Uæh, dette føles rart å skrive. Jeg har bursdag i dag og har blitt hele 28 år! Altså, hvor voksent er ikke det? På den ene siden får jeg litt panikk av å bli eldre. Fordi jeg blir jo eldre. Men på den andre siden ville jeg aldri blitt hverken 10, 15, 20 eller 25 år igjen. Jeg er så glad for hvor jeg er i livet mitt. Livet har jo bare blitt bedre og bedre desto eldre jeg har blitt.
Jeg har virkelig lyst til at 28 skal bli den alderen der jeg ble den versjonen av meg selv som jeg aspirerer mot å bli. Den jenta som står opp tidlig, trener hver eneste dag, legger ut tre blogginlegg hver eneste dag, er frisk psykisk og fysisk, og generelt bare står på og får til ting i livet.
Etter 2,5 år med angst og depresjoner, som jeg endelig ble frisk fra i høst, merker jeg at jeg har så utrolig lyst til å kicke igang livet igjen. Jeg vil reise, bygge karriere og få til ting. Ikke bare ligge inne på et mørkt rom og visne bort.
Det er tid for meg å blomstre igjen og komme meg ut av skallet mitt. Det er jo ikke akkurat superlett nå som vi er midt i en pandemi. Å reise rundt i verden er jo totalt uaktuelt nå. Men jeg nekter å la en pandemi stoppe meg fra å stå på og jobbe hardt med ting i livet.
I dag skinner solen, jeg er frisk psykisk og fysisk, og det er ikke lenge igjen til våren kommer. Perfekt tidspunkt til å starte litt på nytt. Så, de neste 365 dagene skal jeg jobbe beinhardt med å bli den aller beste versjonen av meg selv! Dette blir gøy!
Nå er det snart et år siden vi hørte om corona for første gang. I starten tenkte vi bare “okay pass på å kanskje ikke reise til Gran Canaria nå”, så vi bestilte ikke noe februar tur til Gran Canaria slik vi alltid gjør.
Plutselig 12. mars ble hele Norge stengt ned og siden den gang har vi levd under veldig veldig spesielle omstendigheter alle sammen. Vi har alle måttet ofre utrolig mye av livet våres for å bekjempe denne pandemien, noen har vært egoistisk og gitt faen, men de fleste har vært flinke og bidratt masse i denne pandemien.
Det er jo ingen tvil om at vi alle har forandret oss ganske mye siden pandemien kom og nå tenkte jeg å se på hvilke ting som jeg selv har forandret meg etter pandemien kom.
1 – Jeg sjekket vanligvis aldri nyheter noe særlig før, fordi det er alltid sykt mye negativt, og jeg tenkte at hvis det er noe jeg trenger å få med meg så hører jeg det på andre måter.
Etter at pandemien kom derimot, så sjekker jeg VG sikkert 10 ganger hver eneste dag, følger med på pressekonferanser og alt mulig. Jeg er livredd for å gjøre noe galt, og reglene endres hele tiden. Det er seriøst til å bli sprø av. Derfor må jeg sjekke VG hele tiden for å se at det fortsatt er lov å gå ut av døra, haha, uff.
2 – Frisk fra depresjon og angst. Dette er nok den største forskjellen for meg, og det er helt sykt å tenke på at jeg klarte å bli frisk fra angst og depresjonen i høst, på den kjipeste tiden under pandemien. Når det pøsregnet 24/7, ingenting spennende skjedde ute, vi kunne såvidt se hverandre, og jeg visste at jeg hadde en lang kjip vinter foran meg.
Men av en eller annen syk grunn klarte jeg å bli frisk. Hvilket er ganske sjukt å tenke på.
Jeg merket da pandemien kom at det er kanskje ikke noe galt med meg, og at de fleste blir ganske deprimerte og får mye angst når de stenger seg inne. Noe jeg hadde gjort ganske lenge med tanke på at jeg hadde både hjemmekontor, og hele depresjon og angsten min startet med at jeg var fysisk syk i 12 uker og måtte være mye inne, etter det ballet det seg på.
Det var rart og forfriskende å se at det var ikke bare jeg som var svak, men at det er faktisk ikke er sånn at vi mennesker skal være isolerte. Så jeg tror nok det har bidratt til at jeg til slutt klarte å gjøre alle de nødvendige tiltakene og tingene som gjorde at jeg klarte å bli frisk.
3 – Oppfinnsom når det kommer til å møte venner. Under hele pandemien har jeg vært veldig nøye med å ikke være den personen som drar hjem til folk hele tiden, klemmer, og går helt bananas, slik du har sett ut at andre influensere har gjort. Jeg derimot har vært litt mer oppfinnsom og har prøvd å møte venninner ute og gått turer, og hatt ekstremt god avstand når man først har møttes innendørs.
