Jeg er fortsatt på det punktet i livet mitt der jeg ikke helt vet om jeg vil ha barn, ei heller når jeg vil ha barn. Men selv om jeg ikke er klar for barn enda, tenker jeg på hvordan jeg ville gjort ting dersom jeg selv hadde barn.

Hvordan ville jeg gjort det i forhold til bloggen? Ville jeg gått all-in og blitt mammablogger? Ville jeg delt masse bilder av barna? Eller ville jeg holdt de helt utenfor?

Jeg har fundert mye på dette, og jeg prøver ofte å tenke hva jeg selv ville følt. Hvordan jeg ville følt det hvis min egen mor hadde lagt ut masse bilder av meg (som jeg kanskje ikke hadde syntes at var særlig fine) dersom hun hadde hatt en blogg. Hvordan jeg hadde følt det hvis interiøret mitt var nødt til å matche instagram feeden hennes, og jeg selv ikke kunne rota og hengt opp barbie plakater fordi det ikke var bloggvennlig. Hvordan jeg ville følt det dersom min egen mor hadde delt hele oppveksten min med det norske folk.

Jeg tror nok at jeg hadde taklet det ekstremt dårlig. Jeg kjenner jeg blir kvalm bare tanken på det.

Jeg er så ekstremt glad for at jeg vokste opp med en mor og far som lot meg gå med akkurat det klærne jeg ville gå med, som lot meg male rommet mitt slik jeg ville og ha plakater av både barbie og marilyn manson, og som ikke har delt all mulig info om meg offentlig.

Når det kommer til hvordan jeg vil at mine eventuelle fremtidige barn skal få det, så tenker jeg at det er greit å dele bilder av de en sjelden gang iblant, dersom det er bilder som er kledelig. Ikke masse mat rundt i ansiktet, snåle grimaser eller andre ting som foreldre tenker at bare er morsomt å dele med andre, men som barna kan syns er ekstremt flaut og kjipt for de.

Rommene til barna skal få love til å være deres private sone. Der skal de kunne leke, rote og innrede akkurat slik de ønsker uten at det skal deles med hele Norge. Èn ting er babyrom, for der er ungen en baby, så det må foreldrene innrede, og man er sikkert såpass i babytåken at det er innafor å dele bilder av. Men så fort ungen kommer med egne meninger, syns jeg at den skal få lov å bestemme slikt selv, og også ha sitt eget privatliv.

Nå høres kanskje jeg enten streng ut, eller så er disse tingene en selvfølge. Det kommer helt ann på hvor mye du følger med på blogg og sosiale medier. Jeg ser foreldre som deler så ekstremt mye av barna sine, at jeg kjenner at jeg får helt vondt i hjertet mitt når jeg tenker på hva det barnet får slengt i fleisen når h*n selv får tilgang til sosiale medier..

Nå er det ikke sånn at jeg sitter med noen fasit, og jeg har ikke barn selv så jeg kjenner ikke på det ønsket om å dele barneting selv. Men dette er i alle fall hvordan jeg føler at ting bør være for meg. Har man barn bør de settes langt foran både likes og følgere, uansett om du har 300 følgere eller 300’000.

Hvor syns du grensen går?