Jeg syns det er helt sinnsykt at man skal velge hva man må bli for resten av livet sitt, i en alder av 21 år. Hvordan kan jeg vite hva jeg skal bli? Jeg har lyst til å bli så mye forskjellig ting. Men samtidig så er det ingen av tingene som roper ut at det er det riktige valget for meg. Hva om jeg velger feil? Hva om jeg bruker de neste 3 årene mine på å studere noe som jeg ikke vil bli engang. Da sitter jeg med masse studielån og tre år som er bortkastet.
Jeg har lyst til å reise verden rundt. Oppleve alt. Se alt. Jeg personlig har ikke noe hastverk med å sette meg ned på en skolebenk jeg må sitte på i minst 3 år, før jeg må inn i en jobb jeg skal være i resten av livet mitt. Jeg har ikke noe hastverk med å få en 8-16 jobb som jeg kommer hjem ifra og må lage middag til mannen og barna. Det er ikke det jeg har lyst til! Men hvorfor prøver alle å få meg til å få hastverk med å bli gammel? Hvorfor kan jeg ikke få lov til å leve i nuet? Jeg har det bra akkurat her jeg er. Jeg skal ut og reise minst 4 uker i sommer til Portugal og Ios. Jeg skal få en smakebit av noe annet enn gråe og kjedelige Norge.
Jeg er en drømmer. Helt siden jeg var liten har jeg alltid sagt at jeg vil flytte til utlandet når jeg blir “stor”. Å bo i Norge har mange fordeler, men det er også mange negative ting også. Drittvær 10 av 12 måneder i året, og nesten alle nordmenn er sure pessimister. Men hver gang jeg snakker med folk om å flytte til utlandet blir jeg alltid nedstemt. Folk skal alltid si til meg at det å flytte vekk fra Norge er feil, og jeg kommer ikke til å gjøre det uansett. Men hvem er de til å snakke? Hva vet de egentlig om meg? Kjenner de meg så godt at de kan si det? I don’t think so.
Jeg ser venner rundt meg er snart ferdige med utdanningen sin. Det stresser meg. Jeg kunne egentlig gått 2. året på et eller annet nå. Men hva skulle jeg gått? Sitter jeg bare å kaster bort tiden min med å blogge? Føler alle rundt meg tenker det. Og det er ingen god følelse. Jeg tror det er veldig få som ikke blogger som skjønner hvor deilig og avhengighetsskapende det er å blogge. Blogging blir viktig i livet ditt, og det er ikke bare-bare å slutte og starte på en utdanning eller starte i en fulltidsjobb.
Jeg vet ikke om det bare er jeg som er i en sånn “deppa” fase igjen, hvor alt egentlig bare er dritt. Eller hva det kan være. Men jeg føler at alt er så vanskelig om dagen. Jeg orker nesten ikke å være med andre mennesker, og jeg vil egentlig bare sitte inne på rommet mitt og se på episoder av Dexter. Når jeg er alene kan i alle fall ingen mase på meg om fremtiden min. Jeg føler meg så alene om å ikke være sikker på fremtiden min. Jeg føler at alle rundt meg vet akkurat hva de skal bli, og de har linet opp hele fremtiden sin.
Sånn var jeg før. For tre år siden var jeg helt sikker på at jeg skulle bli kokk. Jeg skulle ta læretiden min i Norge, og flytte ned til Italia. Jeg begynte til og med å lære meg italiensk. Så sikker var jeg! Etter tre måneder som kokkelærling fant jeg ut at det virkelig ikke var noe for meg. Det skulle jeg ikke bli! Så begynte jeg på allmenn påbygg og var fast bestemt på at jeg skulle bli journalist. Jeg skulle ta utdanningen min ved Middlesex eller Kingston university i London. Jeg hadde til og med skrevet hele søknaden min, og var klar for å søke. Jeg skulle endelig flytte til London, fremtiden så veldig lys ut! Før jeg plutselig ombestemte meg. Etter det har jeg ikke klart å finne en ny plan for livet mitt. Hva skal jeg gjøre nå?
