Siden jeg pendler så mye frem og tilbake til Oslo, får jeg ofte spørsmålet om jeg savner å bo i byen. Jeg bodde jo i Oslo i 2 år før jeg flyttet til Sandefjord. Oslo var en by jeg drømte om å flytte til helt fra jeg var 8 år gammel, og som jeg pendlet frem og tilbake til ofte fra jeg var 16 år.
Da jeg endelig flyttet til Oslo var jeg overlykkelig. Men det ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Når jeg bodde der tok jeg mulighetene jeg hadde for gitt. Jeg dro ikke så mye ut i byen, og det jeg var mer i sentrum før jeg bodde der enn da jeg faktisk bodde der.
Å bo i Oslo ble for min del veldig slitsomt og jeg skjønte at det var feil for meg. Da jeg flyttet til Sandefjord tok det en god stund før jeg vendte meg til hvordan ting var, og ble “kjent med” byen. Nå som jeg har bodd her i 1,5 år kunne jeg ikke vært mer glad for at jeg flyttet.
Her er det mye mer idyllisk å stå opp, se soloppgangen komme opp over vannet mens rådyr er utenfor verandaen, enn i Oslo der jeg ble vekket av at det var byggningsbråk og når jeg så ut av vinduet, så jeg rett inn i naboenes leiligheter. Å starte dagen her er virkelig en fryd.
Det er så mye mer behagelig og deilig å bo her. Mye av det kommer selvfølgelig fra at vi bor rett ved vannet, og har en nydelig utsikt å se ut mot. Men det er også deilig å ha mer av det “ekte” rundt meg.
Oslo er en by som jeg blir veldig inspirert av, og som jeg drar til ganske ofte for å få nye inntrykk. I jobben min trenger jeg store doser inspirasjon, men også ro og fred rundt meg. Derfor er det perfekt kombinasjon å bo i Sandefjord og pendle til Oslo.
Så kort fortalt; nei, jeg savner faktisk ikke å bo i Oslo.