Noe som fascinerer meg, og som samtidig gjør meg skikkelig motløs er hvordan vi kvinner har det med mensen. Vi får mensen når vi er rundt 13 år gamle, og har det frem til vi kommer i overgangsalderen når vi er i slutten av 50 årene. Det er nesten 40 år med mensen. 

Mensen er en konstant runddans med helvete. Den ene uka har vi mensen og blør som en foss, og om vi glemmer å ta med oss tamponger er vi fucked. Mange av oss får kramper som gjør at det nesten føles ut som satan har fest i magene våres. Det gjør vondt, og det sliter oss ut helt. Vi mister energien og orker ingenting denne uka. På toppen av det hele får vi et orkester av følelser som går høyt og lavt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I det ene øyeblikket har vi lyst til å knekke telefonen i to fordi den ikke fungerer med en eneste gang. For når man har mensen er ikke tålmodighet en ting som er høyt oppe på lista over ting vi har. I det neste øyeblikket bryter vi ut i full ugly-kim kardashian gråting og gir nesten opp hele verden. Alt føles jævlig ut og vi vil mest av alt bare stenge oss inne og aldri gå ut igjen. Og om det ikke var nok får vi så latterlig cravings at det faktisk ikke burde vært mulig. Om vi ikke får en sjokolade de neste ti minuttene klikker det for oss.

Så ja. Det er den ene uka i måneden. 

Men det er jo ikke bare den. Etter mensen har vi en uke med “fri”. En uke hvor man føler seg på topp og føler at man endelig har motivasjon til å mestre alt igjen. Men så går denne uken over og plutselig er man inne i 3 uka. Dette er uka hvor hormonene svinger som et helvete igjen, og du gråter av ingenting.

Forteller kjæresten din deg at han glemte å kjøpe pastasaus på butikken er det fullt ut i raseri og du gråter mer enn et nyfødt barn som nettopp har kommet ut av morra si. Hormonene gjør også at metabolismen øker, og du blir varmere. Plutselig tenker du bare “kan noen åpne den jævla døra før jeg svetter ihjel???”. Ikke akkurat særlig behagelig. 

Så til slutt kommer uke 4 av denne runddansen. Dette er PMS uka, og om du trodde de første ukene var ille. Pfft! Dette er den verste. Her faller lykkehormonene til bunns og du føler deg rett og slett deprimert og jævlig. Ingenting fungerer som det skal og alt er bare dritt. Fuck det her raser igjennom hodet ditt hver gang en liten ting kommer i veien. 

Dette er den 4 ukers runddansen som vi jenter må kjøre igjennom igjen og igjen hele jævla livet vårt. Er det rart vi kan bli sinte iblant? Jeg syns det er helt på trynet at vi lever i 2017 og vi jenter er basically bare rugemaskiner som er fra naturen side laget for å poppe ut den ene ungen etter den andre. Burde det ikke fantes ting som gjorde at vi slapp å gå igjennom denne runddansen hele livet? Menn aner virkelig ikke hvor heldige de er som slipper dette..