Helt siden vi flyttet hit har vi basically ikke hatt en hage. Vi har hatt en svær veranda, som jeg har gjort alt jeg kan med og mere enn det. Men hagen vår har hatt fullt innsyn, som aldri er gøy uansett hvem man er, men spesielt ikke om man er en offentlig person (har vært flere ganger folk har samlet seg for å se på at jeg planter roser liksom, altså..).

Hagen vi har hatt har heller ikke vært noe særlig stor. Husker megleren sa at det var det eneste minuset med huset, da vi var på visning. Da vi kjøpte huset var jeg ikke noe hageentusiast enda, så jeg brydde meg ikke noe særlig. Men etter som tiden har gått har interessen min for hage, og det å gjøre det vakkert rundt meg vokst.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

For to år siden begynte vi å planlegge endringer i hagen. Først var vi igjennom en laaaang prosess der vi prøvde å bygge et svært basseng. Det ble en lang prosess med å skulle kjøpe tomt (som vi fikk avslag av fra kommunen), deretter måtte det sprenges helt inntil huset vårt (noe vi ikke turte), og til slutt endte vi opp med noe som kunne gått, men som ble ekstremt mye dyrere enn vi hadde sett for oss (til tross for at vi fikk veldig god pris på bassenget i seg selv, av en god familievenn) og som heller ikke ble det resultatet vi så for oss. Så hele sommeren 2018 gikk bort til det. Litt prøving og feiling må til, og det er bare noe man må tåle som huseier.

I starten av 2019 fikk vi bekreftet noe som det lenge hadde vært snakk om. Det skulle komme 9 nye hus rett inntil oss. Så hele innkjørselen vår med de vakre trærne måtte rives, og vi fikk enda mer innsyn til huset. Så vi startet på et nytt prosjekt som tok hele den forrige sesongen, og som vi skal fortsette med nå til sommeren. I 2019 utvidet vi hagen, bygde mur rundt hele hagen, satt opp thujaer rundt hele huset, satt opp elektrisk villaport og rettet ut hagen.

Som dere skjønner så har dette vært en lang prosess med mye frem og tilbake, mye usikkerhet og til tider har jeg ikke sett enden i tunnelen. Vi har bodd på en byggeplass i snart et år, og det er ikke på langt nær over. Ikke akkurat så gøy når man lever av å ta bilder, hehe. Men sånn er livet noen ganger.

I dag fikk jeg endelig se et glimt av lys i tunnelen. Jeg har nemlig brukt hele dagen på å planlegge hvordan hele hagen skal se ut. Alt fra hva slags blomster det skal være i blomsterbedene, til en mye større ting som jeg vil holde hemmelig litt til sånn just in case, og mye annet morro. Midt i planleggingen kjente jeg at jeg ble så rørt at jeg gråt av glede. Endelig skal jeg få meg drømmehagen! Endelig skal det bli skikkelig fint her, og det skal føles ut som at det er vårt og ikke bare arv etter andre.

Dere kan få se en liten skisse av hvordan jeg tenker å gjøre det. Alt er gjort i photoshop. Lærte meg det programmet i dag, haha. Aner ikke hvor lett det er å skjønne noe av den tegningen om man ikke er inne i hodet mitt, meeen jeg legger den ved fordet!

Det kribler i hele kroppen bare av å tenke på hvor fint det kommer til å bli når alt er ferdig. Det er fortsatt mye jobb som må gjøres, men nå gjenstår alt som er gøy!

Det sykeste er at det faktisk ikke er så lenge til vi kan starte. Nå er vi i slutten av januar, og allerede i mars kan vi begynne med forarbeidet til hagen. Mange planter kan jo plantes ut når frost og tele er borte, men med den regelen kunne jeg faktisk plantet ut nå. Haha. Er jo så varmt! Men jeg må vente en stund til, i tilfelle det kommer en kuldeperiode nå.

Så ja, det er jo faktisk bare litt over en måned til jeg kan begynne i hagen. Holy shit det er ikke lenge til! Herregud som jeg gleder meg!