Mine svar på deres hemmeligheter

Nå har jeg lest igjennom alle hemmelighetene dere la igjen under innlegget; “tell me your secret”. Det var utrolig tungt og hjerteskjærende å lese alt dere har gått igjennom. De tunge byrdene dere bærer alene. Alt det dere har gått igjennom. Jeg har så lyst til å gi dere alle en stor klem og si at det kommer til å gå bra. Men når man har det vondt er det nesten umulig å forstå at man faktisk kan få det bedre. Å se lyset i den endeløse mørke tunnelen er nærmest umulig. 

Jeg har vært igjennom mange vondt tider i mitt liv, både med venner, familie, ekskjærester, osv. Jeg har mistet mange mennesker rundt meg, og jeg har slitt mye med depresjoner. For 1,5 år siden var jeg veldig langt nede, og heldigvis forstod jeg det selv, så jeg begynte å gå til psykolog. Det hjalp så ekstremt mye. Jeg hadde fort for å stenge meg selv inne, og jeg hadde ofte dager der jeg kun tenkte depressive tanker. Jeg fikk oppgaver av psykologen for å komme meg vekk fra dette tankesettet, og disse oppgavene gjør jeg enda den dag i dag. Å komme seg ut av et personlig helvete er ikke lett. Jeg har hatt mye fantastiske mennesker rundt meg som har hjulpet meg, men i enden av dagen må man gjøre jobben selv. Den dag i dag har jeg det veldig bra med meg selv. Men veien din har vært lang. 

På grunnlag av ting jeg har vært igjennom ønsker jeg å hjelpe andre som sliter med psykiske problemer. Jeg har plukket ut noen av deres kommentarer, som jeg nå skal svare på. Vil bare understreke at jeg ikke er en psykolog, og jeg sier overhodet ikke at jeg er det heller. 

 

Hvert friminutt på skolen står jeg alltid alene. Jeg har ingen venner. Jeg har det helt forferdelig på skolen og gruer meg til å gå ut i friminuttene fordi jeg vet jeg står alene. Jeg har ingen å si det til, selv ikke lærerne kan jeg snakke med.

– Dette er dessverre hverdagen til tusenvis av unge mennesker der ute. Å få venner kan være veldig vanskelig når man går på skolen. Men det er alltid løsninger på dette! Er det noen fritidsaktiviteter du kan begynne på? For eksempel dans, fotball, svømming, osv? Kanskje det er lettere å bli venn med noen fra skolen din hvis du blir kjent med de i en annen situasjon enn skolen? En gang iblant har man også gruppearbeid på på skolen, så kanskje det er litt lettere å bli venn med noen hvis du er på gruppearbeid med de? En annen liten ting du kan gjøre er å se etter andre som deg selv. Kanskje det er andre på din skole som ikke har venner? Men som veldig gjerne vil ha venner? Prøv å gi noen et kompliment og vær hyggelig mot dem, så er det mye større sjanse for å bli venner 🙂 
 

– ♥ – 


Jeg har/hadde en bestevenn. Vi var sammen hele tiden, men nå som det har gått 2 år siden vi begynte på ungdomsskolen har hun forandret seg veldig mye og hun har fått mange nye venner, og det har ikke jeg. i friminuttene vil hun nesten ikke snakke til meg og inviterer meg ikke til fester eller bursdagen sin. hun snakker stygt om meg bak ryggen min, eller det føles ihvertfall sånn. Syntes du at jeg burde skaffe meg en ny venn og at hun ikke er min bestevenn mer?

– Når man begynner på ungdomsskolen skjer det mange forandringer. Man kommer i puberteten, og det er mange forandringer som skjer med kroppen og sinnet. Mange som har vært gode venner fra før av, vokser ofte fra hverandre. Jeg hadde selv en bestevenninne fra jeg var 2 år gammel, til jeg var 12-14 år gammel. Før vi begynte på ungdomsskolen var vi med hverandre hele tiden. Men da vi begynte på ungdomsskolen begynte vi i hver vår klasse, og fikk mange nye venner. Selv om vi fortsatt var venner, drev vi fra hverandre. Når man blir eldre får man nye interesser, og da er det veldig fort at gamle vennskap driver fra hverandre. 

