I forrige uke var jeg hjemme hos foreldrene mine for å hente en del gamle ting. Ting som det ligger mye minner bak, og som jeg syns er koselig å ha liggende på loftet her hjemme så jeg kan mimre iblant.

For å hente tingene måtte jeg se igjennom veldig mange gamle ting, og det var så rart. Det er merkelig hvor mye minner og følelser det bringer tilbake når man ser igjennom gamle ting. 

Siden jeg først var på mimrestien tok jeg meg en tur rundt i nabolaget for å se hvordan ting så ut nå. Jeg har nesten ikke vært rundt der etter at jeg flyttet for 4 år siden. De siste årene jeg bodde hjemme pendlet jeg mye og var nesten ikke rundt i Hokksund, så det er mange år siden jeg har vært rundt der. Mye hadde forandret seg, men det var også mye som var helt likt. Det var rart å kjøre forbi husene jeg har gått forbi tusenvis av ganger på vei hjem fra skolen.

Det siste stedet jeg kjørte innom var ved en skog som ligger ved foreldrene mine. Der er det helt magisk vakkert, med både fossefall og skog. Da jeg var yngre gikk jeg dit ofte. Det var stedet jeg gikk når jeg trengte å være alene og tenke. Ungdomstiden kan være vanskelig for mange, og min var intet unntak. Så det ble mange turer dit.

Jeg har vel ikke gått ned dit på sikkert 10 år, og når jeg gikk dit kjente jeg bare en strøm av gamle følelser dukke opp. Jeg husket plutselig hvordan ungdomstiden faktisk var, og hvor mye dritt jeg gikk igjennom. Det var rart og litt vondt å gå dit, men det er så deilig å vite at ting ordnet seg så bra for meg. Nå lever jeg jo et drømmeliv som jeg aldri hadde trodd at jeg noensinne skulle få, og jeg føler meg så heldig. Noen ganger er det deilig å minne seg selv på hvor langt man faktisk har kommet. 

🍀

👻 SNAPCHAT – STINABLOGG 👻