Nå er det snart et år siden vi hørte om corona for første gang. I starten tenkte vi bare “okay pass på å kanskje ikke reise til Gran Canaria nå”, så vi bestilte ikke noe februar tur til Gran Canaria slik vi alltid gjør.

Plutselig 12. mars ble hele Norge stengt ned og siden den gang har vi levd under veldig veldig spesielle omstendigheter alle sammen. Vi har alle måttet ofre utrolig mye av livet våres for å bekjempe denne pandemien, noen har vært egoistisk og gitt faen, men de fleste har vært flinke og bidratt masse i denne pandemien.

Det er jo ingen tvil om at vi alle har forandret oss ganske mye siden pandemien kom og nå tenkte jeg å se på hvilke ting som jeg selv har forandret meg etter pandemien kom.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

1 – Jeg sjekket vanligvis aldri nyheter noe særlig før, fordi det er alltid sykt mye negativt, og jeg tenkte at hvis det er noe jeg trenger å få med meg så hører jeg det på andre måter.

Etter at pandemien kom derimot, så sjekker jeg VG sikkert 10 ganger hver eneste dag, følger med på pressekonferanser og alt mulig. Jeg er livredd for å gjøre noe galt, og reglene endres hele tiden. Det er seriøst til å bli sprø av. Derfor må jeg sjekke VG hele tiden for å se at det fortsatt er lov å gå ut av døra, haha, uff.

2 – Frisk fra depresjon og angst. Dette er nok den største forskjellen for meg, og det er helt sykt å tenke på at jeg klarte å bli frisk fra angst og depresjonen i høst, på den kjipeste tiden under pandemien. Når det pøsregnet 24/7, ingenting spennende skjedde ute, vi kunne såvidt se hverandre, og jeg visste at jeg hadde en lang kjip vinter foran meg.

Men av en eller annen syk grunn klarte jeg å bli frisk. Hvilket er ganske sjukt å tenke på.

Jeg merket da pandemien kom at det er kanskje ikke noe galt med meg, og at de fleste blir ganske deprimerte og får mye angst når de stenger seg inne. Noe jeg hadde gjort ganske lenge med tanke på at jeg hadde både hjemmekontor, og hele depresjon og angsten min startet med at jeg var fysisk syk i 12 uker og måtte være mye inne, etter det ballet det seg på.

Det var rart og forfriskende å se at det var ikke bare jeg som var svak, men at det er faktisk ikke er sånn at vi mennesker skal være isolerte. Så jeg tror nok det har bidratt til at jeg til slutt klarte å gjøre alle de nødvendige tiltakene og tingene som gjorde at jeg klarte å bli frisk.

3 – Oppfinnsom når det kommer til å møte venner. Under hele pandemien har jeg vært veldig nøye med å ikke være den personen som drar hjem til folk hele tiden, klemmer, og går helt bananas, slik du har sett ut at andre influensere har gjort. Jeg derimot har vært litt mer oppfinnsom og har prøvd å møte venninner ute og gått turer, og hatt ekstremt god avstand når man først har møttes innendørs.

Det har også blitt mange jentekvelder over både FaceTime og Facebook video. Så jeg har uten tvil blitt mye flinkere til å være med venner over nett enn bare ansikt ansikt. Her misunner jeg faktisk gutter litt fordi de sitter og gamer med hverandre ofte og kan snakke snakke med hverandre. Mens de fleste jenter har ikke den samme type samleplassen på nett som gutter her.

4. Jeg merker at i denne pandemien har jeg virkelig tenkt 15 år frem i tid. Jeg har spurt meg selv spørsmålet så mange ganger “hvem vil jeg fortelle barna mine at jeg var under pandemien?”

Vil jeg fortelle barna mine at jeg var en sånn type person som ga totalt faen, som festet, klemte rundt på alle, dro til det verst tenkelige menneskerettighetsstedet i verden aka Dubai midt i den verste tiden i pandemien?

Eller vil jeg fortelle barna mine at jeg var flink, holdt avstand, var ekstremt lite sosial, og fulgte alle regler så godt jeg absolutt kunne? Så de kan vite at mammaen deres faktisk gikk fram som et godt eksempel versus å inspirere andre til å reise til Syden og gi blaffen i reglene..

5 – Vi mennesker tilpasser oss til absolutt alt. Noe jeg har tenkt på tidligere er “hva skjer i fremtiden når ting endres drastisk?” Det har vært noe som har stresset meg mye, fordi jeg i mitt liv aldri har vært gjennom en tid hvor vi har opplevd store katastrofer: altså krig, hungersnød, pandemi og så videre her i Norge.

Så jeg har aldri på nært hold sett hvordan vi mennesker klarer oss gjennom ting. Så det er utrolig forfriskende og deilig å se at vi alle klarer oss såpass bra sammen her i Norge gjennom en utrolig vanskelig pandemi, der det er mange har mistet noen de er glad i, ikke kunne gå i begravelser, man må sette livene totalt på pause, gått glipp av store deler av ungdomstiden, og mye mye mye mye mer.

Det er fint å vite at vi mennesker faktisk klarer å tilpasse oss vanskelige og tøffe situasjoner og at vi ikke bare kollapser totalt som samfunn. Men at vi har dugnadsånd og står sammen gjennom den dritten her.

Dette er bare noen av tingene jeg har lært gjennom pandemien. Jeg kommer sikkert til å komme på mye mer som jeg har lært når vi får denne pandemien litt på avstand. Men dette var i alle fall det jeg kom på nå.

Del gjerne hva du har lært i løpet av pandemien i kommentarfeltet, elsker å høre hva dere lærer!