På gråten..

Etter at jeg skrev innlegget “kjære mobber” for et par dager siden, har det kommet inn mange kommentarer. Har endelig fått lest gjennom de, og nå sitter jeg helt på gråten. Å lese om at unge mennesker har blitt mobbet så mye at de ønsker å ta selvmord er helt grusomt. Har nesten ikke ord for vondt jeg får på deres vegne. 

Jeg skulle ønske vi kunne leve i en verden hvor vi ikke trengte å være redde for å gå på skolen. Der vi ikke måtte høre slengbemerkninger på hvordan vi så ut. Hvor alle ble inkludert, og ingen sto igjen utenfor og alene. Der ingen trengte å komme hjem fra skolen med sår på kroppen etter å ha blitt slått. Å ta selvmord er ikke en utvei. Det er aldri veien å gå. Mange av dere har skrevet at dere har villet ta selvmord. Men ikke gjør det! Uansett hvor ille det står til, kan ting alltid bli bedre. Husk at det er i motbakke det går oppover. Når man tar selvmord eliminerer man alle muligheter til at livet kan bli bedre. Når jeg leser om 10 åringer som vil ta livet sitt blir jeg helt hjerteknust. Hvor grusom har verden blitt? 

Til alle dere som blir mobbet:

Forget the haters, cus somebody love yah – Miley Cyrus. Dette sitatet er så utrolig viktig å huske på. Drit i folkene som snakker dritt om deg. Tenk på alle menneskene som er glad i deg. Om det er foreldrene dine, en venninde, en tante eller hva som helst. Vær med de personene som gjør dagen din bedre. Kanskje det hjelper å få en hund eller katt som du kan være med? De dømmer deg deg ikke, og elsker deg uansett hva. Jeg husker selv jeg hadde en hund som het Rikke når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Hver gang jeg var trist ble jeg alltid i bedre humør når jeg var med henne. Det er ikke for ingenting at hunden er menneskets beste venn. 

Husk at det hjelper så utrolig mye å snakke om problemene sine med noen. Snakk gjerne med foreldrene dine, en psykolog (det er ingen skam å gå til psyokolog!!) eller en vennine. Tro meg, det hjelper. For hvis man går med problemene inne i seg, vokser de bare, og blir større og større. 

Har egentlig lyst til å gi dere alle en stor klem, og hjelpe dere. Vil ikke at noen av dere skal ha det vondt. Håper dere alle klarer å stå imot mobbingen. Husk at hvis du viser at du ikke bryr deg om mobberne, så bryr ikke de seg om deg heller. 

 

Peace and love ♥

 

33 kommentarer
    1. Er så enig med deg der stina! Har blitt mobbet flere ganger av en gjeng som blir elsket på skolen men egentlig så er bare den gjengen noen haters som slenger dritt om folk!

    2. Det du sier her er veldig bra sagt, og det du skrev i det andre innlegget!
      Men fra mitt perspektiv så hjelper det ikke i det hele.. Jeg har gått til legen min, jeg har gått til helsesøsteren på både barne- og ungdomsskolen, jeg går til psykolog, jeg snakker med familien min og vennene mine en gang i blant, men de hjelper ikke stort, og de stoler jeg ikke nok på til å fortelle ting til. Poenget mitt her er, jeg har snakka med sååå mange, likevell ender jeg opp med ødelagte armer, selvmordsforsøk. Jeg mister nesten alle vennene mine når de får se kuttene mine. Ingen vil ha noe med meg å gjøre. Jeg hater og hater ikke familien min. Jeg går hver dag og vil ta selvmord, men jeg er for redd for hva som kommer etter døden..
      Jeg har blitt mobbet i rundt 5 år nå, har svære familie- og venneproblemer, og ubeskrivelige problemer med meg selv og tankene mine.
      Jeg kan garantere deg at det du skriver på bloggen din hjelper veldig mange, men det hjelper ikke meg. Noe jeg er veldig lei meg for. Jeg ser utrolig mye opp til deg, du er utrolig vakker og inspirerende! Fortsett slik du gjør!
      -Takk for meg

    3. veldig bra dere som er kjente bloggere tar opp problemet og sier deres mening, mange leser det dere skriver og det kan gjøre en stor forskjell om mange av dere gjør det.

    4. Veldig bra at du tar det opp. Det er et veldig viktig emne siden det armer så utrolig mange. Har blitt mobbet i mange år jeg også. I 7-8 år og de årene har vært helt jævlig.sluter mye med selvtillit enda og det er 1 -2 år siden det tok slutt. Det sitter veldig lenge;/

    5. Det var utrolig bra skrevet! Og selv om jeg var en av dem som skrev at jeg nesten tok selvmord har jeg ikke gjort det! Du er et utrolig bra menneske og du vet ikke hvor mye jeg har lyst å møte deg og bare snakke ut for jeg vet hva dine ord betyr for disse leserne som har gått gjennom et reint helvete! Jeg vedder på at de fleste setter stor pris på det! Stay strong!

