Nå er det noen dager siden jeg tok B12 sprøyten, og formen min har egentlig bare blitt mye verre. Jeg hadde håpet at de verste smertene, utslittheten og hjertebanken skulle ha gått over innen nå, men nei. Det har bare blitt verre. Noe som også er utrolig rart er at jeg har fått skikkelig verking i bena. Dere vet når dere har trent skikkelig har styrke i bena, og er superstøle? Vel, sånn føles bena mine nå. Problemet er bare at jeg ikke har trent noe styrke på de nå.
Da jeg våknet opp i dag hadde jeg så mye smerter at jeg ville egentlig bare gråte. Etter å ha poppet i meg en god del smertestillende som ikke fungerte innså jeg at jeg måtte komme meg rett til legen.
Jeg fortalte alt som var galt med meg til legen, og han ville egentlig bare ta en haug blodprøver. Han så ingen sammenheng mellom symptomene, men var interessert i å sjekke om jeg kunne være allergisk mot noe. Jeg har jo gått med helt tett nese i 1-2 måneder, uten å være forkjølet eller ha feber, så det var jo veldig merkelig.
Da jeg skulle ta blodprøver hadde jeg så vondt i kroppen at jeg rett og slett begynte å gråte da jeg hadde tatt sprøyten. Jeg tåler jo vanligvis ganske mange sprøytestikk. Jeg tror det bare ble for mye smerte for meg og kroppen min, så derfor ble det en god del tårer på legekontoret.
Jeg ble ikke akkurat noe klokere etter legebesøket, men nå har jeg i alle fall fått med meg masse smertestillende, så jeg håper på at de fungerer. Frem til nå har jeg egentlig bare prøvd å sove bort smertene. På onsdag skal jeg tilbake til legen, så da krysser jeg virkelig fingrene på at han har funnet ut hva som er galt med meg.
Uff, ikke akkurat en whoop-whoop dag. Men jeg har en god følelse på at jeg har mindre vondt i morgen, og at pillene hjelper mot smerten. Jeg liker vanligvis ikke å klage så mye som jeg føler jeg gjorde nå nettopp, men denne bloggen er jo som en dagbok for meg, og da liker jeg å dele alt med dere. Både de gode dagene, og de litt kjipere dagene.