Ut av depresjonen

Jeg kjenner at dette innlegget kommer til å bli vanskelig å skrive. Og jeg må nok brette ut en side av meg som jeg egentlig hadde tenkt til å holde skjult for det offentlige. Men jeg vil gjerne dele dette med dere, fordi det er så altfor mange der ute som sliter med akkurat det samme. 

For ca 2,5 år siden begynte ting i livet mitt å vende seg fra positivt, til veldig negativt. Det var en hel rekke med negative ting som skjedde, og jeg prøvde å holde meg sterk igjennom det. Litt for sterk kanskje. Det hele begynte med at jeg flyttet til Bærum og begynte som kokkelærling. Jeg hadde endelig fått drømmelærlingerjobben, og jeg bodde endelig for meg selv. Alt var så bra, og livet smilte virkelig til meg! Men det tok ikke lang tid før det begynte å rakne. Jeg fikk kyssesyken, og som kanskje mange av dere vet så er den vanskelig å diagnotisere i starten. Så jeg fortsatte å jobbe og feste, og det å jobbe som kokk er virkelig ingen spøk. Det er veldig fysisk hardt, spesielt når man er syk. Jeg kjente heller ikke så mange som bodde i nærheten, så de eneste gangene jeg fikk vært sosial er når venner kom på besøk og vi dro ut og festet. 

Jeg kjente jeg ble mer og mer syk. Og til slutt så sa det stopp. Jeg måtte slutte i jobben min, og jeg måtte flytte hjem. Etter at jeg hadde bodd hjemme i en måned fikk jeg vite av legen at jeg hadde hatt kyssesyken. Jeg ble nærmest sengeliggende hjemme i flere måneder, rett og slett fordi jeg ikke hadde energi til noe annet. Det var helt jævlig å se at alle var ute og hadde det gøy med venner, gikk på skole/jobb. Mens jeg lå hjemme og ikke orket noe. 

Dette var vel egentlig der alt det jævlige startet. Der ting begynte å gå i nedoverbakke. Det skjedde mye mer ting etterhvert også, men det ønsker jeg ikke å snakke om offentlig, siden det handler om andre mennesker enn bare meg selv. 

 
Jeg har alltid vært veldig selvsikker, og aldri tvilt på meg selv. Men i sommer datet jeg en gutt som fikk meg til å tvile på alt ved meg selv. Han fikk meg til å tro at hele verden hatet meg, og at jeg måtte skamme meg fordi jeg blogget. Det verste var at jeg trodde på han. Fyfaen, hvorfor trodde jeg på han? Det var jo egentlig ganske tydelig at det var han det var noe galt med, når han måtte snakke dritt til meg for at jeg skulle fortsette å være med han. Heldigvis klarte jeg å dumpe han til slutt. Men mye satt igjen, og etter alt jeg hadde gått igjennom de to siste årene, så begynte hodet mitt å spinne altfor mye negative tanker. Jeg ble utrolig deprimert, og nesten hver gang jeg var alene gråt jeg. Jeg som aldri pleide å gråte, og som alltid var sterk, klarte nesten ikke å se meg selv i speilet uten å gråte.

Det gikk så langt at jeg til slutt måtte oppsøke psykolog. Det var hardt å si til meg selv at jeg trengte såpass mye hjelp. Men det hjalp utrolig mye å snakke med en profesjonell person om problemene mine. En person jeg kunne blottlegge alt til, uten å være redd for å bli dømt eller sett stygt på. For hver gang jeg var hos psykologen ble det lettere å snakke om ting, og timene besto ikke bare av masse gråting. En av tingene som deprisjonen gjorde med meg, var at jeg ble veldig innestengt. Jeg ville egentlig bare sitte inne å rommet mitt og se på tv serier. Da kunne ingen si noe stygt til meg. Så en av oppgavene jeg fikk av psykologen var at jeg måtte dra ut hjemmefra en gang hver dag. Om det var en tur på butikken, en tur til en venninne eller en joggetur var opp til meg selv. Dette hjalp meg veldig, og jeg begynte å pushe meg selv opp igjen. 

Etterhvert som tiden gikk fikk jeg meg både jobb og verdens beste kjæreste, og jeg fikk vært mer med venninner. Ting begynte endelig å gå oppover igjen, og den dag i dag har jeg det veldig bra. Jeg sliter ikke lengre med depressive tanker, og selvtilliten er tilbake igjen. Men jeg har måttet kjempe hardt for å komme opp igjen, og det har ikke vært lett. Men jeg klarte heldigvis å komme meg ut av depresjonen. 

