// inneholder reklame

Å være blogger (offentlig person) er som regel veldig gøy, og jeg syns det er så morsomt å kunne holde på med det jeg liker, og ha så skjønne fans. Men noen ganger er det virkelig ikke like gøy.

For noen år tilbake skjedde det noe som virkelig skremte meg, og som jeg ikke har åpnet meg ordentlig om, i redsel av at ting skulle bli verre. Nå har det gått såpass lang tid at jeg tørr å fortelle om det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For noen år siden bodde jeg hos foreldrene mine. Jeg hadde hemmelig adresse, men siden jeg hadde bodd der hele livet, og foreldrene mine ikke hadde hemmelig adresse, var det ofte at folk fant ut av hvor jeg bodde og kom på uventet besøk hjem til meg. Som regel var det gjenger med jentefans som plutselig kunne stå utenfor døren som ville ta selfies. Selv om jeg ikke syns det er ok under noen som helst omstendigheter, siden det var utenfor mitt hjem, der jeg ville at ting skulle være privat, var dette harmløst. 

Det ble derimot mye skumlere da en person begynte å sende meg ganske ekle brev. Personen var tydeligvis litt mer enn et fan, for å si det mildt. Første gangen jeg fikk brev ble jeg ganske satt ut og redd for å være ærlig. Personen hadde skrevet et 3 sider langt brev om hvor mye han var forelsket i meg, og at han drømte om at vi kunne bli sammen, og at jeg ikke visste hvem han var. Det stod en del mer ekle ting i brevet også, som jeg faktisk ikke klarer å gå inn i detaljer på.

Caps – Gina Tricot

Topp – H&M

Shorts – Gina Tricot

Det som var det mest ekle med brevet var at det ikke var noe frimerke på det. Han hadde vært utenfor huset mitt og levert brevet i posten. Altså, hvor creepy er ikke det? Jeg hadde soverom i første etasje, og jeg grøsser bare av tanken på at han kunne lusket utenfor huset og sett inn vinduet om natten da jeg sov. Usj. Får helt frysninger av å tenke på det. For alt jeg vet har han sittet utenfor huset og fulgt med mens jeg har dratt til og fra hjemmet. 

Over tid kom det ganske mange brev, og jeg vurderte virkelig å dra til politiet med det, fordi det var virkelig stalking. 

Hver gang jeg var hjemme syntes jeg det var skikkelig ubehagelig, og jeg flyttet ut så fort jeg kunne for å slippe både stalkeren og all fansen som kom hjem til meg hele tiden. 

Er det én ting jeg faktisk setter høyt her i livet så er det personlig sikkerhet og privatliv. Da Per Fredrik og jeg flyttet sammen passet vi på at adressen vår var skjult, og at vi har mange sikkerhetstiltak her hjemme i tilfelle noe skulle skje. 

Å være blogger er virkelig drømmejobben, og jeg elsker å møte fans når jeg er ute i det offentlige. Men å være offentlig person har virkelig sine negative sider også..