Stå på! Du kan bli hva du vil ♥
Å studere tre år vil ikke være bortkasta. Du kommer til å lære mye, bli kjent med nye folk, oppleve nye ting. Du er 21 år, derfor har du også god tid. Tenk på de med lang utdanning som ikke er ferdige før de er noen og tretti år gammel. Jeg har folk i klassen min som er 25 og 35, det er aldri for seint å studere. Det er kun “normene” som sier at du skal være ferdig utdanna og i jobb innen du er 25 år liksom. Ta en sjanse, studer noe du tenker kan være interessant for deg, liker du det ikke, bytter du til et annet studie, verre er det ikke, du kan alltids ta med deg erfaringene og bruke det til noe godt! Penger kan du tenke på når du blir gammel, du lever i et så godt land at penger vil aldri være et stort problem. Alle bildene i blogginnlegget kan du heller bruke til motivasjon til å gå skole. Bare ta et valg! Bare gjør det! Jeg søkte helt spontant skole og er veldig fornøyd! Lykke til! (PS: Søk deg kanskje bort hjemmefra, så du blir nødt til å “begynne på nytt”. Det vet jeg er lærerrikt i allefall)
Leser: Det har du veldig rett i egentlig! Hmm, kanskje jeg skal bare søke på noe random. Haha 🙂
Jeg forstår deg..jeg aner ikke hva jeg skal studere til neste år…stress :/
veldig bra skrevet! Du er så flink:) jeg vet selv ikke hva jeg skal bli, og blir stresset hver gang noen spør..
Følg drømmene dine ! La aldrig noen fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt. Livet er fritt, og grenseløst.
Det første eg tenkte var stylist men det var bare en tanke.
Eg tenker du er jo god med hår og sminke.
Lykke til med å finne jobb;)
Eller personlig trener
Jeg vet akkurat hva du mener når du sier du er redd for å velge feil utdanning, å sitte igjen med mye studielån, og en utdanning jeg ikke vil ha en gang. Jeg selv aner ikke hva jeg har lyst til å bli, blir 19år om noen dager bare. Kjenner meg stresset allerede.
Men jeg har allikevel søkt på skoler overalt, bare fordi jeg vil bli ferdig med noe.. Vil bli noe, men vet ikke hva enda..
Wow, the text is so true! Love the pictures (: You’re never to old to do anything, you may grow up on the outside but you can be forever young in your head! (:
Greetings from Germany, Nicki of polkadotsandcherrydrops
Jeg kjenner til følelsen! Jeg vet heller ikke hva jeg vil bli når jeg blir eldre. Det eneste jeg vet er at jeg vil ha en utdannelse med gode lønn. Jeg kjenner selv en del som allerede har begynt med utdannelse og noen er allerede ferdig utdannet. Jeg kjenner jeg også blir litt stresset når det er så mange rundt meg som har begynt med utdannelse. Det er veldig mye som virker interessant og det er det som gjør at det er vanskelig å bestemme seg.
Bra skrevet!
Jeg er 31 år og vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. En pest og en plage det der …
Har det på samme måten som deg, fordi jeg har også lyst til å flytte til et annet land når jeg blir eldre:) Men jeg hakke peiling på hva jeg vil bli! Håper det “går opp et lys” for meg elns…
personlig vill jeg si at det aldri er for sent med omskolering 🙂 selv tok jeg fagprøven i 06 men brukte det aldri 😛 etter det har jeg jobbet litt, har vært i forsvaret, tok påbygg, prøvde ett semester på høskolen men feil linje så slutta. tar nå helsefag arbeider, hvor jeg etter hvert må være lærling/jobbe i 3 år før fagprøven. sikker jobbmulighet, mulig jeg tar værnepleier på høyskolen etterhvert.