Håper dere tar hensyn til at dette er et veldig personlig innlegg. Så hvis du har noe dritt å slenge, la være 🙂

72 kommentarer
    1. Jeg har vært igjennom så og si det samme, bare jeg fikk utmattelsessyndrom etter kyssesyken. Og sliter enda med denne gutten som skal rakke ned på meg, selv om jeg prøver og komme meg bort fra han. Depresjonen er ikke like gale nå lengre som før, så ting begynner og ordne seg, men sitter mye alene hjemme. Kanskje jeg også skal prøve og komme meg ut litt hver dag.
      Det er utrolig bra at du har det bedre nå, Stina!

    2. Bra skrevet Stina!
      Du har ingenting å være lei deg for og du er et stort forbilde for mange!
      Stå på, ingen har rett på å pushe deg ned! 🙂

    3. Jeg ser veldig opp til deg, Stina. Og det har jeg gjort siden i jeg begynte å lese bloggen din. Jeg vet jeg ikke kan si at jeg kjenner deg osvosv…men det at du har jobbet så hardt og ikke gitt opp er veldig innspirerene 🙂 Jeg vet at det kanskje ikke betyr så mye å høre dette fra en (snart) 14 år gammel jente, men jeg vil at du skal vite det. Du er utroilig vakker og jeg bare elsker den delen av personligheten din som du viser på bloggen din, viss det går an å si det sånn. Stå på videre :)) <3

    4. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen for ett og et halvt år siden har jeg vært veldig sjenert og jeg snakker nesten ikke med noen på skolen. Jeg skjønte ikke helt hvorfor, men jeg i begynnelsen av ungdomsskolen skjedde det noe som jeg aldri skjønte at gjorde meg deprimert, og at depresjon mest sannsynlig er grunnen til at jeg har blitt så usikker. Jeg har fått veldig dårlig selvtillit og jeg er den typen som sitter inne og ser på tv serier hele dagen. Jeg er aldri med venner og jeg har så dårlig selvtillit at jeg ikke tør å vise meg uten sminke. Jeg har ikke gått uten sminke på skolen siden 7. klasse, og jeg vil heller ikke dra på badeland og den type ting hvis det betyr at jeg må gå uten sminke. Det var bra at du skrev dette innlegget, jeg tror det kan hjelpe meg litt! 🙂

    5. Utrolig bra skrevet og sterkt av deg å dele dette! Tror ganske mange kan kjenne seg igjen. Du er fantastisk, stå på <3

    6. Stolt av deg som klarte å dele dette med oss! det er ikke alltid lett og snakke om følelser. Hvordan klarer du å ikke være innestengt lengere?- jeg føler jeg er litt innestengt.. føler folk ler av meg når jeg er ute blandt venner, hvis du skjønner hva jeg mener? du er kjempe sterk Stina, du er et stort forbilde! Du fortjener å ha det bra!! Skjønner at det kan være vanskelig å spør om hjelp, men ingen vil deg vondt <3 han gutten var bare teit, ikke tenk på han! Kjærestendin er heldig som har deg Stina, du er fantastisk!!

    7. Skjønner at du har vært igjennom masse, men det er godt å høre at du har det mye bedre i dag 🙂 Jeg har hatt kyssesyken selv, og fikk ME til slutt. Har veldig svingende form sykdomsmessig og har ofte dårlige perioder der jeg bare må holde meg inne.. Jeg har mistet flere venner etter jeg ble syk, og jeg måtte slutte på vgs siden jeg var for syk. Det er ikke lett å se det positive opp i alt det negative som skjer i løpet av livet. Og det er heller ikke lett å holde seg sterk hele veien. Jeg vet hvor mye slikt kan ødelegge for en, både fysisk og psykisk. Man får bare gjøre det beste ut av livet slik som det er, være glad for det man har, ikke noe annet å gjøre.. Heldigvis har jeg fortsatt et par venner som jeg har hatt fra før jeg ble syk, men jeg har også fått meg flere nye. Har også vært i et dårlig forhold (men velger å ikke gå inn på det).. Noe av det jeg har merket er hvor viktig det er å ha familie og venner rundt seg som forstår og støtter deg 🙂 Ønsker deg alt godt i alle fall, du fortjener det beste! <3

    8. Tusen takk for at du er så ærlig og åpen, du aner ikke hvor mye det innlegget hjalp meg akkurat nå! Vet så utrolig godt hvordan det er, og det er utrolig bra av deg at du klarer å skrive om det. Syns du fortjener å høre det 🙂

    9. det er utrolig vanskelig å komme ut av depresjon selv. Det har også jeg erfart. Noen ganger klarer man det, andre ganger må man til Psykolog for å snakke med noen. Det er ikke mange i samfunnet som innrømmer at de går til psykolog, noe som er ganske synd, for så og si alle har vært til en psykolog en gang i livet. Før eller senere.
      Godt å høre du er på tur oppover!! =) stå på videre! =) livet er ikke en dans på roser, selv om vi skulle ønske det var det!

