Endelig litt antrekksbilder igjen! Det er virkelig år og dag siden sist jeg la ut! Tidligere i dag spurte Stephanie (les bloggen hennes HER) meg om vi skulle stikke ut og ta litt antrekksbilder sammen. Siden jeg virkelig ikke kan huske sist jeg har gjort det, så sa jeg selvfølgelig ja, og trosset kulden! Kjente det var veldig kaldt å ta bilder, men heldigvis varmet solen litt. Leste nettopp på yr at det blir varmegrader neste uke. Altså, helloooooo, good news! Kunne ikke være mer glad for å lese det! Greit lei av -13 grader..
I denne onsdagsvideoen skal jeg vise dere hvordan jeg gjør øyenbrynene mine fra start til slutt. Jeg forteller også en del tips som er smarte å tenke på når du skal gjøre dine øyenbryn. Fortell meg gjerne i kommentarfeltet, om det er noen videoer du ønsker at jeg skal lage!
Selv om jeg elsker å ha langt hår, og syns det er veldig fint. Er det ikke bare-bare å ha så langt og tykt hår. Ofte støter jeg på de merkeligste problemer, og ting tar alltid mye lengre tid om man har langt, tykt hår. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne fortelle dere som har lyst på langt hår, om hvordan det egentlig er å ha langt hår.
– Å vaske, føne, rette / krølle håret tar som regel ekstremt lang tid. Bare det å vaske det tar for minst en halvtime. Å føne det tar minst 20 minutter. Retting tar minst 30 minutter, og krølling minst like lang tid. Så ja, ting tar tid om man har langt hår. Det er ikke bare å kaste seg inn i dusjen og være klar med nyvasket og ferdig stylet hår 15 minutter etterpå. Neida, her tar ting som regel min 1,5 time totalt..
Røyting
– Om noen skulle finne hår på gulvet eller i dusjen, kan du banne på at du alltid får skylden om du har langt hår. Da jeg bodde hjemme fikk jeg alltid kjeft av mamma fordi det var så mye hår i sluket. Og selvfølgelig måtte alt alltid være mitt, siden jeg hadde langt hår. Nå skal det jo sies at langt hår røyter en del også. Hver gang jeg har børstet håret, så ligger det alltid masse hår igjen på gulvet.
Det er alltid i veien i senga
– Hvis jeg ligger på armen til Per Fredrik kan du være helt sikker på at jeg må flytte håret mitt frem og tilbake sikkert 40 ganger. Plutselig ligger det feil på en måte, og så på en annen måte. Og det lugger jo noe helt sykt om noen ligger på håret uten at man vet om det, og man setter seg kjapt opp. Auch!
Vind
– Når det blåser ute er det bare å gråte litt over det faktum at du brukte 1,5 time på håret før du gikk ut. Vinden gjør at håret havner overalt, og du ender opp med å bli nærmest blind frem til du kommer inn igjen.
Det kommer alltid i veien for alt
– Om man skal knyte skoene havner alltid alt håret forran i ansiktet, og man ser ingenting. Skal du pusse tenna eller vaske ansiktet om kvelden er det helt krise om du ikke har husket hårstrikk. Da havner nemlig alt håret ned i vasken når du skal skylle ansiktet og munnen. Ikke veldig nice!
Det er tungt
– Når jeg legger ut treningsbilder på bloggen, får jeg som regel nesten kjeft fordi jeg ikke har håret i hestehale. Altså, har du noensinne prøvd å henge en pose som veier 350 gram til hestehalen din? Vel, det er faktisk sånn det er om jeg har håret i strikk. I tillegg til at håret blir ekstremt tungt, sånn at man nesten gråter av nakkevondt, river det også veldig i festene til hair extensionet. Så jadda, neste gang du ser rart på en jente med langt hair extension hår fordi hun ikke har håret i hestehale, tenk etter hvor vondt det faktisk er..!
Volum
– Om man skulle velge å ha rett hår en dag, kan du være sikker på at håret kommer til henge hardt rett ned, og ikke vise tegn til liv. Man kan godt prøve å tuppere og bruke volumpudder, men som regel ender det opp med å se ut som man har masse volum på toppen, mens resten av håret henger rett ned. Er ikke for ingenting at jeg nesten alltid krøller håret mitt!
Altfor mange jenter i dag sulter seg nesten til døde, og de får sykelig dårlig samvittighet om de spiser en liten sjokoladebit. På den andre siden har vi de som gir helt blanke i både kosthold og trening, og som trøkker i seg coca cola, burger og sjokolade til alle døgnets tider. For meg handler kosthold og trening om balanse. Så fort noe blir ekstremt er det usunt. Derfor prøver jeg alltid å spise noenlunde sunt. Men om jeg vil skeie ut så gjør jeg det.