    6. Stina, du er det jeg kaller en ekte blogger. Du er ikke en av de som prøver å gi andre dårlig selvtillit kun for å vise at du ser bedre ut. Du HJELPER unge jenter som sliter med dårlig selvtillit eller andre ting. Jeg er kun 11 år og jeg blir ikke mobbet direkte, men jeg har sliti med selvbildet mitt, og jeg vil bare si tusen, tusen takk for all hjelpen. Du er bare en fantastisk person, og det du sier om at du tar til deg det folk skriver rører meg til tusen. Vil bare si tusen takk, fortsett slik❤

    7. Så fint skrevet! Har selv ønsket å ta selvmord, og har prøvd på det. Ikke fordi jeg ble mobbet, men av andre grunner. Den dag i dag er jeg så glad for at jeg er i livet. For at jeg har framtiden foran meg. Å ta sitt eget liv, er som du sier, ingen utvei. Det ordner seg alltid på et vis til slutt. Men må bare reise seg opp, være sterk, og tenke på alt man ville gått glipp av hvis man tar livet sitt. Framtiden har så mye fint å tilby, og det er ikke verdt å miste. Man lever bare en gang – og det må man utnytte!
      Elsker bloggen din, Stina. Kommenterer sjeldent, men er ofte innom. Du virker som en så utrolig bra person. Du er ei jente jeg skulle likt å kjent i virkeligheten, fordi du virker så god! Stå på med bloggen. Og husk, du er et stort forbildet for mange – inkkudert meg!

    8. Eg har hatt sjølvmordstanker lenge men eg er ofte deprimert fordi at eg har fått skylda for nåke eg ikkje har gjort. Eg har blitt mobba fleire gonger. men eg blir det enda! Stina du er en fantastisk blogger. eg ser opp til deg! <3

    9. Du vet virkelig masse om mobbing! Jeg har blitt mobbet masse men prøver å snakke med venninner om det folk burde det eksempel <3 ettervert så måtte jeg bytte skole :(( ønska æ kunne bli som dæ!

    10. Ååh.. 🙁 Takk for slike innlegg ! Det hjelper, og har faktisk selv merka at det hjelper å være med hunden min, en som ikke dømmer meg for den jeg er. Tørr nesten ikke gå ut lenger, redd for å møte de jeg har mest frykt for.. Det er seriøst ikke morsomt å være den jenta ingen så at forandra seg, for det gjorde jeg. Jeg ser tilbake på hvordan jeg var før og oppførte meg, jeg skjønner måten folk reagerte på.. Men etter all smerten, kallenavna, ordene, setningene, utrolig sterk kjærlighets sorg, angst og masse deprasjon. Har jeg faktisk klart å bli en bedre person enn det jeg var. Jeg tenker alltid før jeg sier noe.. Men folk har begynt med falske rykter, så det er jo ingen som ser den forandringa jeg faktisk har hatt igjennom det siste året! Jeg har et så sterkt håp om at noen kan legge merke til meg en dag, på en annen måte enn de gjør 🙁

    11. Har blitt mobba 1 år nå, har ikke gjort noe som helst og det er gale når jeg har vert bestevenner/venniner med de i flere år! Og en ting til som er gale er at lærerene ikke tar tak i noe som helst, hvertfall på min skole.. Men får håpa at alt blir fint igjen, har hatt et tøft år foran meg me utestenging, mobbing, blitt kalt for forskjellige ting.. Forstår ikke at ei vennina av meg som har blitt mobba sjølv kan var sånn, men tydligvis..

    12. Stina! Jeg er sikker på at du hjelper mange som har det vanskelig! Digger deg! Du virker sinnsykt snill og omtenksom.. Viss alle hadde vært som deg hadde det nok bare vært fred i verden! <3

    13. Det træng ikke å vær hund eller katt heller da, når eg bodde hjæmme hadde eg masse dyr, inkludert en nydeli kvit kanin eg kunne gaule ned i pælsen tell <3

    14. Syns det er synd at det er så mange mobbeoffer, men hvor er egentlig alle mobberne?? Altså jeg har selv blitt mobbet, men jeg lurer på hva det er som får folk til å mobbe enkelte så sykt mye.. Veldig mange forteller at de har blitt mobbet og hvordan det har gjort dem til den de er i dag, hva med mobberne? Er vel svært få som innrømmer å ha mobbet andre, men jeg lurer virkelig på hvordan de har det i dag og om de overhode tenker over de som de plaget gjennom f.eks hele barneskolen… Dette lurer jeg veldig på! Har du noen gang tenkt over det?

    15. Er ei jente jeg har møtt nå som begynner i første klasse, noe av det første ho sa til meg var “Jeg må fjerne vortene mine før jeg blir mobba på skola”. Syns det var helt sjukt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg