Vanskelige valg jeg har tatt i livet!

Når man er ung står man ovenfor så ekstremt mange vanskelige valg. Allerede som 15 åring skal man velge hva man vil studere på videregående, og allerede da må man ta valget om hva man vil bli her i livet. Det er jo helt bisarrt å tenke på at man skal ta et så stort valg, samtidig som man må rekke opp handa i klasserommet for å spørre om man kan gå på do. Det er ikke rart mange velger feil valg når man må ta så vanskelige valg i så ung alder. Selv valgte jeg mat og restaurantfag + kokk og servitør på 1. og 2. året på vgs. Det kom vel som et sjokk for de aller fleste. Meg selv inkludert.

Egentlig ville jeg vel heller gå media. Men så var det dette med karakterer da. Mine var ikke akkurat så sinnsykt gode. Endte vel med 4 totalt i gjennomsnitt, så det er ganske bra. Men ikke bra nok til å komme inn på media. Så da ble det kokkelinja da. Meg liksom. Som kun hadde lagd posesuppe og nudler fra før av. De årene jeg gikk på kokkelinja lærte jeg ekstremt mye om det å lage mat, men interessen var liksom aldri der. Stadig vekk hørte jeg at klassekameratene mine lagde masse middager hjemme, og var så lidenskapelig opptatt av det. Jeg derimot, var veldig flink på skolen, og fikk nesten bare 5 i karakterer, men hadde ikke et snev av lidenskap for hva jeg holdt på med, og lagde aldri mat hjemme.

 

Siden jeg var flink til å lage mat, begynte jeg som lærling på en veldig bra gourmet restaurant. Etter 3 måneder hadde jeg funnet ut at dette virkelig ikke var noe for meg, og istedenfor å bare fortsette kun for å bli ferdig med en utdannelse, sluttet jeg. Det var vanskelig å slutte, men i etterkant er jeg veldig glad jeg for at jeg sluttet. Å være kokk er et veldig fint yrke, men da må man ha lidenskap for det, og det hadde ikke jeg. Så dette var et av mine første store karrierevalg der jeg gjorde det rett i å slutte.

Året etter gikk jeg allmenn påbygg på videregående, så jeg kunne fullføre videregående. Jeg hadde veldig lyst til å studere journalistikk, men her igjen stod karakterene litt i veien. For å komme inn på journalisthøyskolen i Oslo, må man ha nesten like høyt snitt som hvis man skal bli advokat. Dermed ble det ingen høyskole, og jeg begynte å se på private steder for å studere. Selv syntes jeg prisene var helt elleville, og jeg begynte heller å se på mulighetene for å utdanne meg i London, England. Jeg skrev søknad, men i siste liten ombestemte jeg meg, og droppet hele greia. Det er jeg veldig glad for den dag i dag.

 

Grunnen til at jeg ville studere journalistikk var for å kunne skrive artikler, tips, og meninger og nå ut til mennesker med det. Å skrive i et jentemagasin hadde lenge vært en drøm for meg, og da var journalistikk det jeg måtte studere. Men det som er greia med å bli journalist i dagens samfunn er at man må minst ha en bachelor (3 år utdanning), helst en master (5 års utdanning) og alt dette koster hinsides mye penger, i tillegg til at man bruker opp 5 år av livet sitt på å studere. Når jeg ser tilbake på det, er jeg glad jeg droppet å søke på skole.

For den dag i dag, gjør jeg akkurat det jeg hele tiden drømte om å gjøre. Nemlig skrive mine tanker, meninger og tips og nå ut til jenter. Forskjellen er bare at jeg velger fritt hva jeg skal skrive om, jeg har ingen sjef som bosser meg rundt, ingen arbeidstider, og jeg får oppleve så mye fantastisk siden jeg har mulighet til å ta med meg jobben overalt. I tillegg til alt dette har jeg dere, som er verdens skjønneste lesere. Dere gjør virkelig jobben min til en så mye bedre jobb enn jeg noensinne kunne håpet på! 

Så ja. Hele poenget med dette innlegget er vel at man må følge det magefølelsen sier. Selv om alle rundt meg betvilte meg 24/7 om mine aspirasjoner om å drive en stor blogg hvor jeg skrev kule innlegg for jenter, fortsatte jeg fordet. Magefølelsen min fortalte meg at det var dette som jeg skulle gjøre her i livet, og jeg fulgte den. Det kunne jeg ikke vært mer glad for nå!

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er rett og slett fordi jeg vet at det er mange av dere er unge, og er nå i en tid der dere legger planer for fremtiden, og må velge hva dere skal bli. Tenk dere godt om, og husk at det går ann å ombestemme seg om man føler at det man har valgt ble feil for seg selv. Det er veldig viktig at du tar kontrollen for hva du vil gjøre i ditt liv, det er tross alt det livet du skal leve. Så om foreldrene dine, eller vennenne dine prøver å pushe deg i en retning du ikke vil, ikke hør på de. Følg din egen magefølelse. 

Hva ønsker du å jobbe med i fremtiden?

 

38 kommentarer
    1. Jeg ønsker noe med kunst eller design. liker veldig godt å være kreativ 🙂 . jeg kunne også tenkt meg litt negledesigner, men vet ikke helt hva jeg vil, har ikke helt bestemt meg. går trossalt bare i 9.klasse 😀

    2. Jeg vil bli kokk og kontitor.
      Det har vert drømen hele livet:-)
      Jeg har og hatt litt lyst til å jobbe i et magasin/blad

    3. Jeg vil bli fotballspiller, det har vært en av to ønsker hele livet. Vis jeg ikke kommer inn på den skolen jeg må gå for å ha en god mulighet for å bli fotballspiller(Norges Topp Idresgymnas), så vis jeg ikke kommer inn der skal jeg utdanne meg frisør. Det har også vært en av mine store drømmer

    4. Bra innlegg! Skal søke til videregående i år;) Det blir forhåpentligvis studiespesialisering på meg;)

    5. Jeg vil jobbe med dyr, men ikke vetrinær,
      For da må jeg avlive dyr, og det klarer jeg ikke!
      Jeg vil også ha fotografi som hobby, og prøve å
      Søke på media, som videregående💜

    6. Min aller største drøm er å bli veterinær! Men man på liksom ha 6,2 i snitt jeg er ikke akkurat der, men det er vel bare å jobbe 3,83 i snitt opp til 6.2 da

    7. Veldig inspirerende!!:-) (Selv om jeg ikke er som deg… Jeg ønsker å blir psykolog, så jeg trenger en veldig lang utdannelse…) bra tidspunkt for dette innlegget, siden mange søker til videregående rundt nå, meg selv inkludert..:-)

    8. Jeg er 11 år og har allerede planer om å bli advokat hehe. Men jeg er ikke så smart så jeg må være for å bli advokat enda. Men jeg satser og håper på at jeg kommer inn på juss da.

    9. Jeg går nå andre året på vgs på linja helsefagarbeider. Jeg skal gå lærling neste år og få fagbrev. Drømmen min er at hver enkel eldre person skal få en verdig slutt på livet og faktisk bli sett på med et helhetlig menneskesyn. Jeg føler det mangler i helsevesenet her i Norge… Senere tenker jeg påbygg -> sykepleie -> jobbe 2 år -> operasjonssykepleie/anestesisykepleie:)
      Lykke til videre med bloggingen!

    10. Bra innlegg! Nå vet jeg at man faktisk kan ombestemme seg og at INGEN burde bestemme hva man skal bli.. jeg vil enten bli politi eller jobbe med hudpleie.. men politi tar litt tid og trenger bra karakter i gym, man må og konsentrere seg masse og ligger masse jobb foran. Hudpleie vil jeg også fordi jeg er glad i sminke og hud, vil gjerne vite mer om det. Men jeg har flaks jeg fortsatt går i 6. Klasse og har masse tid igjen. Takk for de gode tipsene til og faktisk velge det riktige. Stå på Stina du er best!

    11. Jeg var egentlig ikke så usikker tidligere, det var bare at jeg ville bli så mye forskjellig! I 8. Klasse ville jeg bli reiselivsleder/guide i utlandet.. I 9. Ble jeg mer interessert i psykologi og ville bli barnevernspedagog.. Jeg søkte meg på Helse- og oppvekstfag og klarte meg bra! Søkte videre på barne-og ungdomsarbeiderfag, men kjente på tanken om at dette ville blitt en for “tøff” jobb for meg.. Dermed gjorde jeg et omvalg, sluttet på BU(A) og begynte på Teknikk og industriell produksjon, nå ville jeg bli børsemaker (våpensmed)..Dette krevde for mye nøyaktighet, og ønsket heller å bli anleggsmaskinmekaniker.. Etter å ha begynt på vg2 innen dette.. Fant jeg ut at jeg heller ville kjøre maskinene, ikke skru og fikse dem..
      Så nå går jeg vg2. Anleggsteknikk for å bli maskinfører 😀 Supert yrke og gleder meg til å bli lærling! Er eneste jenta blant 90 elever innen anleggsfaget, veldig spennende!🔧🔩
      Som du ser har jeg vært veeldig vinglete, og mange planer.. Men jeg har endelig funnet et yrke jeg trives med, både i teori og praksis! 😀 Senere tenker jeg å videreutdanne meg innen veibygging ☺

    12. Hei! Jeg er veldig usikker på hva jeg har tenkt til å gjøre vidre med skolegang. Er jo bare 1 måned til jeg må ta avgjørelsen, men regner med at jeg velger studie eller service slik at jeg får mange valgmuligheter senere. På skolen nå har vi et prosjekt hvor vi skal lage en film og jeg lurte på om du har et forslag om et greit redigeringsprogram som er gratis? 🙂

    13. Kjempefint innlegg! 🙂
      Jeg begynte først å studere sykepleie, var så sikker på at jeg skulle bli psykisk sykepleier og hjelpe til med å endre det psykiske helsevesenet i Norge, men det endret seg ganske fort. Allerede ett halvt år inn i studiene, sluttet jeg og jobbet heller frem til jeg søkte meg inn på film og tv året etter. Veldig glad jeg valgte å slutte, selv om det var utrolig kjipt og kjedelig der og da, for nå har jeg funnet noe som passer meg kjempebra, og jeg ser frem til forelesninger, noe jeg absolutt ikke gjorde på sykepleiestudiet!
      Forhåpentligvis studerer jeg journalistikk eller medier og kommunikasjon til høsten, og får jobbe mer med tekst og, eller film.
      Synes det er utrolig flott å lese at du har fulgt magefølelsen din hele tiden, heier på deg!

    14. Jeg jobbe på vernebedrift som funksjonshemmede jobber med 🙂 trivest veldig men skulle gjerne jobbet som designer det inspirerer meg 😉 liker å lese bloggen din 🙂 🙂

    15. Hei, skal bare informere om at du trenger ikke så lang utdannelse for å kunne jobbe som journalist 🙂 i teorien så trenger du ikke utdannelse i det hele tatt da Journalist ikke er en vernet tittel, men det er selvfølgelig en fordel. Har selv tatt to års journaliststudie, og vi lærte endel om hvordan det fungerte . Det å bli spurt om vitnemål og karakterer er for eksempel veldig uvanlig på et jobbintervju, det eneste de vil se er skriveprøver og det du eventuelt har fått på trykk før. Nettverk og være på riktig sted til riktig tid er veldig viktig. Jeg jobber ikke fulltid som journalist nå, men tar på meg ekstra frilansjobber ved siden av en annen jobb,og jeg har som sagt kun to års studier innen journalistikk 🙂

    16. Så utrolig fint skrevet innlegg Stina!
      Jeg har så lyst til å studere medisin, men så har jeg det samme problemet som du har hatt. Karakteren i matte hindrer meg fra å klare det.. Jeg føler jeg er flink i alle fag bortsett fra matte. Har vært veldig vanskelig for meg å gi opp den drømmen, men jeg begynner å akseptere det nå. Så jeg har heller bestemt for å studere fysioterapi, på den måten så har jeg forsatt en jobb hvor jeg kan hjelpe andre <3 🙂

