inneholder reklame
I dag skal Per Fredrik og jeg en tur til Oslo for å feire noe helt spesielt! I dag er nemlig dag 150 på en challenge jeg har holdt på med. Tidlig i sommer var bloggmotivasjonen min skikkelig på bånn, og jeg kjente at jeg trengte noe som faktisk kicket meg igang til å blogge 3 ganger hver eneste dag.
Jeg hadde jo lenge prøvd å blogge mye og bedre, men det ble ofte til at jeg bare blogget 1-2 ganger hver dag, og noen dager fikk jeg ikke blogget i det hele tatt.
Derfor satt jeg meg ned og satte meg som mål at jeg skulle blogge tre ganger hver eneste dag i 50 dager i strekk. Dette var et mål som jeg trodde at var umulig, og at jeg aldri kom til å klare. Jeg merket fort hvor vanskelig det kom til å bli. Allerede på den første uken måtte jeg sitte i bursdagen til en venninne og blogge derfra. Følte meg ikke akkurat særlig sosial, men jeg skulle virkelig ikke gi meg etter bare noen få dager!
Ettersom tiden gikk ble det mye jobbing til sent på kvelden, og jeg kan ikke huske sist jeg avsluttet å jobbe før kl 21 på kvelden. Det har vært mange ganger jeg har blogget fra restauranter mens jeg ventet på maten mens jeg var med kjæreste, familie eller venner. De 50 første dagene var skikkelig beinharde, og på dag 50 var helsen min helt nede.
Jeg fikk mange meldinger om at jeg mest sannsynlig hadde ME, og jeg var livredd for at jeg hadde slitt meg ut så mye at det hadde utløst ME. Jeg ble livredd, og etter bare noen dager fikk jeg gladnyheten fra legen om at det HELDIGVIS bare var ekstrem jernmangel, som hadde ødelagt helsen min så kraftig.
Topp – HER (30% rabatt NÅ!)
Etter dette bygget jeg opp helsen min igjen, og fortsatte uten stopp på challengen. I dag er jeg på dag 150, og det er helt sykt å tenke på at jeg faktisk har klart dette så lenge! Jeg gikk i åresvis og tenkte at det kunne være gøy å blogge tre ganger om dagen, for å gi dere masse innhold. Men jeg tenkte alltid at jeg ikke kom til å klare det. Vel, om man setter seg skikkelig konkrete mål, er villig til å ofre mye og jobbe benhardt, og har en belønning for hvert steg, så er det faktisk mulig!
I kveld skal Per Fredrik og jeg ut og feire at jeg er på dag 150. Så krysser vi fingrene på at jeg klarer 150 dager til. Det håper i alle fall jeg på!