Når det kommer til din situasjon anbefaler jeg deg å prøve og snakke ordentlig med henne. Spør om hun har lyst til å komme hjem til deg og skravle litt? Så kan du ta det opp med henne? Kanskje har hun hørt rykter som gjør at hun snakker slemt om deg? Og kanskje er det mange misforståelser bak problemet? En annen ting jeg vil anbefale deg er å prøve og få nye venner. Finn noen som har samme interesser som deg, så er det lettere å bli venner 🙂

Jeg er kjempe forelsket i en gutt, han legger merke til meg, men hvordan kan jeg vite hva han føler / om han liker meg? (er ganske sjenert)
– Dette er problem nr 1. hos alle jenter. Hvordan vite om en gutt liker deg? Argh, denne er vanskelig! Gutter tenker og oppfører seg så annerledes enn hva vi jenter gjør, og det å forstå hvordan de tenker og føler er vanskelig. Nå skal det sies at gutter kan være veldig forskjellige. Men, det er noen “guidelines” som viser om en gutt liker deg. Noen eksempler på dette er:
– Han sender deg masse meldinger, liker bildene dine, sender deg flørtende blikk
– Han vil henge med deg
– Han tuller med deg, dytter litt borti deg, lager “unnskyldninger” for å komme nærmere deg 

Disse er noen av de mest vanlige tingene som gutter gjør når de er interessert i en jente. Men det finnes selvfølgelig utallige andre ting som gutter også gjør.  

 

– ♥ – 

 

Hei, jeg har hatt kreft for noen år tilbake. Senere fikk også min bestemor det og deretter min far. Under min kreftkamp gikk jeg opp i vekt pga medikamentene, mistet venner og selvbilde forsvant. Da jeg kom tilbake var jeg ei skalla, stygg jente som jeg følte alle glante på når jeg gikk forbi. Selv om dette er noen år tilbake henger deg igjen ettersom jeg har opplevd nær familie i ettertid. Kampen tilbake for min del er fortsatt ikke over og jeg klarer enda ikke å akseptere min nye kropp og mitt nye jeg. Jeg er nemlig ikke den samme glade jenta lengere. Nå er jeg ei trist jente som har prøvd selvskading pga depresjoner og sliter daglig med selvmordstanker og hvor deilig dette hadde vært. Ingen vet dessverre om det og jeg tørr ikke kontakte noen fordi jeg rett og slett redd for at alle skal dømme meg i ettertid. Psykolog er så dyrt at det kan jeg ikke vurdere en gang ettersom da finner min nære familie det ut med en gang. Selvtilitten er på bunn og jeg er utmattet. Har du noen tips til å komme seg opp igjen?

– Først og fremst må jeg bare si wow. Det å kjempe seg igjennom kreft er en hard kamp, og når du i tillegg til det har familie som får kreft, blir det tøft å takle. Det er for mye å måtte takle når man er alene om det. Du burde ikke være redd for å snakke med noen om dette. Å bære denne byrden alene, blir altfor tungt. Nå har du allerede turt å gjøre det første steget, og det er å skrive om det til meg. Jeg anbefaler deg og håper at du tørr å snakke med noen i familien din eller en venn om disse tankene du har. Jeg forstår at selvskading og selvmordstanker har vært noe du har følt at har hjulpet der og da. Men tenk da, du har kjempet deg igjennom kreft. Du overlevde noe som så ekstremt mange ikke overlever. Du har fått en ny sjanse. Grip den sjansen og gjør livet ditt like bra som du vil ha det! Ikke se på deg selv som en trist jente som har prøvd selvskading, se heller på deg selv som en sterk jente som fortsatt lever etter alt du har vært igjennom. Å ha vært igjennom det du har vært igjennom, står det så ekstremt mye respekt av! 

Hei. Først vil jeg bare si at du virkelig er helt fantastisk! Jeg har i snart 2 år kastet opp etter hvert måltid. Helt siden jeg om i tenårene har jeg vært overvektig, dette har vært med på å ødelagt selvbildet mitt. Jeg får høre av de rundt meg at jeg er en positiv og sprudlende person som alltid sprer glede, jeg føler meg absolutt ikke sånn. Bare det å spise litt for masse under et måltid kan få meg til å kaste opp, når trenger jeg ikke tvinge meg selv til å gjøre det engang, Det føles så godt å endelig få sagt det. Jeg vet at du ikke er en psykolog og det kan godt hende du ikke vet noe særlig om dette. Det jeg lurer på er om du tror dette er bulimi og eventuelt hva jeg bør gjøre, jeg er livredd.

– Tusen takk 🙂 Det gjør meg vondt å høre at du sliter med dette. Nå har jeg aldri slitt med spiseproblemer, så det blir vanskelig for meg å gi råd. Men jeg anbefaler deg å jobbe med ditt eget speilbilde. Lær å elske deg selv sånn som du er. Vi mennesker er alle forskjellige, og det er det som gjør oss så utrolig vakre. Selv om det er vanskelig for deg, anbefaler jeg deg å slutte å kaste opp. Jeg vet det er lett for meg å si, men det å kaste opp kommer til å ødelegge altfor mye for deg både psykisk og fysisk. Spiseforstyrrelser er ekstremt vanskelige å komme ut av, og det kan ta lang tid. Derfor anbefaler jeg deg å oppsøke en psykolog for å få hjelp til å komme deg ut av dette. En psykolog kan hjelpe deg å finne ut grunnen til hvorfor du gjør dette mot deg selv, og psykologen kan gi deg gode råd for å komme deg ut av dette. 

 

– ♥ –

 

Dette er på en måte ikke en hemmelighet, men jeg trenger bare å snakke om det. Faren min tok selvmord 26.Juni.2010 og jeg sliter mer med det nå enn det jeg gjorde før. Jeg var bare ni år når det skjedde, men fyller 14 i slutten av Januar nå. Jeg har problemer med å gå inn i mørke rom fordi jeg er redd for å finne mamma eller en annen person død når jeg skrur på lyset. Jeg har lest en del om reaksjoner hos ungdom etter at noen av de nærmeste har tatt sitt eget liv og jeg kjenner meg så ufattelig igjen i det. Men dette er jo reaksjoner som skal komme etter noen dager eller uker, og ikke fire og et halvt år.

Mamma sa her om dagen at vis jeg får problemer med det som har hendt, senere i livet (hun vet ikke at jeg har problemer med det nå) må jeg ta kontakt med profesjonelle siden det kan være ganske alvorlig. Jeg er kjempe redd for at jeg får psykiske problemer eller fortsette å plages av “traumer” i lang tid fremover.

– Det gjør vondt å høre at du mistet din far på en sånn måte. Når man er ung er det ekstremt vanskelig å takle slike problemer. Det er absolutt ikke uvanlig å få slike tanker som du har fått. Anbefaler deg å oppsøke en psykolog og snakke om dette. Du har måttet gått igjennom noe veldig tøft, og da kan en psykolog hjelpe deg veldig. Det er tydelig at moren din er bekymret for at du skal få problemer med dette, og jeg anbefaler deg å snakke med henne om hva du føler og hva du tenker. 

 

 

 

Håper dette innlegget hjelper dere som sliter med psykiske problemer. Husk at du er ikke alene om å ha det vondt. Snakk med noen om problemene dine. Det hjelper 

9 kommentarer
    1. Ååå, Jeg fikk tårer i øynene av å lese dette. Helt forferdelig at mennesker skal ha det sånn! ca. hver eneste person man går forbi på gaten sliter med sine problemer og det er helt hjerteskærende. Skulle øsnke jeg kunne vært magisk og hjuplet alle og gitt de en STOOOR klem<3
      Jeg har lært av mine erfaringer at livet går videre enten man ønsker det eller ikke. Det kommer pungter i livet der man kan si ¨Nå er jeg virkelig lykkelig¨ og ¨jeg hater virkelig livet mitt¨. Jeg har vært begge steder. Kunne jo selvfølgelig ønske at jeg kunne tenke førstenevnte hver dag. Men samtidig ville jeg ikke hvert såå lykkelig de gangene jeg er det om jeg aldri hadde opplevd alle mine nedturer.
      Jeg vet at i fremtiden vil det komme nedturer for oss alle, men det er når man klarer å reise seg fra det, man kan si man er ekstra LYKKELIG!
      (følte for å dele mine tanker, håper det går greit)

    2. Hei! Ville bare nevne at jeg har opplevd det samme med at jeg følte at jeg og bestevenninnen min mistet kontakten. Hun fikk seg kjæreste og nye venner og snakket mindre med meg. Hun kom aldri bort til meg hvis jeg var alene heller. Det var en vanskelig periode for meg, og jeg gråt mye. Etterhvert begynte jeg å ikke tenke på det så mye mer og fikk meg nye venner, men det var aldri det samme å være med dem. En dag slo det meg bare hvor mye jeg savnet å være med henne. jeg vart helt fra meg og greide ikke å slutte å gråte. Jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med det, så jeg ringte henne. Jeg sa at jeg savnet henne, savnet å le og skape nye minner med henne. Hun var forståelig og vi snakket lenge i telefonen. Så foreslo hun at jeg kunne komme bort til henne så kunne vi se en film og spise noe godt, og det ble slik. Etter den dagen var vennskapet vårt tilbake. Jeg er så glad for at jeg ringte og sa hva jeg følte. Så jeg anbefaler andre å ringe også hvis de er usikker, siden det kan være at det bare var en misforståelse, slik det var til meg. ☺

    3. Til du som har hatt kreft og opplevd at andre i familien din også har hatt det, du er så utrolig sterk! Men alle trenger hjelp av og til og det er ingenting å legge skjul på! Jeg har selv opplevd en del ting i livet mitt som jeg sliter veldig med og har depresjoner, og det jeg vil frem til er at jeg går til psykolog og alle komuner har psykologer som hjelper deg helt gratis. Jeg har gått hos psykolog i 2 år nå og går dit enda og ting har blitt bedre. Her jeg bor heter det “familie senteret”? Og der har de psykologer, familie terapauter, helsestasjon Osv. Så jeg vil anbefale deg å undersøke om dere også har det der du bor. Det er så utrolig godt å få snakket om ting som mann sliter med og bare få det ut! Jeg følte meg 100 kg lettere etter å fått ut det jeg slet med!
      Håper ting blir bedre for deg også etterhvert og håper du ser denne kommentaren:-) lykke til videre og aldri gi opp! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg