En skummel opplevelse

Har du noensinne tenkt over hvordan hjernen bare glemmer ting? En ting er de småtingene som at du skulle huske å kjøpe melk i butikken, men du kom hjem med noe helt annet. Men en annen ting er når man har glemt store og faktisk ganske skumle ting. Selv har jeg opplevd flere ganger at jeg plutselig kommer på noe som faktisk er ganske big deal, og som jeg virkelig burde husket.

Men det har vært helt glemt frem til jeg snakker om noe som plutselig trigger minnet. Jeg vet jo at minnet våres er et stort nett som jobber sammen, og om man snakker om en ting så husker man fort på noe annet. Men at jeg hadde glemt så store ting hadde jeg aldri trodd.

Jeg kan jo gi dere et ganske creepy eksempel. Jeg har alltid tenkt at det eneste spøkelsesting jeg har opplevd, er da jeg gikk i 10 klasse og var på gamle banken bingo i Hokksund. Åndenes makt hadde vært der, og jeg dro med meg 5 stykker fra klassen for å lage film om spøkelser. Det eneste som skjedde var at doene, som egentlig var skrudd av og ikke lengre fungerende, plutselig skrudde seg på. Vi skvatt veldig, men det var jo ikke akkurat noe veldig skummelt akkurat.

Frem til bare for et par dager siden har jeg tenkt at det har vært det skumleste jeg har opplevd med spøkelser. Men det endret seg midt i samtalen med Per Fredrik på fredag da vi var på vei hjem. Jeg kom plutselig på et minne som jeg plutselig husker så ekstremt sterkt, og som jeg ikke skjønner hvordan jeg har glemt.

Da jeg gikk i 9-10 klasse opplevde jeg en ganske creepy hendelse. Jeg ble vekt midt på natten av at en mann kvalte meg. Jeg husker så sykt godt at jeg så opp på han i sikkert 15 sekunder og kjente at jeg ble kvalt. Plutselig ble mannen borte, og jeg skjønte at det ikke hadde vært et ekte menneske der. Jeg ble livredd og løp rett opp til mamma og pappa, vekte de i skrekktilstand og fortalte hva som hadde skjedd.

Til og med da jeg kom opp til de hadde jeg fortsatt fysisk vondt på halsen min. Jeg ble så redd av hendelsen at jeg sov på madrass ved siden av sengen til foreldrene mine i en uke i strekk. Jeg aner ikke om det var et spøkelse, eller om jeg drømte det hele. Men i og med at jeg fikk såpass vondt på halsen min var det nok ikke en drøm. Sinnsykt ubehagelig var det i alle fall.

Nå holdt jeg på å skrive “det kommer jeg aldri til å glemme”, men det sykeste er jo at jeg faktisk gjorde det, i mange år. Men så fort jeg kom på det husket jeg det hele som om det skulle skjedd i går. Det er så ekkelt å tenke på at jeg kunne glemme noe sånt. Hva annet har jeg glemt? Hva ligger skjult i minnene mine? 

 

Har du opplevd noe lignende?

🌟🌟🌟

snapchat – stinablogg | instagram | facebook | 

29 kommentarer
    1. Du har det helt rett. Når jeg fikk barn så glemte jeg veldig mye av min barndom. Alle pleier å fortelle morsomme historier om barndom og jeg kom på ingenting selvom vi hadde det mye moro som barn men alle minnene kom etter hvert. Nå husker jeg mye.

    2. Du har helt rett. Når jeg fikk barn så glemte jeg nesten alt om min barndom.alle pleier å fortelle morsomme historier om barndom men jeg pleier å komme på ingen. Men nå husker jeg alt. Sykt hvordan hjernen fungerer

    3. Kalles søvnparalyse. Har ingenting med spøkelser å gjøre, men kan føles veldig ekte! Du kan føle deg helt våken, og se det står creepy folk i rommet, eller som du opplevde, at noen «kveler» deg. Er dessverre helt vanlig. Søk det opp:D

    4. Kan det være søvnparalyse du opplevde? Da kan slike hallusinasjoner oppstå. Virker veldig ekte og skremmende

    5. Hei, å glemme/fortrenge traumatiske hendelser kan skje. Noen dissosierer når de opplever en traume og kan dissosiere videre i livet når noe minner de om traumen. Det er et forsvar mot det vonde som har hendt. Hjernen kan glemme, men kroppen huske.

    6. Når jeg var mindre og lillebroren min var ca. 5 og jeg 11, så sov jeg i sengen min en helt vanlig natt men kanskje midt på natten ble jeg vekkt av at noen holdt rundt meg og det var noe som lå inntil ryggen. Jeg torte ikke se bak, for jeg var livredd for at det var en eller rar skrekkfilm person… så jeg lå stille uten å prøve å puste. Men så tar jeg forsiktig å ser bak. Da er det lillebroren min som har kommet å ligget ved siden av meg pga han hadde mareritt!😂❤️

    7. Opplevde faftisk noe lignende i natt.. noen holdt rundt knærne og anklene mine og dyttet de ned i madrssen

    8. Høres ut som en tidligere kommentar: søvnparalyse. Da kan man oppleve at noen er ute etter en og eventuelt ikke bevege kroppen selv om man er våken. Så en dokumentar om det. Har ikke opplevd det selv men høres creepy ut.

    9. Trenger ikke være søvnparalyse. Jeg har hatt det mye og det er fælt. Men, man har ikke fysisk vondt etterpå.

    10. Som mange andre har skrevet, var dette en søvnparalyse. Det er forferdelig ekkelt og kan for enkelte oppleves som en ekte hendelse. Det du har opplevd er et helt «vanlig» fenomen, og ble for første gang beskrevet for mange, mange hundre år siden. Så og si alle som opplever det samme som du gjorde; en mørk skikkelse som står over kroppen din og kveler deg, uten at du får gjort noe. Grunnen til at dette skjer er at kroppen er i en paralyse, dette er helt vanlig for at man ikke skal skade seg når man drømmer, men hodet er på en måte våkent. Dette gjør at man ikke klarer å bevege seg og få vekk dette uhyret. Jeg har selv slitt med dette for eb stund tilbake, og det som fungerte for meg var å forsøke å bevege på tær og fingre og telle langsomt fra en. Har aldri klart å telle til mer enn fem, før jeg er tilbake til meg selv. Håper du ikke opplever noe lignende igjen.
      Ha en fin uke 🙂

    11. Det hørtes veldig ekkelt ut. Men jeg har blitt «hjemsøkt» flere ganger. Hver kveld finner jeg fram klær jeg skal ha på dagen etter også brettet jeg de og legger på en stol, så går jeg på do og når jeg kommer tilbake ligger alle klærne utover hele rommet. Og en gang da jeg var alene hjemme satt jeg i stua og hørte noen gå i gangen og jeg tenkte bare at jeg innbilte meg det. Også så jeg en dame gå rett mot meg så skrek jeg også bare forsvant hun. Jeg var så redd at jeg bare løp ut i sokkelesten rett til naboen og ble der til pappa kom hjem😂

    12. Bloggen din er den eneste jobben du har også skriver du «våknet opp av at en mann kvalte meg». Bra bøying av ord Stina. Kvalte er ikke regnet som et helt norsk ord. Man sier KVELTE ikke kvalte. Lol

    13. Anonym: Litt lite å gjøre i dag siden du henger deg opp i små skrivefeil? 🙂 Håper du får en fin dag i morgen så du ikke føler at du trenger å være så krass mot andre 🙂

    14. Det ligner litt på søvn paralyse, men ikke helt det samme. Jeg opplevde det samme da jeg var liten! Jeg våknet av at to menn dro meg fra skuldrene og halsen inn til veggen bak meg. De lo så høyt og jeg ble kvalt, prøvde å skrike, mamma kom inn og da ble «det» borte. Hadde veldig vondt i skuldrene og halsen etter hendelsen og sleit seriøst med å puste da mamma kom inn. Det er skikkelig skummelt å tenke på, har opplevd flere ganger søvn paralyse også.

    15. Hei jeg trenger litt advice jeg har laget egen blogg men vet ikje hva jeg skal skrive på min første blogg. Kan du hjelpe meg😊

    16. Du har kanskje opplevd søvnparalyse også har du strammet/anstrengt halsen din sånn at du fortsatt kjente det da du våknet

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg