I dag er nakken min mye bedre. Klarte til og med å gå på skolen i dag. Var hos fysioterapauten i går så fikk hjelp med nakken. Må gjøre sånne øvelser hvor jeg trekker hodet bakover og lager den dobbelthaka. Ser skikkelig teit ut, men det hjelper veldig. Tror det skal bli bra innen et par dager. Så i mellomtiden blir det ikke akkurat hard trening på meg.
Så da benyttet jeg anledningen i dag og tok litt hjemmespa. Skrubbet huden skikkelig, den er så sykt bløt nå, tok hårkur og selvbruning. Har blitt helt hekta på selvbruning. Syns det er så mye bedre enn solarium, også slipper man risikoen ved hudkreft senere i livet også. Og for å ikke glemme rynker. Uæh, kommer sikkert til å ende opp som den dama på gamlehjemmet med hair extensions og botox i halve trynet. Lekkert! Har forresten skrevet innlegg om selvbruneren HER.
Jeg syns at detaljene i et antrekk et det som gjør antrekket bra. En liten rift i shortsen, noen nagler, pelsdetaljer (falsk pels ofcourse) eller noen spesielt fine øredobber kan gjøre et antrekk så utrolig mye bedre. Alltid når jeg setter sammen et antrekk tenker jeg mye på detaljene. De skal flyte godt sammen, men også skille seg ut. Elsker å bruke klær som skiller seg litt ut. Da føler jeg meg fort mye bedre. Det trenger ikke å være en helt freaka stil, men noen statement klær er alltid bra!
Viser dere resten av antrekket senere i dag. Skriver og linker også til hvor klærne er fra da.
Jeg er så drittlei av at folk ikke kan godtas for den de er. Om du er brun, hvit, gul, høy, lav, ginger, bimbo, emo, tynn, tykk, osv så er du fortsatt et menneske. Hvordan du ser ut definerer ikke hvem du er. Hvis en tykk jente kommer inn på bussen blir hun nedglodd av tynne jenter som ser stygt på henne og tenker “æsj, så feit”. Hvis en tynn jente kommer inn på bussen blir hun nedglodd av en gjeng med tykke jenter som tenker “æsj, hun knekker snart”. Men hvorfor kan vi ikke bare godta hverandre?
Hvorfor må vi konstant dømme hverandre? Trenger vi virkelig å dømme andre for å få vår egen selvfølelse bedre? Må vi slenge så mye dritt til hverandre, bare fordi vi er forskjellige? Nei. Selv om en person har et visst utseende kan det fortsatt være verdens snilleste menneske.
Som blogger får man ofte høre mye rart. Senest i går fikk jeg inn en kommentar på bloggen hvor leseren ville få meg til å føle meg dårlig, fordi jeg ser ut som jeg gjør. “Herregud, du er altfor tynn. Spis litt mer a. Du kan ikke ha noe 21 day’s challenge så tynn som du er!”. Jeg slettet kommentaren, rett og slett fordi jeg syns det var veldig usaklig og slem. Hele livet mitt har jeg vært tynn. Gjennom livet mitt har jeg har fått utallige slengmerkninger etter meg, og folk som direkte går inn for å få meg til å føle meg mindre verdt. Men slik bør ikke samfunnet være.
“Det er ikke du som er stygg, det er samfunnet som er stygt”, uttalte Marilyn Monroe.
Den dama kunne ikke hatt mer rett. Vi mennesker kommer i alle mulige forskjellige fasonger og farger. Og det er bra. Det gjør at vi er forskjellige. Det gjør at hver og en av oss er unike. Tenk så kjedelig og “stygt” samfunnet hadde vært hvis alle var like. Jeg er glad for at folk er ulike. Men jeg er ikke glad for at vi ikke kan akseptere det. Vi burde alle ta oss selv i nakkeskinnet og skjerpe oss. For selv om vi ikke vil innrømme det har vi alle enten sagt, eller tenkt at noen andre er stygge.
Men slik bør det ikke være. For alle er vakre, på hver sin måte. Om du er høy eller tynn så er du ikke noe mindre vakker enn den andre. Om du er tykk eller tynn er du heller ikke noe mindre vakker enn den andre. Det er det viktigste man må huske. Alle er like vakre ♥ Jeg oppfordrer alle til å være stolt av sin egen kropp!
På morgenen i dag klarte jeg å ødelegge nakken min totalt. Jeg hadde lent meg fremover i sengen for å hente mobilen min, og slengte meg bakover. I det jeg slengte meg bakover hørte jeg at det revnet i hele nakken min. Det var som om en scene ble enten strekt eller rivd av. Det gjorde så ekstremt vondt. Har ikke ord. Det gjør fortsatt sykt vondt. Har måttet sitte stille helt siden i morres. Har ikke kunnet stått opp engang.
Jeg ringte ned til legevakten ti minutter etter det skjedde og fikk råd fra de. Mest sannsynligvis kommer dette til å vare noen dager. Fuck, sånt har jeg ikke tid til. Jeg kan ikke sitte helt stille i flere dager. I tillegg får jeg fravær på skolen, noe som absolutt ikke er bra. Har også halvdags i norsk på onsdag, pluss prøve i naturfag så må øve. Men klarer ikke når nakken er ødelagt. Argh, fuck my life.
Siden jeg ikke klipte extensionet med en gang jeg satt det på, har det blitt litt pistrete i endene. Men det fikset min kjære storesøster (madeleine). Hun klippet vekk det slitte og lagde en buet V. Syns det ble veldig bra. Med tanke på hvor lite som ble tatt, ble det stor forskjell. Håret kjentes tykkere og mye sunnere ut. Herlig!
I denne konkurransen kan du vinne 3 negllakker, 2 parfymer, 1 øyeskyggepallett og 1 mascara. Altså; en skikkelig goodiebag for jenter! Siden det er altfor lenge siden jeg har hatt en konkurranse hvor man kan vinne skjønnhetsting, er det på tide å ha det nå! Alle tingene passer godt nå som det snart er sol og sommer. Så denne konkurransen passer perfekt å ha nå. Gutter kan også delta om de vil vinne en goodiebag til søsteren eller kjæresten sin. Alle produktene er fra Isadora, og det er et stort pluss siden de ikke tester sminken sin på dyr!
For en stund siden tipset en venninde meg om en sunn, kjapp og enkel dessert/snack. Det er mye billigere å lage dette enn å kjøpe inn godteri, som fort kan bli dyrt. Det eneste du trenger er et eple, kanel og sukker (kan sløyfes, jeg gjorde det pga. 21 day’s challenge). Skrell eplet og kutt det opp i tynne båter. Strø kanel og sukker over. Enkelt og greit! Men et tips man kanskje ikke tenker over selv! Tenkte å starte med slike tips en gang iblant. Høres det bra ut?
Hvor søt er ikke denne bollen? Fikk den i gave av søsteren min i dag, hun er så god ♥
Det siste året har jeg vært fast bestemt på at det er journalist jeg skal bli. Jeg har ikke engang sett på andre yrker, fordi jeg var så bestemt på at var dette som jeg ville bli. Men nå i det siste har jeg blitt så usikker. Jeg er så drittlei av skolen at jeg nesten spyr. Påbygg er hardt, og det suger enda hardere. Kjedelige fag, mye prøver og altfor mye å lære har gjort at jeg er sykt skolelei.
Jeg har lyst til å starte på skolen til høsten. Få livet mitt igang. Komme igang med utdanning så jeg etterhvert kan få meg et hus og en jobb, og bli voken. Selv om jeg mest føler for å ha et friår hvor jeg gjør noe jeg vil. Det forrige friåret jeg hadde var 3 måneder som kokkelærling og 5 måneder hvor jeg lå syk i senga. Ikke akkurat yolo og reising. Jeg har vært gjennom altfor mye dritt de siste to årene; bestefaren min døde, jeg fikk kyssesyken og måtte holde senga i 5 måneder, jeg gikk gjennom et hardt forhold hvor gutten var verdens største drittsekk, jeg fant ut at drømmejobben min absolutt ikke var drømmejobben, jeg flyttet for meg selv men måtte flytte hjem igjen siden det var mugg i leiligheten og jeg ble syk av det, jeg fant ut at bestevenninden min absolutt ikke var den jeg trodde hun var, og mye mer. Jeg sitter med en tung klump i halsen mens jeg tenker over alt jeg har gått gjennom de siste to årene. Jeg trenger å føle meg bra igjen. Jeg vil at livet mitt skal være litt lett igjen. Ikke så forbanna hardt hele tiden
Jeg har rett og slett lyst til å ha et år hvor jeg slapper av, og gjør det jeg elsker, nemlig å blogge. Det er den eneste jobben jeg faktisk har lyst til å ha. Da kan jeg styre hva jeg selv gjør. Hvordan jeg gjør det. Og når jeg gjør det. I tillegg til at jeg får verdens beste respons fra nydelige lesere. Rett og slett et år hvor jeg kan konsentrere meg om bloggen, og bygge opp den. Jeg elsker å skrive, formidle følelser, gi ut tips og leve i en rosa boble. Det er derfor blogging er perfekt for meg.
Men jeg vil ikke ha enda et år hvor jeg bor hjemme. Hokksund har aldri vært, og kommer aldri til å bli stedet for meg. Folkene som bor i Hokksund er helt annerledes enn hva jeg er. I tillegg til at de fleste vennene mine bor i Oslo og Drammen. Jeg vil ut og utforske verdenen. Se hva den har å tilby. Ikke sitte hjemme i Hokksund og råtne. Det er kanskje det jeg kan bruke et friår på? Reise rundt og utforske verden? Og når det året har gått så er jeg kanskje klar for skolebenken igjen? Og kanskje jeg har funnet ut yrket jeg vil ha, innen da?