    10. Jeg har også måtte slutte jobb og skole fordi jeg fikk diagnose FM (fibromyalgi) Det er sterke muskelsmerter som forskere ikke helt vet hva kommer av. Jeg har blitt deprimert, fått slite med angst og mye mer. Jeg sliter veldig mye nå i dag og ting gjør det ikke bedre av at jeg ikke kan komme meg i jobb.
      Nå i morgen skal jeg starte å trene igjen, jeg skal klare det selv om kroppen ikke har smerteterskel til det. Jeg vil bare bli frisk og ikke sperre meg helt alene. Kjenner det neppe er bra for angsten min og denne angsten har gått mye utover matlyst. Jeg har fått spiseproblemer fordi jeg tror mat eller andre ting setter seg fast. Vanskelig å forklare men er veldig slitsomt. Gå selv hos psykolog og nå under sykehus Sanderud for utredning, er egn ikke i stand å være alene men jeg vil ikke bli lagt inn.
      Året 2014 skal jeg klare å komme meg mye mer ut av depresjon og takle angsten min, trene for å kunne bli noe mer frisk og kunne få bedre selvtillit.
      Stå på Stina, hørt at alt vil ordne seg for snille jenter.

    11. Stå på Stina! 🙂 Av alle bloggene jeg leser virker du som den aller sterkeste på mange mulige måter! Ser virkelig opp til deg, å kunne gjerne tenke meg å møte deg en gang, fordi du virker som en så utrolig fantastisk person 🙂 Dessuten er du kjempepen 😉

    12. En utrolig strek person. Takk for at du deler dette, det er nok mange som får bruk for det. Jeg kan ikke forstå at den ¨kjæresten¨ din kunne gjøre noe sånt mot en av de vakreste jentene jeg noengang har sett!<3

    13. Flott at du er åpen, syns jeg. Man skal kunne fortelle om depresjon. Det er ikke noe å skamme seg over, og det er så sykt mange som sliter med mye det samme, uten at man vet om det.
      Jeg hadde forresten også kyssesyka. Hadde den på videregående, og det endte i sykehusinnleggelse. Var borte over to måneder fra skolen. Er ikke noe særlig det der, nei! Og depresjon – vel, det har jeg jo også skrevet masse om i bloggen min, selv om det ikke har noe med kyssesyka å gjøre.

    14. my god, you are so strong. Congrats. Really. Is so difficult and you are here, smiling and proud 😀 CONGRATS. YOU ROCK GIRL. YOU ARE AMAZINNNNNG, F*CK HATERS. SMILE ALWAYS. STAY STRONG (LIKE DEMI HAHAHA)
      YOU ARE SO BEAUTIFUL
      (OUTSIDE/INSIDE)
      SORRY FOR MY ENGLISH, I’M SPANISH -.-
      KISSES WARRIOR <3

    15. Tusen takk Stina! Tusen takk for alt. Takk for at du er deg, for bloggen din, for din nydelige personlighet, for din fantastiske utstråling, for din motivasjon og ikke minst tusen takk får dette flotte innlegget. Jeg har masse problemer selv, og å lese dette innlegget var som å lese om meg selv. Takk gud for at jeg ikke er den eneste i denne verden. Er en lettelse å lese dette. Du er fantastisk Stina og ikke minst et STORT forbilde. Stå på Stina, vi heier på deg til mål.

    16. Utrolig sterkt av deg! Har selv blitt mobbet og sett ned på, så vet hvordan det er med depressive tanker og lav selvtillit, men stå på så kommer alt til å ende seg bra til slutt <3

    17. Oi, det der var både sterkt og rørende! Du er virkelig sterk som vil dele dette med andre uten å bli dømt. Det er godt at ting er bedre med deg og at du fikk jobbe med det. Da ser du hvor langt du kommer i livet og ingen har rett til å tråkke deg ned på den måten. Du skal være fornøyd med deg selv, uansett hva andre syns eller gjør med deg. Var veldig fint skrevet. 🙂

    18. Sliter med depresjon selv, og har gjort det i to og et halvt år nå.. Akkurat nå er jeg i min verste periode noen sinne og ser egentlig ikke hvordan eller når jeg skal greie bli frisk igjen. Husker ikke hvordan det er å være frisk og glad lenger en gang jeg. Du er en stor inspirasjon for mange og jeg ser i alle fall opp til deg!

