Jeg gikk til psykolog

reklame (link) 

Å gå til psykolog føler jeg er noe som er ganske tabubelagt her i Norge. Mulig det er sånn i andre deler av verden også, det vet jeg ikke. Men her i Norge blir det sjeldent snakket om at man går til psykolog.

Det syns jeg er trist. Jeg syns vi skal være mer åpne om at vi har gått til psykolog, og vi må fjerne den skammen som mange føler på fordi de har gått / går til psykolog. 

Å gå til psykolog er litt som å gå til legen. Når du har vondt i kroppen går du til legen, og når du har vondt i den psykiske helsen går du til psykolog. Rett og slett. Det skal ikke være sånn at man skal måtte gå inne med ting og ikke snakke med noen om det.

For mange av oss holder det å snakke med venner eller familie. Men å snakke med en psykolog er absolutt noe mange av oss kan ha nytte av.

– Jumpsuiten min er HERFRA – 

Personlig har jeg gått til psykolog, og jeg har alltid vært veldig åpen om det med både familie, venner og her på bloggen. Jeg slet med depresjoner som kom av at jeg hadde hatt kyssesyken og dermed ikke orket å gå ut av døren hjemme. Det gjorde at jeg ble veldig isolert, og når jeg ble friskere fortsatte jeg å holde meg isolert.

Dette kombinert med en rekke andre ting gjorde at jeg til slutt ble fryktelig deprimert, og til slutt oppsøkte jeg psykolog. For meg var terskelen for å dra til psykolog stor, og jeg turte ikke å dra med det første. Det var først etter at jeg hadde snakket med tanten min at jeg innså at jeg burde oppsøke en psykolog for å få hjelp.

Å gå til psykolog hjalp meg utrolig mye. Jeg ble kjent med meg selv på en helt annen måte, og ting som tidligere hadde vært vanskelig å takle ble mye lettere.


 

Den dag i dag er jeg så ekstremt glad for at jeg gikk til psykolog, og jeg vil absolutt oppfordre dere til å ta dere en tur til psykolog. Uansett om du har sliter med noe, eller bare trenger å snakke med noen, så kan det være nyttig for deg.

De fleste av oss har opplevd ting som er vanskelig å takle, og da er det veldig befriende å snakke med en psykolog som har taushetsplikt og som er profesjonell til det. Bare pass på at du går til en psykolog som du kommer overens med, og som du klarer å åpne deg opp for. 

 

Har du gått til psykolog? Hva var dine erfaringer med det?
(ps; her er det helt lov å være anonym om du ønsker det!)

21 kommentarer
    1. Jeg går til psykolog nå på grunn av angst og depresjon, og har veldig god erfaring med det! 🙂 Har prøvd flere ganger å gå til det lokale psykisk helseteam som også er et gratistilbud her i kommunen, men det fungerte ikke i det heletatt. Følte at dem ikke var så erfarne som de burde være, og de hjalp meg rett og slett ikke. Nå går jeg til en skikkelig psykolog og betaler noen kroner for det, men absolutt verdt det! 🙂

    2. Hei
      Jeg lurte på om du kan ha et sånt “dere forteller meg hemmelighetene deres” innlegg? Vet at du har hatt et sånt innlegg før og syntes det var både var interessant og trist.

    3. Jeg går faktisk til psykolog nå. Det er utrolig hjelpende om man faktisk trenger det. Jeg har gått dit i ca 1-2 år og det er garantert noe av det beste jeg kunne gjort for megselv. Jeg anbefaler på mitt sterkeste at det å gå til psykolog kan gjøre hverdagen mye enklere.
      Stina jeg synes at du er utrolig modig og jeg setter stor pris på at du åpner slike temaer som gjør at det kan bli enklere for andre.
      -jente 15

    4. Det er vel strengt tatt ikke tabubelagt å gå til psykolog i det hele tatt, det er noe de aller fleste gjør fra tid til en annen. Om man synes noe så enkelt er tabubelagt burde man kanskje revurdere omgangskretsen sin, og eventuelt gå til anskaffelse av noen nye venner. 🙂

    5. Det er sikkert bra å gå til psykolog vis man sliter med noe, for noen kan det sikkert hjelpe ja.. det er bra det:) men jeg har hørt og lest flere steder at de fleste ikke drar til en psykolog, fordi de tenker at andre folk ikke skal tro at man fjern og dum, også har jeg hørt at de som er psykolog.. ja de får jo mye PROBLMER og tanker i hode etter hvert av folk at de blir syke i hode.. av problemene til folka.. litt sykt da.. vet om en dame som ble sjuk i hue av andres PROBLMER at hun stoppet å jobbe Hehh uff..

    6. Jeg sliter med depresjon og angst. Føler meg også veldig ofte ensom. Er så utrolig glad for at du er åpen om det<3

    7. Jeg har gått til psykolog i 3 år og snakker med noen fordi jeg har det vondt. Men jeg lurer skikkelig på om jeg har depresjon… litt hjelp?