nå er jeg 28 og fortsatt ikke bestemt på hva jeg vill gjøre, har snart 2 fagbrev, og higen etter mer skole er der hele tiden. blir nok omskolering eller videreutdanning om noen år 🙂
det jeg vill fram til er at du har ikke hastverk. finn ut hva du kunne tenke deg NÅ, ta evt den skolen som trengs, jobb med det til du går lei, man kan alltids ta kveldkurs eller omskolere seg. kjør på og ha det gøy 🙂
Jeg ville anbefalt deg å snakke med en studieveileder, de sitter på utrolig mange muligheter og er flinke til å finne ut hva folk er interessert i og kan jobbe med. Jeg var fast bestemt allerede da jeg var 13, og nå som jeg er 22 og har litt over et år igjen begynner jeg å lure på om jeg tok feil valg. Det er ganske kjipt, men mange av fagene jeg har tatt er felles for alle og kan brukes uansett på en eller annen måte. Det å ha en grad, uansett hva, er veldig bra for cv’en, og man kan alltids hoppe over på noe annet underveis om man ombestemmer seg. Jeg tror ikke jeg kommer til å jobbe med nøyaktig hva jeg studerer, det er det svært få som gjør. Men man må alltid begynne et sted 😉
Du er kjepe fin !! Det synes jeg!!!!
Jeg kan kjenne meg igjen i så mye av det du skriver, og utrolig nok har jeg et lignende innlegg liggende i arkivet på bloggen og som venter på å bli publisert. Det er så vanskelig! Jeg har hatt et friår nå, og jeg føler virkelig presset på å studere og komme meg et sted med livet mitt. Jeg har vinglet frem og tilbake mellom journalist, interiørkonsulent, jordmor, psykolog and so on. En dag på jobben snakket jeg med moren til en liten gutt jeg passet den gang, og jeg åpnet meg for henne om hvor vanskelig det var å skulle velge hva jeg ville bruke resten av livet mitt på; hva jeg skulle bli. Hun sa noe veldig smart. Hun sa det at ‘hvem har sagt at det er et valg du tar for resten av livet? Om du vil jobbe med noe helt annet om ti år, så gjør det! Det er ikke verre enn å omskolere seg, med enda en ny erfaring bak seg’. Og det hun sa er veldig sant. Ingen har sagt at det er et valg for resten av livet. Vil du studere journalistikk nå? Ja, så gjør det! Ingen har sagt at du ikke kan bli advokat eller trikkefører om ti år igjen da.
Jeg har i alle fall kommet meg veldig langt i valget mitt etter jeg begynte å tenke at dette valget faktisk ikke er avgjørende for resten av livet. For resten av livet er lang tid. Og før den tid, kommer det til å åpne seg så mange dører, og mennesker kommer inn og ut av livet ditt med meninger, tanker og overtalelser. De gir deg nytt syn – hele verden gir deg nytt syn. Gjør det du synes er spennende her og nå, så kan du tenke på ‘resten av livet’ senere. Det er vel bedre å ha gjort masse, enn å sitte på gamlehjem og tenke tilbake på da du utdannet deg trygt, sørget for at barn og mann hadde det fint, kjøpte stasjonsvogn og hund og flyttet på landet. Gjør AKKURAT det du vil – ting ordner seg, og livet faller på plass mens du lever. Et lite tips fra meg 🙂
For å avslutte litt, så endte jeg opp med noe jeg ALDRI trodde jeg skulle. Jeg skal dermed gå på Handelshøyskolen BI på linjen PR og markedskommunikasjon til høsten. Hva skjedde med journlist, interiørkonsulent, jordmor eller psykolog? Jeg aner ikke, men jeg fikk en tanke om at det studiet virkelig var noe for meg her og nå. Hva jeg skal bli? Aner ikke. Men spennende, dèt blir det!