Men når jeg skeier ut, spiser jeg gjerne en halv melkesjokoladeplate eller is med frukt, og drikker vann ved siden av / eventuelt juice. Sånn at jeg skeier ut, men ikke altfor ekstremt. Det er ikke sånn at jeg trøkker i meg en 1,5 liter coca cola, en hel potetgullpose, en hel melkesjokoladeplate, og en boks dipp. Gjør man som det sistnevnte eksempelet, blir det altfor ekstremt i størrelse på porsjon.
For det er det som det hele handler om. Størrelse på porsjoner. Klarer du å skeie ut på et moderert plan slik som jeg gjør, så go for it! Det er det aller beste for kropp og sinn. For kroppen har nytte av å ha en dag i uka som den får litt mer kalorier, for å øke forbrenningen. I tillegg kan du slappe av litt mer oppe i ditt eget hode, om du vet at du kan spise favorittgodteriet ditt en gang i uka. De fleste som begynner på dietter og strenge kosthold går som regel på en smell der de kjører på altfor strengt, og ender opp med å feile totalt.
Kroppen blir stresset og man legger på seg, og man blir sint på seg selv fordi man ikke klarte dietten. Så enden på visa er at vondt ble mye verre. Derfor er det bedre å heller tenke at de endringene man skal gjøre, skal vare over tid. Ikke tenk totalt godteristopp i 3 måneder, for da kommer du til å stresse deg ihjel igjennom de 3 månedene. Tenk heller at du skal få spise en liten skål med godteri hver lødag, så blir det heller noe å glede seg til, og man klarer å opprettholde det over lengre tid.
Da jeg var liten var det ikke normalt å spise godteri i uka. Hver lørdag handlet mamma inn 1,5 liter brus til mamma, pappa, storesøsteren min og meg, og den ble ikke engang drukket opp. Rett og slett fordi det ikke var normalt å ha så høyt sukkerinntak på den tiden. Lørdagsgodt var kun på lørdager, og hvis jeg så noen av de andre barna i klassen min spise en sjokolade etter skoletid, fikk jeg helt sjokk. 10 år senere og jeg ville aldri løftet et øyenbryn om jeg så et barn spise godteri i uka. Samfunnet vårt har blitt altfor sukkercrazy, og vi er på vei mot en epidemi av overvektige barn, og barn med spiseforstyrrelser.
Det virker som at hele Norge skilles i to grupper; de som sulter seg til døde, og de som spiser seg til døde. Derfor vil jeg heller anbefale alle dere som leser bloggen min, å heller gå tilbake til sånn som det var før. Hold godteriet til en dag i uka, og spis det med god samvittighet. Spis normalt og sunt, uten å henge deg opp i kalorier. Tren fordi det er morsomt og fordi du vil gjøre kroppen din en tjeneste. Ikke fordi du føler et press på å være sykelig godt trent.
På slutten av dagen handler det om en ting, og det er at du har det bra med deg selv. Både når det kommer til det fysiske og psykiske.
Det er ganske merkelig å tenke på at det som har blitt en 5 årig bloggreise og en karriere, startet med et enkelt tips fra min kusine. Det hele begynte august 2009. Jeg hadde blitt plukket ut til å være med i en modellkonkurranse i Mandal. Jeg fikk tredje plass og en modellkontrakt. Tiden etter konkurransen begynte jeg å samarbeide med masse fotografer sånn at jeg skulle få bygget meg opp en portefølje, og lære meg poseringsteknikker.
I begynnelsen brukte jeg alltid facebook til å legge ut bilder fra shoots, men jeg var interessert i et bedre sted som jeg kunne legge ut enda flere bilder på. Der jeg også kunne fortelle litt om hvordan jeg syns ting var, og legge ut litt behind the scenes bilder. På vei hjem fra en shoot i Oslo snakket jeg med min kusine Eveline om akkurat dette. Hun anbefalte meg å starte en blogg. Selv drev hun litt med blogging, og fortalte meg hvor morsomt det var, og hvor lett det var å bruke mediet. Selv ble jeg veldig usikker. Skulle jeg begynne å blogge liksom? Jeg syntes jo at blogging var litt rart til og med.
