Noe Per Fredrik og jeg blir spurt om veldig ofte av venner, familie og blogglesere er; “Skal dere ha barn?”. Dette er noe vi har diskutert veldig mye frem og tilbake. På den ene siden er det helt fantastisk å ha barn. Da får man en enorm ekstra glede i hverdagen, man får oppdratt et menneske, og det å få barn er nok også veldig givende. Det er jo ingen tvil om at det å få barn er en av livets største gleder.

Men på den andre siden er det ekstremt mye ansvar å ha barn. Man skal tross alt oppdra et menneske og forme det. Gjør man det feil kan man ende opp med å få et grusomt barn som ender opp som en psykopat (ja, dette er worst case scenario). Men det er fortsatt et ekstremt stort press på at man hele tiden skal gjøre alt riktig med barnet. Jeg kan jo bare tenke meg hvordan mammabloggere har det, som får høre det fra folk om hvordan man skal oppdra sitt eget barn. 

Så det er ingen tvil om at det er mye ansvar. I tillegg er jo det å ha barn ekstremt tidskrevende. Skal man ha barn må man være villig til å sette av ekstremt mye tid til barnet de neste 18 årene. Det er litt av en jobb! For ikke å snakke om hvor begrensede muligheter man får. Man kan liksom ikke bare hoppe på et fly og reise til Tokyo i morgen om man har barn. Da må man reise på barnevennlige reiser, og det er jo ikke bra å reise for mye med barn heller, da det ofte kan være stressende for de aller minste. Skal man ut og ha date med mannen sin, må man alltid ordne barnevakt, og det er jo ikke bare-bare å finne det alltid. Man vil jo beskytte barnet sitt, og da er det viktig at man har en barnevakt man stoler 110% på. 

Også er det jo tiden før man får barnet. Tiden man går gravid. Det er så mye skummelt som kan skje mens man går gravid. For ikke å snakke om hvor uheldig man kan være. Man kan bokstavelig talt ligge over doskåla og spy i 9 måneder mens man er et følelsesmessig vrak. Eller man kan ha flaks og ha en fantastisk graviditet. Men man vet aldri, og det skremmer meg. 

Jeg tror nok at når man får barn, så endrer tankegangen seg helt. Da gjør det ingenting at man ikke kan reise spontant, eller at man revnet fra topp til tå under fødselen. For da har man skapt et menneske, og det er jo et under i seg selv!

Uansett. Vi har bestemt oss for at det kommer til å bli en god stund før vi får barn. Personlig vil jeg at vi skal ha vært gift en stund, ha en ekstremt god økonomi (så man ikke trenger å stresse over pengeproblemer, for barn er jo ekstremt dyrt!) også vil jeg at vi begge skal føle at vi faktisk er klare for å få barn. Når den tiden kommer er vi ikke sikre på. Det kan være om 2 år eller om 8 år. Vi får bare ta ting som det kommer!