Lykke til Stina! 🙂
Syns man skal ta ting i sitt eget tempo jeg 🙂 Å man skal ikke bry seg så masse om hva andre mener, for vi alle er forskjellige. Mine tre beste venner har alle sammen barn, og jeg er ikke i nærheten av å tenke på at det er interessangt en gang. Jeg vil også ut og oppleve verden, og vet heller ikke hva jeg vil med livet. Eneste jeg vet er at jeg vil noe litt annerledes, og noe som ikke er så A4. Det er godt å være alene noen ganger, men håper det er bedre dager i vente for deg rett rundt hjørne 🙂
Jeg hadde aldri trodd at du og jeg var så lik! Jeg gikk også kokkelinja på vgs, ombestemte meg og startet med påbygg. Gikk så journalistikk i tre år, hvorav et av dem var i England. Nå er jeg 25 år gammel, og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli. Jeg har en bachelor, og jeg vil nok bruke den til et eller annet, men jeg stresser ikke. Jeg studerer engelsk, men det er mest for å ha noe å gjøre mens jeg prøver å bestemme meg for hva som skal skje framover. Du er fortsatt ung, og du har all verdens med tid! Ingen kan bestemme at du skal studere nå om det ikke er det du vil 🙂
Fotograf det synes jeg passer deg (: ??
Jeg er 25 år. Jeg har ingen anelse whatsoever på hva jeg skal gjøre med livet mitt!
Jeg også sitter og ser på alle de jevnaldrende som er ferdige med utdanninger og som kanskje har begynt å stifte familie eller fått en bra jobb… men jeg makter ikke å stresse med noe. Alt til sin tid mener jeg!:)
Selv stakk jeg en tur til Australia for to år siden fordi jeg en dag satt og surfet gjennom ting å gjøre… fikk et spontant øyeblikk og plutselig hadde jeg billett og visum til Australia… uten en fjerneste anelse om hva i alle dager jeg skulle der. Men jeg bodde og reiste i 5 måneder, og det var supert! Så jeg anbefaler deg på det sterkeste å reise!:)
Du kunne f.eks blitt journalist..så kunne du reist jorden rundt om du ville.
Eller må du jo bare prøve og leve så mye som mulig for å finne ut hva som får ditt hjerte til å gløde, hva du brenner for. Hvis man ikke har mot nok til å finne dette så er livet bare levd halvveis, syns jeg da.
Lykke til, du er veldig ung og har god tid! 🙂
are u coming to portugal?
Hei kjære deg!
Så bra skrevet innlegg:-) du skal vite at du ikke er alene hvertfall, jeg har heller ingen anelse om hva jeg vil gjøre. Vet bare at jeg vil reise rundt, og at jeg ikke vil bo i Norge. Føler alle rundt meg vet hva dem vil og er på vei dit, mens jeg sitter med skjegget i postkassa og klør meg i hodet, haha.
Du er en fantastisk nydelig jente, og jeg håper du finner ut hva som passer deg. Du er enda ung, så du har jo all verdens muligheter i livet, så du finner nok tidsnok ut hva du vil.
Klem:-)
Kjenner litt på samme presset med hva jeg skal gjøre med fremtiden. På den ene siden vil jeg vekk fra vgs og oppleve verden og ha det gøy, men på den annen side er det en enorm trygghet i å stå opp, gå på skolen og ha rutine på livet, har heldigvis 3.året igjen på vgs til å tenke på, men blir liksom stressa av å vite at tiden renner ut, men har planer om et friår med reising, men jeg vet jo at jeg må ut i fast arbeid en dag, men problemet er hva jeg skal jobbe med. Misunner de jeg kjenner som vet at de skal bli økonomer og lærere, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal, og det er litt skremmende rett og slett. Alle sier at jeg finner ut av det etterhvert, men hva om jeg ikke gjør det…
Hei stina.
jeg har fulgt bloggene dine fra du gikk på kokk og servitør, utrolig artig å få være med deg på din reise.
Du har virkelig vokst siden du startet bloggen.
Jeg synes du skal ta den tiden du trenger før du starter på en utdanning, det er viktig å ha motivasjon til å fullføre.
Når det er sagt, så tror jeg du ville trives med å studere noe innenfor trening, kosthold og generellt kroppen.
Det er tross alt noe du uansett vil kunne bruke i hverdagen din.
Bra skrevet!
Har samme tanker og følelser selv angående fremtiden og jobb. Jeg føler meg også ekstra presset siden jeg har ett barn. At bare det alene må jeg i alle fall skyndte meg med å bli helt voksen og ha alt klart. Men jeg har jo ingen anelse og jeg hater å snakke om skole/jobb og fremtiden ellers med andre for de er alltid så negative.
Slapp av ! Du har jo meg i en alder av 25 som fortsatt ikke vet hva jeg skal gjøre med livet 😀 haha
Har det på samme måte! Aner virkelig ikke hva jeg skal bli, og hva jeg skal gjøre i fremtiden,..
Teknisk sett må man velge hva man vil bli i en alder av 18/19 år dersom man skal gå videre rett etter vgs 🙂 det gjorde jeg! og går nå på et masterstudie. Selv syns jeg det var veeeldig vanskelig, og tenkte at jeg aldri kom til å bli fornøyd.. For hvem vet hva man vil jobbe med resten av livet når man er så ung? Jeg går siviløkonom, og blir dermed “mye rart”. Kan ha masse forskjellige jobber når jeg er ferdig, og det syns jeg er veldig bra 🙂 jeg kan jo ikke jobbe som pt akkurat, men du skjønner greia 😉 velg noe som du interesserer deg for og brenner for! Fotografi kunne jo vært interessant? Eller noe med mote eller trening? 🙂 det er så uendelig mange valgmuligheter! Masse lykke til med valget 🙂
Ehm, når jeg leste dette så hørtes det virkelig ikke ut som om du var 21 år. Jeg er 5 år yngre enn deg og selv jeg ser at du bør reflektere litt mer rundt livet ditt. Kanskje på tide, i en alder av 21, å legge fra deg yolo”jeg lever i nuet”- innstillinga og heller fokusere på å sikre deg en bra fremtid. Selv om du tar en utdanning etter vgs blir du ikke automatisk kastet inn i et “kjedelig” A4 liv med mann, hus, barn og bikkje. Du er 21 år, det er ikke sånn at 40-års krisa er rett rundt hjørnet. Dessuten skjer det noe før mann, hus, barn og bikkje! Tenk så mange fine år du har foran deg, de kommer til å bli bra nesten uansett hva du velger å gjøre.
Du bør kanskje se på deg selv som en pessimist istedenfor alle andre i Norge. Bor man i Norge er det nok fordi man liker seg her. Norge er et fint land, men om du ønsker å flytte pga. klima er det helt opp til deg, ingen kan tvinge deg til å bli. Du bør ta dine egne valg, utforske litt av hva slags muligheter du har og hva som er lurt å gjøre. Det finnes en mellomting mellom YOLO og A4! ♥
Om det ble oppfattet som hatslenging så var ikke det intensjonen min, ville bare komme med mitt syn på det du skrev om. Synes det bare var litt lite gjennomtenkt, deler av det. Du er jo ikke en journalist eller forfatter e.l., så kan jo ikke forvente såå mye, men du skjønner vel greia!
Btw; å studere er ikke alltid kjedelig, om du studerer noe du er interessert i. Isåfall så vil jeg ønske deg lykke til når du skal ut i jobblivet, for om du har en sånn innstilling som at “skolen suger” eller at jobb er noe dritt, så bør du ihvertfall sikre deg en jobb du liker, men da må du jobbe for det – og om du synes det er kjedelig, ja da er du tilbake igjen. Ikke gi opp så lett, er meninga at livet skal gi deg noen utfordringer.
Lykke til!
Det er kjendis du vil bli;)
Jeg syns du burde bli personlig trener, og flytte til utlandet 🙂 og selvfølgelig ha bloggen ved siden av jobben! Tror du hadde trivdes med det 🙂