    19. Du er så utrolig sterk, Stina! Unner alle å komme ut av en depresjon, for det er ufattelig hardt og vanskelig. Har selv slitt i flere år, men først nå har jeg tatt motet til meg. Jeg vil komme meg igjen! Stå på fremover også! <3

    20. Kjempe glad for at du skrev dette innlegget, du er kjempe tøff, og et forbildet for mange, til og med meg 😀 <3

    21. All respekt til deg som står frem om det! Og du er ikke alene – jeg var der jeg også 🙂 Stå på videre! Og vet du hva jeg tror på? Tankens kraft. Stay strong. Og du vet; det er i motbakke det går oppover <3

    22. Så flott av deg å dele dette, tror nok det kan være til hjelp for mange. Jeg hadde selv kyssesyken når jeg gikk på vidergående og ble liggende lenge hjemme da, etter det følte jeg meg utenfor på skolen, selv om jeg latet som noe annet.
      Jeg har selv vært i et forhold og blitt rakket ned på og det kan gjøre en veldig deprimert, jeg var heldig som hadde mange gode venner som klarte å hjelpe meg å holde hode over vann som de sier. Godt livet smiler til deg nå og du har en flott kjærest.
      Ha en fin uke.

    23. jeg har hatt det akkurat som deg. Har vært syk i 17 år som har gjort at jeg har vært sengeliggende i månedvis og gått glipp av utrolig mye, fester og turer vennene min dro på som jeg egentlig skulle bli med på. Dette har gjort med utrolig deprimert og har hatt veldig stygge tanker om meg selv og liet mitt. Har faktisk tenkt at alt hadde bare vært bedre om jeg ikke hadde levd. Jeg begynte for et halvt å siden å jobbe på sykehjem, eg tjente gode penger men jeg får rett og slett vondt i magen av å tenke på at jeg må dra på jobb. Jeg jobber enda der for min mor mener e må jobbe for jeg tjener så godt der, og har enda ikke tort å si at jeg ikke trives der. Je er en veldig nervøs jente så jeg analyserer alt som skjer i livet mitt.
      jeg har lyst til å oppsøke psykolog men jeg har ikke lyst til å spørre foreldrene mine for det er litt “flaut” og jeg vil ikke at de skal betale så mye siden de allerede har betalt for legetimer og medisin i 17 år nå.
      Vil gjerne ha litt råd så jeg legger e-posten min med her.
      TRENGER HJELP.

    24. Fint av deg at du deler dette med andre. Jeg sliter mye med det samme nå. Ting er vanskelig og er ikke lett å komme ut av. Jeg har mest lyst til og gi opp alt. Men jeg har forsatt et håp om at alt blir bra og jeg gjør alt for å klare det.

    25. du er veldig sterk ;). jeg føler med deg <3
      du er en veldig flink blogger og ikke min du ser helt fantastisk ut ....
      du er faktisk et veldig bra forbilde synest jeg du er ivertfall mitt forbilde , sjøl om du er på byen og drikker litt avogtil er det jo sann dei fleste gjør du er jo over 18 du kan slfølgelig hygge deg med alkohol avogtil ...no var ikke alkohol hovudtingen her, men jeg vil bare sia t sjøl om du drikker avogtil så syns jeg du er eit fantastisk bra forbilde å jeg elsker deg <3 forsett å stå på

    26. Tusen takk for at du er åpen om dette. Psykisk sykdom er jo et tabubelagt tema, og jeg blir oppriktig glad når jeg ser at folk deler sine historier. Det må være utrolig vansklig, men det vil hjelpe flere! 🙂

    27. Først og fremst må jeg rose din åpenhet! Du er en av de få bloggerne jeg syntes virker “ekte”. Det er også trist at psykiske ting er så tabu, for det er så mange som sliter. Jeg har selv slitt med nokså kraftig vinterdepresjon tidligere, og vet hva det å være deprimert er. Heldigvis gir det seg til syvende og sist. Godt å høre at du har det bedre nå, det fortjener du! <3

    28. Jeg vet akkurat hvordan det der er. Jeg ble deprimert etter sommeren i fjor pga masse familie ting. Og jeg har vært på bup og de sa jo at jeg måte prøve å komme meg ut en gang om dagen . Jeg greide nesten ikke å gå på skolen jeg stakk av mange ganger og jeg ble nesten på gråten flere ganger på skolen. Men jeg måtte prøve å gå på skolen hvis man ikke prøver så kommer man til å slite mer. Men nå som vi har kommet inn i et nytt år og det er lysere ute så føler jeg at jeg blir bedre sakte men sikkert

    29. wow, du er en inspiasjon. rett og slett.
      nydelig som få er du også, håper alt er bra med deg nå, du fortjenrer det!

