Etter en del år som blogger har jeg lært veldig mye. Det meste har vært positivt. Men det har også vært en god del harde lærepenger igjennom tidende. Nå tenkte jeg at jeg kunne dele en del av tingene jeg har lært, så dere kan se en litt annen side av det å være blogger! 

Man lærer å tåle drittslenging

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

– At folk har slengt dritt til meg opp igjennom tidende her på bloggen, er virkelig ikke å stikke under en stol. Jeg har fått høre alt ifra “å herregud, på tide å legge ned fjortisbloggen og bli voksen?” til seksuelt trakasserende meldinger fra gamle ekle griser på 50 år. Heldigvis har jeg arvet bein i nesa etter min farmor, så jeg tåler en del drittslenging før det går inn på meg. Faktisk til dags dato har det vel ikke kommet inn en eneste kommentar som har gjort meg lei meg.

Altså, hvis jeg skriver et innlegg og får mye dritt, så kan jeg skjønne at jeg kanskje dreit meg litt ut når det kom til hva jeg har skrevet om. Men da er det konstruktiv kritikk. At fok kaller meg sykelig tynn eller oppmerksomhetssyk netthore kunne ikke gått mindre inn på meg. Jeg blir bare glad for at jeg har klart å vekke nok følelser i et menneske til at det faktisk gidder å slenge dritt.

Annonsører vil alltid prøve å lure deg 

– Hadde jeg fått en krone hver gang et firma hadde spurt om jeg ville reklamere for dem, i bytte mot produkter, hadde jeg nok vært ganske rik. Man betaler ikke en snekker med skruer, så hvorfor skal man betale en blogger med shampo og sminke? Pressebyråer er nok aller verst. De lokker deg inn og sier “hvis du bare gjør et innlegg for denne kunden, kan vi prøve å få til betalte innlegg etterhvert”.

Og hvis man er litt for godtroende og går på den smellen (jepp, har gjort det selv) kan du banne på at betalte innlegg aldri kommer. Er det en ting jeg er evig glad for er at jeg er hos Nettavisen. De gjør hele den jobben, og sponsorer vet at de kan ikke gå til et svært medieselskap og prøve å betale med nytt treningstøy. 

Bekjente behandler deg annerledes

– Plutselig skal alle du har gått på ungdomsskolen med, og som du egentlig ikke kjenner, komme bort og være bestevennen din på byen. Og selvfølgelig prøve å få deg til å legge ut bilde av dem på bloggen. Spesielt kleint er det når bekjente bare “legg ut bilde av oss på instagram a! Også må du følge meg og”.

Også står de der super forventningsfulle og er gira på dritmye nye følgere på instagram. Mens jeg ser rett igjennom det at de kun er ute etter følgere, og egentlig gir ganske blanke i meg. Alltid en ganske rar og klein situasjon. 

Man blir selvstendig og lærer mye

– En av de mange godene med å jobbe for seg selv, er at man lærer å bli veldig selvstendig. Her må alt ifra bildeknipsing til research gjøres på egenhånd. Så man lærer på en eller annen måte å gjøre alt selv, og det er en veldig god følelse! For ikke å snakke om hvor mye man lærer av å drive en blogg som jeg gjør. Her snakker vi fotografi, filming, journalistikk, makeup artist, frisør, og mye mer. 

Man lærer hvem de ekte vennene er

– Opp igjennom tidende har jeg på en hard måte funnet ut hvem som har vært ekte venner, og hvem som kun er der fordi de vil være på bloggen. Veldig ofte kan det være en hard og vond prosess å faktisk innse at en god venninne kun er der fordi hun vil ha goder fra bloggen din. En god indikator på at noen kun er der på grunn av bloggen, er hvis de blir sure hvis du ikke linker de. Eller de forventer å få sminke og hårprodukter av deg hvis du har vært på eventer og fått goodiebag. 

Aldri hør på noen som lover deg gull og grønne skoger

– Jeg aner ikke hvor mange bloggplattformer jeg har fått forespørsel om å bytte over til. De lover masse penger og at man skal få masse lesere. Men så skjønner jeg selv at det ikke kommer til å skje, så jeg sier nei. 3 måneder etter går en haug bloggere over til plattformen, mister et tonn av lesere og får aldri utbetalt det de skal ha. Jadda, dette er standarden for nesten alle bloggplattformer som har vært tidligere utenfor blogg.no.

Selvfølgelig er det sikker noen som har holdt det de lover. Men til dags dato vet jeg bokstavelig talt kun om en blogger som har hatt flere lesere utenfor blogg.no, og det er fotballfrue. Så når andre plattformer lover at man skal få masse lesere og man bytter over til de, burde man være rimelig skeptisk.

Ha trua på deg selv

– Jeg aner ikke hvor mange ganger venner / familie / bekjente / ukjente har satt spørsmålstegn ved min jobb. “Kan du leve av detta a?”, “Er det noe fremtid i detta a?”. Alle som ikke er langt inn i bloggverden har som regel aldri trua på deg. Aner ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjed av foreldrene mine om at jeg må få meg en jobb.

Rett og slett fordi de ikke er i en generasjon hvor de forstår blogging. Men, heldigvis har jeg hatt trua på meg selv, og jobbet hardt så nå klarer jeg å leve godt av blogging og har planer om å gjøre det i lang tid fremover. 

Men, til tross for mange harde lærepenger har jeg verdens beste jobb. Det er virkelig takket være dere! Dere er så fantastiske og gjør virkelig min jobb til den aller beste. Dere skriver så mye koselig til meg hver eneste dag, så tusen takk for det dere! Jeg er veldig takknemlig for at dere gjør det mulig for meg å ha en jobb der jeg kan uttrykke meg kreativt og dele mine tanker og meninger!