Det har også blitt mange jentekvelder over både FaceTime og Facebook video. Så jeg har uten tvil blitt mye flinkere til å være med venner over nett enn bare ansikt ansikt. Her misunner jeg faktisk gutter litt fordi de sitter og gamer med hverandre ofte og kan snakke snakke med hverandre. Mens de fleste jenter har ikke den samme type samleplassen på nett som gutter her.
4. Jeg merker at i denne pandemien har jeg virkelig tenkt 15 år frem i tid. Jeg har spurt meg selv spørsmålet så mange ganger “hvem vil jeg fortelle barna mine at jeg var under pandemien?”
Vil jeg fortelle barna mine at jeg var en sånn type person som ga totalt faen, som festet, klemte rundt på alle, dro til det verst tenkelige menneskerettighetsstedet i verden aka Dubai midt i den verste tiden i pandemien?
Eller vil jeg fortelle barna mine at jeg var flink, holdt avstand, var ekstremt lite sosial, og fulgte alle regler så godt jeg absolutt kunne? Så de kan vite at mammaen deres faktisk gikk fram som et godt eksempel versus å inspirere andre til å reise til Syden og gi blaffen i reglene..
5 – Vi mennesker tilpasser oss til absolutt alt. Noe jeg har tenkt på tidligere er “hva skjer i fremtiden når ting endres drastisk?” Det har vært noe som har stresset meg mye, fordi jeg i mitt liv aldri har vært gjennom en tid hvor vi har opplevd store katastrofer: altså krig, hungersnød, pandemi og så videre her i Norge.
Så jeg har aldri på nært hold sett hvordan vi mennesker klarer oss gjennom ting. Så det er utrolig forfriskende og deilig å se at vi alle klarer oss såpass bra sammen her i Norge gjennom en utrolig vanskelig pandemi, der det er mange har mistet noen de er glad i, ikke kunne gå i begravelser, man må sette livene totalt på pause, gått glipp av store deler av ungdomstiden, og mye mye mye mye mer.
Det er fint å vite at vi mennesker faktisk klarer å tilpasse oss vanskelige og tøffe situasjoner og at vi ikke bare kollapser totalt som samfunn. Men at vi har dugnadsånd og står sammen gjennom den dritten her.
Dette er bare noen av tingene jeg har lært gjennom pandemien. Jeg kommer sikkert til å komme på mye mer som jeg har lært når vi får denne pandemien litt på avstand. Men dette var i alle fall det jeg kom på nå.
Del gjerne hva du har lært i løpet av pandemien i kommentarfeltet, elsker å høre hva dere lærer!
Nå er mange kommuner stengt ned rundt i landet, og det britiske viruset topper stadion steder. Det er sykt å tenke på at vi for bare noen dager siden plutselig fikk lov å besøke hverandre, fordi smitten hadde gått ned, og vips så var det full nedstengning mange steder igjen.
Jeg kjenner at jeg er livredd for at det bare spørsmål om tid før hele Norge stenges totalt ned og det blir både portforbud så vi kan ikke gjøre noen ting lengre. Etter 326 dager med corona pandemi hengende over oss kjenner jeg at jeg håper virkelig ikke at vi får portforbud nå.
Jeg skjønner jo veldig godt at man må stenge ned når det kommer en så hissig mutant. Men det føles fortsatt ganske uggent og ikke bra ut. Her i Sandefjord er det relativt lite regler. Her kan vi dra på restaurant og drikke en øl eller fem, vi kan gå på butikken og trenger ikke ha på oss munnbind (jeg bruker det alltid, med mindre jeg av en crazy grunn glemmer det). Alt av butikker og kjøpesentre, skjønnhetssalonger, frisører osv videre er åpent. Så det er stor forskjell på Sandefjord og andre steder. Bare i nabobyen våres Larvik er det mye strengere regler..
Jeg håper for alle sin del at ting holder seg åpent samtidig som at vi får forhåpentligvis stengt den smitten helt ned. I mellomtiden får vi alle bare være flinke til å holde oss hjemme så mye som mulig holde avstand, bruke munnbind og krysse fingrene for at dette går bra.
Jeg kommer i alle fall til å legge ut alt jeg kan av inspirasjon her på bloggen så dere kan drømme litt bort i sommer, vår, hage og noen trenings tips eller oppskrifter på sunn mat, som kanskje kan være en liten rosa boble mitt inn i en dyster pandemi.