Men joda, etter en måneds betenkningstid opprettet jeg bloggen stinamariebakken.blogg.no (tommel opp for verdens lengste url). Der kom jeg fort igang og blogget nesten hver dag. Jeg ble fort bitt av bloggbasillen, og like etter at jeg hadde startet begynte jeg å blogge om mer enn bare modellgreier. Etterhvert som tiden gikk ble bloggen større og større, og jeg skjønte at dette var mitt kall. Å blogge var det jeg ville holde på med, og satse på. Så etterhvert sluttet jeg i modellbyrået, da jeg følte at det å være modell gikk ingensteds.
I løpet av tiden jeg hadde vært modell hadde jeg lært veldig mye om poseringsteknikker og fototeknikker. Det har virkelig kommet godt med til bloggen. Når jeg ser tilbake på bilder av meg selv fra jeg var yngre, ser jeg fortsatt den samme jenta. Bare en jente som virkelig ikke kunne posere, og endte opp med å se ut som en gremlins. Haha!
I tillegg gjorde det at jeg var modell meg mye mer selvsikker. Plutselig så jeg på meg selv som vakker, og det var noe helt nytt for meg. Jeg er så ufattelig glad i dag for at jeg har valgt de veiene jeg har valgt her i livet, og gått for min egen magefølelse, og ikke hørt på andre. Til alle dere der ute som går med en drøm i magen om å bli noe annerledes og stort, kjør på! Drit i hva alle andre måtte mene om det!
Alltid når jeg må i møter og har dårlig tid, merker jeg veldig godt hvor lite tid jeg har til å sminke meg. Helst vil jeg ha unnagjort hele sminken på maks 10 minutter. For å få til det er det viktig å bruke produkter som gjør flere ting på en gang. For eksempel Lava Art, der får man primer, concealer og foundation i ett. Tenk hvor lang tid man bruker på å påføre hvert av de produktene, når man i tillegg må bruke pensler til concealer og foundation. Da er det mye lettere å bruke Lava Art siden det er en svamp, og man bruker maks 2 minutter på å påføre, enda kortere om man ikke sliter med kviser, slik som jeg gjør.
Det som også er bra er at Lava Art er bra for huden. Det er helt naturlige ingredienser, altså ingen kjemikalier som forverre huden og gjør at man får kviser. Lava Art gir fuktighet og næring til huden, og har faktisk 19 forskjellige urter- og fruktekstrakter i seg. Produktet er fra Sør-Korea og der er de veldig strenge på at man skal bruke rene og pleiende ingredienser. Ps; produktet er ikke testet på dyr, så stor tommel opp for det!
Slik ser huden min ut etter at jeg har påført lava art compact cushion
Dere som følger bloggen min har sikkert sett tidligere at jeg har snakket om Lava Art, som ble lansert i november. Det er virkelig ikke uten grunn. Produktet er helt fantastisk, og jeg anbefaler det virkelig. For meg har det virkelig gjort huden min så mye bedre. Jeg har mye mindre kviser nå, enn hva jeg hadde tidligere. Det er ikke bare meg som liker produktet. Hvis du sjekker ut facebooksiden til Lava Art (HER) kan du se anbefalinger fra enda flere fornøyde kunder. Der kan du også følge med på nyheter fra Lava Art.
Helt siden de ble lansert har de hatt 50% rabatt på produktet sitt. Altså, 125,- + 49,- i porto. Ordinærprisen er 250,- + 49,- i porto. Denne kampanjen avsluttes 31 januar, så hvis du vil ha 50% rabatt på produktet bør du være kjapp om å bestille det! Produktet kan kjøpes på www.lavaart.no
PS; det er 18 års grense på å bestille produktet, og du blir automatisk abonnement hos Lava Art når du bestiller, men om du ikke ønsker å være abonnement er det bare å sende de en mail å si ifra. Les mer om dette under kjøps og abonnementsbetingelser når du bestiller produktet.
Hvorfor vil du ikke innrømme at du har silikon?
– Really? Here we go again.. For sikkert hundrede gang, jeg har ikke silikon. Når skal dere slutte å mase om dette? Jeg har vært åpen og ærlig om så utrolig mange ting her på bloggen, så dere kan banne på at hvis jeg hadde hatt silikon, hadde jeg vært ærlig om det.
Ofte henger jeg meg veldig opp i kalorier og begynner og telle, er det noe du også gjør/har gjort før? Har du noen tips til hvordan jeg ikke kan henge meg sånn opp i det? – For noen år siden hadde jeg selv en periode der jeg telte kalorier. Det var mest fordi jeg ønsket å vite hvordan jeg selv lå ann og hvor mye kalorier det faktisk var i de forskjellige matvarene. Men å veie mat og telle kalorier anbefaler jeg ingen. Da kan man fort bli sykelig opptatt av det, og ende opp med spiseforstyrrelser. Det er også viktig å tenke på at om du stresser for mye, så skiller kroppen ut et hormon som gjør at man legger på seg. Så det å stresse over at man har spist bittelitt sjokolade, kan ofte gjør vondt verre. Prøv heller å ta det med ro, spis sunt, og la deg selv få skeie ut iblant.
Jeg lurer på om du sover lenge? Siden du liksom jobber hjemme som blogger.
– Hehe, ja! Eller, jeg sover til ca 10. Så det er jo en del lengre enn hva de med normale jobber har. Men nå jobber jeg mye lengre utover kvelden og natten enn hva andre gjør også, pluss at jeg ikke har noe pendling tid til jobb. Så det gjør jo opp for det. For meg fungerer hodet mitt best når jeg har den døgnrytmen jeg har, så derfor pleier jeg å legge meg i 2-3 tiden og stå opp ca 10. Prøver å heller ikke ha noen ringeklokke sånn at jeg skal være helt uthvilt. Så det er ganske deilig!
Jeg lurer på om når du begynte å bruke sminke? Er det vanlig å bruke det når man er 12 år?
– Jeg begynte med sminke da jeg gikk i 6/7 klasse. Da brukte jeg det fast hver dag. Prøvde ut sminke før det også, men da var det bare en gang iblant. Syns ikke det er noe tidlig å begynne med sminke når man er 12 år. Jeg syntes sminke var kjempe morsomt og elsket å teste ut forskjellige produkter!
Når du trener mage hva trener du da?
– Det varierer litt fra gang til gang. Men jeg kan godt legge ut et treningsopplegg der jeg viser noen mageøvelser, om dere vill det?
Hvilke merke på bh anbefaler du? Hvilke bruker du selv?
– Jeg fant dessverre ikke ut hva selve merket het. Men bruker bher som er ifra Cubus, i en kolleksjon som de har i alle mulige farger og størrelser. Alle er ensfargede og har blonder på seg. Så vet ikke om det forklarer noe jeg? Uansett, jeg liker de veldig godt siden de har min størrelse, noe de aller færreste har. I tillegg er passformen veldig bra, og de har ikke så ekstremt mye push up som andre bher har. I tillegg er de ganske billige og fine.
Hvor kjøpte du kamerastativet og utløserknappen
– Kamerastativet kjøpte jeg på expert og det heter “velbon df 40” og HER kjøpte jeg fjernkontrollen.
Vet du hvem Bebe Rexha er? Du likner på henne! – Aner ikke hvem hun er! Men googlet opp bilder av henne. Hmm.. Syns ikke vi ligner jeg? Men kanskje jeg ikke klarer å se det selv?
Leser du alle kommentarene du får på bloggen?
– Det gjør jeg! Alltid gøy å lese kommentarene deres! Siden jeg må manuelt godkjenne alle kommentarer, må jeg lese igjennom alle. Grunnen til at de må godkjennes først er både sånn at jeg vet hvilke jeg har sett, og må svare på, og for å luke vekk de kommentarene som er veldig stygge.
Jeg lurte på hvilken modell/Type de lilla Nike skoene er, og om du kanskje kan linke de?
– Det er Nike free run 4.0
Hvordan får du en så myk hud?
– Jeg er veldig nøye med å bruke fuktighetskrem både i ansiktet og på kroppen. I tillegg drikker jeg mye vann, også holder jeg meg unna solarium.
Da er jeg endelig hjemme igjen etter en dag i Trysil. Hvordan det gikk kan du se på youtube om noen dager. Men først, et lite sammendrag fra gårsdagens Vixen blog awards. Det ble litt av en kveld med prisutdelinger. Som jeg nevnte kort på bloggen i går, startet vi hjemme hos meg med vorspiel. Både Chioma, Jon og Stephen kom, i tillegg til Per Fredrik og meg så det veldig koselig!
Etter en god del vinglass tok vi turen ned til hotel continental, hvor det var stappfullt med bloggnorges største bloggere. Per Fredrik og jeg ble kastet rett inn på presseveggen, der det var en haug pressefotografer som knipset bilder. Vi ble også intervjuet av se og hør (se her), så det var gøy! Det ble masse mingling, og jeg fikk sett igjen masse bloggvenner. Tror Per Fredrik fikk litt rosa sjokk, men han overlevde. Haha!
Etterhvert ble det prisutdeling, og jeg syns de hadde valgt veldig riktige og flinke bloggere i år. Gratulerer til alle dere som vant priser!
