Frem til jeg ble typ 20 år gammel hatet jeg å være lav. Jeg så det kun som en hindring på veien min mot modellyrket. Men herregud det er jo så mye mer til det enn det! Nå elsker jeg høyden min, selv om det er noen ting jeg også hater. Let me tell you!
Elsker – Dobbelthake blir mindre synlig. Haha.
Hater – Skal jeg nå opp til noe som helst på kjøkkenet må jeg dra med stolen inn.
Elsker – Uansett hvor høye hæler jeg bruker blir jeg aldri høyere enn kjæresten.
Hater – Fordi jeg er lav ser jeg automatisk litt yngre ut, og det gjør at jeg til og med som 27 åring fortsatt blir legga når jeg skal kjøpe øl. Slipper heldigvis å vise legg for redbull lengre da.
Elsker – Siden jeg alltid strekker meg opp for å bli så høy jeg kan, får jeg mye bedre holdning enn jeg ville fått dersom jeg ikke var lav. Mamma for eksempel har typ den beste holdningen jeg har sett. Så når det kommer til ryggen er det genialt å være lav!
Hater – Hver gang jeg får en dødslekker selskapskjole, er den som regel alltid for lang. Enten så må jeg bruke skyhøye hæler eller så må jeg klippe den av nederst, som regel en kombinasjon av begge.
Elsker – Siden jeg er lav og bygd smalt er jeg petite. Love that!
Hater – Husker når jeg var yngre så skulle folk av en eller annen fucka grunn alltid LØFTE meg opp. Altså, ja jeg er lav, men jeg er da ingen dukke du bare kan løfte opp. Altså, om du noensinne har løftet noen fordi de var lave: fuck you.
Elsker – Liten og uskyldig er det noe som heter, og det stemmer på en prikk. Har opplevd så mange tilfeller der jeg har kommet unna med ting fordi jeg er liten, mohaha.
Hater – Kunne ikke bli modell dessverre. Holdt på en stund som reklamemodell og gjorde catwalk en gang. Men jeg kunne ikke akkurat satse i Milano. Tipper det er litt annerledes dersom man er 16 år i 2020, for nå vil man jo ha et mye større mangfold av former og fasonger, tommel opp for det!
Følg meg på sosiale medier:
Instagram – @stinablogg
Instagram – @stinablogghage
Snapchat – @stinablogg