Tidligere i dag fikk jeg en haug med videoer fra onkelen min fra da jeg var liten. Det var videoer av min første jul der jeg satt på fanget til julenissen (faren min), det var klipp fra at jeg lekte med søskenbarna mine da vi bare var 2-3 år gamle, og det var så mye gode minner at jeg ble helt rørt og begynte å gråte.

Det er så rart å se tilbake på gamle minner. Det er jo tider som har vært, og det er merkelig og litt trist å vite at man aldri får de øyeblikkene tilbake. Jeg kommer aldri til å ha overnatting hos besteforeldrene mine sammen med kusinen og fetteren min der vi skravler til langt på natt, selv om vi allerede hadde fått ti beskjeder om at nå var det leggetid. Det er bare minner vi kan se tilbake på, og det er skikkelig merkelig å tenke på at det er over.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

En dag kommer jeg til å få egne barn som kommer til å gjøre akkurat det samme, og da håper jeg at jeg er like flink som bestefaren min og faren min har vært med å filme masse fra barndommen, for herregud så koselig det er å se tilbake på!

Helt siden jeg var rundt 8 år gammel hadde faren min et filmkamera som vi alltid lekte med og filmet alle mulige rare sketsjer og at vi danset og bare var med vennene våre. Det har jeg så lyst til å se igjen. Kommer sikkert til å dø litt av pinlighet, for jeg gjorde nok masse teite ting. Men gud så koselig det blir å se tilbake på. Kanskje jeg til og med setter sammen en liten video og legger ut her, hva tenker dere om det?