Hvis du fikk 86’400,- kroner hver dag. Du kunne brukt de på akkkurat hva du ville, men når dagen var over ble pengene nullstilt, og du fikk 86’400 kr på nytt. Hva ville du brukt pengene til? Ville du brukt opp alle pengene? Ville du investert pengene i fremtiden din, eller ville du brukt de til å gjøre noe morsomt med venner/familie?

Hver dag får vi tildelt 86’400 sekunder. 1440 minutter. 24 timer. Men bruker vi alle de timene, minuttene og sekundene på den måten vi faktisk vil? Vi går igjennom hele dagen og venter på å bli ferdig på jobb. Vi går igjennom hele uken og venter på at det skal bli helg. Vi går igjennom hele livet og venter på at vi skal bli lykkelige. Men hva gjør vi selv for at vi skal bli lykkelige?

Det er så mange mennesker som går igjennom livet, uten å faktisk leve det. De bare lar dagene gli forbi. Og det er så altfor lett å bli blant de menneskene. Jeg har selv vært blant de menneskene så altfor lenge. Jeg har slitt med depresjoner etter mye dritt som skjedde i livet mitt. Jeg kunne skrive ned lister, lange lister, over alt dritt som har skjedd. Men det gjorde ikke ting bedre. Å fokusere på hva som er negativt gjør aldri ting bedre. 

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Den følelsen når man våkner opp hver morgen med en klump i halsen, og man egentlig vil bare legge seg igjen, er ikke god. Man vil bare gjemme seg vekk fra verden, for det hele er bare et stort mas. Man havner i en ond sirkel hvor man skulle ønske man var lykkelig og hadde det bra, men man orker ikke å gjøre noe for å komme seg dit. Jeg har måttet jobbe hardt med meg selv. For det er så mye lettere å ha det jævlig, enn å ha det bra. Og når man har det jævlig med seg selv, så er det så lite som skal til for at man gir opp. Man mister troen på seg selv, og man klarer ikke å klatre opp igjen. 

Den dag i dag har jeg det helt fantastisk. Faktisk. Jeg har to jobber som jeg elsker, verdens beste kjæreste, utrolig herlige venner, og en god familie. Men det kom ikke av seg selv. Jeg måtte faktisk få troen på meg selv igjen, og pushe meg selv ut i ting. Selv om jeg var redd for ting, måtte jeg. Fordi jeg vil ikke kaste bort livet mitt på å være ulykkelig. Livet er så altfor kort for det. Og vi vet aldri når det er over.