I helgen stilte vi klokken en time frem til sommertid. Nå er det lyst en time lengre hver dag, og fremover blir det lengre lyst for hver dag som går. Jeg blir så lykkelig av dette! Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg føler meg alltid veldig innesperret når det blir mørkt ute tidlig.

I vinter da det var på det verste gikk solen ned i 14-15 tiden, og jeg ble så demotivert av det. Dagene ble så korte, og jeg gikk helt i sovemodus. Nå derimot er det endelig sommertid, og for meg markerer det at vi endelig er ferdig med den verste mørketiden. Endelig går solen ned i 19-20 tiden, og ikke rett etter en sen lunsj. Haha! 

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Jeg gikk ute med Chloe i går ved 19 tiden, og fikk med meg solnedgangen. Den var mildt sagt helt magisk. Det at vi kunne gå ute så “sent” på kvelden og det fortsatt var lyst er helt amazing! Jeg er jo veldig skeptisk til å gå ute når det er helt mørkt. Da har det ikke noe å si om det er 16 på dagen eller 04 om natten.

Er det mørkt er det vanskelig å se hva som skjer rundt meg, og jeg liker det virkelig ikke. Mulig jeg er fem hakk mer paranoid enn hva som er normalt, men jeg bare takler ikke å gå tur med Chloe / gå i byen eller whatever når det er helt mørkt ute. Vi lever i 2018 og crazy shit skjer hele tiden, så kanskje ikke rart jeg er såpass nervøs for ting.

Uansett. Nå som det endelig er lyst ute betyr det at dagen min bokstavelig talt blir lengre. Jeg kan være ute lengre. Jeg har mye mer tid til å ta bilder til bloggen, og jeg får masse av energi av sollyset! Gleder meg til å gå mange flere turer ute senere på dagen, og jeg håper jeg får oppleve mange slik solnedganger utover hele våren og sommeren! 

Påvirkes du av hvor mørkt det er ute?