Nå som jeg har jernmangel er ikke akkurat energi-nivået helt på topp, og bena mine verker bare jeg tar på jeans. Så dere kan jo tenke dere hvor rastløs jeg blir! Jeg elsker jo å trene, og er helt avhengig av å bevege meg en god del for å ikke føle at kroppen min visner helt bort.
Nå som jeg har tatt jerntilskuddet i en ukes tid merker jeg allerede at jeg begynner å bli litt bedre, så i dag snek jeg meg ut på en liten trimtur. Det ble ikke en superlang tur, og vi gikk heller ikke særlig kjapt. Men det var veldig deilig å frisk luft og bevege kroppen litt.
Når det kommer til trening syns jeg det er viktig at man gjør det man kan. Vi mennesker er skapt så utrolig forskjellige, og vi kan ikke forvente at alle kan gjøre det samme. Derfor er det viktig å ikke sammenligne seg selv med andre man kanskje ser på nettet som gjør visse treninger, når man selv er i en helt annen situasjon. Mitt motto er; gjør det beste du kan! Så er det faktisk godt nok.
Å trene er noe man skal gjøre hele livet, og som skal være godt for kropp og sjel, og derfor er det viktig at du ikke føler deg presset til prestere på samme nivå som andre personer, men heller bry deg om hva du selv klarer å gjøre. Det kan jo være alt ifra at du faktisk klarte å gå frem og tilbake til postkassen i dag, eller at du klarte å løfte 200 kg i knebøy. Igjen; vi mennesker er forskjellige, så husk på det når du trener!
Chloe og jeg fikk i alle fall en veldig fin tur rundt Bugården i dag når det var solnedgang. Det er så fint der oppe og jeg er ganske sikker på at det er mitt favorittsted å gå på tur. Der er det en løype som ligger rundt et stort vann, hvor det er masse ender, benker man kan sette seg ned på, og en helt del trær som gjør at veiene ser eventyrlige ut.
Altså, hvor magisk ser ikke dette stedet ut? Her skal jeg flere ganger før det blir for kaldt! Tipper det kommer til å se enda finere ut når høsten kommer og løvene på trærne blir i nydelige høstfarger!
