 mennesker som bor i Oslo, så selv om det skjer mye skummelt her, så skjer det ikke så mye skummelt per innbygger, i forhold til andre steder.
Men alt i alt er jeg mest glad i Oslo. Det er her jeg virkelig føler meg hjemme! Kommer nok til å bo her i mange år fremover. Citygirl, oh yes!
– Er du en by – eller bygdeperson?