    8. Jeg gikk til psykolog for noen år siden og det var helt forferdelig. Psykologen pratet bare piss. Etter fire samtaler så nektet jeg å gå dit mer. Bestemte meg heller for å snakke med helsesøster på skolen og det var mye bedre. Så vis noen er sånn som meg å ikke for psykolog til å funke så gi skoletjenesten en sjanse👍🏼

    9. Jeg gikk til psykolog pga. alvorlig depresjon (på det verste var jeg suicidal) i tillegg til at jeg på grunn av isolasjon utviklet sosial angst. Samtaleterapi hjalp meg veldig, rett og slett fordi jeg fikk snakke med noen gjennom en tung periode. Jeg kunne snakke med venner og familie, men det var noe helt annet hos en psykolog. Der kunne jeg åpne meg 100% uten å tenke: ”Hva om naboen hører om dette?”. Jeg var veldig heldig og havnet hos en fantastisk psykolog som virkelig lyttet.

    10. Jeg har gått til psykolog, men det hjalp ikke. Jeg sluttet også fordi folk sa til meg at det er bare gale folk som drar dit.

    11. Jeg liker at du sier at vi bare må ta oss en tur til psykologen hvis man trenger noen å snakke med, men i Norge (ivertfall hvis man er under 18) så blir man henvist til psykolog av fastlegen, men i mange tilfeller så blir henvisningene “avslått” fordi personen kanskje ikke har “store nok problemer”

    12. Anonym: Det er veldig trist at mange blir avslått. Er man heldig og har råd til det, er det uten tvil best å gå til det private for da får man som regel time asap :/

    13. Jeg har gått til psykolog siden ca 6.klasse, i starten gikk jeg til BUP pga familieting. Men i åttende ble jeg deprimert,fikk sosialangst, og begynte å isolere meg selv pga sykdom i familien og problemer med å passe inn på skolen.. Men nå går jeg ut siste året på videregående og er mye sunnere psykisk og fysisk

    14. Enig, jeg har gått til psykolog men jeg har jo fortalt til folk at Je har vært der da! Men så lurte jeg på om du kunne kanskje følge meg på Snapchat jeg heter cgadegaard3 og bor også i sandefjord❤️ Kunne vi kanskje møtes i byen kløpper av sommerferien??

    15. Jeg begynte hos psykolog da jeg hadde fylt 18 år, og etter noen innleggelser og feildiagnostisering fikk jeg til slutt en ny psykolog etter flere måneder med venting i 2015. Jeg sluttet hos han etter noen måneder, og da hadde jeg vært i behandling i fire år. Sluttet og sluttet, jeg ble gitt opp siden behandlingen ikke funket, og fikk beskjed om å ringe legevakten om mine suicidale tanker skulle bli for ille. Den psykologen er den mest arrogante og hensynsløse personen jeg noen sinne har møtt, og vet flere synes det samme. Synd slike mennesker har en så viktig jobb.
      Vi bor i et av verdens beste land, men det virker ikke sånn på flere områder.
      Jeg har det veldig bra nå, så fortiden er ikke noe jeg tenker så mye på. Du er modig som står frem med dette temaet, Stina:)

    16. Gått til 5 forskjellige psykologer over 5-6 år. Det er ikke før det siste året nå at det faktisk har hjulpet, men plutselig var ikke problemene mine alvorlige nok til å gå på dps (voksenpsykiatri), det er dumt. For mine problemer er lik andres, bare mildere i perioder, men like plagende. Jeg har tilbakevendene depresjoner. Alle har rett på hjelp.
      For to mnd siden sluttet jeg i behandling hos dps, men har et supert opplegg i kommunen jeg bor i, der jeg snakker/går tur/trener yoga osv med en ansatt i kommunen som jobber som vernepleier, helt gratis. Har aldri følt meg så bra som nå 🙂 jeg er helt ærlig mest fan av aktivitet som forebygging for depresjon, uavhengig av hvor mye aktivitet det er, 15 min gåtur eller en styrkeøkt – samma det, trening utløser endorfiner som får oss til å føle oss bra. Bare det at man har en person som drar deg ut på sosiale ting, hjelper mer enn å sitte innenfor 4 vegger å gråte ut. Syns jeg, slev om det går an å gråte ute i naturen. Alle har sin egen form for terapi, andre liker å kose med/gå tur med dyr f.eks 😀 tok meg mange år før jeg klarte åpne meg ordentlig uten å skjemmes. Nå ble dette en lang kommentar, men.. Kanskje noen blir inspirert? <3 jeg gikk på tung medisinering for noen år siden, og hadde jeg bare fått samme tilbud da som nå, hadde jeg sluppet helvete.

    17. Du er så flink til å skrive og å sette ord på ting<3 Kan du lage en ytvideo om depresjonen din og hva desresjon egt er?
      Noen ganger så føler jeg meg veldig trist og ensom uten at det har skjedd noe, og jeg kan bare begynne å grine utenat jeg vet hvorfor (skjer ikke så ofte da). Så jeg lurer på om jeg burde gå til psykolog. Foreldrene mine er skilt og det er veldig mye som er vanskelig for meg rundt det, men jeg sier det ikke til noen i familien eller venner for jeg er ikke en person som liker å snakke om sånne ting, men d kan jo være d er bedre med en psykolog. Det er også sånne småting som er vondt når det skjer og litt etter, men som går over noen dager senere.

    18. Hei stina bloggår, jeg elsker vidioene dineste, jeg er 10 år å har problemer med faren minn, jeg går ikke tilenger det du går til, jeg går til noe som heter familjefærnskontore og det funker for meg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg