Herregud tenk at jeg har blitt 27 år i dag! Det er så rart å tenke på. På den ene siden har jeg følt meg veldig voksen siden jeg var 22 år og ble sammen med Per Fredrik og kjøpte hus. Så sånn sett føler jeg at jeg endelig er den alderen jeg har vært i mange år.

Men samtidig så tenker jeg at 27 er så voksent. Da er man basically 30 liksom, og det er i alle fall voksent! Husker jeg skrev på bloggen at jeg skulle fryse ned eggene mine om jeg ikke ville ha barn innen jeg var 27 liksom..

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Da jeg fylte 25 år gikk jeg litt i mental krise fordi jeg følte at jeg plutselig var så voksen, og at hele voksenlivet kom stupende over meg. Både det å være 25 og 26 sugde. Så derfor tenker jeg at 27 skal bli så sjukt mye bedre.

27 skal være den alderen der “I got my shit together”, og endelig fikk psyken, livet, helsa, treningen, business og alt i orden. Det skal være den alderen der jeg ble såpass trygg på meg selv at jeg ga en lang faen i haters og drit, og den alderen der jeg innså hvor viktig det var å kun ha positive ting i livet.

Per Fredrik og jeg hadde en lang samtale i natt om dette med å være takknemlig og å kun ha positivitet i livet sitt, og blokkere vekk det negative. Det er faktisk så utrolig viktig å ikke bare dra inn masse negativ drit i livet, og de to siste årene har jeg uten tvil merket hvor skadelig det er på psyken å være negativ, bekymret, stresset og ha et helt feil mindsett.

27 skal virkelig være en bra alder for meg. Også må jeg faktisk gi litt blaffen i hva slags alder jeg har, for det er faktisk bare et tall, og heller bare leve livet akkurat slik jeg vil.