Etter prisutdelingen bar det rett bort til Baroque hvor det ble etterfest til langt på natt med dans og drinker. Tror vel det ble totalt 3 timer søvn i natt. Så jeg kjenner kroppen er rimelig sliten nå! Heldigvis fikk jeg sovet litt på bussen på vei til Trysil. Hvis ikke hadde jeg nok aldri klart å stått på slalom i flere timer! Uansett, nå skal jeg endelig ta det med ro og nyte resten av lørdagskvelden. Håper dere får en fin lørdagskveld!
I kveld er det duket for Vixen blog awards, og Per Fredrik og jeg skal dit. Han har ikke vært med meg på noe blogg eventer enda, så det blir gøy å vise han en ny verden! Først skal vi vorse litt hos meg. Er noen bloggvenner som kommer hit før vi stikker på Vixen, så det blir gøy. Da får Per Fredrik også møtt noen av vennene mine, så det blir ekstra koselig!
Tar med meg kameraet, så skal prøve å få knipset noen bilder utover kvelden!
Etter at programmet “Petter uteligger” ble sendt har det oppstått en ny trend, som er så kvalm som overhodet mulig. Jeg kjenner jeg blir helt sint når jeg får høre om dette. Jeg regner med de fleste av dere har fått med dere programmet og hva det handler om. Jeg har selv sett nesten alle episodene, og har sittet med en vond klump i magen og tårer i øynene etter å ha sett det. Det at andre mennesker kan ha det så vondt, og har havnet i så fæle situasjoner gjør meg vondt. Men det at folk nå gjør sport i å ta selfies med uteliggere for likes på facebook, gjør meg kvalm. Selv har jeg sett en god del selfies florere rundt på facebook og instagram, og jeg kom nettopp over en artikkel på Side2 der de forklarer mer om dette.
De fleste som tar selfies gidder ikke engang å gi uteliggerne penger. De skal bare gi en klem, sånn at de har noe de kan legge ut på facebook for å høste inn likes. Altså, å bruke uteliggere som en turistattraksjon gjør meg veldig sint! De er mennesker, som har gått igjennom masse vonde ting i livet sitt (det er som regel en grunn til at de sitter og tigger) også skal masse mennesker bruke de for å få likes til facebook? Nei, vet du hva. Hvis du skal være et godt menneske, sett deg heller ned som et medmenneske med de, kjøp litt mat til de, og skravle med de og spør hvordan det går med de. Kanskje de trenger noen å snakke med?
Aner ikke hvor mange ganger jeg har slått av en prat med uteliggere og merket fort hvor mye de trenger å snakke. De fleste blir litt overrasket og veldig glade når de ser at andre faktisk respekterer dem, og vil snakke med de. Jeg husker spesielt godt en gang da jeg skulle ta trikken fra brugata. Da satt det en dame i en rullestol, som nettopp hadde tatt en dose, og var helt borte. Hun var så borte at hun nesten så død ut. Jeg gikk bort og prøvde å få liv i henne, og se at det gikk bra med henne. Heldigvis var alt fint med henne, og hun ville bare sove seg videre i rusen.
Rett etter kom det bort en narkoman mann som hadde sett dette, og takket meg veldig for at jeg brydde meg nok til å se at det gikk bra med henne. Personlig syns jeg det er en selvfølge at man skal sjekke at det går bra med noen, når de var så borte som hun. Men det er tydelig at det er nesten er kun jeg som ser på det som en selvfølge. Mannen og jeg begynte å snakke sammen og han fortalte meg at kjæresten hans slet veldig med rus.
Han var veldig bekymret for både hun og seg selv, og fortalte om flere episoder der ting hadde gått veldig galt under rus. Vi snakket hele turen på trikken, og jeg ønsket han lykke til med kjæresten, og han takket og var veldig glad for at han kunne snakke med meg som var et “normalt” (ikke beruset) menneske.
Etterpå har jeg blitt enda flinkere til å komme i snakk med mennesker jeg ser at sliter litt. Jeg vet selv hvor godt det er å snakke med noen når jeg har det vondt. Så derfor syns jeg det er veldig viktig at vi alle er mer medmenneskelige og slutter å bruke uteliggere som turistattraksjoner. Snakk med de, kjøp mat til de og/eller gi de penger. Men for guds skyld, ikke bruk de så du selv kan få flere likes. Det blir bare kvalmt. Prøv å tenk hvordan du selv ville følt det hvis du var i samme situasjon. Hopp ut av “likes” bobla i to sekunder, og tenk hvordan du ville følt det om noen kom bort bare for å ta en selfie med deg for “åh, se så godt menneske jeg er! jeg tar bilder mens jeg klemmer en uteligger”. Hva ville du følt da?