    30. Veldig fint innlegg! Sliter med depresjon, og du ga meg håp om at det faktisk kan bli bedre til slutt <3

    31. Kjipt at en må være i slike situasjoner, men alikevel så ordner det seg til slutt, det tar bare lang tid og noen må jobbe mer enn det andre trenger. Leste også setningen der du skrev – “Det gikk så langt at jeg til slutt måtte oppsøke psykolog. Det var hardt å si til meg selv at jeg trengte såpass mye hjelp.” Vil bare informere at selv om man går til psykolog betyr det ikke at man trenger kjempe masse hjelpe eller er veldig syk. Man kan fint reise til psykolog selv om man ikke sliter med depresjoner, angst eller trenger hjelp. Det finnes helt normale mennesker som går til psykolog uten å være syk eller dårlig. Så det var kanskje feil av det å formulere den setningen til at man MÅ være kjempe deprimert eller syk for å reise til psykolog.. Men godt du stod på og det ordnet seg!

    32. Du er tøff som deler dette, men det er bra! Det bidrar til å ikke gjøre temaet om depresjon så innmari tabubelagt. Jeg er glad du har kommet deg bort fra de vonde tankene og følelsene, det krever hardt arbeid.

    33. Det at du klarer å vise denne siden av deg og kan skrive så ærlig, åpent, bekrefter bare mer det førsteinntrykket jeg har fått av deg, nemlig at du er sterk. En sterk person som har gjennomgått mye 🙂 Selv kjenner jeg meg godt igjen når det kommer til Kyssesyken. Jeg har alltid vært en sterk person, og kanskje litt for sterk til tider. Dette, og det at jeg er en perfeksjonist til fingerspissene, sendte meg omsider i seng hvor jeg lå rett ut i 8 måneder alvorlig syk med Kyssesyken. Jeg raste ned i vekt, og klarte ikke se på meg selv fordi jeg hadde mistet alt av pupper, hofter, ja alt det som fikk meg til å føle seg kvinnelig, sexy.
      Nå, 2 år etterpå har jeg fått diagnosen ME, utmattelsessyndrom. Jeg tar meg friår fra studiene nå for å jobbe meg (forhåpentligvis helt) frisk, og det er også derfor jeg blogger – for å motivere meg selv til å fortsette med riktig kosthold og trening.
      Jeg har det så mye bedre nå, og det er takket være den sunne maten som gir meg kraft, energi fra treningen og støtten fra en fantastisk kjæreste, de beste vennene og familien. Jeg føler meg så heldig! 🙂
      Ønsker deg en fin onsdagskveld videre 🙂
      Hilsen Mira

    34. Jeg synes det er kjempe flott at du velger å blottlegge så mye om det. Stor respekt! Forstår at sånne ting kan være vanskelig, men det at du har klart å komme deg ut av en ond sirkel, å kan se tilbake på det som en god erfaring er kjempe flott!

    35. takk for at du skrev denne bloggen
      Flott gjort at du var så åpen om den saken. Og veldig fint skrevet 🙂
      Stor respekt!!

    36. Bra skrevet og så bra at du kom deg ut av det! 🙂
      Er i ett ganske komplisert forhold nå, der selve forholde er fint men gutten jeg er sammen med er ikke særlig snill egentlig og etter det ble så seriøst mellom oss som det er nå har han egentlig bare blitt verre, noe som har gjort depresjonen min (som jeg har hatt siden 5.klasse)mye verre også. Jeg hater meg selv på alle mulige måter og er veldig innestengt og tørr aldri helt å si ifra når det kommer til.. alt, egentlig.. Jeg er helt lost og føler meg som en zombie som bare går dag ut og inn uten å gjøre noe. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre heller..

    37. Jeg har gått gjennom det samme, og jeg har det bedre enn noen gang! Jeg har stor respekt for deg, Stina! Elsker bloggen din

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg