I går opplevde vi noe jeg vil snakke litt med dere om her. Da vi skulle av flyet la vi merke til en kvinne som hadde hatt med seg et par unger som var umulig å vekke, og en IKEA pose full med sekker til ungene, sparkesykkel i tillegg til en gigantisk sekk og en veske. Så det var veldig tydelig at dette ble altfor mye for henne å bære alene. Nesten halve flyet stod og fulgte med på at hun stridde og slet med å få med seg alt, men ingen tilbød seg å hjelpe.
Både moren og søsteren min har jo barn, så de vet jo godt hvordan dette føles, og jeg kunne jo bare tenke meg hvor stressende hun måtte ha følt det. Så vi arrangerte hele “flyttelasset” for henne, og søsteren min tok en unge, og vi hjalp henne med å bære. IKEA posen var det først en dame som hjalp med, men hun hadde altfor mye bagasje selv, så hun kunne ikke bære det så langt.
Da hun måtte gi opp den bagasjen stod folk så utrolig tafatte rundt og bare så på at jeg ble helt matt. Er det ikke vanlig folkeskikk å hjelpe hverandre? Vi er jo mennesker alle sammen. Så jeg tok tak i den nærmeste mannen jeg så og “du er mann, denne bærer du!”. Da turte han ikke annet enn å bære den.
Så det endte med at søsteren min bar et fremmed barn igjennom hele flyplassen, og vi tok flyttelasset hennes sammen som et team. Damen vi hjalp ble mildt sagt veldig takknemlig, og vi reddet virkelig starten på ferien hennes.
Selv syns jeg det er en selvfølge at man hjelper andre når man har mulighet. Det koster så lite å hjelpe, men det kan bety så mye for den man hjelper. Etter i går ble jeg virkelig obs på at det ikke er alle som har samme tankegang, og det syns jeg virkelig at er trist. Vi er jo bare mennesker alle sammen, så hvorfor er vi ikke mer medmenneskelige??
