I dag våknet jeg virkelig i full panikk. Dette var første natten vi har sovet hjemme med norsk tid etter New York. Vi var ganske trøtte etter reisen, men på grunn av tidsforskjellen la vi oss ikke før i 2 tiden i natt. Som er 20 på kvelden i New York.
Jeg satt på alarm slik jeg alltid gjør hver natt. Jeg funker best om jeg sover 6,5 timer, så for meg er det viktig med alarm. Hvis ikke blir jeg helt kake i hodet og ingenting funker.
Jeg våknet av at Per Fredrik kom inn på soverommet med Chloe for å si god morgen. Jeg tenkte “Har han virkelig stått opp før alarmen har ringt? Jeg står jo alltid opp en god stund før Per Fredrik”.
Vel, jeg fikk mildt sagt ekstremt sjokk og panikk når Per Fredrik sa “Klokka er halv tre, vi har visst vært litt jetlagged og sovet en god stund lengre enn vi skulle”. Jeg så kjapt på telefonen min. 15 nye meldinger, 21 nye mailer, og ja; klokken var 14:55.
Halve dagen var borte, og jeg har tusen ting jeg skulle gjøre i dag. Jeg må redigere New York vloggen, lage tre blogginnlegg for dere, svare på alle gratulasjonene som har kommet inn fra både forlovelsen og bursdagen min, rydde ut av kjøleskapet for der lukter det som at et eller annet har dødd inni, og for ikke å snakke om at vi må rydde hele huset. Jeg rakk / orket ikke å rydde før vi reiste, så hele huset er jo helt bomba med bagasje og rot nå.
Stressnivå på 10304 etter å ha funnet at halve dagen er borte. Eheee. Nei, nå må jeg få i meg noe frokost og komme igang. Jeg har mye som må gjøres..!