    17. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Visste aldri hva jeg ville bli, tok helse og sosialfag fordi det var det jeg kunne komme inn på med karakterene mine. Gikk videre til hudpleie men det var absolutt ikkenoe for meg. Tok derfor helseservice men droppet ut etter et halvt år. Begynte å jobbe. Brant ikke for noen av jobbene jeg hadde ila den perioden. Men så begynte jeg på en bensinstasjon og innså at salg var virkelig noe for meg! Så nå i en alder av 23, snart 24 med to små barn i hus, får jeg oppfylt drømmen min! For på mandag begynner jeg på “voksenskole” eller hva man skal kalle det for å få fagbrev i salg og service 😀 det er 3 dager i uka så jeg får også tid til å beholde deltidsjobben min som selger. Det er såå bra! For den jobben elsker jeg 😀 det tok sin tid men det er aldri forseint, jeg fant tilslutt yrket jeg brenner for! 😀

    18. Hei Stina!<3
      Jeg bare lurte på, hva skjedde med modell karrieren din?
      Hvor lenge var du modell og når starta du?
      Hvorfor slutta du?
      Jeg elsker deg Stina!!xoxo<3

    19. Haha, ikke vondt ment på noen måter, men jeg hadde ALDRI forestilt meg deg på restaurant og matfag! Så kult at du gikk der!

    20. Jeg vil jobbe med dyr! Fordi jeg har alltid hatt en stor interesse for dyr! JEG VIL HJELPE DYR! Når jeg var 9 år reddet jeg en kattunge! Den hadde setti seg fast i en trå på gardina. Den kastet opp og fikk ikke puste! Venninnen min begynte å gråte. Jeg fant fram en saks og måtte klippe litt av pelsen! Så klipte jeg tråen. Den kastet opp en siste gang, før jeg fikk den løs! Jeg gidde den næring, så overlevde den. Hvis jeg ikke hadde lagd merke til det hadde den dødd! Foresten elsker bloggen din❤️

    21. hei du er så sykt pen jeg skjønner ikke hvordan du klarer å bli så pen
      jeg syntes du er:
      snill
      omtenksom
      kul
      pen
      søt
      jeg håper du blir lykkelig
      å har du noen sminketips fra 10-12 år????????
      legg ut flere youtube videoer plissss

    22. jeg ønsker å bli dyrelegge!!!!!!!!
      PS: hva heter du til etter navn bare lurte
      jeg elsker bloggen din og videoene dine 🙂

    23. Veldig bra skrevet! 🙂
      Jeg skal ta helse og sosial, men aner ikke hva jeg skal bli.. Kanskje sykepleier, men har hørt det er ett veldig tungt yrke, der man får ryggskader osv. Er uansett godt å vite at jeg kan ombestemme meg, om det skulle skulle bli for tøft 🙂

    24. Det er fullt mulig å bli journalist uten fem års utdannelse , i teorien trenger du ikke utdanning i det hele tatt, selv om det selvfølgelig er en fordel. Her er praksis det aller viktigste. Har selv tatt to års journaliststudie, og vi lærte endel om hvordan det fungerte . Det å bli spurt om vitnemål og karakterer er for eksempel veldig uvanlig på et jobbintervju, det eneste de vil se er skriveprøver og det du eventuelt har fått på trykk før. Nettverk og være på riktig sted til riktig tid er veldig viktig. Jeg jobber ikke fulltid som journalist nå, men tar på meg ekstra frilansjobber ved siden av en annen jobb,og jeg har som sagt kun to års studier innen journalistikk 🙂

    25. Veldig fint innlegg, vi trenger flere folk som er åpne om dette temaet det med å ta andre valg eller hoppe av er nesten en skam for mange (denne skammen føles på grunn av de nære relasjonene oftes). Dette er et fint tema å ta opp igjen når det snart nærmer seg studiesøking. Selv er jeg usikker og vurderer å hoppe av bacheloren for å begynne på en annen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg